Rivende utvikling i helseteknologi

Det er få områder der ny innovasjon dukker opp i like raskt tempo som på helseområdet. Og fortsatt har vi kun sett starten, mener Lena Nymo Helli.

Høy innovasjonstakt: Lena Nymo Helli i Norway Health Tech mener vi må bygge videre på endringskulturen som har oppstått under coronapandemien. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
Næringsliv

Denne saken er en del av artikkelserien “15 om fremtiden”, der Kapital har spurt 15 fremoverlente og innovasjonsinteresserte næringslivsaktører om hva som rører seg innen deres respektive bransjer.

– En hovedtrend er at vi går mot en mer bruker- og pasientsentrert helse- og omsorgstjeneste, med selvbetjeningsløsninger, behandling og oppfølging i hjemmet og tilpasning basert på data og teknologi. En annen trend er mer fokus på forebygging av sykdom ved hjelp av nye diagnoseverktøy og analysemetoder. Kunstig intelligens og presisjonsmedisin vil ha en stor rolle i fremtidens helsetjeneste, og tilgang til helsedata gjennom registre, medisinsk teknisk utstyr, smartklokker, apper og sensorer er nøkkelen til innovasjon, sier Lena Nymo Helli.

For tiden fokuserer helsesektoren, naturlig nok, ekstra på behovene til pasienter med fysiske og mentale langtidseffekter som følge av corona. I dette arbeidet står teknologi som virtuell virkelighet, digital hjemmeoppfølging og sensorikk sentralt. 

– Covid-19 har ført til rekordfart innen digitalisering, noe som viser at vi kan dersom nøden er stor nok. Dette vil nok legge press på helsetjenesten fremover, med forventninger om at informasjon skal være tilgjengelig der pasientene er, sier Helli.

MINI-BIO

Lena Nymo Helli er farmasøyt og daglig leder i Norway Health Tech, landets største klynge for helseteknologi. Hun har lang erfaring fra legemiddelindustrien, er tidligere partner i oppkjøpsfondet Hadean Ventures, og har jobbet med helserelaterte oppstartsselskaper.

– Kan du komme med noen konkrete eksempler på innovasjon – nye produkter, tjenester eller arbeidsprosesser – som vil prege fremtiden til din bransje?

– Vi har allerede helseteknologi fra norske gründere og selskaper tilgjengelig på mange områder. Vi har intelligente roboter som desinfiserer rom og ambulanser, sykehussenger med sensorer, digitale verktøy for fjernoppfølging og videokonsultasjoner, utstyr for å ta laboratorietester hjemme og verktøy som sikrer samhandling mellom forskjellige aktører i helse- og omsorgstjenesten, sier Helli.

Hun trekker også frem teknologi som kan stimulere blodsirkulasjonen i bena, slik at man slipper sykehusopphold. Ved bruk av kunstig intelligens kan man raskere og mer korrekt stille diagnoser basert på bildediagnostikk. Nye analyseverktøy gjør det mulig å kartlegge genmaterialet i kreftsvulster, mens “utskrifter” av organer kan 3D-printes.

– Virtuell eller blandet virkelighet-teknologi lar kirurger øve seg på inngrep før de skal gjennomføres på pasienter, teknologi som også brukes i rehabilitering og opptrening etter skade og sykdom. Det finnes roboter som kan være “øynene” til barn som ikke kan gå på skolen grunnet sykdom, mens spillverktøy er tatt i bruk for å hjelpe barn som har skolevegring, eller for å behandle angst og depresjon. Du kan ha psykologen “i lomma” via en app, sensor og datateknologi. Og vi har produksjonsteknologi som tar i bruk nye materialer og metoder, gjerne hentet fra andre sektorer i Norge.

Ikke minst har ny helseteknologi bidratt til å gjøre coronavaksiner raskere tilgjengelig. Teknologien (mRNA) er kjent fra tidligere, men det er første gang man bruker den i vaksineøyemed.

– Dette er bare starten. Fremover vil økt tilgang på, og bruk av, helsedata gi ytterligere innovasjon og gode helseteknologiløsninger for både forebygging, behandling og oppfølging. Uten tvil vil økt bruk av kunstig intelligens ha en effekt på bransjen, sier Helli.

– Hvor ligger de største mulighetene, og hva blir de største utfordringene, for din bransje når verden returnerer til normalt etter corona?

– En utfordring er å fortsette utviklingen i godt tempo, uten å falle tilbake til “gamle måter” å gjøre ting på, sier Helli, og trekker frem behov for opplæring, tilrettelegging for brukere og gode og sikre IT-systemer.

Hun etterlyser ellers vilje til å satse på rask innføring av ny helseteknologi, samt forståelse for at det er ok å tjene penger på helse. Helseteknologi kan da bidra til en bærekraftig helsetjeneste i Norge, men også skape verdier i form av industri, arbeidsplasser og eksportinntekter.

– Verdien er enorm med hensyn til bedre kvalitet og sikkerhet for pasientene, bedre ressursbruk for helsevesenet, og ikke minst det samfunnsmessige perspektivet, som sikrer at vi kan ha en velferdsstat i fremtiden også.