Fordelene og ulempene med digitale sentralbankpenger

Sentralbanker verden over vurderer i dag digitale løsninger for å møte morgendagens utfordringer. Blant dem er Norges Bank, som snart står overfor et veivalg som kan få store konsekvenser.

Planlegger for fremtiden: Spørsmålet om hvordan Norges Bank skal ta arbeidet med digitale sentralbankpenger videre skal behandles i hovedstyret den 24. mars. Hovedstyret ledes av sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: Berit Roald
Næringsliv

Ifølge Den internasjonale oppgjørsbanken arbeider 86 prosent av alle verdens sentralbanker med utvikling av digitale sentralbankpenger (DSP). Fallende kontantbruk, teknologiske fremskritt og økt konkurranse fra desentraliserte og private initiativer utfordrer sentralbankenes tradisjonelle roller. Samtidig ser noen sitt snitt til å forrykke den økonomiske verdensordenen.

De store og relativt hurtige endringene i det monetære systemet vil kunne få konsekvenser for forbrukere, bedrifter og – i ytterste konsekvens – den finansielle stabiliteten og samfunnet som helhet.

Ifølge informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge pågår det, litt under radaren for de fleste, en revolusjon i pengevesenet og betalingsinfrastrukturen. Dette er for viktig til å ikke snakke om, mener han.

– Dette er uhyggelig komplekst og har så stor innvirkning på så mange områder at man får litt pusteproblemer. Og jo mer man graver i materien, jo mer innser man at det er veldig mye man ikke forstår og mange sammenhenger man ikke helt klarer å gripe fatt i, sier Staavi til Kapital.

Dette er uhyggelig komplekst og har så stor innvirkning på så mange områder at man får litt pusteproblemer. Og jo mer man graver i materien, jo mer innser man at det er veldig mye man ikke forstår.
Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge

Den glemte historien om Avant

Verdens første sentralbankpenger kan ha sett dagens lys i et av våre naboland. Allerede på 1990-tallet utstedte nemlig den finske sentralbanken digital valuta gjennom et kortsystem kalt Avant. 

– Avant har nesten blitt glemt, det er få som husker det. Men de siste årene har den samme typen konsepter gjenoppstått. I dag kaller vi det DSP, sier digitalsjef Aleksi Grym i Finlands Bank til Kapital.

Les hele historien om dette prosjektet på kapital.no!

Utredes av Norges Bank

Temaet står høyt på agendaen hos Norges Bank, som har utredet DSP siden høsten 2016. En ny rapport om dette arbeidet ventes å bli publisert i april. Spørsmålet om hvordan sentralbanken så skal ta DSP-arbeidet videre, skal behandles i hovedstyret den 24. mars.

– At Norges Bank fortsatt vil jobbe med DSP i en eller annen form er ganske sikkert, men vi må komme tilbake til nøyaktig hvordan, sier Knut Sandal, direktør for finansiell infrastruktur og leder for arbeidsgruppen som har jobbet med DSP.

Utgangspunktet for Norges Banks utredning var lav og fallende kontantbruk. Men underveis har det skjedd mye som på sikt kan påvirke sentralbankens mulighet til å drive styring og kontroll av betalingsmarkedet. Dette inkluderer ikke minst fremveksten av desentralisert kryptovaluta og private initiativer, for eksempel det Facebook-ledede Diem-prosjektet.

– Det avgjørende er at det skal være mulig å betale sikkert og effektivt med norske kroner også i fremtiden. I verste fall kan man se for seg noen utviklingstrekk som kan være negative i den sammenhengen. Slik bildet ser ut nå, føler vi ikke at det haster veldig med å innføre DSP. Men man ønsker å være føre var, slik at man er i god posisjon til å raskere kunne innføre DSP  dersom ting utvikler seg i uventet retning og det regnes som hensiktsmessig, sier Sandal.

Utfordrer dollaren

Det finnes ingen omforent definisjon av digitale sentralbankpenger, men de fleste legger til grunn noen sentrale trekk. For å kvalifisere som DSP må valutaen være digital, denominert i en nasjonal valuta og en fordring mot et lands sentralbank, samt ha bred utbredelse som betalingsmiddel.

Ekspert: Lasse Meholm, leder for digitale aktiva og DLT i EY Tax & Law, mener digitale sentralbankpenger kan åpne for en helt ny verden av tjenester. Foto: EY

Små land med begrenset økonomisk infrastruktur, som Bahamas og Marshall-øyene, har vist seg mest tilbøyelige til å ta i bruk DSP. Men i april i fjor kom også Kina på banen, som det første virkelig store landet.

– Kineserne startet i et lite område nord for Beijing, med rundt 16 millioner innbyggere, og ga statsansatte deler av lønnen i digitale sentralbankpenger. Butikkene i dette området måtte samtidig ta imot de nye pengene for å beholde kunder. Dette er siden utvidet til fem områder i Kina, og omfatter nå mer enn 9.000 butikker og over hundre millioner innbyggere, forteller Lasse Meholm, ansvarlig for DLT (distributed ledger technology) og digitale aktiva i EY Tax & Law.

For Kina kan noe av motivasjonen ligge i et ønske om å utfordre den amerikanske dollaren som internasjonal oppgjørsvaluta. Men digital sentralbankvaluta har flere fordeler de kinesiske myndighetene har benyttet seg av. 

Lotterigevinst: Kinesiske myndigheter har spredd digitale sentralbankpenger i befolkningen gjennom utlodning. Sist vant 100.000 kinesere 200 digitale yuan hver. Foto: FLORENCE LO

Penger med utløpsdato

Det har høstet oppmerksomhet internasjonalt at kineserne delvis har innført sin DSP via lotteri. Det siste fant sted for noen uker siden, da 100.000 kinesere hver vant en digital lommebok med 200 digitale yuan. Slik tester myndighetene om systemet fungerer, men også et annet viktig trekk ved elektroniske penger.

– Et sentralt poeng er at pengene som ble vunnet, fungerte i ti dager. De hadde en utløpsdato, og etter denne ble de verdiløse. En av funksjonene med slike digitale sentralbankpenger er nemlig at de kan programmeres, da de har såkalte smartkontrakter, sier Meholm.

Det at DSP er programmerbare, kan være en stor fordel på en rekke områder.

– Det betyr at det kan innføres en helt ny verden av tjenester som ikke finnes i dag. Når man gir penger til barna sine, kan man programmere dem slik at de ikke kan brukes på godteri, gambling og kjøp av spill på nettet. Et annet eksempel er at folk har kjøpt billetter til kansellerte flyvninger hos SAS og Norwegian, men siden sliter med å få tilbake pengene. Man burde kunne kjøpe billetter lenge i forveien, men pengene blir først overført til flyselskapet når man sjekker inn. Det går an når man kan programmere pengene.

Når man gir penger til barna sine, kan man programmere dem slik at de ikke kan brukes på godteri, gambling og kjøp av spill på nettet.
Lasse Meholm i EY Tax & Law

Personvern: Sentralbanken ser alt

Fremveksten av digitale sentralbankpenger medfører en rekke utfordringer knyttet til personvern. Dette er et stort tema som ikke drøftes inngående i denne saken.

– Mange er opptatt av dette med anonymitet, og ser en fare i at sentralbanken vil kunne se alle transaksjoner. Det er det ingen som kan i dag. DNB og Nordea ser alle transaksjoner deres kunder gjør, men ingen ser alt. Om dette går gjennom sentralbanken, kan den antagelig følge alle transaksjoner. Dette kan utgjøre et problem når det gjelder personvern, sier Lasse Meholm.

En løsning kan være at sentralbanken bare signerer med en privat nøkkel for å verifisere hver digitale mynt, uten å vite noe om hvem som gjennomfører transaksjonene. Det finnes også andre muligheter knyttet til valutaens oppbygging.

– I Kina sitter sentralbanken og ser alt, men de har en annen måte å se på dette på enn oss, sier Meholm.

Færre mellomledd

Et trekk som går igjen i definisjonene av DSP, er at de skal kunne overføres direkte mellom brukerne, såkalt peer-to-peer (P2P). Dette vil være spesielt nyttig ved overføring over landegrenser, men også innad i et land kan det være fordeler å hente.

– Si at jeg har konto i Eika og skal gjøre en betaling til deg, som har konto i Nordea. Da går pengene fra min konto i Eikas datasystemer, inn i datasystemene til DNB og videre til Norges Bank. Pengene trekkes så fra DNBs konto i Norges Bank og settes inn på Nordeas konto i Norges Bank, før de sendes til Nordea og videre til din konto hos Nordea. Her er det mange ledd for hver betaling. Ved bruk av P2P, som DSP sannsynligvis blir basert på, går pengene rett fra meg til deg, uten mellomledd, sier Meholm.

Avhengig av utformingen kan DSP utgjøre en utfordring for bankene. Ikke bare grunnet eksempelet over, men også for deres innlån. I ytterste konsekvens kan man se for seg at mange vil ta ut sine bankinnskudd for å sette dem i en digital lommebok. 

– Nesten halvparten av pengene norske banker låner ut, er innskudd fra kunder. Hvis de mister disse innskuddene, vil de måtte finansiere utlån enten ved å utstede obligasjoner eller gjennom aksjeemisjoner. Det betyr sannsynligvis dyrere innlåning, noe som igjen vil kunne føre til at lånerenten for publikum blir dyrere.

Utstedelse av penger

Bankene kan også bli utfordret på sin rolle som utstedere av penger. I dag er det vanlig å skille mellom sentralbankpenger, som er sedler og mynter, samt kontopenger, som skapes av bankene når de gir utlån med sikkerhet.

– De er livredde for å miste denne funksjonen, sier Lasse Meholm, som har bakgrunn nettopp fra banksektoren og kjenner den inngående.

Han trekker frem et eksempel der han låner fem millioner til et leilighetskjøp, med pant i leiligheten.

– Banken tar pantet i leiligheten som sikkerhet for lånet og setter inn fem millioner på min bankkonto. Men de fem millionene fantes ikke for et sekund siden, de “lager” banken når de lager lånet. Dette tjener bankene på. Om de mister den funksjonen på grunn av innføringen av digitale sentralbankpenger, er de ikke veldig glade for det. Det er en utfordring.

Innovasjon: Bahamas er et av landene der man kan betale med digitale sentralbankpenger. Her gjør en kunde opp for seg på en kafé i hovedstaden Nassau. Foto: Central Bank of The Bahamas

Positive, men avventende

Hos Finans Norge er man naturlig nok godt kjent med de potensielle utfordringene DSP kan medføre for deres medlemmer.

– Finans Norges holdning er at vi er positive, men samtidig avventende, og peker på noen utfordringer knyttet til innføring av digitale sentralbankpenger. Vi imøteser videre diskusjon og har ikke konkludert på noen områder, sier Staavi.

Han viser til at Norges Bank selv har påpekt det mulige problemet med lavere innlån i sine rapporter. 

Klar for debatt: Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge mener det foregår en revolusjon i pengevesenet og betalingsinfrastrukturen. Han mener dette er noe vi må snakke mer om. Foto: Finans Norge

– Det er bra, for det betyr at man er opptatt av problemstillingen. Det er klart at mye av de enkelte bankenes utlån er finansiert med innskudd. Hvis man får en situasjon der man veldig enkelt kan flytte innskuddene sine fra å være en fordring mot en privat bank til en fordring mot en sentralbank, vil det kunne gi noen utfordringer for den langsiktige finansieringen av private banker, sier han.

Dette er ekstra vanskelig i en periode der avkastningen på innskudd er veldig lav. 

– Kontanter er det jo aldri renter på, men om man hadde hatt fem–seks prosent renter på innskudd hadde det kostet mye mer å flytte. I en lavrenteverden er forskjellen mye mindre.

DSP verden over

Land som Kina, Uruguay, Ecuador, Bahamas og Ukraina har allerede digitale sentralbankpenger sirkulerende i befolkningen, mens det i en lang rekke andre land kan være på trappene. Ifølge Den internasjonale oppgjørsbanken jobber 86 prosent av verdens sentralbanker med DSP. 60 prosent driver med tidligfase-testing, mens 14 prosent har kommet videre og er nå på pilotstadiet.

Mindre land med svakt utviklede finansielle systemer er mest tilbøyelige til å vurdere DSP som et reelt alternativ, men også hos de aller største er temaet på agendaen. I februar bekreftet Fed-sjef Jerome Powell at utvikling av en digital dollar er høyt prioritert i den amerikanske sentralbanken.

– Dette er noe vi investerer mye tid og krefter i, på tvers av Federal Reserve-systemet, sa Powell under en høring i Kongressen, ifølge Business Insider.

Det samme er tilfellet på denne siden av Atlanteren. Den europeiske sentralbanksjefen Christine Lagarde har flere ganger den siste tiden uttalt at hun tror man vil se en digital euro innen 2025. Det er ventet at EU-systemet kommer med en rapport om temaet i løpet av våren, før det så skal fattes en avgjørelse om et eventuelt testprosjekt i etterkant av dette.

Vil unngå andres feil

Dypest sett har Staavi forståelse for at sentralbankene i disse tider tenker over sin rolle i det finansielle systemet, og han ser behovet for å kunne oppbevare verdier som en fordring mot staten også i fremtiden.

– Med bortfall av kontanter, som man ser i stort sett hele verden, er dette selvfølgelig et veldig interessant tema, sier han.

Han trekker imidlertid frem at vi i Norge allerede har avansert, effektiv og billig betalings- og bankinfrastruktur, samt høy grad av digitalisering. Argumentene for DSP kan dermed være sterkere andre steder. Staavi mener også at det kan være smart å ikke være først ute. Man trenger ikke se lenger enn til Sverige før man kan høste erfaringer.

– Det er ikke nødvendigvis så dumt å ikke være “first mover”. Slik unngår man å gjøre alle feilene de andre gjør, sier informasjonsdirektøren.

– Skal ikke ødelegge

De mulige utfordringene knyttet til banksystemet har vært på bordet til Norges Banks arbeidsgruppe i den siste runden. Knut Sandal drar paralleller til en situasjon der mange bankkunder plutselig ønsker å flytte pengene sine fra innskudd til sedler og mynter. I et slikt tilfelle ville bankene bestilt mer kontanter, og det ville blitt trukket på innskuddene de har i Norges Bank.

Utreder: Direktør Knut Sandal leder Norges Banks arbeid med digitale sentralbankpenger. Foto: Norges Bank

– Tilsvarende vil det være dersom kundenes penger flyttes fra bankinnskudd til DSP. Hvis dette skjer veldig raskt og i stort omfang, vil det kunne gi problemer for bankenes finansiering. Men premisset for Norges Banks utredning er at en eventuell innføring av DSP og omfanget av det ikke skal ødelegge for aktører som yter kreditt. Vi er veldig oppmerksomme på dette, og ønsker ikke å skape problemer for banksystemet, sier han.

Premisset for Norges Banks utredning er at en eventuell innføring av DSP og omfanget av det ikke skal ødelegge for aktører som yter kreditt.
Direktør Knut Sandal i Norges Bank

Et viktig poeng er at Norges Bank primært vurderer DSP for betalinger, i mindre grad for verdioppbevaring. 

– Vi ser ikke for oss at volumene skal være så store at det blir veldig krevende for bankene. Og det er også sånn at designet vil påvirke om det er mulig å flytte mye og raskt. Man har forskjellige verktøy man kan bruke for å skape friksjon mellom bankinnskudd og DSP, som renter og kvantumsbegrensninger, påpeker Sandal.

Hybridteknologi

Norges Bank har tidligere kommunisert at løsningene som virker mest aktuelle for DSP i Norge, enten er registerbaserte tokenpenger eller lukkede kontoløsninger. Et alternativ er en blanding.

– Vi har sett at det som ofte drøftes internasjonalt er løsninger som ligger mellom de to, hybrider med litt av begge deler. Dette er ikke rendyrkede kryptoløsninger, men tar noen elementer fra denne typen teknologi, og blander det med mer tradisjonelle kontobaserte løsninger, sier Sandal.

Han forteller at de fortsatt ikke har landet på én type løsning.

– Om Norges Bank i neste fase skal jobbe mer med teknologi, vil formålet være å skaffe mer kunnskap om dette, slik at aktuell teknologi kan snevres inn ytterligere. Vi har fortsatt et åpent sinn, det viktigste er at løsningen man lander på har de egenskapene vi mener DSP må ha. Det er det styrende, sier han.

Sandal påpeker også at DSP må vurderes opp mot andre virkemidler som kan bidra til å løse fremtidens utfordringer, for eksempel ulike former for regulering. 

– Dette er veldig komplekse problemstillinger, og konsekvensene kan være store. Derfor må Norges Bank ha et best mulig beslutningsgrunnlag før banken eventuelt bestemmer seg for å gå videre med DSP.  Dette er også et spørsmål som må ha en politisk forankring.