I kryptokretser krysses nå fingrene for at Blackrock, som forvalter verdier tilsvarende nærmere seks ganger Oljefondet, for fullt skal ta steget inn i den digitale tidsalderen.
– Stuerent
– Paul Tudor Jones gjorde bitcoininvesteringer stuerent. Narrativet skiftet fra at det var risikabelt, nærmest en yrkesrisiko, å ta posisjoner i bitcoin, til det motsatte. Nå ansees det som risikabelt å ikke være eksponert mot kryptovaluta, sier Torbjørn Bull Jenssen.
Grunnlaget for utviklingen som beskrives over, ble lagt allerede under den kraftige oppgangsperioden i 2017. Det ble da satt i gang både markedsmessige, teknologiske og regulatoriske prosesser som aldri rakk å tre i effekt før den daværende boomen var over. Men gjennom nedgangsperioden – den såkalte kryptovinteren – ble grunnen beredt.
– Dette gjenspeiler egentlig hele bitcoinhistorien: Det har vært mange bobler tidligere. Dynamikken i boblene drar kursen forbi det som kan forsvares med hensyn til infrastruktur og modenhet, hvilket gjør at det settes i gang investeringer og prosjekter. Disse bygges gjerne etter at kursen har falt, hvilket danner grunnlag for et mer modent marked neste gang kursen gjør et drag, sier Jenssen.
Helt på tampen av 2017 lanserte CME Group, som i dag er den største derivatmarkedsplassen for bitcoin, handel med bitcoin-futures. Siden har andre store aktører som LMAX Group, Fidelity, Six og ICE kommet på banen, og senest i oktober i år åpnet Paypal for at deres 350 millioner brukere kan kjøpe bitcoin gjennom dem.
Fordeler: Konsernsjef Dan Schulman i Paypal mener fremveksten av digital valuta er uunngåelig og har stor oppside på en rekke områder. Foto: Evan Agostini
“Skiftet til en digital form for valuta er uunngåelig, og bringer med seg klare fordeler,” sa Paypal-sjef Dan Schulman da nyheten ble sluppet.
At slike selskaper nå lefler med bitcoin henger sammen med at det er tatt store steg på den regulatoriske fronten, både i Europa og USA. Hos sistnevnte har kryptobørsen Kraken fått banklisens, mens alt fra mindre banker i Sveits til virkelig store banker som Nomura og Standard Chartered bygger deponeringsløsninger.
På den tekniske siden har produksjonsraten av nye bitcoin kommet ned. I tillegg har forbedret teknologi gitt bedre skalering og redusert køproblematikken som tidligere heftet ved bitcointransaksjonene.
Bitcoin som sikring
Ifølge Jenssen har katalysatoren for den siste oppgangsperioden vært coronapandemien, med de påfølgende grepene fra sentralbanker verden over. Ekspertene mener dette har medført at tanken om bitcoin som investeringsobjekt, som digitalt gull – et endelig knapphetsgode – virkelig er i ferd med å få fotfeste.
– Man har aldri sett så aggressiv pengetrykking som nå. Sentralbanker kjøper selskapsgjeld langt ned på sikkerhetslisten, og kapitalmarkedet er oversvømt med likviditet. Dette gjør at bitcoin, som ikke kan inflateres, sees på som en hedge og en spennende eksponering, sier Jenssen.
Bitcoin, som ikke kan inflateres, sees på som en hedge og en spennende eksponering. Torbjørn Bull Jenssen i Arcane Crypto
Det så langt mest kjente eksempelet på bruk av bitcoin som sikring (hedge) mot inflasjon, sto Nasdaq-noterte Microstrategy for tidligere i år. Teknologiselskapet valgte da å investerte mesteparten av sine kontantreserver – flere hundre millioner dollar – i bitcoin.
“Investeringen reflekterer vår tro på at bitcoin, som verdens mest utberedte kryptovaluta, er en pålitelig plassering for verdier og et attraktivt investeringsaktivum med større potensial på sikt enn kontanter,” uttalte administrerende direktør Michael Saylor da strategien ble lansert.
Formidabel vekst
Trenden bekreftes av Stig A. Kjos-Mathisen, som forteller at Norwegian Block Exchange har fått flere bedriftskunder spesielt de siste månedene.
Kryptosjef: Stig A. Kjos-Mathisen er daglig leder i Norwegian Block Exchange. Selskapet planlegger å bli landets første “kryptobank” og vil utstede en digital versjon av den norske kronen. Foto: Ørn Borgen/NTB
– Antallet er tydelig økende. Noen, spesielt tech-selskaper, gjør dette med den hensikten at de skal betale leverandører, og rett og slett ønsker å redusere kostnadene. I tillegg er det noen som skal spekulere og noen som skal bruke digital valuta som hedge, sier han.
Bedriftsmarkedet har bidratt til formidabel vekst for den forholdsvis unge bedriften, som åpnet de virtuelle dørene i februar. Siden da har både kundemassen og handelsvolumene vokst med rundt 30 prosent i snitt pr. måned, før sistnevnte har dratt fra den siste tiden.
– Vi hatt månedlig vekst i handelsvolumet hver måned, og volumveksten har i det siste vært høyere enn veksten i antall nye kunder. Forrige måned, fra oktober til november, var volumveksten på over 50 prosent. Det er svært høyt, og det ser ikke ut som desember blir noe annerledes, sier Kjos.
Fortsatt skeptisk
Er så summen av fremskrittene gjort i bitcoinuniverset nok til at de som var skeptiske da markedet var på det heteste for noen år siden, nå har endret syn?
– Ikke egentlig, sier Dagfinn Rime, professor i finans ved Handelshøyskolen BI.
Han traff toppen i 2017 nærmest klokkerent med en kronikk der han slo fast at bitcoin var en boble. Kort oppsummert gikk professorens resonnement ut på at bitcoin ikke hadde noen særlige tjenester å tilby, og heller ikke fylte funksjonen til penger på noen særlig god måte.
– Derfor tenkte jeg at det ikke hadde noen særlig grunnleggende verdi. Om prisen var høyere enn null, måtte det dermed være en boble, sier Rime i dag.
Den siste tiden har professoren blitt utfordret i sosiale medier av kryptoentusiaster som konfronterer ham med kronikken fra 2017 og den seneste tidens utvikling. Et av deres argumenter er at en boble ikke kan sprekke to ganger.
– Mitt perspektiv er at dette er en ny boble. Man har hatt en boble, og så har det kommet en ny boble. Det er ikke noe som hindrer en type aktiva fra å bli gjenstand for bobletendenser flere ganger, kontrer Rime.
Man har hatt en boble, og så har det kommet en ny boble. Det er ikke noe som hindrer en type aktiva fra å bli gjenstand for bobletendenser flere ganger. Professor Dagfinn Rime ved Handelshøyskolen BI
Om den siste tidens prisutvikling viser han til et velkjent begrep.
– Jeg tenker på dette begrepet til Keynes, om at man leter etter en større dust. Det høres arrogant ut, men er egentlig ganske dekkende. Man kjøper fordi man tror på prisvekst, at det kommer en senere som er villig til å betale mer.
Skeptisk: Dagfinn Rime, professor i finans på BI, mener den reelle verdien av bitcoin er null. Foto: Torbjørn Brovold/BI
– Null verdt
Rime er heller ikke overbevist om at bitcoinkursen har steget fordi investorer er bekymret for at coronatiltakene skal føre til høyere inflasjon.
– Det har vært kvantitative lettelser i ti år nå, uten at man har sett at det har poppet opp noe særlig inflasjon i vestlige land. At denne prisveksten da skal skyldes investorer som kjøper for å sikre seg mot inflasjon, klarer jeg ikke å se. Jeg ser ikke noen frykt for inflasjon i yieldkurven, hverken i korte eller lange renter. Det henger sånn sett ikke på greip, sier han.
Argumentene knyttet til bitcoins status som “digitalt gull” biter da også dårlig på Rime, gitt at han heller ikke er overbevist om at fysisk gull er en spesielt god sikring mot inflasjon.
– Man prater om at bitcoin, med et endelig tilbud, og gull, med en endelig mengde gull, kan være trygge aktiva når penger trykkes en masse. Jeg kan til en viss grad skjønne det for gull, som har en annen etterspørselskomponent. Men også bevegelsene i gull har vært så store at jeg er usikker på hvorvidt det er en god hedge. Vi har ikke hatt særlig inflasjon i de dominerende økonomier de siste 20 årene, men gullprisen har variert som bare det, sier han.
– Du tenker fortsatt at verdien av bitcoin er null?
– Jeg tenker fortsatt det.
– Nysgjerrig
Blant dem som har tatt pennen fatt for å advare mot farene ved bitcoin, finner man også Tom Staavi. “Pengenes svar på esperanto,” døpte han det da ferske fenomenet i en kommentar i VG for noen år siden. Ryktene skal imidlertid ha det til at den tidligere journalisten og redaktøren er blant dem som er “omvendt” og har fått et mer positivt syn på bitcoin.
Nysgjerrig: Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge er åpen for at fremtidens pengevesen kan se helt annerledes ut enn i dag. Foto: Håkon Sæbø
– Jeg vil ikke si at jeg er mer positiv, men jeg er nysgjerrig og prøver å bygge kompetanse på området. Det er en kraft i dette som er interessant, sier Staavi, som i dag er informasjonsdirektør i bransjeorganisasjonen Finans Norge.
Har påpeker at han ikke har så sterke meninger om bitcoins rolle som verdioppbevaringsenhet, men at kryptouniverset er mye større enn bitcoin i seg selv. Det finnes i dag tusenvis av digitale valutaer som er notert på ulike børser rundt omkring i verden, og disse er verdsatt til mange milliarder kroner.
– Jeg er fascinert, spent og utrolig nysgjerrig på hvordan dette vil endre oss fremover, og jeg mener det diskuteres for lite i det offentlige rom. Diskusjonen slutter ved om man er for eller mot bitcoin, og den foregår i en relativt liten krets. Jeg mener at morgendagens pengevesen, som er blant den viktigste infrastrukturen vi har for å smøre det moderne samfunn, står foran potensielle endringer. Det må diskuteres offentlig, og da må folk være med, sier han.
Facebook-valuta
Der bitcoin har gjort størst fremskritt som investeringsobjekt, er det andre som jobber hardt med å skape fremtidens betalingssystemer basert på de samme teknologiske prinsippene.
– På mange måter har dette eksplodert, litt under radaren hos regulatorer og myndigheter, sier Staavi.
På mange måter har dette eksplodert, litt under radaren hos regulatorer og myndigheter. Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge
Han trekker spesielt frem diem-organisasjonen (tidligere Libra), som ble opprettet av Facebook i fjor og har 27 selskaper på medlemssiden, inkludert alt fra Coinbase til Spotify og Uber. Planen deres er å utstede en kryptovaluta pegget mot dollaren neste år.
– Jeg tror alle er enige om at vi lever i en disruptiv tidsalder, der veldig mange verdikjeder, tjenester og bedrifter blir utfordret av ny teknologi. Nå ser vi også at pengevesenet er i ferd med å disrupteres av nye ideer, verdiforslag og måter å gjøre ting på, sier han.
Staavi synes ideen bak diem er fascinerende. Om den Facebook-ledede organisasjonen ikke lykkes med å realisere den, er det ikke usannsynlig at noen andre gjør det, mener han.
– Verdens befolkning vil bruke penge- og betalingssystemet de opplever er mest brukervennlig, billigst, mest effektivt og som de også har tillit til. Konkurransen går på hvem som kan innfri disse fire kriteriene.
Kryptouniverset består av mye mer enn bitcoin. Hos coinmarketcap.com er det nå registrert 3.962 ulike "tokens". Den nest største og nest mest kjente er ethereum, som den siste tiden har hatt en lignende kursutvikling som bitcoin.
– På ethereum-nettverket har definitivt betaling med stablecoins blitt mer og mer vanlig, og her har adapsjonen vært høyere. Samtidig har det begynt å komme finansielle tjenester, blant annet innen lån og sparing. Spesielt siden sommeren har det vært en voldsom økning, sier Stig A. Kjos-Mathisen.
Såkalte stablecoins er et hett tema både i verdens sentralbanker og hos private aktører. Enkelt forklart er dette kryptovaluta bygget på blokkjedeteknologi med reserver i fysiske verdier. Disse har lavere volatilitet enn for eksempel bitcoin. Det mest kjente eksempelet er USD Coin, en digital mynt knyttet til dollaren.
Nylig ble det kjent at kortgiganten Visa, sammen med fintech-selskapet Circle, skal lansere et Visa-kort som lar brukerne betale med USD Coin alle steder der Visa kan benyttes. Tilbudet vil være tilgjengelig tidlig i 2021. Dette kan gi fordeler for den enkelte kjøpmann, som kan få oppgjøret umiddelbart og uten at det er gjennom en haug transaksjonsbanker, uansett hvor på kloden vedkommende befinner seg.
– Motpartsrisikoen blir redusert, og i tillegg er det mulig for kjøpmannen å betale mindre til Visa. I dag betaler han kanskje tre prosent, og det er sikkert mulig å kutte én prosent, samtidig som Visa sitter igjen med vanvittig mye mer. Taperne er transaksjonsbankene, som nok sitter med våte øyne i dag, sier Kjos-Mathisen.
Også for Norwegian Block Exchange kan dette være godt nytt.
– Plutselig vil 60 millioner kjøpmenn verden over ha behov for en digital aktiva-bank. Det er interessant for NBX, som er en av de første digitale aktiva-bankene i verden og sannsynligvis den første i Norden.
Et interessant poeng er at Visa, med dette grepet, disrupterer sin egen forretningsmodell. Kjos-Mathisen tror målet er å komme Facebook i forkjøpet. Deres diem er nemlig et annet eksempel på en stablecoin.
– Den naive måten å forklare det på er at jeg kjøper deres valuta i egen valuta, som veksles om til en av de tre store – euro, pund eller dollar. Så kjøpes det statssertifikater for pengene, som er sikkerheten for diem-coinene. Planen er at disse verdipapirene skal ha høy nok avkastning til å finansiere hele systemet, slik at det på den måten blir et gratis betalingssystem. Det betyr at jeg kan sende penger til alle som har denne typen wallet, hvem som helst i hele verden, til en mye lavere kostnad, forklarer Tom Staavi.
Den neste fronten
Hos Norwegian Block Exchange betales allerede alle regninger som betales kan med bitcoin. Det er både billigere og bedre, mener Stig A. Kjos-Mathisen. Han forteller at det fortsatt eksisterer køutfordringer som gjør at bitcoin ikke er så egnet til å gjøre mange små betalinger, men at det er utmerket til å flytte litt større verdier. Transaksjonskostnaden blir den samme uansett om man sender ti kroner eller en milliard.
– Om man ser på bitcoin, har det definitivt blitt vanligere å betale lønn og regninger, spesielt når det er snakk om internasjonale betalinger, sier han.
Torbjørn Bull Jenssen tror at det neste store skrittet for bitcoin kan finne sted innenfor betaling.
– Det har vært billig og effektivt å overføre bitcoin i lang tid, problemet har vært at det har vært dyrt å veksle fra vanlig valuta til bitcoin og ut igjen. Da har ikke betaling med bitcoin gitt mening. Men nå har ny infrastruktur gjort det utrolig billig å veksle, og det kan gjøres ved registrerte handelsplasser. Det er ikke så mange som snakker om bruk av bitcoin – nå er rollen som digitalt gull den viktigste driveren – men min hypotese er at det er den neste fronten. Man kommer neste år til å se flere og flere prosjekter der bitcoin brukes som infrastruktur for betaling, sier han.
Jenssen viser også til fremveksten av heldigitale bankløsninger og økende aksept hos kortselskapene, hvilket kan bidra til å fremskynde en slik utvikling. Han tror at det drivende for kursen fortsatt vil være bitcoins egenskaper som “digitalt gull”, men at betalingsløsningene kommer til å vinne frem parallelt med dette.
– Det vil gjøre at flere og flere selskaper som egentlig ikke er interessert i bitcoin i seg selv, kommer til å komme borti tjenesteleverandører som håndterer bitcoin. Dette vil ytterligere legitimere bruken. Det er gjennom investeringsetterspørselen kursene vil bli dratt, men ytterligere legitimering vil ha en indirekte effekt.
