Fjellets fyrster

– Utbyggingen har vært enorm, og potensialet er fortsatt stort. I tillegg har prisveksten vært jevn og god over tid. Det tilsier at de som har hatt store utbyggingsprosjekter i fjellet, har hatt alle muligheter til å tjene gode penger, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.

Hver sin tue

Det finnes etter hvert mange populære alpindestinasjoner i Norge, og det sies at hvert fjell har sin fyrste. På Geilo regjerer eksempelvis Arne Pålgardhaugen og på Hafjell troner Stein Plukkerud på topp. Noen hauger har imidlertid flere konger, og enkelte av utbyggerne er markante skikkelser opptil flere steder. Blant dem finner vi Anders Buchardt. I løpet av årene har han vært med på å utvikle over 850 tomter og fritidsboliger, samt hoteller og utleieleiligheter, til en verdi av rundt fem milliarder kroner på Gaustablikk, Hafjell, Kvitfjell og i Hemsedal. I tillegg har eiendomsinvestoren flere prosjekter på gang og store arealer for utvikling alle fire steder.

Det hele startet med at hotellkonge og milliardær Arthur Buchardt og TV-kjendis Hallvard Flatland sikret seg utbyggerrettigheter i Gausta-området i 2002. Noen år senere gikk Arthur lei av prosjektet, og sønnen Anders overtok farens engasjement.

– Jeg husker faren min syntes det gikk så tregt. Det var så mye motstand og lange prosesser. Han sa at hvis jeg hadde tålmodighet og pågangsmot, så kunne jeg gjerne kjøpe aksjene hans. Så det gjorde jeg, sier Anders Buchardt.

Han er mer enn én gang beskrevet som “selfmade hotellarving”. Da han ble spurt av faren om å trå inn i familiebedriften, var han nemlig allerede godt i gang med å bygge opp sin egen virksomhet.

– Jeg var egentlig fast bestemt på ikke å gå samme skole som faren min, jeg skulle ikke låne penger av ham, og vi skulle ikke jobbe i samme bedrift. Jeg hadde behov for å skape noe eget, og vise at jeg kunne få til noe selv.

I dag jobber far og sønn Buchardt sammen, men det er Anders som har vært motoren i utbyggingen i den norske fjellheimen. Belønning for tålmodigheten har han også fått. Fra 2016 til 2019 var samlet omsetning i Gaustatoppen Invest på 130 millioner kroner, med samlet overskudd på drøye 55 millioner. Selskapet eies 50/50 av Anders Buchardt og Hallvard Flatland.

Et lyspunkt

I tillegg til å være stor på Gaustablikk står Anders Buchardt også bak hotell- og leilighetsprosjektet Fýri i Hemsedal, med totale utbyggingskostnader på nordsiden på en milliard kroner. Gjennom AlpinCo, hvor Buchardt er en av hovedeierne, er den nye fjellsiden Varden i Kvitfjell utviklet, som så langt omfatter over 200 hyttetomter. I fjor ble det dessuten klart at eiendomsinvestoren også har nye, store planer på Hafjell, gjennom Favn Hafjell, med totale investeringer på rundt 900 millioner kroner. Varden, Fýri og Favn eies av Anders Buchardt og faren Arthur via AB Invest, sammen med flere medeiere. Blant dem alpinstjerne Aksel Lund Svindal, som sitter på 13,5 prosent av aksjene.

– Fýri har fått en fantastisk mottagelse, og også Favn selger bra. Vi har størst eksponering innen hotell og reiseliv, så fritidsboligmarkedet har absolutt vært et lyspunkt det siste året, sier Buchardt.

Hvor mye han har tjent på prosjektene i fjellheimen vil han imidlertid ikke ut med.

– Nei, det har jeg ikke brukt to sekunder en gang på å regne ut. Det har aldri vært det viktigste for meg.

Ifølge eiendomsinvestoren er drivkraften at prosjektene går bra over tid. Han legger dog ikke skjul på at det har vært lønnsomt.

– Nei, det er klart. Ingen fortsetter med investeringer som viser seg ikke å være liv laga. Det jeg mener, er at hovedmotivasjonen ikke kan være å tjene penger. Det må gi deg noe mer. For meg er det viktig at vi hele tiden har nok investeringskapasitet til å utvikle nye prosjekter.

Og nye prosjekter blir det mange av fremover, kan Buchardt fortelle.

– Ja. Målet er kontinuerlig bygging på alle destinasjonene. Vi har fortsatt mange tomter vi skal utvikle.

Patriot til beinet

Mange tomter under utvikling må også kongen av Geilo, Arne Pålgardhaugen, kunne sies å ha. Han har i løpet av årene solgt 550 hyttetomter, hytter og leiligheter for flere milliarder kroner, og utbyggingsprosjektene står fortsatt i kø.

– Vi holder for tiden på med seks ulike prosjekter. I tillegg har vi betydelig tomtebank både på Kikut, i Vestlia, i sentrum og i Havsdalen, forteller Pålgardhaugen.

Prosjektene det er snakk om er Solhovda Sør, Utheimremmen, Solhovda Chalet og Kikut Alpin Lodge. De tre førstnevnte eies gjennom Kikut Eiendom, hvor Pålgardhaugen er eneste aksjonær. Kikut Alpin Lodge ligger under selskapet Geilo Holding, som eies 50/50 av Pålgardhaugen og eiendomskonge Ivar Tollefsens Fredensborg Fritid.

– Jeg kan vanskelig se noen destinasjoner i Norden som har større potensial enn Geilo, sier hallingdølen.

Pålgardhaugen er patriot til beinet, og har bokstavelig talt vokst opp i alpinbakkene her. Han er utdannet elektrotekniker, men det ble ingen lang karriere som høyspentmontør. Interessen for hyttebygging tok over ganske tidlig.

– Faren min utviklet hyttetomter og solgte videre. Jeg hjalp til når det trengtes.

Lokal tilhørighet

Så da et område på 1.200 mål kom til salgs, var ikke Pålgardhaugen vond å be. Dette var noe han ønsket å drive med. Prisen var imidlertid 6,8 millioner kroner, et uoppnåelig beløp. Unggutten fikk dermed med seg kompisen Arne Sverre Frydenlund, og via kjente i Bergen kom også brødrene Herman og Berent Friele med som investorer.

– Det var lokale arvinger som solgte. De ble veldig glade da vi rakk opp hånden og sa vi ville kjøpe, forteller han.

Siden har det gått slag i slag. Og lokal tilhørighet har vært blant nøklene til suksess, ifølge Pålgardhaugen.

– Det fungerer på mange måter som en garanti for kundene våre. Det tror jeg nok, sier han.

Det er også fint å kunne skape ringvirkninger for næringslivet i kommunen gjennom virksomheten, mener hallingdølen.

– All utbygging må skje i takt med infrastruktur. Det er veldig viktig. Blant annet jobber vi aktivt med å etablere gondol fra Geilo Stasjon via Geilotoppen til Havsdalen. Dette i kombinasjon med et utvidet internt transporttilbud som vil gjøre at flere kan reise grønt. Vi konsentrerer utbyggingen rundt våre baseområder og trafikknutepunkter. Dette avlaster trafikale utfordringer samtidig som det gir et godt grunnlag for infrastrukturbygging. Etablering av Gondol vil skje parallelt med utviklingen av et større reiselivsområde i Vestlia, forteller han.

Den fødte hyttebygger

Lokal entusiast er også Stein Plukkerud. Han er involvert i en bråte selskaper som enten bygger hytter eller drifter fasilitetene på Hafjell. Det hele startet allerede før OL på Lillehammer i 1994. Plukkerud, som hadde jobbet noen år som snekker for faren som bygde hus og hytter, ble ansatt som byggeleder for Hafjelltoppen. Det ble en suksess, og siden fikk han være med og videreutvikle området. Etter dette bestemte han seg for å satse 100 prosent på hyttebygging.

– Du kan vel si jeg ble født inn i denne bransjen, sier Plukkerud.

Mest kjent er Plukkerud som gründer av hytteprodusenten Leve Hytter, som han eide sammen med sin bror Stig Plukkerud og Arve Tormod Noreng. Selskapet ble solgt til FH Gruppen for rundt 300 millioner kroner i 2018. I dag har Plukkerud eierandeler i de to Hafjell-prosjektene Hafjell Fjellandsby og Kringelåslia, samt en liten eierpost i FH Gruppen, gjennom selskapet Hafjell Invest. I tillegg er han daglig leder i en rekke selskaper knyttet til utbyggingen av Hafjell, inkludert selskapet Mosetertoppen, som står for tomtesalg.

– I Hafjell har jeg vært med på å utvikle og å bygge ut ca. 1.600 enheter. I tillegg solgte vi gjennom FH gruppen 969 hytter i fjor, forteller han.

Hvor store summer han har solgt for, vil han imidlertid ikke ut med.

– Nei. For hvor tung er en stein? Noen utbyggere presenterer bruttotall, andre nettotall. Vi har solgt tomter i veldig mange år uten å summere beløpene. På Mosetertoppen alene har vi solgt tomter for nesten 900 millioner. På ca. halvparten av tomtene har vi solgt komplett pakke med turn-key-hytter. Da øker salget med om lag 800 millioner. Så i sum 1,7 milliarder. Pluss på de andre områdene, så blir det noen milliarder til sammen, sier han.

Advokat og alpinfar

Fred Gade kan ikke telle milliarder, men har i løpet av årene solgt tomter for millioner. Den velkjente advokaten var lenge partner i Arntzen de Besche, før han for tre år siden forlot det velrenommerte firmaet til fordel for solotilværelse i Gade Advokatfirma. At han også skulle drive med salg av hyttetomter var aldri planen.

– Nei, det var en ren tilfeldighet, forteller advokaten.

Som såkalt alpinfar reiste Gade i sin tid land og strand rundt med sønnen sin. Etter hvert kjøpte han en tomt på Hafjell av brødrene Stein og Stig Plukkerud og bygget en hytte.

– De spurte meg om jeg kunne hjelpe dem med å selge et tomteområde. Jeg svarte at sånt drev jeg ikke med.

Det hele endte likevel med at Gade inngikk en avtale om at han skulle sørge for regulering. Samtidig fikk han en opsjon på å kjøpe. Den opsjonen benyttet advokaten seg av.

– Jeg regulerte området i tre år. Da jeg kjøpte det i 2013, måtte jeg pantsette alt jeg hadde for å skaffe finansiering.

Timingen var imidlertid god. Etter et par tunge år som følge av finanskrisen var det nå nemlig blitt liv i hyttemarkedet igjen. Og i årene etterpå har Gade solgt hyttetomter for rundt regnet 130 millioner kroner. Alt i alt fikk altså Gade gratis drømmehytte og flere titalls millioner kroner i fortjeneste på toppen. Advokaten selv ønsker ikke å å gå ut med hvor mye han har tjent.

– Nei, det har jeg ingen kommentar til.

Han kan imidlertid fortelle at han har store planer fremover.

– Ja. Vi har flere prosjekter på gang. Blant annet detaljregulering av ytterligere 60 til 80 mål som vi håper er salgsklart til høsten. I tillegg skal vi lansere et nytt tomte/hytteprosjekt nå mot vinterferien med de siste 9 salgsklare tomtene vi har som nøkkelferdige prosjekter i samarbeid med Leve Hytter.

Over hele fjøla

Apropos hytteprodusenter: De finnes det etter hvert flere av, og mange av dem utvikler egne hytteprosjekter i den norske fjellheimen. Blant de største er allerede nevnte Leve Hytter i tillegg til Saltdalshytta, Boligpartner, LHM, Malmlaft, Fundamentgruppen og Tinde Hytter. Sistnevnte er eid av familien Haverstad. Selskapet har sitt utspring fra Horten Hus Industrier. Gründeren Øyvind Haverstad delte etter hvert virksomheten slik at boliger og hytter ble markedsført fra hvert sitt selskap. Tinde Hytter er i dag organisert som en del av Tinde Gruppen, som i fjor omsatte for ca. 600 millioner kroner, og som har levert svært gode resultater over flere år.

I løpet av årene har Tinde Hytter solgt mellom 2.500 og 3.000 enheter, og det er utviklet om lag 1.500 tomter. I tillegg har selskapet ca. 40 egne prosjekter under utvikling. Her er det snakk om nær 1.000 tomter, hvorav 300 er byggeklare. Totalt er det omsatt tomter og hytter for fire milliarder kroner siden starten i 2002.

– Vi har utviklet tomter på hele Østlandet til Trøndelag, fordelt fra Trondheimsfjorden til Oslofjorden og fra Trysil til Hallingdal med tyngdepunkt i Gudbrandsdalen. Det er morsomt å skape og utvikle, samtidig som man treffer mange hyggelige og positive kunder som får realisert hyttedrømmen, forteller Øyvind Haverstad.

Ulike sykluser

Mens Tinde Hytter for det meste opererer på egen hånd, har flere av de andre hytteprodusentene inngått samarbeid med de store utbyggerne. Blant dem Fundamentgruppen. Selskapet er eid 50/50 av Terje Gjeisklid og Cato Åslie. Det startet med hytteutbygging i Trysil før finanskrisen. Så ble det noen år uten fokus på fritidsboliger, før tospannet satset på hytter i high-end-segmentet på Hafjell med utbygging av nærmere 100 hytter siste årene, samt i Trysil. I tillegg bygges det leiligheter for fullt i samarbeid med skikongen Dæhlie, både på Sjusjøen og Hafjell.

Prosjektene Fundamentgruppen har under bygging i dag omfatter Hafjelltunet, Sjusjøparken, Mountain Chalet i Trysil og Favntoppen på Hafjell. De to førstnevnte eies og drives frem sammen med Bjørn Dæhlie. Mountain Chalet er 100 prosent eid av Fundamentgruppen. Det er også Favntoppen, men dette prosjektet utvikles i tett samarbeid med den øvrige delen av Favn Hafjell, som eies og utvikles av AB Invest med Anders Buchardt og Aksel Lund Svindal i spissen. Til sammen er det snakk om nærmere 200 hytter og leiligheter med en total salgsverdi omkring 1,1 milliarder kroner. Fundamentgruppen omsatte i 2019 for 310 millioner kroner med et resultat før skatt på rett i underkant av 32 millioner.

– Fritidsboligmarkedet svinger. Sånn sett er det er fint supplement for oss som boligutvikler, ettersom syklusene ikke alltid svinger helt i takt, sier Gjeisklid.

Mange skihelter

Apropos Bjørn Dæhlie og Aksel Lund Svindal: Skiheltene med suksess i den norske fjellheimen er flere. Også Lasse Kjus, Atle Skårdal, Jostein Haugen og Ole Kristian Furuseth har solgt leiligheter og hytter til den store gullmedalje etter endt karriere. Flertallet av dem har inngått samarbeid med allerede etablerte utbyggere. Haugen og Furuseth har derimot satset på egen hånd.

– Ja. Av de du nevner er nok Jostein og jeg de som har gått inn med både hud og hår, ler Furuseth.

Etter en lang karriere med blant annet OL-sølv i Nagano, to ganger sammenlagtseier i verdenscupen i storslalom og ni verdenscupseiere, la alpinesset konkurranseskiene på hyllen i 2002. Først utviklet han flere prosjekter med skileiligheter på Kvitfjell. I tillegg investerte han sammen med broren mye på hjemstedet Ullensaker. Så, i 2006, slo Furuseth seg sammen med kompanjong og tidligere toppalpinist Jostein Haugen. I løpet av 15 år har tospannet solgt over 140 leiligheter, fordelt på ti bygg. Det har gitt en total salgsinntekt på opp mot 600 millioner kroner. Nå setter de i gang med øverste del av leilighetsprosjektet Gaustatoppen. Tomtene har blitt kjøpt etappevis av Statskog, og eiendommene det bygges på nå ble kjøpt så sent som i desember 2019. Med Hus K, som er det ellevte og siste i utbyggingsprosjektet Gaustatoppen, vil de to ha bygget totalt nesten 160 leiligheter i området gjennom selskapet Gaustatoppen Lodge II. I 2019 endte omsetningen på cirka 74 millioner kroner, med et resultat etter skatt på 12,7 millioner. Hele overskuddet ble tatt ut i utbytte. Tospannet eier også noen andre tomter i området, hvor de vurderer å bygge ut i fremtiden.

– Å bygge i fjellet med alpinbakgrunn er en perfekt kombinasjon. Når jeg skal i byggemøte, tar jeg alltid med meg skiene. Jeg er vel i bakken et par timer hver gang. Å stå på ski er fortsatt noe av det morsomste jeg gjør, sier Furuseth.

Stor optimisme

Omsetningen av hytter har denne vinteren vokst i takt med brøytekantene. Etter en forrykende fest kommer ofte en aldri så liten hodepine “dagen derpå”. Det kan godt skje, mener enkelte av utbyggerne Kapital har vært i kontakt med. Andre mener at salget vil holde seg stabilt fremover også.

– Det har rett og slett vært en enorm etterspørsel den siste tiden, forteller Stein Plukkerud.

– Og hva med markedet fremover?

– Markedet er stabilt med små opp- og nedturer. Nå har vi en coronaopptur. Når den har lagt seg, vil vi få noen magre år før neste gode periode.

Også advokat Fred Gade kan fortelle om brennhett salg det siste året.

– Det er et enormt trøkk i etterspørselen etter tomter som følge av coronakrisen, sier han.

– Hvordan blir de neste årene?

– Det er vanskelig å spå, men det vil alltid komme nye generasjoner som etterspør nye produkter, svarer han.

Arne Pålgardhaugen er til dels overrasket over i hvor stor grad coronakrisen har påvirket markedet.

– Nå er det en virkelig og ekte krise. Ved tidligere kriser har vi sett tydelige negative utslag i vår bransje. Nå er det helt motsatt. Salget og markedstrykket er helt fantastisk. Selv etter mange år i bransjen greier jeg ikke å lese markedet og forutsi. Det jeg har lært, er at man alltid må ha varer i butikken og klare prosjekter i pipelinen, sier han.

– Vil etterspørselen være stor fremover også?

– Ja, det tror jeg. Coronakrisen har bidratt til at mange har fått oppleve og føle kvaliteten ved å bruke fritiden sin i Norge. Det sagt vil nordmenn ha kvalitet. Jeg tror derfor det vil utpeke seg destinasjoner som gjør det bedre enn andre fremover. Jeg har aldri tidligere hatt et så positivt syn på denne næringen, og Geilo spesielt, som nå.

Nye destinasjoner

Også Øyvind Haverstad spår fortsatt gode tider for bransjen fremover.

– Markedet har vært stabilt over flere år med en markant økning siste kvartal i fjor. Vi forventer et stabilt marked de neste årene, og det viser også prognosene hva gjelder de som ønsker å kjøpe seg hytte. Coronakrisen har absolutt påvirket positivt ved at folk verdsetter og satser på feriested i Norge.

Anders Buchardt mener det blir for enkelt å bare “skylde” på pandemien.

– Krisen har gitt ekstra fuel, men det å tillegge hele effekten til corona blir feil. Det har vært et godt marked lenge, noe jeg tror beror på en trend hvor det blir stadig viktigere for folk å ha et avbrekk fra hverdagslivet og å holde seg friske og spreke. I tillegg tror jeg fjellet og hytta for mange fyller behovet for sosial kontakt i en ellers hektisk hverdag.

– Så salget av fjellhytter vil holde seg bra fremover også?

– Ja, helt klart.

– Blir ikke markedet mettet på et eller annet tidspunkt?

– Jo, det kan du si. Mange sjeføkonomer mener at det er uendelig utbyggingspotensial i fjellet, og at tilbudssiden derfor aldri vil gå tom. Det er i og for seg sant, men det man da glemmer, er at folk er opptatt av beliggenhet. Og de beste beliggenhetene vil jo snart være fullt utbygd.

– Men man kan jo skape nye hotte destinasjoner?

– Ja, og det er sånn vi tenker. Ta Gaustablikk som eksempel. Det var jo helt jomfruelig før vi begynte å bygge der. Vi har på mange måter skapt en destinasjon i destinasjonen, og det samme gjelder for Fýri i Hemsedal, sier Buchardt.

Varer på disken

Selv om han mener markedet vil holde seg godt fremover, ser Buchardt, i likhet med Plukkerud, for seg en litt roligere periode om ikke lenge.

– Om den kommer i år, eller neste år eller om tre år er vanskelig å spå. Så lenge man er langsiktig, har imidlertid det lite å si. Det er viktig å ha varene på disken i de gode tidene, samtidig som vi må passe på å ikke bli så revet med at vi sitter med altfor mye i stillere perioder.

– Det er et kunststykke?

– Ja, virkelig. Jeg bruker å si at man må ha en fot på bremsen og en på gassen til enhver tid. Og ikke slippe noen av dem.

Langsiktighet er for øvrig avgjørende om man skal lykkes som utbygger på fjellet, mener Buchardt.

– Det er alfa og omega. Å bygge i upløyd mark er ekstremt tidkrevende og kostbart. Derfor har vi hatt minimum tyve års perspektiv alle stedene vi er aktive.

Også Ole Kristian Furuseth mener det er essensielt å operere med et perspektiv som strekker seg over flere år før man setter i gang prosjekter.

– Det er jo ofte jomfruelig mark man har med å gjøre. Da tar ting tid. Man kan ikke regne med fortjeneste fra dag en. Og så må det bygges tillit. Det er ikke gjort i en håndvending.

– Er det vanskelig å få aksept hos kommunen?

– Det kan det nok absolutt være. Vi var heldige ettersom Jostein er Rjukan-gutt og hadde gjort mye bra i området før vi startet. Det hjelper. Ellers handler det om å levere over tid. Man kan ikke drive med hit and run.

Det kan Øyvind Haverstad signere på. Han mener det absolutt tyngste med å drive utbygging på fjellet er å skape tillit.

– Det er lange og arbeidsomme prosesser for å få planene godkjent i kommunene, sier han.

Ny arealavgift?

Det har lenge vært kjent at regjeringspartner Venstre ønsker en ny arveavgift. I utkast til nytt partiprogram foreslår partiet dessuten å sette en prislapp på naturen ved å innføre en arealavgift der utbygger må betale for å bygge ned natur. Først og fremst er det snakk om en avgift på hyttebygging, men denne må betales også når det bygges veier, boligbygging, kraftkabler eller vindmøller. Utbyggerne Kapital har snakket med, er delt i synet på en slik ekstrakostnad.

– Vår virksomhet bidrar til videreutvikling av Geilo som destinasjon. Alt vi gjør er i hovedsak sentrumsnært og bygger videre på eksisterende næringsliv og infrastruktur. Det skapes livsgrunnlag og arbeidsplasser ute i distriktet. Jeg synes ikke slik virksomhet skal løse ut arealavgift, sier Arne Pålgardhaugen.

Stein Plukkerud er enig.

– Tull. Det betales ved at man stiller grunn til disposisjon. SSBs tall viser dessuten at fritidsboligene utgjør ca. 0,0023–0,0033 prosent av totalarealet i Oppland. Med dette kunnskapsgrunnlaget mener jeg at en slik arealavgift blir et enkelt politisk poeng.

Anders Buchardt er i utgangspunktet positiv til at utbyggingsprosjekter bidrar til fellesskapet, men mener da at det må komme lokalsamfunnet til gode.

– Skal man belaste med sånne avgifter, så skal pengene man bidrar med gå til den aktuelle kommunen, sier han.

Ja til eiendomsskatt

Slik sett er han i all hovedsak udelt positiv til eiendomsskatt på fritidseiendom.

– Ja, eiendomsskatt er helt fint. Hytte er et overskuddsfenomen. Har du råd til å skaffe deg fritidsbolig, så har du råd til å betale eiendomsskatt.

– Burde alle kommuner hatt eiendomsskatt på fritidsbolig?

– Det kan du godt si. Det hadde kanskje vært mer naturlig om det var en nasjonal policy. På den annen side har jeg sansen for at noen kommuner avstår fra det for å skaffe seg et konkurransefortrinn.

Øyvind Haverstad er til dels enig.

– Eiendomsskatt er en fin konkurransefaktor. Det er imidlertid viktig at kommunene synliggjør bruken av midlene overfor hytteeierne og verdiene det skaper for dem, sier han.

Stein Plukkerud mener eiendomsskatt er en ren nødvendighet. Likevel ønsker han den avskaffet.

– Ja. Eiendomsskatten er omtrent den eneste frie inntekten kommunene har fra hyttebebyggelsen. Jeg mener likevel den burde erstattes med et annet skattesystem som gir hyttekommunene rettmessige inntekter til å levere lovpålagte tjenester, sier han.

Lite krangling

I tillegg til utbyggerne Kapital har vært i kontakt med, finnes det en hel del større og mindre utviklere. (Se egen boks). Med så mange om beinet skulle en tro at det ville være mye “kriging” de ulike aktørene imellom. Slik er det imidlertid ikke.

– Vi som har vært med lenge har en god og trivelig tone, melder Stein Plukkerud.

Øyvind Haverstad er av samme oppfatning.

– Jeg opplever at det er sunn og hard konkurranse, men godt klima, sier han.

Heller ikke Arne Pålgardhaugen mener å ha vært vitne til særlig krangling.

– Jeg opplever ingen kriging her på Geilo i alle fall. Og jeg har inntrykk av at det er et godt klima blant våre konkurrerende kolleger på andre destinasjoner også.

Anders Buchardt istemmer: 

– Jeg opplever at det er en god tone blant oss. Og det er jo det mest lønnsomme for alle. Ingen blir tiltrukket av en destinasjon som er preget av konflikt.