Til tross for at norske myndigheter har åpnet for økt kapasitet på testing av Covid-19, kan hverken Unilabs eller Fürst, de eneste to private aktørene på Folkehelseinstituttets liste over laboratorier som tester for coronaviruset i Norge, melde om økte inntekter som følge av dette.
– Vi har ikke en høy tilleggsinntekt på all testingen. I beste fall går vi i øyeblikket break-even på Corona-analysene, sier administrerende direktør i Fürst Medisinsk Laboratorium, Håvard Selby Ebbestad.
Fürst tilbyr over 800 forskjellige analyser, og skal, ifølge Ebbestad, ha utført over 30 millioner analyser i fjor. Til sammenligning skal laboratoriet så langt under pandemien ha kjørt drøye 90.000 Covid-19 analyser.
Vi gjør de analysene som primær- og kommunehelsetjenesten sender til oss. Noen tjener vi enkeltvis lite på, andre gir en noe bedre fortjeneste. De aller fleste av de analysene vi gjør, betales av det offentlige via Helfo. Akkurat taksten på Covid-19 analysen dekker så vidt utgiftene. Totalt sett kommer vi ut i pluss, sier Ebbestad.
Han forklarer at deres normale prøvevolum falt dramatisk da Norge stengte ned i mars.
– I løpet av fire dager forsvant to tredeler av vår omsetning. Vi fikk selvsagt noen Covid-19 prøver, men dette var av de årsaker jeg har nevnt ikke noe som vesentlig kompenserte for bortfallet, hverken volummessig eller økonomisk, sier Ebbestad.
Fürst Medisinsk Laboratorium, hvis juridiske navn er AS Med-Lab, og som i 2019 omsatte for over 680 millioner kroner med et resultat før skatt på snaut 60 millioner kroner, skal i løpet av våren og sommeren langsomt ha fått sitt “normale” prøvevolum tilbake.
– Nå ligger vi vel på om lag 90 prosent av det prøvevolumet vi ville hatt dersom pandemien ikke hadde inntruffet. Vårt resultat blir i 2020 dårligere enn budsjettert, men hvis vi ikke får en ny full “nedstengning” av Norge vil vi nok klare oss greit, sier Ebbestad.
Det finnes få privat-eide laboratorier i Norge, men alle sykehus har et laboratorium. Ifølge Ebbestad kan fastlegekontorene velge å sende prøvene til det laboratoriet de selv ønsker. Hvor legene velger å sende prøvene skal være et valg basert på en vurdering av service, faglig støtte, IT-løsninger og logistikk.
– Fastlegenes beslutning er helt uten økonomiske konsekvenser for dem, det er staten via Helfo og de regionale helseforetak som finansierer analyser av prøver. Mange av disse offentlige sykehuslaboratoriene analyserer også corona-prøver, sier Ebbestad.
Det eneste andre private laboratoriet på FHIs oversikt, Unilabs Laboratoriemedisin AS, som i 2019 omsatte for snaut 160 millioner kroner og oppnådde et resultat før skatt på over 30 millioner kroner, kan heller ikke melde om økte inntekter i år grunnet corona-analysene.
I en epost fra Unilabs ansvarlige myndighetskontakt Eirik Jørgensen på vegne av administrerende direktør i Unilabs Norge, Rannveig Krane, fikk Kapital følgende kommentar:
“Til tross for at vi nå får inn corona-tester, som vi selvsagt ikke har budsjettert med, øker ikke våre inntekter. Dette skyldes stor nedgang i andre typer av prøver, altså endring i volummiks. Corona-testing krever også at vi legger om våre prosesser og innfører nye testkriterier og krever også nyinvesteringer. Videre har våre avtaler med det offentlige volumtak som begrenser våre inntjeningsmuligheter.”
