– Jeg er formann i toalettkomiteen

Det var på tampen av 2015 at det ble kjent at mangemilliardær Christen Sveaas hadde hyret inn den danske stjernearkitekten Bjarke Ingels til å tegne det nye museumsbygget på Kistefos. Dansken er blant de hotteste arkitektene i verden. Ingels står blant annet bak Googles hovedkvarter og flere prisbelønte bygg i både Silicon Valley og New York. Snart kan et av hans bygg også beskues på Kistefos ved Jevnaker, en drøy time nord for Oslo. Den 18. september klippes snorene. Da er det ikke bare spektakulær kunst og arkitektur publikum får se.

– Bygget får Norges flotteste toaletter. Jeg har satt av et eget, privat budsjett på 15 millioner kroner. Det har ikke noe med resten av budsjettet å gjøre, forteller Sveaas og tilføyer:

– Jeg er formann i toalettkomiteen.

– Hva skyldes engasjementet for det lille, private rom?

– Jeg har sett så mange dårlige toalettløsninger på museer. Sånn skal det ikke være her.

– Christian Ringnes laget dobbelt så mange kvinne- som herretoaletter da han pusset opp Folketeateret i Oslo. Skal du også ha det?

– Ja, absolutt. Christian er mer inne i kvinnetoaletter enn meg. Det skal nok bli bra også for Christians kvinner her på Kistefos. Det må du gjerne sitere meg på! Jeg har tro på at det holder i antall toaletter her. Du skal få se toalettfasilitetene, sier Sveaas.

Kunne gått i dass

Det nye museumsbygget til Sveaas kunne ha gått i dass for lenge siden. Først måtte planene legges på is på begynnelsen av 2000-tallet, fordi Sveaas hadde “glemt” at det er noe som heter risiko i aksjemarkedet og tapte en formue på Storebrand og Orkla. Så ble det budsjettoverskridelse på museet, da man fant ut hvor vanskelig det var å få plassert en vridd bygningskropp over en elv. Men byggeprosjektet ble reddet av Sveaas’ venner og kjente i inn- og utland. De bidro gladelig med både kunst og budgivning til en samlet verdi av 20 millioner kroner i Norges eneste veldedighetsauksjon hvis formål er en selv.

Som om ikke det var nok, holdt 237 elvemuslinger også på å stanse Sveaas’ nye museumsbygg på Kistefos. Men det ble løst ved at de fredede bløtdyr­ene under byggeprosessen ble flyttet fra Randselven til et akvarium, noe som foreløpig har kostet rundt 300.000 kroner.

– Jeg får mange telefoner fra folk som lurer på om alt er i rute med museet, sier Sveaas. – Jeg aner en forventning om at bygget blir forsinket. Men det blir det ikke.

– Har du aldri vært bekymret for at tiden skulle bli et problem?

– Nei, det er bare å bestemme seg for noe, så blir det sånn. Her er det fullt trykk, sier Sveaas.

200 mill. til nytt museumsbygg

Kapital er invitert til et eksklusivt intervju på Kistefos i forkant av sesongåpningen av museet 26. mai. Vi får også en sniktitt i det nye museumsbygget, som har fått navnet The Twist og som altså åpner til høsten. Det nye museumsbygget ligger noen stenkast sør for det gamle tresliperiet, hvor det til nå har blitt vist kunst i en kunsthall. Kunsthallen skal beholdes som galleri. Sveaas bygger et nytt bygg i tillegg fordi han vil ha topp museumsstandard på utstillingslokalene på Kistefos, noe det ikke har vært til nå. Han ville også utvide det samlede utstillingsarealet som blir tre ganger så stort til sammen når The Twist åpner.

Det nye museumsbygget skal inneholde tre gallerirom som delvis henger sammen: Panorama, Twist og Closed. Til nå har Sveaas bladd opp rundt 150 millioner kroner og fått noen titalls millioner i støtte og tilskudd fra den nevnte “veldedighetsauksjonen”. Til sammen får det nye bygget en pris på over 200 millioner kroner.

Bygget The Twist snor seg over Randselven som en slags bro. Sveaas forteller at det er ti-kilosørreter i elven, ett av tre steder i Norge de er så store. De kommer fra Randsfjorden like ved.

– Hva skal du servere på åpningen av det nye museet til høsten, blir det pølser som vanlig?

– Det blir litt mer fornemt, både maten og vinen. Klokken 14.00 er det uformelt og åpent for alle. Klokken 18.00 starter den offisielle åpning med middag klokken 19.00.

– Skal du servere ørret fra Randsfjorden?

– Ja, jeg har satt i sving alle fiskerne der oppe, svarer Sveaas.

Polkadott-kunstner

Men det er pølser og champagne som står på menyen på sesongåpningen på Kistefos-museet 26. mai. Når Kapitals lesere får dette bladet i hånden, har Sveaas avduket den gigantiske skulpturen som er laget av den verdenskjente japanske kunstneren Yayoi Kusama. Mange vil nok huske henne fra en større mønstring på Henie Onstad Kunstsenter i 2016. Kunstnerens signatur er kraftige farger med hvite polkadotter på egne kunstverk og blant annet på Louis Vuitton-vesker.

Det er rødt og hvitt som er brukt på verket på Kistefos. Det bærer navnet “Shine of Life”. Skulpturen er syv–åtte meter høy, og består av en rekke tentakler og blir den nest største etter Jeppe Heins vann- og speilskulptur i parken. Delene er sendt med skip til Norge og kommer på fire digre trailere den dagen Kapital er på besøk.

Sjauerne ber oss trekke oss litt tilbake når en av delene heises av traileren.

– Du er ikke redd for at en av delene skal treffe bilen din?

– Nei, bilen er mye billigere enn skulpturen, sier Sveaas og støtter seg på Bentley’en sin.

Blitt tre ganger så dyr

Sveaas forteller at de har jobbet med å få Kusama på plass i seks år.

– Hun er ganske gammel. Kusama reiser ikke ut av Japan. Fra vi startet dialogen med Kusama til kontrakten ble skrevet, ble skulpturen tre ganger så dyr fordi kunsten hennes hadde blitt så populær i mellomtiden. Men vi skulle jo ha skulpturen uansett.

– Skjer det ofte at prisen på kunsten øker i forhandlingsperioden?

– Det har hendt, men ikke en så stor økning i prisen som med Kusama, sier Sveaas.

Nå har museet avtale med fire kunstnere fremover. Det er direktør William Flatmo som jobber til daglig med både Kistefos-kunsten og den store samlingen Sveaas har privat og som er lite kjent.

– Det vanskeligste er alltid å få kunstnerne til å komme på besøk til Jevnaker, sier Sveaas. – Men når det er gjort, pleier alle å si ja til å ville lage en skulptur til parken. Kunstnerne blir imponert over stedet, industrihistorien, naturen, hele pakken. Jo flere som kommer hit, jo lettere har det blitt når vi kan fortelle hvilke andre kunstnere som er her. Med det nye museet blir den en rundløype hvor vi også kan plassere kunst, forteller han.

I fjor var det 20.000 besøkende.

– Vi håper å komme på Kulturdepartementets budsjett. Nettopp fordi vi er et privat museum, er det et faint hope.

Har gitt bort kunst til Sveits

Sveaas har kjøpt kunst siden han var ung. Han har også solgt kunst med god fortjeneste, deriblant en skulptur av rumenske Constantin Brancusi. Sveaas kjøpte den for ca. ti millioner kroner i 1999 og solgte for 65 millioner i 2012.

– Hva legger du til grunn når du kjøper kunst?

– Det må røre ved noe i hjertet eller sjelen. Jeg tenker aldri investering når jeg kjøper kunst. Jeg lever med kunsten og bytter ofte om hjemme. Jeg låner ut. Nå har jeg lånt ut Weidemann, og nylig lånte jeg ut Sohlberg til den siste utstillingen i Nasjonalgalleriet. Sohlberg og I.C. Dahl var de første kunstnerne jeg kjøpte. Nå har jeg gitt bort endel bilder til Kunsthaus Zürich, som ligger i Zürich, og til The Metropolitan i New York, forteller han.

I fjor høst åpnet kulturminister Trine Skei Grande Dahl-rommet på Kunsthaus Zürich i det stille uten at pressen fikk nyss i det. Sveaas gav ca. 20 Dahl-bilder til museet og et Balke-arbeid og en Fearnley. Dahls bilder selges for opptil fem millioner kroner på auksjon, men det er få bilder som selges for så høye summer. Balkes verk ligger litt lavere i pris. Det er likevel nærliggende å tro at gaven minst hadde en verdi på mellom 20 og 30 millioner kroner.

Sveaas forteller at museet i Zürich ble valgt fordi sveitsiske skattebetalere betalte hans økonomiutdannelse på St. Gallen.

– Det er hyggelig å gi noe tilbake. Kunsthaus Zürich har laget et eget rom til Dahl. Det er viktig og fint å vise frem norsk kunst i utlandet, sier han.

... og til New York

Gaven til The Metropolitan, kjent som The Met, var i utgangspunktet økonomisk motivert.

– Jeg kjøpte et Dahl-bilde i London for 24 år siden. Det var dyrt å ta kunst med hjem til Norge på grunn av momsen. Auksjonshuset sa de visste om et museum som ville låne det etter at jeg kjøpte det. Jeg sa det var greit hvis jeg fikk vite hvilket museum det var. Nå har The Metropolitan fått Dahl-bildet pluss to andre Dahl-verk og en Balke. De er veldig glade for det.

– Du er sjeldent generøs og øser gaver til alt fra sykehus, utdannelse, politiske partier og nå kunst. Hvorfor gjør du det?

– Man må jo dele.

– Det er delingsøkonomi i praksis?

– Ha ha! Jeg synes i hvert fall at det er fint å bidra til å vise norske kunstnere i utlandet.

– Har du en plan for kunsten din den dagen du takker for deg på moder jord?

– Ja, det har jeg, sier Sveaas uten å ville utdype.

Sveaas forteller at Sohlberg og I.C. Dahl inspirerte ham til å kjøpe samtidskunst.

– Når det nye museet åpner, viser vi Howard Hodgkin og Martin Creed. Utstillingen heter “Hodgkin og Creed – inside out”. Jeg begynte å kjøpe Hodgkin for 30 år siden.

– Fordelen med å tape

I 2018 omsatte Kistefos-konsernet for 14,4 milliarder kroner og oppnådde et resultat etter skatt på 1,8 milliarder kroner. Det var en resultatforbedring på hele 1,4 milliarder kroner sammenlignet med 2017. Forbedringen hadde primært sammenheng med Viking Supply Ships salg av tre ankerhåndteringsskip, som gav en gevinst på 2,3 milliarder kroner. En aksjebeholdning på 60 prosent i Advanzia Bank bidro også positivt. I regnskapet heter det i tillegg: “Det vurderes at konsernet har betydelige merverdier utover bokførte verdier”.

– Når det går bra i business for deg, bruker du mer på kunst da?

– Nå går ikke alt så bra, Western Bulk, blant annet. Jeg bruker litt mindre på alt når det går dårligere i business, sier han og stopper opp. – Kanskje ikke når det gjelder kunst i like stor grad, vedgår han.

Sveaas begynte å sysle med tanken om å lage et nytt museumsbygg på begynnelsen av 2000-tallet. Men det var da han raidet Storebrand og Orkla. På grunn av låneforpliktelser til banken måtte han selge aksjer og gikk på et drabelig tap på grunn av kursfall i Orkla. Ifølge Kapitals anslag for Sveaas’ formue på denne tiden falt den fra fem milliarder (Norges 10. rikeste) til 800 millioner (58. plass) kroner fra 2000 til 2003. I fjor ble formuen hans vurdert til 5,5 milliarder kroner (40. plass), som er omtrent nivået han har ligget på de fem siste årene i Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste.

– Fordelen med å tape er at man blir ydmyk overfor penger. Når man har gjort feilinvesteringer, kan man aldri skylde på andre. Som regel har jeg bommet på risikovurderingene.

40-år med investeringsselskap

Sveaas startet sitt første investeringsselskap i 1979. Da var han 23 år gammel.

– Det er 40 år siden jeg startet Kistefos.

– Skal du feire det?

– Det har jeg ikke tenkt på. Ja, selvfølgelig skal det feires! Takk for tipset, sier Sveaas.

I mange år hadde han flere investeringsselskaper. Det var Riulf Rustad, som var sjef i det største selskapet på slutten av 1990-tallet, som foreslo å slå sammen virksomhetene.

– Selv var jeg imot det. Det var en god beslutning og har blitt en milepæl for meg, sier Sveaas.

En annen viktig hendelse for Sveaas var noen år tidligere da han fikk kjøpt tilbake akjseselskapet Kistefos Træsliperi etter en bitter familiefeide. Tresliperiet på Kistefos har aner tilbake til 1889, da det ble grunnlagt av Sveaas’ farfar Anders Sveaas. Det stengte i 1955.

Siden 1997 har det på Kistefos vært industrimuseum supplert med kunstmuseum og skulpturpark som stadig utvides med kunstnere i verdensklasse og nå altså passerer 40 i antall.

– Er Kistefos-museet et monument over deg selv?

– Jeg håper da inderlig ikke det, men skjønner godt at du spør.