Mr. Triggerhappy

På grunn av min nysgjerrighet på IT og andre utradisjonelle papirer, bommer jeg rett som det er på grunn av litt for raske valg, innrømmer Tvenge. Men heldigvis blir det endel treff også. Ved siste opptelling hos Kapital var han god for 11,5 milliarder kroner og dermed landets 14. rikeste person. Det meste er murt inne i trygge eiendomsplasseringer. Kanskje har han tatt lærdom av perioden etter finanskrisen da han gikk på en skikkelig smell etter noen knallår i aksjemarkedet. Da røyk flere hundre millioner private kroner. I siste liten ble han reddet av venner i meglerhusene Arctic Securities og Carnegie. Men lysten på sjeldne bytter forsvinner ikke.

– Jeg er nysgjerrig på mennesker generelt, og IT og utradisjonelle papirer spesielt. Jeg elsker å snuse, virre og sette sammen ting på en ukjent måte. Det er som med engelske settere.

– Ser du på deg selv som en hund?

– He he, nei, jeg er nok mer en hurtigløpende, liten flodhest. Det er ikke helt lett å se hvor den store oppgangen skal komme i aksjemarkedet fremover. Vi ser et Europa som beveger seg farlig nær deflasjon. Jeg ser etter papirer med solid cash-flow og dyktig ledelse, sier Tvenge.

Skøyer’n på Skøyen

Tvenge tar imot Kapital i Frams lokaler på Skøyen i Oslo. Hadde det ikke vært for at snøen laver ned, hadde vi trodd at det var sensommer. Tvenge stiller nemlig i pastellfarget skjorte og marineblå chinos. I tillegg kommer brunfargen fra juleopphold i Key West i Florida med storfamilien.

På bordet står et norsk flagg. Tvenge ser på det, og deretter på oss.

– Skal du ikke spørre hvorfor jeg har satt frem flagget, frue? Dronninga av byplan har abdisert, sier Tvenge fornøyd før vi rekker å si et pip.

Timer i forkant ble det kjent at direktør for Plan- og bygningsetaten i Oslo, Ellen De Vibe takker for seg til sommeren.

– Hun har kostet oss og mange andre eiendomsutviklere millioner av kroner. Vi kan fortsatt være uheldige med etterfølgeren, men det kan også bli bedre, mener han.

Til sammen med forgjengeren Sven Meinich har eiendomsutviklere ifølge Tvenge slitt med “etaten” i til sammen 34 år.

– Meinich begynte ganske bra, men var relativt labil de fem siste årene i sin stilling. Vibe hadde sikkert gode forsetter. Det har vært mye bråk internt, og etter hvert har hun blitt en ordentlig vingle. Her på Skøyen, og vi vet vi har flere med oss, synes vi det er bra med et sceneskifte. Det er vi sikre på at Olav Thon også synes.

– Pleier du å flagge når du har noe å feire?

– Nei, jeg har ikke gjort det før.

– Gammel eller dævver

I år etter år har Kapital spurt Tvenge om han vil stille til et portrettintervju. Eller om han vil åpne opp for lidenskapen han har privat for kunst eller vin. Det sistnevnte han også har gjort til berusende business ved kjøp og salg av importfirmaer. Nå er han tredje stør­ste vinimportør med sitt firma Fondberg etter Arcus og sitt forrige selskap Solera. I høst gjorde vi nok et antatt fåfengt forsøk, og brått svarte Tvenge ja. Hvorfor denne helomvendingen?

– Sist gang jeg stilte var i forbindelse med 50-årsdagen da Geelmuyden intervjuet meg i Kapital. Når noen ligger på, må man svare høflig ja til slutt.

– Det er ikke fordi du snart er 67 og snart skal drive med sånt tull som å pensjonere deg?

– He he, jeg er glad du sier “sånt tull”. Jeg ser hvordan ansvarlig redaktør (Trygve Hegnar, red. anm.) klarer seg i en alder av 75 år. Det får være det første steget, 8,5 år. Et par–tre venner har kastet inn håndkleet. Det er tragisk å se hvordan det går med dem. Da blir man fort gammel eller dævver. Man må holde engasjementet oppe, mener han.

Store ryggsmerter, som holder Tvenge våken om natten og har gitt ham ekstra kilo, legger liten demper på arbeidslysten.

– Endel av de som har lykkes i næringslivet har en eller annen opplevelse fra barndommen eller ungdomstiden som har skapt en drive som veldig mange andre ikke har.

– Gjelder det deg også?

– Ja, det gjør nok det det, uten at jeg ønsker å gå så mye inn på det.

– Ran på åpen gate

Noe av det første Tvenge gjorde på nyåret, var å finne ut hvor mye formuesskatt han skyldte staten. Med utgangspunkt i et sinnrikt avisarkiv fikk han regnet ut hva tallet hadde blitt med “Judas’en” Jonas Gahr Støre i regjering med Arbeiderpartiet versus Erna Solberg i Høyre.

– Jeg startet 2019 med minus 52 millioner kroner i formueskatt, det vil si én million kroner i uka. Næringseiendom er nå i de senere år blitt belønnet av våre politikere med årlige, betydelige skatteøkninger, noe som også medfører urimelige formuesskatter av allerede beskattede midler og inntekter. Jeg betaler relativt mer i skatt med Erna og Siv enn med noen annen regjering, og hvis jeg da ikke er i stand til å betale mine eller vår families såkalte skyldigheter til staten, havner jeg i prisonen. Dette er tross alt skatter etter jeg har betalt titalls millioner i kapitalskatter og andre inntekter og etter at butikkene våre årlig har betalt grådig mye i skatter. Dette ser jeg på som ren konfiskasjon eller ran på åpen gate.

– Hva har du tenkt å gjøre med det hele? Det er fint i Sveits?

– Hadde jeg slått følge med noen hundrede nordmenn og flyttet utenlands, hadde jeg vært i en helt annen situasjon. Var det ikke over én milliard Stein Erik Hagen sa til DN at han hadde spart i skatter siste ti år ved at datteren bodde i Sveits? Jeg bor og ønsker å bo i Norge og blir straffet hardt for det. Jeg skjønner jo det er vanskelig å finne noe støtte hos en sykepleier eller førskolelærer som trolig burde hatt mye bedre betalt, men en viss fornuft burde man kunne forvente hos våre folkevalgte, men der stopper det, mener Tvenge, som omtaler seg selv om sosialkapitalist, men nå stemmer Høyre.

Droppet hatkampanje

Ved forrige stortingsvalg var Tvenge så forbannet på politikerne at han engasjerte et reklamebyrå for å fortelle folket hvilken vranglære de alle drev med. Han droppet kampanjen i siste liten fordi han ikke syntes budskapet kom tydelig nok frem, hverken overfor Erna, Judas eller “marxist-leninisten” Audun Lysbakken, partilederen i SV.

– Hvordan påvirkes humøret ditt når det går dårlig i business?

– Det burde jo ikke jeg svare på. Men jeg er heldig som har et ganske positivt sinn, både i jobbsammenheng og i festlig lag, som det blir endel av. Det er mulig jeg har kjøpt en halv hummer en gang jeg har tapt penger, vedgår Tvenge.

– Ikke noe å skrifte for

Noen som hopper i stolen når Tvenge har lagt igjen beskjed på svareren deres, er enkelte meglere, og det skyldes ikke bare ekstase over ekstra kurtasjekroner.

– Beskjedene er til tider litt provoserende, men man må ta ham for det han er. Det er aldri vondt ment, Torstein er en god gutt, sier arbeidende styreleder Roar Sandnes i næringsmegleren Akershus Eiendom og som er tett på Tvenge og hans honorarkroner.

Aksjemegler Marius Fraser i ABG Sundal Collier har jobbet med Tvenge siden 2003.

– Torstein fremstår som uvøren og en brumlebasse første gang man møter ham, men det er langt fra sannheten.

– Hva fikk du i julegave?

– Ha ha, det vil jeg ikke kommentere, sier Fraser.

Tvenge sier han har et meget nært og hyggelig forhold til meglerne sine.

– Jeg har ikke noe å skrifte for i så henseende.

– Men det er andre ting du burde skrifte for?

– Nei, jeg synes det går bra. Det er viktig å være litt ordentlig. Man kan ikke både være Moff, farfar og surrebukk. Vi må alle prøve å tilpasse oss den alderen vi er i, sier Tvenge, som rett som det er observeres på barnebarnas skoler.

Han er ikke like glad i å stille i offentlige sammenhenger.

– Torstein er i grunnen en ganske anonym person, forteller Sandnes videre. – Men det virker kanskje ikke sånn fordi han ruver i et lokale. Da han vant Cityprisen for utviklingen av Karenslyst allé på Skøyen, sendte han datteren Marianne for å ta den imot. Torstein deler mye og er morsom. Det blir dobbelt så mye vin på fisketur i Namsen med Torstein. Jeg vet at han hadde en tøff start på livet. Han fikk tidlig ansvar som eldstemann i en søskenflokk på fire. Ingen yter mer til veldedige formål i inn- og utland, men det snakker han ikke mye om, påpeker Sandnes.

Også senere i livet har brødrene Tvenge stått sammen. Torstein, Øystein og Dag – også kalt brødrene Penge – drev reklamebyrået Fram som faren hadde etablert etter krigen. De pløyde store overskudd fra firmaet inn i ulike selskaper, både før og etter at det ble solgt på tampen av 1990-tallet.

– Forventer solide overskudd

Til sammen eier nå Torsteins gren av Tvenge-familien eiendom med et areal tilsvarende 75 fotballbaner og en bruttoverdi på 15 milliarder kroner. De er primært lokalisert i Oslo Vest. Aktuelle prosjekter er blant annet et bygg i Henrik Ibsens gate, hvor konsulentselskapet BCG skal inn, og et high-end “kjøpesenter” på Valkyrien ved Majorstuen, som er forsinket på grunn av vanskelige grunnforhold og trøbbel med en entreprenør.

– Vi er godt fornøyd med alt i porteføljen av vinimport og eiendom. Men ikke det vi har i Strömstad. Der sliter vi med nøkkelen.

– Er det ikke harry nok?

– Det er et relevant spørsmål. Gallerian Strömstad er et av de penere anleggene og ligger bare 16–20 meter fra Systembolaget. Men det å vri folk over til bygget vårt, har vi ikke fått til.

– Har det blitt orden på tapssluket Maschmanns Matmarked på Skøyen?

– De hadde en jævlig trang fødsel, men det har vært overskudd de tre siste årene, og dette vokser for hvert år. Driften og servicegraden er vi meget fornøyd med. Vi laget ikke Maschmanns for å tjene penger, men for å skape et trekkplaster i gaten, sier han.

Tvenge er ofte forbundet med en rekke oppstartsselskaper og børsnoterte selskaper.

– Men mesteparten av min tid har jeg faktisk brukt på langsiktige forretninger. Ukentlig får jeg spørsmål om vi vil selge den og den av eiendommene våre. Til svar får de at de kan komme tilbake to generasjoner frem i tid, sier Tvenge, som nå har pågående ny- og ombyggingsprosjekter til ca. en milliard kroner.

– Utover det tør opplyses at vi til neste år gjør regning med en husleieomsetning på vel 800 millioner kroner og forventer solide overskudd de kommende tre–fire årene på grunn av meget høy utleiegrad på 99 prosent, skryter han.

– Mer forsiktig fremover

Nå har Tvenge rundt en milliard kroner i aksjemarkedet i Norge.

– Torstein er en av de 10–20 investorene på Oslo Børs som er flinkest og bare blir bedre og bedre, mener en ikke uhildet kilde, nemlig aksjemegleren hans, Marius Fraser.

– Torstein har litt ufortjent blitt plassert i traderbåsen. Han har mye kapital i arbeid og er langsiktig, og er interessert og har god hukommelse. Men han er ikke den som sitter lengst ned i regnearkene, medgir Fraser.

Ifølge aksjemegleren er Tvenge flink til å bruke nettverket sitt og har også god teft. Bank Norwegian kom han inn i da kursen stod i tre–fire kroner. I skrivende stund ligger den på 69 kroner.

Tvenge sier han har hatt usedvanlig flaks med tre aksjer, ved “bare” å sitte med dem. I tillegg til Bank Norwegian er det snakk om Aker og Aker BP.

– Men Bank Norwegian har gjort det elendig i det siste og falt 40 prosent fra toppen i august da kursen stod i nesten 110 kroner?

– Aksjen skal opp igjen. Bank Norwegian spruter av penger. Det er bare et tidsspørsmål. Der er det bare å sitte, selv om myndighetene kommer med all verdens regulatoriske krav. De som er markedsledere og nummer to klarer seg som regel bra.

– Hva tror du om aksjemarkedet fremover?

– Det er ikke helt lett å se hvor den store oppgangen skal komme. Vi blir daglig pådyttet ekspertuttalelser, og jeg finner lite hold i de fleste. Brexit og Kina–USA-konflikt er åpenbart med på å gjøre verden mer uforutsigbar, men jeg synes lokomotivet i Europa, nemlig Tyskland og landets fallende industriproduksjon, er skremmende. Vi ser et Europa som beveger seg farlig nær deflasjon. Vi har riktignok oljen som gjør oss godt hvis den ligger over 50 dollar, men vi lever jo ikke alene i denne verden. Fjerde kvartal i fjor ble et varsko for meg og mange. Det gjelder mer enn noen gang å være selektiv som investor. Jeg tror en bør være generelt mer forsiktig jo nærmere vi kommer 2020, at det blir en nedgang etter et par bebudede renteøkninger. Makrobildet avgjør, sier han.

“Ikke føle seg voldtatt”

På restaurant blir Tvenge ofte utpekt til å velge fra vinkartet, fordi han kan mye om vin.

– Jeg plukker optimale viner til en akseptabel penge. Hvis det er spleis, skal alle kunne være med – uten å føle seg helt voldtatt. Men jeg er ganske tosidig når det gjelder vin og penger. Jeg har noen rampete venner, min ene bror Øystein blant andre. Jeg synes det er gøy å sitte og surre med ham og noen andre. Da tar vi en god krukke, eller to–tre krukker, altså på hver, noe hvitt eller rødt, det er ikke så nøye, sier Tvenge, gitt at det er hvit fra Burgund eller rød fra Bourdeaux, vel å merke.

– Er du en som sløser eller sparer?

– Jeg er en sparer. Men jeg kan også la dalerne gå, skal vi på tur, så skal vi på tur, også med venner. Jeg bruker penger på foredling på hyttene mine og på vin og kunst. Allerede fra konfirmasjonstiden av begynte jeg å se og dernest kjøpe samtidskunst, og innehadde en større samling som 20-åring. Dette er en kjær interesse som har fulgt meg hele livet.

– Kler du deg fremdeles shabby for å få kunsten billigere?

– Nei, jeg har sluttet med det. Man kan ikke komme med brukbar bil og late som man ikke har penger til et bilde. Jeg synes jeg går kledd dårlig nok for det. Denne skjorten er fra Dressmann. Det var tre for to. Den var aprikosfarget, nå er den mer lyserosa. Det sier vel noe om kvaliteten, sier han.

– Nå er du ufin

Tvenge forteller at han de siste årene har vært noe mindre fysisk til stede på jobb, men at han alltid jobber mye når han er på en av alle hyttene sine i Norge eller tilbringer tid i huset i Frankrike.

– Min kone er ganske flink hotellvertinne. Jeg pleier å fleipe med at det til enhver tid står 200 oppredde senger. Vi har ikke vaktmester eller noe. Nå er det bryllupsdag, 41 år. Snakk om å være langsiktig.

– Hvor mange hytter eier du?

Tvenge blir med ett stille.

– Det vet jeg ikke. Nå er du ufin, veldig ufin. Jeg trodde du var litt ordentlig av deg, sier han.

Han vedgår at han er “ganske sjuk”.

– Men det er ikke bare jeg alene som disponerer hyttene. Jeg har overført hytter veldig tidlig på barna. Jeg er veldig hyttekjær og har jobbet ekstremt mye fra dag én. Da har jeg måttet koble av i helgene på en hytte, hevder han.

Hver fredag klokken tretten forlater herr Tvenge kontoret på Skøyen. Men det er minst 20 år siden han tok helikopter til en av hyttene sine.

– Det er mye styr å eie. Nå har jeg droppet alt. Den ene gangen eller to i året jeg trenger et sjøfly er det bedre å betale et antall kroner for det.

Tatt i tjuvfisking

Tvenge blir litt nostalgisk når vi spør om hva hobbyene hans er. Han forteller at han drev med orientering og gikk konkurranselangrenn i Lyn som ung og har vært svært glad i langrenn mye av livet.

– Ski og tennis drev jeg ganske aktivt med inntil to større operasjoner i ryggen for to–tre år siden som satte meg tilbake. Svømming driver jeg med fortsatt. Jeg er så heldig å ha … den luksusen.

– Du har “fasilitetene” hjemme på Gimle?

– Det er helt riktig, fru Nestaas, sier han.

Tvenge er en ivrig jeger, men fiskestangen har han lagt på hyllen etter han ble tatt for tjuvfiske.

– Et av de få gode minnene med min far var fisking. En gang kom vi i skade for å sette ut litt mange garn i et vann som ikke var vårt og ble tatt på fersken av noen bønder fra nede i bygda neste morgen. Det gjør du bare én gang, eller det vil si, du gjør det til du blir tatt, ler han.

– Tar rike mennesker seg mer til rette enn folk flest?

– Dette er 40 år siden. Jeg hadde ikke noen penger da. Etterpå har det gått bedre. Men litt for mange mennesker som har lykkes i ett eller tre år, påtar seg en mine som er helt forkastelig. Selv om du lykkes, betyr ikke det at du får lov til å være en drittsekk.

– En sleivete kommentar

– Var det noe annet De ville ha i dag, frue?

– Hvordan er det å jobbe med sine egne barn?

– Det er usedvanlig hyggelig, kjempegøy at de vil inn og jobbe med ting som interesserer meg. Marianne og Magnus følger opp ulike prosjekter. De jobber mye. Jeg er litt engstelig for at det kan bli for profesjonelt. Vi må ha med smilet og passer på å reise bort sammen, og vi er klemt oppi hverandre på hytter i feriene. Jeg har en datter til. Hun er i Sierra Leone og jobber for Riksrevisjonen, sier Tvenge, som er opphavsmannen til finansuttrykket en T-bone, altså en milliard.

– Det var en sleivete kommentar en gang. En journalist i Finansavisen spurte meg hva én milliard var hvis en million var én kotelett. Da svarte jeg en T-bone. Det var en slip of the pen.