Tror corona fører til vedvarende lavere kontantbruk

Bruken av kontanter i Norge har falt med rundt én femtedel under corona. Nå tror – og frykter – flere at trenden fortsetter også etter at pandemien kommer under kontroll.

I endring: Stadig flere transaksjoner gjøres med elektroniske betalingsmidler fremfor kontanter, viser ferske tall fra NHO. Foto: Jon Olav Nesvold
Næringsliv

– Det er ikke tvil om at det blir mindre bruk av kontanter, sier Runar Karlsen, bransjedirektør for Sikkerhet & Beredskap i NHO.

Tall Kapital har fått fra næringslivsorganisasjonen viser at kontantbruken her til lands har falt med nærmere 20 prosent under coronaperioden.

Fortsatt er kontanter lovlig og rettmessig betalingsmiddel i Norge. Men da pandemien brøt ut tidligere i år, var et av rådene fra Helsedirektoratet at detaljhandelsbransjen skulle oppfordre kundene til kontaktløs betaling. Kontanter skulle kun benyttes unntaksvis, og dette kan se ut til å ha forsterket en allerede fallende trend:

I Norges Banks rapport Finansiell infrastruktur fremgår det at 24 prosent av alle betalinger i Norge i 2007 foregikk ved at fysiske penger vekslet hender. Andelen falt siden til 15 prosent i 2013, videre til 12 prosent våren 2017 og syv prosent den foregående høsten.

Da forrige utgave av sentralbankrapporten ble utarbeidet i slutten av coronamåneden mars, var andelen nede i tre prosent. Norges Bank skriver at oppfordringen fra helsemyndighetene til handelsstanden, som hadde som konsekvens at enkelte utsalgssteder sågar nektet å ta imot kontanter, sannsynligvis var en medvirkende faktor til dette.

Internasjonal trend

Bruken av kontanter har over tid vært lavere i Skandinavia enn i andre europeiske land. Eksempelvis har tre av fire butikktransaksjoner i Tyskland frem til nylig blitt gjort opp kontant. Men også her har trenden vært fallende under corona.

­– Covid-19 har sannsynligvis endret det tyske betalingsmønsteret mer enn noe teknologisk fremskritt, sier daglig leder Georg Hauer i det finansielle oppstartsselskapet N26 til BBC.

Et åpent spørsmål er om corona har ført til en vedvarende endring i folks betalingsrutiner, eller om vi fortsatt befinner oss i en unntakssituasjon.

Britiske Barclays skriver i en analyse at de tror pandemien har forsterket og fremskutt en allerede pågående utvikling mot et mer kontantløst samfunn. Ifølge storbanken faller kontantbruken over hele verden, med de mest utviklede økonomiene i spissen. På grunn av høyere økonomisk vekst i kontanttunge økonomier har imidlertid bruken av sedler og mynter holdt stand i absolutte termer. Etter coronapandemien tror Barclays at dette vil snu fra omtrent 2025. De ser for seg at kontantbruken globalt da vil falle til 20 prosent i 2030. Til sammenligning var andelen 50 prosent så sent som i 2014.

Utfordringer

Selv om det er en rekke fordeler med elektronisk betaling, er ikke fallende kontantbruk udelt positvit. 

– De fleste av oss har tilpasset oss litt mindre bruk av kontanter, men det skaper også utfordringer for en del mennesker, sier Runar Karlsen i NHO.

De fleste av oss har tilpasset oss litt mindre bruk av kontanter, men det skaper også utfordringer for en del mennesker
Runar Karlsen, bransjedirektør for Sikkerhet & Beredskap

Kontanter har flere egenskaper elektronisk betaling ikke har:

Fra Norges Banks side trekkes det frem at kontant betaling er kredittrisikofritt, gir umiddelbart og endelig oppgjør uten at man er avhengig av tredjepart eller elektroniske systemer, at det er et tvunget betalingsmiddel som kan brukes av alle og at det fungerer som beredskapsløsning.

– Noen grupper i Norge er fortsatt veldig kontantavhengige, og vil være det i mange år fremover. Dette gjelder spesielt eldre, som har et annet forhold til kontanter enn det vi har fått i Norge etter hvert. Det dreier seg også om tillit til banksystemet, og det finnes en gruppe mennesker som ikke har tilgang til kontoer, hvilket kan skyldes for eksempel rusproblemer eller uavklart status i livet, påpeker Karlsen.

Corona
kontanter
Reportasjer
Næringsliv