Her er Norges “dyreste” veistrekninger

Med flere norske bilturister på veiene enn noen gang vil politiet sette inn ekstra ressurser på farts- og ruskontroller i sommer, og de prioriterer europa- og riksveier. Men se også opp for fotoboksene. 

Mest innbringende: Fotoboksen ved Rælingstunnelen på riksvei 159 i retning Lillestrøm dro inn mest penger til statskassen i fjor i form av bøter. Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix
Næringsliv

Bare i fjor dro de 20 mest “effektive” fotoboksene inn til sammen 75 millioner kroner i bøter, ifølge tall fra politiet. Politiets oversikt viser også at det er folk på Østlandet som står for de fleste overtredelsene.

Det er fotoboksen på Rv159 i Rælingstunnelen mot Lillestrøm som totalt har dratt inn mest penger fra bilistene til statskassen, med over 11 millioner kroner fordelt på rundt 3.600 overtredelser. Det gir et snitt på 3.100 kroner pr. overtredelse.

Fotoboksen i Rælingstunnelen topper også listen over fotobokser med flest overtredelser, antagelig fordi denne fotoboksen også kontrollerte flest antall biler av alle fotoboksene på listen, med godt over fire millioner kontrollerte biler i fjor. Denne fotoboksen bidro også til flest førerkortbeslag, og fartsovertredelsene på denne strekningen resulterte i flest anmeldelser.

Det er likevel fotoboksen på E18 ved Hovet/Brattås i Porsgrunn som ser ut til å være den mest “effektive”. I motsetning til fotoboksen i Rælingstunnelen, kontrollerte denne fotoboksen "kun" rundt 670.000 bilister i fjor, men dro likevel inn nest mest av alle fotoboksene i oversikten, med hele 8,8 millioner kroner i bøter.

Tallene Kapital har fått tilgang til, viser en nedgang i antall overtredelser fra 2017 til i fjor. Sjef i Utrykningspolitiet, Steven Hasseldal, forklarer at dette ikke skyldes at vi har blitt bedre bilførere, men at det har vært mindre kontrolltid på fotoboksene.

– Det henger sammen med driftstid, og ikke nødvendigvis at vi kjører bedre. Målet er at 70 prosent overholder fartsgrensen. I 2018 overholdt 62 prosent fartsgrensen. Det er gradvis flere som overholder fartsgrensen, så det går i riktig retning, mener Hasseldal.

Coronapandemien gir flere alvorlige trafikkulykker

På grunn av coronasituasjonen er Hasseldal likevel bekymret for sommeren, og melder at UP vil sette inn større ressurser på fart- og ruskontroller.

– Vi forventer at flere nordmenn kommer til å kjøre på veiene. Alle bobiler er leid ut, og det har gått unna med salg av bobiler. Salgstallet var høyt i fjor også, men det er enda høyere i år. Men det blir annerledes i år, fordi det er forventet færre utlendinger. Sommeren er tiden det er flest alvorlige ulykker. Dette er en periode vi er opptatt av.

Hasseldal forklarer at det er spesielt tre ting de er opptatt av; fartsnivå, kjøring i rus og oppmerksomhet.

Fart og rus: Steven Hasseldal, sjef i Utrykningspolitiet, sier at politiet ikke har flere folk på jobb enn de hadde i fjor sommer, men at de kommer til å bruke ressursene mer spisset inn mot kontroller på fart og rus. - Det gir mest effekt, sier Hasseldal. Foto: Utrykningspolitiet

– Vi har allerede gjennomført en aksjonsuke, som er en del av "Aksjon Grønne Veger". Da retter vi all vår virksomhet på europaveiene og riksveiene. Vi skal ha dette flere ganger i løpet av sommeren. Dette har gitt god effekt. Vi tar flest ruskjørere i sommermånedene. Da er mange på ferie. Det er fint vær, man sitter gjerne ute og tar et par glass, og kjører for tidlig dagen etter, eller blir fristet til å kjøre på kvelden.

UP-sjefen forklarer at fart og rus er de viktigste årsakene til trafikkulykker, rundt 40 prosent. I 2018 var rus årsak til omkring 20 prosent av ulykker, ifølge UP.

– Dette med oppmerksomhet er også noe vi stresser med. Folk planlegger ikke bilturen godt nok. De vil holde seg oppdatert, sende meldinger og lese nyheter. Vi anbefaler å sjekke dette før du begynner å kjøre, og heller oppdatere deg i pausen. Det samme gjelder GPS. Legg inn destinasjonen før du begynner å kjøre, oppfordrer UP-sjefen.

Større fokus på fart- og ruskontroller i sommer

– Kommer dere til å ha flere politikontroller nå i sommer enn i fjor?

– Litt begge deler. Vi har ikke flere folk på jobb enn vi hadde i fjor, men vi bruker vårt mannskap enda mer spisset inn mot kontroller på fart og rus. Det gir mest effekt. Andre kontroller har vi tonet ned. Dette er viktigst og vi får mest igjen for disse. Vi har også fått digitalt forenklede forelegg. Da går det raskere, og vi er mer effektive i kontrollen. Det gir også økt effekt, sier Hasseldal.

Vi bruker vårt mannskap enda mer spisset inn mot kontroller på fart og rus.
Steven Hasseldal, sjef for Utrykningspolitiet

Han forklarer at de prioriterte veistrekningene er europaveiene og riksveiene. UP hadde fokus på disse veiene i uke 24, og kommer til å ha dette som fokusområder igjen også denne uken (uke 28) og i uke 32.

– Da setter vi nesten alle ressurser inn der. Vi har veistrekninger som har hyppigere ulykker enn andre. De veiene vi prioriterer er et uttrykk for at det er et sted det ofte går fort og er mye ulykker, sier Hasseldal.

Prioriteringen kommer av at det har vært flere overtredelser og ulykker på norske veier i år sammenlignet med fjoråret.

– I år har det dessverre gått for fort på veiene. Det er registrert over 20 prosent flere fartsovertredelser i år enn tidligere år. Flere kjører så fort at de mister førerkortet. Det er bekymringsfullt hvis dette fortsetter, sier UP-sjefen.

I år har det dessverre gått for fort på veiene. Det er registrert over 20 prosent flere fartsovertredelser i år enn tidligere år.
Steven Hasseldal, UP-sjef

Han tror coronasituasjonen kan ha bidratt til at det har vært flere alvorlige ulykker så langt i år.

– Dette er fordi det er mindre trafikk på veien, og dermed større rom for å kjøre fort. Det fine været har også spilt inn. Det er mange motorsyklister på veiene. Fem av syv dødsulykker i mai var motorsykler. Det er mange. I fjor var det 16 dødsulykker på norske veier som involverte MC. Nå har vi ti dødsulykker allerede i år. Det vi ser er at storparten er utforkjøringer, gjerne i en venstresving. Mange kjører for fort inn i en sving. Det som er påfallende med disse ulykkene er at de fleste har kjørt i følge med andre. Vi har en mistanke om at noen i følget kjører for fort, og så prøver andre å henge på. Vår henstilling er derfor at de mest uerfarne og de som kjører saktest ligger foran i et følge.

Fem av syv dødsulykker i mai var motorsykler. Det er mange.
Steven Hasseldal, UP-sjef

Rekordsalg av motorsykler – flere drepte

Motorsykkelimportørenes forening (MCF) som organiserer de største importørene av motorsykkel, moped og scooter i Norge, rapporterer om rekordhøyt salg av motorsykler i år. Pr. 21. juni meldte de om en oppgang på 6,5 prosent økning i salg sett mot samme periode i fjor, og de forventer at året som helhet vil overgå rekordåret 2019.

Assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet, Per Oretorp, er bekymret for det høye antallet nye motorsyklister på norske veier i år.

– Det vil det være mange uerfarne motorsyklister på veiene i sommer. Jeg drar på motorsykkeltur selv, og har snakket med lokale på veien. De har spontant tatt opp dette med at de ser spesielt mange motorsyklister i år.

Uerfarne motorsyklister: Per Oretorp, assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet kjører selv motorsykkel, og er bekymret over det økte antallet uefarne motorsyklister på norske veier i år. Foto: Personskadeforbundet

I sommermånedene holder mange oftere høy fart fordi det er gode veier, og vi må regne med at det blir flere uerfarne førere på veiene i år, ikke bare motorsyklister med også uerfarne bobilførere, noe som vi er redd for vil kunne skape farlige situasjoner, sier Oretorp.

– Fartskontroll har vist seg å ha en god effekt. Det er også høy sammenheng mellom trafikksikkerhet og automatiske fartskontroller med fotobokser. At Frp fikk gjennom at det ikke skulle bli bygget ut flere fotobokser har vi reagert sterkt på. Men nå som Frp har trådt ut av regjering har vi bedt departementet om å se på dette på nytt. Fotobokser har dokumentert effekt, og vil ha en generelt dempende effekt. Vi ønsker fotobokser og strekningsvis automatiske fartskontroller i større omfang. De er effektive til å i vesentlig grad redusere ulykker på de strekningene de står på, sier Oretorp.

Han er også bekymret for at flere motorsyklister ikke kjører med riktig sikkerhetsutstyr.

– Vi er svært bekymret for den store andelen motorsyklister som kjører uten adekvat sikkerhetsutstyr. Vi ser altfor mange som kjører i shorts. Det skal ikke mye til for å få stygge skader. Det er kirurger som plukker grus langt inn i muskelene i timesvis når folk har kommet i en ulykke uten skikkelig utstyr. Vi sier alltid “dress for the slide, not for the ride”. Det er derfor vi bruker sikkerhetsutstyr. Er det så varmt at man ikke kan kjøre med riktig sikkerhetsutstyr, da skal man la sykkelen stå, oppfordrer Oretorp.

Økning i fartskontroller

Statens vegvesen har gjennomført flere fartskampanjer de siste tiårene, med blant annet “Hvilken side av fartsgrensen” (2009-2012) og “Ungdom og fart” (2013-2017). Ifølge rapporten for Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg har andelen som overholder fartsgrensene økt i perioden fartskampanjene har pågått, men det er likevel en vei å gå før målet for trafikksikkerhet er nådd, som er at 70 prosent av alle kjøretøy skal overholde fartsgrensen innen 2022. I 2018 meldte UP om en ny nasjonal kampanje for perioden 2019-2021, hvor det i tiltaksplanen stod at politiet skal styrke innsatsen for å forebygge fartslovbrudd ved å øke bruken av politiets lasere, og effektivisere arbeidet med fartskontroller ved å gå over til digital bøtelegging, der bøter ilegges på stedet.

– Det skal være ti prosent større innsats på fartskontroll de neste fire årene, frem til 2021. Det betyr mer kontroller, uttalte daværende UP-sjef, Runar Karlsen, til Kapital i 2018.

Store mørketall

TØI har beregnet at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykker i Norge lå på over 15 milliarder kroner i 2019. Kostnadene omfatter to komponenter. Den realøkonomiske komponenten omfatter medisinske, materielle og administrative kostnader, samt produksjonsbortfall. Den såkalte velferdseffekten er verdien av velferdstapet trafikkskadde og pårørende opplever som følge av redusert livskvalitet ved tap av helse eller leveår. De totale ulykkeskostnadene pr. skadetilfelle var beregnet til 42 millioner kroner for drepte, 11 mill. kroner for hardt skadde og 700.000 kroner for lettere skadde.

Assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet, Per Oretorp, sier det er store mørketall.

– Disse beregningene tar utgangspunkt i betalingsvillighet for å unngå skader. Det mener vi er problematisk, og vi har i lang tid etterlyst, kostnadskalkyler som tar utgangspunkt i de faktiske kostnadene ved død og alvorlig livsvarig skade der man legger til grunn behandlingskostnader (akutt og senfase), samfunnsøkonomiske kostnader som følge av at skadde faller ut av arbeid, og tilsvarende kostnader som følge av redusert ervervsevne hos pårørende. Slike beregninger finnes ikke i dag, sier Oretorp.

De siste årene har det også vært mye interesse rundt varslingsapper, som varsler innehaverne av appene om når det er politikontroller, som fartskontroll og ruskontroll, i nærområdet. UP-sjefen har ikke sans for slike apper og mener de er med på å holde rusede bilister i trafikkbildet, noe som igjen øker faren for at det skjer ulykker.

– Jeg er ikke så glad i de appene som varsler om politikontroller. Våre kontroller blir mindre effektive. Det samme gjelder om folk blinker med lyset for å varsle. De aller fleste ønsker jo å ha sikker og trygg vei. Hvis de varsler, risikerer vi å ikke ta potensielle ruskjørere eller andre som er en fare i trafikken. Jeg synes man bør slutte med den slags aktiviteter, sier Hasseldal.

Kilder: Politiet, Statens vegvesen, Transportøkonomisk Institutt, Lovdata og Personskadeforbundet.

Reportasjer
Næringsliv