Også den store norske konkurrenten Solstad, som lenge har seilt med en negativ egenkapital i milliardklassen, skulle ferdigforhandle en refinansiering i mars. Her er hovedaksjonærene de to multimilliardærene Kjell Inge Røkke og John Fredriksen.
Gir nye avdragslettelser
Men nå spørs det om det er mulig å komme i havn så tidlig. Hos statlige GIEK, den største kreditoren til norsk offshorebransje i form av milliardgarantier, er man forberedt på at sluttforhandlingene om refinansiering må vente.
– Er det i dagens situasjon mulig å lande noen refinansieringsavtaler? Er det ikke bedre å vente til man er ute av tåka og har bedre sikt?
– Vi tror det. Akkurat nå har ledelsene i offshoreselskapene veldig mye å gjøre med krisehåndtering. De sliter med mannskap som ikke kan bli flyttet, og logistikken fungerer ikke som den pleier. Så akkurat nå tror vi at vi må la det ligge og se an hvor dette går. Vi ser vel for oss å gi noen avdragslettelser fremover, til vi får oversikt over situasjonen, sier senior kundeansvarlig for maritim og offshore hos statlige GIEK, Vibeke Stray.
Avdragslettelser igjen: GIEK tror det blir nødvendig med nye frister for å komme i mål med flere refinansieringer, sier teamleder for offshore Vibeke Stray. Foto: GIEK
Vi ser vel for oss å gi noen avdragslettelser fremover, til vi får oversikt over situasjonen. Vibeke Stray, GIEK
59 statlige milliarder i garanti
GIEK har gitt garantier på lån til 258 offshoreskip som er bygget de siste seks til tolv årene. GIEK har således gitt garantier for 59 milliarder kroner til denne bransjen.
– Selskapene er i dag rammet av dobbel usikkerhet, med både Covid-19 og oljekrig. Situasjonen for mange selskaper har blitt svært akutt, og det er vanskelig for selskapene å lage prognoser i dag, og vite hva de trenger fremover av finansiering, sier Stray til Kapital.
Taus vestlending
Hverken konsernsjef Mons Aase i DOF eller hans kollega Lars Peder Solstad i Solstad vil kommentere noe rundt mulige forskyvninger av tidsplanen på deres respektive refinansieringsprosesser overfor Kapital.
– Er det fortsatt ambisjonen å fullføre forhandlingene innen utgangen av mars?
– Hvis vi har noe å fortelle om refinansieringen, sender vi børsmelding, sier Aase i DOF.
– Kan du si noe om situasjonen nå uten å bryte informasjonsplikten?
– Det er klart at vi tar det dag for dag nå. Det handler om å holde operasjonene i gang. Og så langt har vi klart det. Det vi kan gjøre noe med, er å holde våre fartøyer bemannet, og sørge for at operasjonene går som normalt. Og det har vi lykkes med, svarer Aase, som legger til:
– Det vi gleder oss over i dag (20. mars, red.anm.) er at alle PSVene våre er på jobb, og at alle båtene våre i Brasil er på jobb. Og alle båtene våre i Asia utenom én er på jobb. Så langt har vi ikke hatt noen driftsforstyrrelser.
Ikke force majeure, ennå
Ikke alle har som DOF (i skrivende stund) unngått kanselleringer. I mange bransjer påberopes det nå såkalt force majeure, at ekstraordinære hendelser utenfor deres kontroll, som en pandemi, gir dem rett i kontraktene til å kansellere.
– Er det mye force majeure-betingelser i kontraktene i denne bransjen også?
– Jeg er ikke kontraktsekspert, men de fleste kontrakter inneholder force majeure- bestemmelser. I min yrkeskarriere er det ikke mange ganger det er blitt brukt, men det vil tiden vise. Kontraktene er ulike, så det er umulig å gi et generelt svar på det. Så langt har ikke vi møtt på noen force majeure-henvendelser fra våre kunder, sier Aase.
Hos GIEK ser man tendenser til dette.
– Vi ser også noen tegn til at force majeure-klausuler blir brukt for å terminere kontrakter av enkelte oljeselskaper, sier Stray i GIEK.
– Så det med force majeure er i gang?
– Ja, og det er ganske alvorlig. Vi vet ikke hvor stort omfanget av det vil bli. Forhåpentligvis vil man opptre solidarisk og ikke bruke pandemien for komme ut av kontrakter ved lav oljepris, svarer Stray.
10 eller 50 dollar?
Den videre kursen, til havn eller i fjæresteinene, styres nå av lengden på oljekrigen mellom de tidligere allierte Russland og Saudi-Arabia og av coronakrisen.
Det kjente oljeanalysefirmaet Rystad Energy spår at det største tilbudsoverskuddet av olje verden har sett er i ferd med å treffe markedet fra april. Noe som vil skape en ubalanse på rundt 10 millioner fat pr. dag. og med oljepriser ned mot 10 dollar fatet i verste fall.
Men om det ikke går så ille, og både oljekrig og corona blir kortvarig, bør de rederiene som i dag har positive driftsresultater før renter, av- og nedskrivninger, kunne klare seg. Da bør de kunne dra i land refinansieringene.
Ulik lønnsomhet
Her er det selvsagt store forskjeller. Nevnte DOF fikk en EBITDA på 2,9 milliarder kroner i fjor, der datterselskapet DOF Subsea stod for mesteparten. Konkurrenten Solstads EBITDA kom på 1,5 milliarder kroner i fjor. Det gir store forskjeller i nøkkeltallet netto gjeld/EBITDA. Det er på 6,4 for DOF og 21 for Solstad. Sistnevnte har imidlertid svært sterke eiere i ryggen, om disse vil putte på mer penger.
Dette er da basert på faktisk oppnådd EBITDA i 2019, og ikke estimert inntjening fremover. Riggselskapet Borr hadde negativ EBITDA i fjor. Men basert på estimatene fra analytikere i den svenske storbanken SEB om en positiv EBITDA for 2020 på 74 millioner dollar, blir forholdstallet 21, det samme som for Solstad.
– Må skrape skip
Men selv om hundreårsbølgen som nå traff offshorenæringen legger seg, så mener mange at det også på flatt hav er altfor mye gjeld, og for mye kapasitet, i næringen.
Statlige GIEK var allerede før coronakrisen ute i både Dagens Næringsliv og Finansavisen og tok til orde for skraping av skip, og at bankene må være villige til å ta større tap.
– Vi mener at deler av flåten må skrapes. Det gjelder gamle og mindre miljøvennlige skip. Vi må også se på nyere, men mindre attraktive skip, som har ligget en stund i opplag. Disse finansierer vi en del av også. De bør enten skrapes, eller selges ut av markedet og brukes til andre ting, sier Stray, som gir følgende løfte:
Vi mener at deler av flåten må skrapes. Vibeke Stray, GIEK
– Og vi er forberedt på å ta tap selv også. Når vi nå sitter i restruktureringsforhandlinger med selskapene, har vi muligheten til å samarbeide om å rydde opp og skape mer attraktive flåter.
– Hva er incitamentet for bankene til å gjøre som dere ber om?
– Det er å få ryddet opp så vi kan få lønnsomhet i bransjen igjen, og skape robuste selskaper og arbeidsplasser. Det å ta tap handler ikke bare om å avskrive gjeld, men gjerne også om å konvertere gjeld til egenkapital. Som potensielt kan bli en verdi i fremtiden, svarer Stray.
Banker uten incitament
Mangelen på flere sammenslåinger og mer skraping forklares av flere aktører med at bankene mangler incitamenter for å bidra til dette. At det med dagens regnskapsregler rett og slett er bedre for dem å skyve problemene foran seg så lenge som mulig. Få ønsker imidlertid å si dette slik at det kommer på trykk.
– I runden vi hadde etter den forrige oljeskrellen, tok bankene kun 3–4 prosent tapsavsetninger på sine utlån til offshorerederiene, mens de samtidig skjøv avdrag og renter frem i tid. Og så krysset de fingre for at det skulle gå bra, sier likevel den kjente og frittalende kredittanalytikeren Pål Ringholm i Sparebank1 Markets.
Må ta tap snart likevel?
Nye europeiske regnskapsregler kan imidlertid tvinge bankene til å ta tap tidligere enn i dag, og dermed også gjøre dem mer interessert i å ta kraftigere grep innen offshorenæringen.
– Vi kjenner oss ikke igjen i denne kritikken, men regnskapsreglene du viser til er IFRS 9, som innebærer at bankens rapporterte tap i større grad skal vise forventede tap fremover, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Nyheim i DNB.
Han må svare på bankens vegne da DNBs mangeårige shipping- og offshoresjef Kristin Holth gikk av i slutten av mars. Planen var nok å slutte med ferdigforhandlede refinansieringsplaner for både et og to offshorerederier. Men nå blir det trolig hennes etterfølger, som det ikke er kjent hvem blir i skrivende stund, som må få de forhandlingene helt i havn. Når coronatåken har lettet.
DNB har lånt ut 35 mrd.
Den norske storbanken hadde ved årsskiftet en samlet utlåneksponering på ca. 35 milliarder kroner til norske og internasjonale offshoreselskaper.
Da Kapital var i kontakt med DNB, ville banken dog ikke bekrefte at tidsplanen om å være ferdige ved utgangen av mars var utsatt.
– Det er og blir nye runder med restruktureringer for offshorerederier i 2020. Markedsforholdene gjør det mer krevende å få brikkene på plass, og det er desto viktigere at alle parter stiller opp for å finne løsninger som hjelper selskapene gjennom nedturen, sier Nyheim.
Mangler gjeldsinstrument
Det britiske riggselskapet Valaris hyret nylig inn det samme advokatfirmaet som hjalp John Fredriksens Seadrill gjennom en Chapter 11-prosess. Flere analytikere spår at Seadrill må gå en runde også.
De norske rederiene har ikke et slikt instrument som Seadrill benyttet. De norske må forhandle ferdig med både obligasjonseiere og banker. Og da må de bli enige med et flertall av obligasjonseierne og med alle bankene. Ellers er alternativet kun konkurs til slutt.
– Hvordan få alle bankene med når de har så ulik sikkerhet og løpetider på sine respektive lån?
– Det er et problem vi har i Norge. At vi mangler det gjeldsinstituttet som kan håndtere slike situasjoner. GIEK har vært involvert i endel Chapter 11-situasjoner i USA, noe som har vært veldig viktig for å få løst de situasjonene. I Norge savner vi det instrumentet. Enten må vi bli enige, eller så blir det konkurs. Det blir veldig dramatiske utfall, sier Stray i GIEK.
Det er et problem vi har i Norge. At vi mangler det gjeldsinstituttet som kan håndtere slike situasjoner. Vibeke Stray, GIEK
Ingen alternativer?
Akkurat nå, i stormens øye, kan det kanskje bli lettere å få med de mest gjenstridige bankene.
– Sånn som ting har utviklet seg får du ikke solgt en båt nå, noe enkelte av bankene som har pant i enkeltbåter kan ha tenkt på som en løsning for et par måneder siden. Så nå kan det tenkes at disse bankene heller ikke har noe annet alternativ enn å godta det som ligger på bordet av refinansieringsløsninger, sier kredittanalytiker Sebastian Grindheim i Arctic Securities.
