Rød tråd
I sommer viser Astrup Fearnley Museet tekstilkunstner Synnøve Anker Aurdal. Selv proffene satser nå på “lev og vev".
Anniken Storhaug begynte å studere det siste året hele studielånet ble utbetalt ved semesterstart. Det var i 2002. Dermed fikk hun råd til et kunstverk av Jens Johannessen. Dette ble det første i en samling som nå teller over 80 kunstverk. Bærumskvinnen er en av få kvinnelige samlere og står i kø med “gutta” for å få kjøpe kunsten til Leonard Rickhard, et kunstnerskap hun har fordypet seg i.
Hos Kunstpraten forteller hun hvordan hun plukker verker og ikke minst hvordan hun klarer å spare opp nok midler til å kjøpe kunst på en vanlig lønn.
– Opptatt av å gjøre gode kjøp
Nylig sjekket Storhaug hvor mange bud hun har lagt inn hos Blomqvist på nett. Det var over 180. Hun er disiplinert når hun handler, har sjekket godt ut i forkant og skeier ikke ut.
– Jeg er opptatt av å gjøre et godt kjøp også, og tenker at det vil komme muligheter siden, sier hun.
For en stund siden la hun inn et bud på et Hannah Ryggen-verk, men hoppet av på rundt 20.000 kroner. To tilsvarende verk ble solgt for rundt millionen hos Blomqvist tidligere i år. Nå mener hun at Ryggens mann, som også var kunstner, har potensial til å stige i verdi.
– Tenker du investering når du handler kunst?
– Nei, overhodet ikke.
– Opptatt av håndverket
Storhaug er kunstnerisk leder i galleriet Dropsfabrikken, som ligger i en gammel dropsfabrikk i Trondheim. Her viser de samtidskunst og gjerne av yngre kunstnere og som kan “håndverket”.
– Jeg er litt ødelagt av å ha jobbet på museum i mange år, så jeg er veldig opptatt av håndverket, og ikke minst kunsthåndverk, forteller hun.
– Det vi selger må ha en gnist, som Munch pleide å si, påpeker Storhaug og tilføyer at de bevisst ikke viser Håkon Bleken fordi “alle” andre i bartebyen gjør det.