Fredrik Skavlan: – Går i dusjen når jeg har idétørke
Før Fredrik Skavlan ble en av landets mest kjente programledere solgte han tegninger og tegneserier til aviser. På besøk hos Kunstpraten forteller han om hvordan det er å være tilbake ved tegnebrettet.
Mange kjenner Fredrik Skavlan best som programleder fra talkshowet med samme navn. Fra 2009 til 2021 var han å se på TV-skjermen hver uke, både på norsk og svensk TV.
Men helt siden han var ung har tegning vært en stor del av livet hans. Det begynte med tegninger og tegneserier for enkelte aviser, og i dag tegner han for Aftenposten og Dagens Næringsliv.
En kunstner har jeg aldri kalt meg eller følt at jeg er, men jeg har absolutt følt meg som en av tegnerne.
– En kunstner har jeg aldri kalt meg eller følt at jeg er, men jeg har absolutt følt meg som en av tegnerne. Vi har noen fantastiske tegnere i Norge. Det har vi alltid hatt, helt siden Olaf Gulbransson og Gösta Hammarlund, til de vi har i dag med Marvin Halleraker i Aftenposten og selvfølgelig Finn Graff, som er mesteren. Jeg vet ikke om de kaller seg kunstnere? Men jeg synes de burde det, selv om jeg nøler selv også, sier Fredrik Skavlan i den siste episoden av Kunstpraten.
Selger egne tegninger
Skavlan jobber best når det nærmer seg deadline med storm styrke, og står han fast, tar han en tur i dusjen. Det er der nemlig han får de beste ideene.
– Jeg har hørt at mange andre har det sånn også, sier han.
Tegningene bruker han kanskje 20 minutter på.
Nylig har Skavlan begynt å selge originalene av tegningene sine via kunstrådgiveren Cornelia Svedman til drøyt 10.000 kroner pr. stykk.
– En av tankene med å selge mine tegninger var også å si til de andre tegnerne at de ikke skal selge seg for billig, sier han.
Samler på andres tegninger
Selv samler Skavlan på andres tegninger.
– Jeg har kjøpt en god del originaler selv. Jeg synes vi som er tegnere selv må ta vare på det markedet vi har og bygge opp et ordentlig marked for tegning. Det er en veldig kul ting å ha hengende. Det er et spesielt uttrykk. Jeg har veldig mange tegninger hengende på veggene hjemme, forteller Skavlan.
Jeg synes vi som er tegnere selv må ta vare på det markedet vi har og bygge opp et ordentlig marked for tegning.
Han har blant annet verk av Saul Steinberg, som tegner for The New Yorker, og britiske Ralph Steadman.
– De har jeg kjøpt litt her og der. Jeg kjøper både på auksjoner og via et galleri i London. Det er en nerdete interesse. Men det er ikke så veldig dyrt.