Nesten før vi rekker å glede oss over at Covid-19 for alvor er på retur, varsler helsemyndighetene om at befolkningen må regne med ekstra mye forkjølelse og influensa fremover.

Det skyldes at vi i de siste halvannet år har vært så flinke med å holde avstand og vaske hender at vesentlig færre har blitt smittet av forkjølelse eller influensa enn i “normalår”. Dermed har ikke immunapparatet hatt slikt å bryne seg på, og det er dårligere forberedt enn vanlig på å ta en fight med forkjølelses- og influensavirus. Helsemyndighetene har derfor sagt at alle må være forberedt på forkjølelse, og de i risikogruppene bør ta influensavaksine.

Altså sår hals og tett nese, og kanskje noe feber. Blant forkjølelsessymptomene synes mange at tett nese er det mest ubehagelige. Nesedråper kan hjelpe, men finnes det et bra alternativ?

Ig Nobelprisene

Ig Nobelprisene er det humoristiske motstykket til de ordinære nobelprisene. Navnet er et ordspill basert på “Nobel” og “Ignoble” (skammelig).

I år var det 31. gang prisene ble delt ut. Tradisjonen tro foregikk utdelingen under en humørfylt høytidelighet ved Harvard University, selv om seremonien i år som i fjor foregikk online. Som alltid ble de fleste prisene “overrakt” av “ekte” nobelprisvinnere.

Ig Nobelprisene kan gis til skikkelige forskningsarbeider som er publisert i seriøse tidsskrifter. For å bli nominert må arbeidene være slik at de “først får mennesker til å le, og så til å tenke”, som det heter i juryens mandat.

Flere Ig Nobel-prisvinnere har også blitt tildelt “ekte” nobelpriser (men da for andre arbeider). Mange Ig Nobel-forskningsarbeider har fått betydelig praktisk betydning, som f.eks. biologiprisen i 2006 der forskerne viste at limburger-ost er perfekt for å omdirigere malariamygg som tror at osten er herlig gammelsvette menneskeføtter.

Linker til den prisvinnende forskningen finnes på Ig Nobelprisens nettsted:https://www.improbable.com/2021-ceremony/winners/

Renessanse for gamle teorier

Javisst! Det finnes et aldeles fortreffelig alternativ til nesedråper, nemlig sex! Det fremgår av forskningsrapporten “Can Sex Improve Nasal Function? – An Exploration of the Link Between Sex and Nasal Function” som ble offentliggjort i Ear, Nose & Throat Journal på slutten av fjoråret.

Det er forskere fra universitetene i Heidelberg/Tyskland og York/England som står bak arbeidet, og det gjorde dem til en – nærmest selvfølgelig, får man si – vinner av Ig Nobelprisen i medisin for 2021 som ble delt ut 9. september på Harvard University. Ig Nobelprisen? Sjekk tekstboksen.

Naturligvis har denne skribent studert rapporten. Av den fremgår det at Sigmund Freuds nærmeste venn, den tyske legen Wilhelm Fliess (1858–1928), allerede i 1897 mente å ha påvist at det er fysiske og nervemessige sammenhenger mellom nesen og kjønnsorganene. Men Fliess’ forskningsresultater ble avvist som “bisarre”, og siden har det ikke vært forskning på dette.

De som står bak “Can Sex Improve ...” kan dermed smykke seg med at de (trolig) er de første på over 120 år som har forsket seriøst på sammenhengen mellom seksuell aktivitet og pusting gjennom nesen, og (helt sikkert) de første som har sammenlignet sex med effekten av nesedråper.

Virker det virkelig?

Som nesedråpe hadde forskerne valgt 0,1% xylometalozine. Det er samme virkestoff og konsentrasjon som i Norge markedsføres i bl.a. Otrivin, som mange av Kapitals lesere sikkert kjenner.

For å måle graden av tett nese brukte forskerne både den subjektive opplevelse av nesetetthet på en skala fra 1 (ingen hindring) til 10 (helt tett nese) og objektive kriterier hvor luftstrømmen gjennom nesen ble målt med instrumenter.

Forskningsteamet rekrutterte 18 heteroseksuelle par, hvorav minst én var helsearbeider. Forsøk-ene ble utført i forsøkspersonenes hjem med bare dem selv til stede. Alle oppgav at de hadde hatt orgasme i forbindelse med forsøkene.

Målinger/observasjoner ble foretatt før samleiet, straks etter orgasme, og hhv. 30, 60 og 180 minutter deretter.

Grafen illustrerer forsøksresultatene. Det viste seg å være svært godt samsvar mellom graden av opplevd nesetetthet og faktisk målt luftstrøm gjennom nesen, så bare tallene for opplevd nesetetthet er tatt med på grafen.

Som man ser, er den positive effekten av sex og nesespray god og lik for begge metoder opp til minst én time etter samleiet. Men etter tre timer er nesen like tett igjen hos dem som har hatt sex, mens nesesprayen fremdeles har noe virkning.

Forskerne påpeker at det er kjent fra annen forskning at idrettslig aktivitet hjelper på nesetetthet, men de konstaterer at sex virker over lengre tid enn alternativ fysisk aktivitet.

Forskerne skriver at selv om de ikke var til stede selv, er det grunn til å stole på at forsøkspersonene har rapportert korrekt om orgasmene, at kvinnene ikke hadde multiple orgasmer og at målingene ble foretatt som forutsatt.

Som vanlig er ved slike rapporter, anfører de dessuten tilknyttede problemstillinger som er aktuelle for videre forskning, og nevner spesielt spørsmålet om virkningen kan være den samme ved masturbasjon, og om det er noen forskjell på samleier med og uten orgasme, samt nødvendig samleiefrekvens for å holde nesetettheten i sjakk.

Det kan bli mye moro i Heidelberg og York fremover.

Korrupsjon og overvekt: Franske forskere fant tydelig korrelasjon mellom regjeringsmedlemmenes overvekt (BMI) og korrupsjonsnivået i tidligere sovjetrepublikker. Helt på toppen (evnt. bunnen) av statistikken ligger Usbekistan. Her representert ved utenriksminister Abdulaziz Kamilov. Foto: Ken Cedeno

Korrupsjon, fedme og lukten på kino

Vi må også nevne Ig Nobelprisen i økonomi. Den gikk til forskere ved Montpellier Business School for deres undersøkelse av sammenhengen mellom politikernes overvekt og korrupsjon i land som tidligere var sovjetstater.

Forskerne hadde tatt for seg de 299 regjeringsmedlemmene i 15 slike stater, målt deres kroppsmasseindeks (BMI) ut fra fotos og sammenlignet med landets plassering på korrupsjonsindeksen til Transparency International.

De fant en klar korrelasjon mellom BMI og korrupsjonsindeks. NB! NB! Forskerne avholder seg fra å spekulere i om fedme hos politikere fører til korrupsjon eller om korrupsjonen fører til fedme, eller om det er overhodet finnes noen årsakssammenheng. Bare så det er presisert.

I konklusjonen omtaler for øvrig forskerne kinesisk forskning som viser en positiv korrelasjon mellom importen av Rolex-klokker til et land i forhold til innbyggertallet, og korrupsjonsindeksen for landet.

Automatisert filmsensur: Ved å måle molekylene fra tilskuernes pust og porer i luften i kinolokaler ved prøvefremvisninger, kan forskerne fastslå arten og graden av opphisselse og redsel med henblikk på aldersgrenser. Foto: Shutterstock

Og så var det kjemiprisen, da. Den gikk til en imponerende gruppe tyske forskere, bl.a. fra det prestisjefylte Max-Planck Institutt i Mainz, for deres undersøkelse av om odøren i kinosaler kan brukes for å fastlegge aldergrenser for filmer.

De baserte seg på de såkalte VOC – Volatile Organic Compounds (flyktige organiske komponenter) som vi mennesker utsondrer kontinuerlig via huden og pusten. Det dreier seg her om molekyler med svært liten masse som raskt inngår som en bestanddel i luften rundt oss, og som kan måles med fintfølende instrumenter.

Man vet at sykdommer påvirker VOC, og de tyske forskerne påpeker at det gjør også redsel, sorg, glede og opphisselse, og at sammensetningen og mengden av VOC avhenger av typen emosjon og styrken på den. Dermed vil måling av VOC i en kinosal under prøveavspilling av en film kunne gi et visst grunnlag for sensur og aldersgrenser.

Men forskerne sier at videre forskning er nødvendig. De ser for seg at VOC-målingene ved prøvefremvisninger av filmene kan kombineres med automatisk ansikts-scanning for enda bedre å klarlegge tilskuernes emosjonelle status for å sikre at innholdet ikke blir for sterkt for barn.

Frykt ikke. Vi skal holde dere oppdatert.