<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Unngikk stupet

Når man ved ulike forbedringstiltak greier å spare en milliard kroner i løpet av ett år, har man enten laget en god spareplan eller drevet butikken for dårlig over tid. Styreleder i kjemikalietankrederiet Odfjell SE, Laurence Ward Odfjell, heller nok til det siste. Men børsen jubler fortsatt ikke.

Laurence W. Odfjell Foto: Svein Lindin
Livsstil

Den artikkelen sto første gang på trykk i Kapital nr. 4/2018.

På Minde i Bergen vitner to digre, hvite villaer samt et kontorpalass fra 1973 med svømmebasseng om storhetstid i familien Odfjell. Like bak ligger steinkirken som de tok halve regningen for i 1930 og alle arbeiderboligene som de lot bygge. Men det er andre tider nå. Over 100 år i shipping har lært Odfjell-ene at bransjen er lunefull og volatil. Kanskje var det derfor man utstyrte styrerommet i Conrad Mohrs vei 29 med vinduer som skrår innover – lik vinduene på broen på et skip – for bedre å tåle storm og gi bedre oversikt? Sikkert er det i hvert fall at man fortsatt trenger full manøvreringskapasitet. Derfor forblir hovedeier og styreleder Laurence W. Odfjell (52) boende i Singapore, blant annet for å slippe formuesskatten. Han mener familien må ha nok penger på kistebunnen til å kunne være med på å berge selskapet gjennom neste krise. Det er ikke lenge siden et av verdens største kjemikalietankrederier, nå med cirka 2,6 milliarder kroner i børsverdi, krenget stygt og var farlig nær det store forliset.

Vi kunne ha mistet alt familien hadde bygget opp gjennom generasjoner.
Laurence W. Odfjell

– Vi var på vei mot stupet. Vi var veldig nær å komme i brudd med låneavtalene våre. Jeg jobbet døgnet rundt i fem år som følge av høy aktivitet på mange fronter. Jeg opplevde et stort press ved å være fjerde generasjon som risikerte å stå til rors når skuta gikk under. Vi kunne ha mistet alt familien hadde bygget opp gjennom generasjoner, forteller Laurence W. Odfjell med alvorlig mine.

Snakker helst om vin

Kapital møter den mediesky rederen når han avlegger en visitt i Bergen. Der er 52-åringen opptatt av å fortelle om den vellykkede snuoperasjonen og den nye, danske CEOen, Kristian Mørch, med 23 års fartstid fra Mærsk, som inntok sjefsstolen i rederiet i 2015. “Jeg håper på mest fokus på våre aktiviteter”, skriver Odfjell til oss før intervjuet. Han ønsker ikke selv å ta fokus vekk fra selskapene og deres ledelse, enn si være et støyelement. Men så lett lar vi oss ikke avlede.

– Skal jeg opptre i mediene, vil jeg helst snakke om vinproduksjonen vår. Jeg vet at oppmerksomheten gjør at vi selger noen flere vinflasker, sier han til oss. Og mer om den staselige vingården i Chile kommer senere i teksten. Men først må denne ganske ukjente milliardærarvingen presenteres for uinnvidde lesere.

Energisk far

Laurence er nest eldste sønn av legendariske Dan Odfjell (80) – den energiske rederen som fornyet og økte Odfjells kjemikalietankflåte på dristig vis, og i samarbeid med verftsindustrien utviklet sofistikerte kjemikalietankere som verden ikke hadde sett før. De mest moderne skipene kan i dag frakte 52 forskjellige væsker under de forhold som ulike laster krever. Senere bygget han opp et nett av tank- og tørrlastterminaler langs kysten av Argentina, Chile, Peru, Brasil og Canada. I 1980 gikk han på land og kjøpte en vingård i Padre Hurtado, en halvtimes kjøretur fra Santiago, hovedstaden i Chile. Ingen lett mann å etterfølge i business for neste generasjon. Særlig ikke når man, som Laurence, utdannet seg til arkitekt på Yale University og egentlig ikke så for seg å gå inn i familieselskapet i det hele tatt.

– Det er ikke mange som kan si nei til min far. Han har en enorm energi og vilje til å bygge ting. Men da jeg som arkitekt ledet oppbyggingen av vingården i Chile, viste jeg ham at jeg kunne sette ned foten og si nei – for det måtte til iblant. Det var dette prosjektet som førte oss sammen og var grunnen til at jeg begynte ferden mot å bli konsernsjef i Odfjell, forteller Laurence. Under oppveksten hadde han ikke et nært forhold til faren, som reiste verden rundt og jobbet ustanselig. For sønnen virket shipping som en lite fristende livsstil, men nå har han selv funnet sin plass i bransjen.

– Hvordan reagerte dine fire søsken som ikke gikk til topps i selskapet?

– Jeg er takknemlig både overfor min far og mine søsken som har gitt meg tilliten og som støtter meg. Derfor ønsker jeg å engasjere mine søsken mest mulig i våre private selskapsstyrer og la dem delta i store beslutninger om veivalg i fremtiden, sier Odfjell. Styrelederen er en fredens mann, særlig i familiesammenheng. Han vet nemlig hva det koster å skille lag.

– Vi splittet selskapet i 1980, og det holdt på å ende med konkurs, forteller han. Dagens verdier skal, ifølge styrelederen, fordeles likt mellom søsknene.

På milliardærliste

Besøk av sjefen: Kjell M. Farestrand er en av 150 medarbeidere som jobber med Odfjells shippingvirksomhet på Minde i Bergen. Hovedeier Laurence W. Odfjell er bosatt i Singapore, men legger jevnlig turen innom hovedkontoret. Foto: Svein Lindin

Laurence har en kontrollerende eierposisjon og er derfor tildelt storparten av formuen på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. I fjor ble han verdsatt med en formue på 1,7 milliarder kroner etter en ganske flat verdiutvikling på Odfjell SE.

– Jeg vet ikke hva jeg er verdt på et gitt tidspunkt og jeg vil ikke ta stilling til det heller, selv om Kapital ringer meg hvert år for å få mine kommentar til regnestykkene.

– Hva er ditt forhold til disse verdiene?

– Når man når et visst nivå av formue, så betyr ikke penger så mye. Det viktige er at familien skal kunne drive dette videre. Vi snakker om arvesølvet her, og det skal føres videre til kommende generasjoner. Det er ikke penger som driver meg. Jeg er opptatt av å drive med kvalitet. Jeg eier ikke en bil der jeg bor i Singapore, jeg tar undergrunnsbanen. Min luksus er at jeg vet jeg har det trygt og godt økonomisk, og det har jeg hatt hele livet, sier Odfjell. Først når selskapet begynte å tjene penger igjen, i 2016, har milliardæren unnet seg en egen leilighet i Bergen. Før den tid bodde han hjemme hos sin mor når han jobbet fra hovedkontoret på Minde.

– Vi lever nøkternt alle sammen, men kanskje ikke så nøkternt som Ikea-gründer Ingvar Kamprad gjorde, smiler han.

Vi lever nøkternt alle sammen, men kanskje ikke så nøkternt som Ikea-gründer Ingvar Kamprad.
Laurence W. Odfjell

Ung halvbror i Chile

Fremtiden til selskapet opptar ham, og Laurence Odfjell understreker at det er viktig å ha nok talent i neste generasjon. Han er, som sagt, en av fem søsken. Og for syv år siden fikk de en ny halvbror. Gutten bor sammen med deres felles far, Dan Odfjell, og sin mor på vingården utenfor Santiago.

– Vår yngste bror er også en opsjon for fremtiden. Han er syv år og går på skole i Chile. Han er veldig lik sin far, så han er en spennende gutt. Han er helt uredd, forteller Laurence. Familien ønsker å fortsette dagens modell med spredt eierskap med én leder som kan ta avgjørelser.

Vår yngste bror er også en opsjon for fremtiden. Han er syv år og går på skole i Chile. Han er veldig lik sin far.
Laurence W. Odfjell

– Vi deler verdiene, så ingen blir sjalu, men vi kan ikke komme i en situasjon hvor vi ikke er i stand til å ta viktige beslutninger.

Reiste 75 prosent av tiden

Laurence flyttet fra Norge i 1984 for å ta arkitektutdannelse i USA. Siden har han bodd mange steder på kloden og hatt ulike jobber, blant annet som arkitekt. Først i 2000 begynte han å jobbe på farens tankterminaler i Sør-Amerika. Deretter satt han i styret til Odfjell SE i perioden 2004 til 2007. Først i 2010 etterfulgte han sin far som styreleder i selskapet.

– Jeg har vært en soldat som har blitt sendt på mange oppdrag, også for å lære. Jeg måtte melde meg ut av arbeidet med vingården når belastningen ble for stor med andre oppgaver, sier han.

Arbeid og privatliv har tidvis gitt ham en ellevill reisebelastning. Laurence W. Odfjell bor i Singapore, jobber med aktiviteter i hele verden, driver vingård i Chile og har hovedkontor i Bergen. I tillegg har han en datter i Brasil.

– Skulle jeg ha besøkt alle våre anlegg og partnere, kunne jeg ha reist meg i hjel. I en periode var jeg hjemme bare en uke pr. måned hos min kone og min sønn i Singapore. Nå er det heldigvis blitt bedre. Det er en ulempe med å ha såpass stor geografisk spennvidde – all den tiden man er borte.

– Hvordan oppleves det å ha spredt seg ut over hele verden?

– Forferdelig, det er massevis av reising. Jeg er drittlei kofferter, flyplasser og hoteller.

Jeg har ingen problemer med å betale skatt av overskudd, men når man må betale formueskatt også når man taper penger, blir det helt feil for meg.
Laurence W. Odfjell

– Det hadde unektelig vært praktisk å samle trådene. Er det aktuelt å flytte hjem om selskapet leverer gode resultater over tid?

– Jeg har sagt nei, jeg flytter ikke hjem på grunn av formuesskatten. Vi har vært igjennom en veldig dårlig periode i shipping med svake resultater. Jeg har ingen problemer med å betale skatt av overskudd, men når man må betale formueskatt også når man taper penger, blir det helt feil for meg, sier han og fortsetter: – Da kan man komme i en situasjon der selskapet må emittere aksjer for å overleve, og da må vi være i stand til å være med og støtte selskapet – ellers blir vi vannet ut. Det er veldig viktig å ha penger til den dagen du må inn og støtte igjen, sier Odfjell og viser til at dette problemet berører alle sykliske bransjer i Norge.

– Se på tragediene som har utspilt seg med offshore-rederiene langs norskekysten. Mange av dem var all inn, og de som ikke hadde noe “på utsiden” har mistet livsverket sitt.

– Føler du på samvittigheten som skatteflyktning?

– Jeg føler vi bidrar godt til samfunnet gjennom virksomhetene våre, og jeg har ingen dårlig samvittighet. Tvert imot; jeg har god samvittighet. Det vi driver med, og måten vi gjør det på, er førsteklasses og i henhold til alle regelverk, og det er også et bidrag. Det gjelder de fleste norske rederier, om vi sammenligner med mange av våre konkurrenter ute i verden, hevder Odfjell.

Lav likviditet

Å drive et børsnotert familieselskap er ingen udelt enkel øvelse. Og Odfjell-ene har trolig ikke gitt markedskreftene spillerom nok til å løfte børskursen maks, lyder det fra analytikerhold. Tross store besparelser er kursen ned nesten syv prosent siste tolv måneder. I skrivende stund handles aksjen for 31 kroner pr. stykk, hvilket er langt under bokført egenkapital pr. aksje.

– Man henvender seg til to publikum, aksjemarkedet og andre eiere innad i familien. For en tid siden sa Odfjell at de skulle slå sammen de to aksjeklassene, men i årsberetningen etter ble ambisjonen lagt død, sier shippinganalytiker Ole G. Stenhagen i SEB. Han mener en sammenslåing av A- og B-aksjene ville bidra til økt likviditet i aksjen.

– Det er ikke lett å få kjøpt og solgt mye aksjer fort, og hvis du ser at du ikke klarer å komme deg ut av en aksje, så kvier du deg for å kjøpe aksjer første gang, sier Stenhagen. Han peker også på at markedet for kjemikalietankere har vært tungt i flere år og at inntjeningen til Odfjell derfor har vært for lav til å skape noen jubel på børsen.

Bestiller nye skip

Ifølge Odfjells administrerende direktør, Kristian Mørch, er man godt fornøyd med å ha strukturelt forbedret resultatene med 109 millioner dollar pr. år. Nå ser den danske toppsjefen fremover med mer offensiv strategi. Første gang på ti år har Odfjell bestilt nye skip. Det betyr at flåten trolig vil telle 100 skip i løpet av de neste par årene.

– Kan aksjonærene vente seg en fin reise?

– Det håper jeg, men jeg er ikke herre over hva som skjer i aksjemarkedene, sier Mørch. Foruten å lede selskapet inn i mer offensivt farvann, blir hans jobb å se til at man unngår å havne i et lignende uføre.

– At det var mulig å forbedre resultatet med en milliard kroner – i femte året av en krise – er ærlig talt også litt pinlig. Den største oppgaven for meg er å sørge for at vi aldri kommer dit igjen. Det handler om kultur og ansatte og om hvilken analytisk tilnærming vi har. I denne bransjen må man være kronisk urolig, aldri føle at ting er “på plass”.

Dobbel magnum

Det er lett å se at Odfjell-eieren mildt sagt er fornøyd med sin danske signering. Det gir ro i sjelen å vite at også Mørchs kone og deres to tenåringsbarn har forlatt København og flyttet inn i en nybygget villa på flotte Hopsneset i Paradis. Dit tok vinsamleren Mørch også med seg sin beholdning av amerikanske viner.

– Hva synes du om vinen Odfjell produserer i Chile?

– Fantastisk! smeller det lynkjapt fra dansken etterfulgt av en høy latter.

Til sin 50 års dag fikk Mørch nylig en dobbel magnum fra eierens egen vinproduksjon. Og Laurence viser stolt frem et bilde av flasken til Kapital før vi ber rederen svare på følgende spørsmål:

– Hvordan ser du på deg selv – som en vinprodusent, en arkitekt eller en shippingmann?

– Jeg ser ikke på meg selv som noen av delene. Jeg er en engasjert eier, som har vært innom alle de tingene. Shippingmann? Nei, jeg har aldri sluttet en eneste last, men jeg er styreleder i et verdensledende kjemikalietankrederi, svarer Odfjell.

Det får være godt nok.