<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Michael Andreassen Foto: CF Wesenberg

– Mye smerte knyttet opp mot tid

For programlederen, Michael Andreassen (47), stoppet tiden da han kom til seg selv på rusakuttmottaket på Aker Sykehus – og slo seg til ro med en viktig erkjennelse.

Denne artikkelen ble først publisert i Kapital nr. 4/2019

– Hva betyr tid for deg?

– Å være til stede i livet mitt. Det er en lystbetont jobb nå. Før betød tid å drikke.

Michael Andreassen er forfatter, foredragsholder og prisbelønt programleder på radio. De siste årene har P4-medarbeideren ledet Midt i Trafikken, Jorda rundt på 80 sekunder, Michael Direkte og Ari & Michael. I 2016 gav han ut boken Jeg heter Michael, og er alkoholiker.

Alkohol stjal all tid

– Hva bruker du tid på?

– Jeg har snakket i 32 år, etter at jeg fikk lov til å prøve meg i nærradio som 13-åring. Jeg har hele livet hatt en indre uro. Det handlet mye om oppmerksomhet, og om å bli sett. På radio fikk jeg dette behovet tilfredsstilt, men tidlig­ere brukte jeg mye tid på å bekymre meg.

– Tok det mye tid å være alkoholiker?

– Ja, veldig. Livet mitt sirklet rundt alkohol hele tiden, bevisst eller ubevisst. Når kan jeg åpne korken? Når kan jeg dra hjem fra jobb og begynne å drikke? Mange som slutter å drikke lurer på hva i all verden skal de drive med nå? Jeg var heldig, som klarte å fylle det tomrommet fort. Jeg tror dessuten at for noen er utgangspunktet for å bli alkoholiker at de kjeder seg i livet sitt. De vil at tiden skal gå fortere. Så begynner man å drikke tidligere og tidligere, glasset med vin til lunsj blir viktigere og viktigere – og sånn fortsetter man. Og så er det jo deilig å være litt brisen.

– Var det sløsing med tid?

– Utenfra kan det se slik ut, men for meg var det jo ikke det. Jeg drakk meg bort fra vonde ting som jeg ikke klarte å håndtere. Etter hvert måtte jeg drikke for å føle meg normal. Selv da jeg ble kjørt i ambulanse fra P4-redaksjonen opp til akuttmottaket på Aker Sykehus, ble jeg oppfattet som klar av sykepleieren som møtte meg. Da hadde jeg 2,1 i promille. Det sier jo litt hvordan kroppen venner seg til rus.

Radioen var mitt fristed

– Har du et bevisst forhold til tid?

– Både ja og nei. Det har vært utrolig mye smerte knyttet opp mot tid. Jeg gruet meg ofte skrekkelig til å stå opp.

– Hva gruet du deg til?

– Alt. På natten har man på en måte fri fra konsekvenser. Men når klokka tikker mot 7 og 8, må du reise deg. Det var ofte forferdelig vondt, jeg lå ofte våken hele natten med angst og gruet meg. Jeg husker jeg ba til Gud: “Kjære Gud, la meg bare få fem minutter med ro. Bare fem minutter.”

Andreassen prøvde begå selvmord i 2005, og endte på akutt psykiatrisk på Lovisenberg.

– Jeg følte meg verdiløs som menneske. I terapi trodde psykologen en stund at jeg var bipolar, manisk depressiv, men jeg er ikke det. Jeg var bare ikke klar for å miste alkoholen, det eneste virkemiddelet jeg kjente for å håndtere de vonde følelsene. Men å være i radiostudio var for meg alltid trygt. Det visste jeg at jeg mestret.

– Hva slags klokke har du på armen nå?

– Dette er en pulsklokke, som jeg bruker hver dag. Jeg byttet ut Breitling-klokken med denne. Her måler jeg søvn og trening, som jeg nå er opptatt av. Men når det gjelder klokker, har jeg syv stk. Jeg er glad i klokker. Da jeg drakk, hadde jeg ikke klokke. Da ville jeg ikke forholde meg til tid.

Da jeg drakk, hadde jeg ikke klokke. Da ville jeg ikke forholde meg til tid.

Vanskelig å innrømme

– Har du hatt øyeblikk hvor tiden har stått stille?

– Kall det heller oppvåkning. Da jeg kom til meg selv på rusakuttmottaket på Aker Sykehus og slo meg til ro med at jeg er en alkoholiker – da stoppet tiden.

– Hvordan klarte du å slutte med alkohol?

– Det vanskeligste er å innrømme at du er alkoholiker. Det er forbundet med mislykkethet og nederlag. Men drikker du en eller to flasker vin hver dag, har du jo et stort problem. Du ser det bare ikke selv – eller vil ikke forholde deg til det. For hva er alternativet? Jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere mitt liv uten alkohol. Trodde ikke det kom til å gå. På det verste drakk jeg 2–3 flasker vin og en halvflaske sprit pr. dag. Da jeg endte på akuttmottaket, var jeg klar for å komme i behandling. Nå synes jeg det er fint å gå på møter i Anonyme Alkoholikere, AA.

Alkohol og kjedsomhet

– Hva gjør man for å komme på et AA-møte?

– Det eneste kriteriet er et ønske om å slutte å drikke. Det må ligge til grunn. Enkelte er redde for å treffe på noen de kjenner, men er ikke det bra da? Det er jo en grunn til at bekjente er der også. Det stimulerer til ærlighet. Å være mer åpen privat, og på jobben, må det også være rom for. Jeg hadde allmøte for hele P4, det var veldig fint. Jeg er offiser i Heimevernet, og hadde også allmøte for staben på Lutvann. Åpenhet og ærlighet bygger tillit. Jeg har bare fått kjærlighet og støtte etter at jeg valgte å være helt åpen.

– Har du tidstyver?

– Helt klart telefonen. Jeg er ikke flink til å legge den vekk.

– Er det noen mulighet du gjerne skulle hatt på nytt?

– Det som har vært, har gjort meg til den jeg er nå. Det er jeg tilfreds med, men det er ting jeg gjerne skulle ha vært foruten. Særlig med hensyn til det å være pappa. Jeg skulle gjerne ha skånet barna for min alkoholisme, og enkelte hendelser. Heldigvis har jeg fått et godt forhold til dem nå. Jeg skulle også ønske jeg var mer bevisst på tid da jeg var yngre. Reist mer og opplevd mer.

– Når og hvor har du det best?

– Når jeg gjør noe hyggelig sammen med de jeg er glad i, og når jeg har en sending som føles god underveis.

– Lever du i nuet?

– Det er jo viktig å være til stede i nuet. Det er filosofien i 12-trinnsmodellen som jeg bruker for å holde meg edru. En dag av gangen. Ta beslutning om at du ikke skal drikke i dag. Og det som har hjulpet meg er disse ordene: Gud, gi meg sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan – og forstand til å se forskjellen.↔

Gud, gi meg sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan – og forstand til å se forskjellen.

Min tid

 

Siden 2018 har Kapital hvert nummer invitert kjente mennesker til å fortelle hva tid betyr for dem og hva de bruker den til. Er tiden noe som kommer eller er tiden noe som går? Hvor ofte ser de på klokken og hva slags tidsmåler bruker de, et påkostet armbåndsur eller får mobilen duge?

Les alle artiklene i Min tid-serien her.

Livsstil
Reportasjer