Vokter nettet i krisetid

– Hva betyr tid for deg?

– Å prøve å gjøre endringer i samfunnet som gjør at det blir bedre for folk rundt oss – bedre for lokalmiljøet og bedre for Norge.

– Du har brukt mye tid på politikk?

– Ja, hele ungdomstiden og nå går nesten all tid som voksen med til politikk, som jo er min lidenskap. Jeg har reist land og strand rundt, drukket uante mengder kaffekopper med pensjonister og partimedlemmer. Jeg har besøkt virksomheter, både private og offentlige i øst og vest. Hvor mange sveler og vafler jeg har spist, orker ikke kolesterolet mitt engang å tenke på, men alt i alt har det vært utrolig givende. Nå har jeg en posisjon hvor jeg både har makt og innflytelse til nettopp å kunne gjøre en forskjell. Å få være med å bidra til forandringer er et stort privilegium.

– Hvordan er din tid i coronakrisen?

– Annerledes og krevende, som for alle andre. Nå får vi virkelig testet den digitale grunnmuren som heldigvis er veldig solid i Norge. Det er i slike tider vi faktisk ser resultatet av de enorme beløpene som er investert i mobil- og bredbåndsnett over hele landet. Først og fremst av private aktører, men også med offentlige midler. Det vi kan konstatere foreløpig, er at nettene leverer meget godt, til tross for en dobling av teletrafikken fra én dag til den neste og dramatiske endringer i bruksmønsteret i befolkningen.

– Hva bruker en distrikts- og digitaliseringsminister tiden på når det ikke er coronatider?

– Statsministeren er opptatt av at vi er ute og snakker med folk. Vi kan ikke leve i en boble inne i departementene. Vi skal gjøre hverdagen til folk bedre, og det gjøres ikke ved et skrivebord. Det gjøres ved å ha samtaler med næringslivsledere og med verdiskaperne som er viktige for Norge som nasjon, slik at de får det de trenger av myndighetene for å være mer lønnsomme. Det å være digitalisert er godt investert bruk av tid, det gjelder for oss alle sammen.

Ryddet kalenderen

– Eier du eller Erna din tid?

– Når statsministeren ringer, tar jeg telefonen – uansett. Jeg lytter til sjefen min, og det er fint om hun er fornøyd med hvordan jeg bruker tiden min. Når det er sagt, så liker jeg å ta styringen selv, og da jeg kom inn i departementet, ryddet jeg vekk alt som sto i kalenderen og satte min egen agenda.

– Bestemmer du over tiden din selv?

– Nei. Det er utfordrende, men slik er det å være statsråd. En rekke forpliktelser følger med. Like før situasjonen vi er i nå oppstod, var jeg i Nord-Norge og besøkte blant annet reiselivsnæringen og leverandørindustrien for olje og gass. Alt var da planlagt fra minutt til minutt, men jeg satte selv agendaen for hva jeg ønsket å bruke min tid på. Akkurat der er jeg ganske streng som statsråd.

– Du er statsråd for tredje gang. Hvordan er det å gå fra en tilværelse på Stortinget til å bli statsråd med konstant dårlig tid?

– Det er egentlig ikke så stor overgang som man skulle tro. Det kan være ganske hektisk på Stortinget også, men jeg er kynisk med hensyn til møter og tid. Hovedregelen er at ingen av mine avtaler overstiger 30 minutter. Jeg får også tusenvis av dokumenter i fanget som jeg må lese, og for å spare tid har jeg lært meg en teknikk som gjør at jeg raskt oppfatter essensen og ser hva som viktig.

– Hvordan oppleves det å være minister med privatsjåfør til å våkne opp og måtte forlate sin post dagen etter?

– Som statsråd må du gjøre en best mulig jobb for Norge og Norges befolkning i et langt perspektiv, men være forberedt på å gå av dagen etter. Jeg tenker nesten hver kveld at ja, ja – i morgen er det ikke sikkert jeg er statsråd lenger. Da jeg måtte gå som barne- og likestillingsminister i fjor, tenkte jeg: Så fantastisk – nå åpner mange nye muligheter seg. Da jeg så kom til Stortinget var det dessuten mye å gjøre, og jeg var heldig som fikk mange oppgaver.

– Du har hatt mange verv og roller. Hva har vært det viktigste du har brukt tiden din på?

– Det føler jeg er denne jobben. Nå er det digitale helt avgjørende for oss alle. Norge sitter i førersetet internasjonalt. Folk og næringsliv ligger langt foran digitalt innenfor bygg og anlegg, transport, oppdrett og mye annet. Vi er digitalt modne og bryter stadig barrierer.

– Din mann er parlamentarisk leder i Høyre. Har hans karriere gått på bekostning av din tid og din karriere?

– Vi har full likestilling i heimen, og barna vet at hverdagen er veldig travel. Helgene er skjermet. Da reiser vi til marka, på fjellet eller på en idrettsarena.

Ønsker et annerledes Storting

Linda Hofstad Helleland har vært stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag siden 2001. Nå fyller hun sin tredje ministerpost i Solberg-regjeringen.

– Savner du egen erfaring fra privat næringsliv i ditt politiske virke?

– Klart jeg gjør det, men jeg lærer mye ved å snakke med små og mellomstore bedrifter. Men dessverre er det for mange fra næringslivet som velger bort politikken. Personlig kunne jeg ønske at det var flere private næringsdrivende på Stortinget. Nå er det flest folk fra offentlig sektor. Så kan man spørre hvorfor det. Da kommer man inn på lønninger, og kravet til å leve i full offentlighet. Skal du ha muligheter i politikken, må du dessuten spise sveler og vafler rundt i Norge samt delta på lokalforeningsmøter og konferanser i hele landet. Det er mange i næringslivet som ikke kan prioritere det.

– Har du et anstrengt forhold til tid?

– Nei. Jeg har nok av tid. Slik er det for tidsoptimister, men jeg er en realistisk tidsoptimist.

– Bruker folk for mye tid i den digitale verden kontra den virkelige verden?

– Det er ikke min jobb å fortelle hvordan folk skal fordele tiden. Vi har alle ulike behov. Mine barn er mye flinkere til å være bevisste sine digitale verktøy og sin digitale tid enn jeg. For dem er det helt naturlig. Når de har kvalitetstid, legger de bort iPaden og mobilen.

– Har du noen tidstyver?

– Nei, jeg er veldig flink til å planlegge tiden min. Alder gir dessuten mer trygghet på hva du ønsker å bruke tiden din på.

– Må du bruke mye tid på å forsvare deg?

– Det er en del av jobben som politiker. Det ligger i politikkens natur at det en konfliktlinje i enhver sak. Det må det være, ellers er det ikke interessant for folk. En politiker er glad i en sterk konfliktlinje. Skulle jeg rådet folk som kommer etter meg, vil jeg si: Ikke ta ting personlig. Det er saken du må fokusere på. Det er partiet du er på jobb for. Og det er saklige argumenter man vinner saker på.

– Bruker du tid på å lese om deg selv i pressen?

– Minst mulig. Jeg registrerer det som står, men jo flere adjektiver og beskrivelser motstanderne mine bruker, desto mindre går det inn på meg. Apropos tid: I går tikket det plutselig inn en melding fra en som hadde sett meg på TV og som og lurte på om jeg hadde tid til å chatte litt. Hun ville vite hvor jeg hadde kjøpt jakken jeg hadde på meg. Det viser hvor nært folk og politikere står hverandre i Norge. Få land har denne nærheten. Det sier også noe om tilliten og åpenheten. Det er noe av det fineste ved det norske samfunnet, og det vil være med å hjelpe oss gjennom den krisen vi nå står i.

Tidspress på slottet

– Ser du mye på klokken?

– Nei, jeg har en slags innebygd klokke.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Tag Heuer, som jeg fikk i gave. Den er basisklokken min. Så har jeg en rekke pynteklokker, som ikke koster så mye. Jeg bruker forskjellige klokker ved ulike anledninger. Gullklokken jeg fikk etter bestemor, bruker jeg for eksempel når jeg skal på Slottet. Skal jeg på byen, bruker jeg kanskje en designklokke.

– Hvordan er tiden på slottsmiddager?

– Der bryr man seg veldig mye om tid. Det er et stramt program.

– Så du får ikke spist opp maten om du er litt treg?

– Når kongen reiser seg er det over, ja. Du må kjøre på. Men jeg liker effektivitet, og slottsmiddager er alltid en flott opplevelse.

– Du var visepresident i WADA,World Anti-Doping Agency. Hvordan var tiden der?

– Veldig interessant og lærerikt. Det å få prøvd seg på de mektigste gutta i verden i IOC, internasjonale idrettsledere, ulike idrettsorganisasjoner, og oppleve at folk jobbet i skjulte nettverk med store hemmeligheter og hemmelighold som motarbeidet transparens, uavhengighet og demokratiske regler, tente en flamme i meg. Jeg ønsket å gi offentligheten innsyn i hvor dramatisk det er. For det er veldig trist når det fineste i samfunnet vårt, idretten, som fører land og mennesker sammen på tvers av kulturer, er så gjennomkorrupt. Det hadde jeg faktisk aldri forestilt meg.

– Du ble angrepet digitalt. Ble du redd?

– Jeg har ikke brukt tid på å være redd før, men det kom rene trusler. Jeg hadde god dialog med PST, men jeg hadde ikke greid det om jeg ikke hadde hatt en mur som beskyttet meg. Rune Andersen, som er rådgiver i antidoping Norge, og Jan Åge Fjørtoft, som er en fantastisk strateg og har stort internasjonalt nettverk, fortalte meg hele tiden at jeg gjorde det rette. Vi ble et jerntriangel.

Imponert av Olav Thon

– Tror du på Gud?

– Ja.

– Bruker du tid på å be?

– Vel, jeg har jo min barnetro. For når du ikke får hjelp noen steder, og liv står på spill, er det en trygghet for meg. Jeg holdt på å miste et familiemedlem for mange år siden, da hadde jeg ingen annen mulighet enn å be. Så fra den gang fortsatte jeg å snakke med Gud. Jeg har jo vært kirkeminister. Jeg går ikke så mye i kirken, men jeg er opptatt av de verdiene og tradisjonene kirken fører med seg. Likevel er jeg skuffet over at kirken ikke er mer raus og inkluderende. Jeg synes dessuten den opptrer svært politisk, og da støter den mange fra seg, i stedet for å inkludere.

– Hvordan har du endret deg som politiker over tid?

– Da jeg var ung, var jeg mer opptatt av å skape konsensus. I politikkens natur ligger uenighet i bunn. Så jeg har erkjent at det ikke er mulig.

– Er det noen muligheter du gjerne skulle hatt på nytt?

– Jeg tenker ikke på den måten. Jeg er mer opptatt av de mulighetene som ligger foran meg.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Å være den beste utgaven av Linda, for det kan ingen andre være. Så fikk jeg en stor gave av mine foreldre – optimisme og glede. Jeg har aldri vært tungsinnet. Det hjelper når stormen setter inn. Så glemmer jeg fort negative ting, og fokuserer på det fine. Jeg dveler heller ikke over tapt tid.

– Hvem ser du opp til?

– Olav Thon. Jeg lar meg imponere over antallet arbeidsplasser han har skapt, men også av hans engasjement for forskning og utvikling.

– Er du redd for at nettet kan bryte sammen nå som alle er på døgnet rundt – samtidig?

– Det jobbes kontinuerlig med løsninger for å rette feil og for å øke kapasiteten i både nettverkene og hos leverandørene som tilbyr hjemmekontorløsninger og læringsplattformer. Litt tålmodighet tror jeg vi må ha i denne helt ekstreme situasjonen. Hovedinntrykket er likevel at grunnmuren vår tåler presset. Det tror jeg vi gjør som mennesker og som samfunn også, men akkurat nå er det tusenvis som gjør en helt ekstraordinær innsats for å holde samfunnet i gang, ikke minst digitalt. Dette er vi helt avhengig av nå, og jeg sender en stor takk til dem.↔