Moderne slaveri og rasisme

Under overskrifter og hatretorikk som “Vestkantslaveri” og “Moderne slaveri” har LO-sjef Peggy Hessen Følsvik og Fellesforbundets leder Jørn Eggum jublet over regjeringens forslag om å avskaffe au pair-ordningen, som i all hovedsak har fungert som en vinn/vinn-ordning mellom au pairer fra hele verden og deres vertsfamilier i Norge og mange andre land.

Én ting er at regjeringen ikke har tillit til at de titusener av dyktige og høyst oppegående au pairer som frivillig har reist til Norge og siden anbefalt ordningen for familie og venner i hjemlandet, vet sitt eget beste.

Like alvorlig er det at regjeringen og dens støttespillere i lengre tid har drevet politisk propaganda og feilinformert om ordningen, samtidig som den nærmest har stemplet vanlige småbarnsfamilier som kriminelle. Blant annet er den 52 år lange au pair-tradisjonen i regjeringserklæringen omtalt under overskriften “Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet”. Dette til tross for at det siden 2008 har forekommet kriminalitet mot au pairer i en liten promilleandel av alle vertsfamilier. Totalt snakker vi om to–tre alvorlige straffesaker fra vertsforeldrenes side i løpet av mer enn 15 år.

Det er ingen grunn til å forsvare disse få sakene. Det er alvorlige, stygge og to–tre for mange. Men det at de har kommet opp for rettssystemet og ført til påtale for de ansvarlige, viser at systemet fanger opp de som jukser. De blir hengt ut i mediene til skrekk og advarsel. Regjeringen og LO kan likevel ikke bruke noen få stygge historiske enkelttilfeller til å stemple ordningen som titusener av norske småbarnsfamilier har forvaltet på en god måte, generelt som arbeidslivskriminalitet.

– Det er en ordning som ikke fungerer etter hensikten. Det er ikke lenger en kulturutvekslingsordning, som det en gang var. Ordningen brukes for å skaffe seg billig arbeidskraft i hjemmet, enten til barnepass eller husarbeid, uttalte arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Hun tar feil på alle punkter. Det finnes ikke én eneste ordning som bidrar til mer kulturutvekskling enn når unge mennesker kommer til andre land og bor hos en familie hvor de lærer språk, tradisjoner knyttet til mat, høytider og årstider, og verdier som demokrati, likestilling, ytringsfrihet osv. i det praktiske, og tar med seg disse tilbake til hjemlandet.

Billig er ordningen heller ikke. Tar man med alle kostnader som vertsfamiliene betaler i tillegg til lommepenger på minst 5.900 kroner i måneden, som flyreiser til og fra hjemlandet, gratis hybel, strøm, telefon og internett, alle måltider, språkundervisning, skolebøker, buss- og trikkebilletter, forsikringer etc., overstiger de totale kostnadene fort minstelønnssatsene i LO.

Au pairene blir sittende igjen med cirka 5.000 kroner i måneden når skatt og alt av utgifter er betalt. Mer enn de fleste andre, unge arbeidstakere her i Norge. Det tilsvarer cirka tre ganger lønnen til en ukrainsk eller filippinsk ung lærer eller sykepleier, som dessuten må holde seg med kost og losji selv. Ordningen har opp gjennom årene bidratt til sosial mobilitet uten like ved at fattige ungdommer har fått livserfaring og startkapital til å gjøre både seg og familiene sine økonomisk uavhengige. Sosial dumping?

Vi snakker også om arbeidsforhold som er langt mer regulerte enn LOs standardkontrakter.

Ei heller er det en ordning kun for de rike. Vertsfamiliene er for det meste vanlige lønnsmottakere, som leger, lærere, ingeniører og offentlige byråkrater. Det er småbarnsforeldre med tvillinger eller flere barn, aleneforeldre med krevende jobber eller familier med far eller mor som jobber offshore. Fellesnevneren er at de opplever ordningen som kostbar, men de prioriterer likevel å ha en au pair i familien for å få løst tidsklemma.

Og au pairene – eller slavene, som de kalles? Selv opplever de å bli møtt med fordommer. De fleste av dem kommer fra land utenfor Europa, og opplever det som ekskluderende og diskriminerende at regjeringen fremover kun vil tillate europeiske borgere å jobbe i norske hjem (EØS-avtalen sørger for det). Flere peker på hudfarge som et element. For hvorfor er det ikke slaveri når norske jenter reiser til Frankrike som au pairer, mens det er slaveri når sør-afrikanske eller filippinske au pairer kommer til Norge under samme betingelser?

Hvorfor er det ikke slaveri når norske jenter reiser til Frankrike som au pairer, mens det er slaveri når sør-afrikanske eller filippinske au pairer kommer til Norge under samme betingelser?

Vi tillot oss i denne sammenheng å spørre AI Chatbot om det faktisk er rasistisk å anklage noen for å være slave. Man skal være ytterst forsiktig med å tolke svaret ut fra kunstig intelligens, men vi synes begrunnelsen var såpass prinsipielt interessant at vi likevel velger å gjengi den:

“Ja, det å anklage noen for å være slave bare på grunn av rasen deres anses som rasistisk. Slaveri er en historisk praksis som har blitt avskaffet i de fleste deler av verden, og det er uetisk og ulovlig å slavebinde noen. Derfor er det uberettiget og diskriminerende å bruke noens rase som grunnlag for å anklage dem for å være slaver. Det er viktig å behandle mennesker med respekt og unngå å komme med beskyldninger basert på deres etnisitet, rase eller kulturelle arv.”

Ja, det å anklage noen for å være slave bare på grunn av rasen deres anses som rasistisk.

AI Chatbot

Hadde Marte Mjøs Persen, Peggy Hessen Følsvik og Jørn Eggum & Co. faktisk selv vært au pairer, eller hatt au pairer i hus, hadde de kanskje forstått litt mer av hva de nå holder på med.

Vibeke Holth

Redaktør, tidligere au pair og nå småbarnsmor til to med au pair i hus