Mange mener at utviklingen i de internasjonale finansmarkeder er så skummel at de snakker om krakket. Det store krakket i 1929 og kursfallet på Wall Street frem til juli 1932.

Denne uro er på mange måter lett å forstå. Den amerikanske Nasdaq-indeksen, hvor vi har tech- og vekstselskaper, falt med rundt 30 prosent fra slutten av 2021 til mai 2022. Ikke på en dag, men over flere måneder.

De amerikanske investorene ser at den amerikanske sentralbanken vil øke styringsrenten i USA med flere prosentpoeng for å få ned inflasjonen, som er over åtte prosent.

Vi har derfor sett at Nasdaq-indeksen bare på en dag kan falle fem prosent, for så å komme tilbake med to til tre prosent dagen etter. Også Dow Jones og S&P 500 har vært svært volatile.

Og når fallet er større enn 30 prosent, snakker vi om et krakk.

Når fallet er større enn 30 prosent, snakker vi om et krakk.

Da er det tankevekkende at kursfallet for børsnoteringene som kom i fjor på Oslo Børs, er på 50 prosent i gjennomsnitt. Det er i hvert fall et krakk, eller krakklignende tilstander for nye selskaper.

I USA, som vi gjerne ser til, begynte krakket den 3. september 1929 da Dow Jones Industrial Average (Dow) sto i rekordhøye 381,17 poeng. Et kursnivå Dow ikke kom tilbake til før i 1954.

Den 24. oktober 1929 kalles Black Thursday, men det verste skjer 28. oktober 1929 da børsen faller 22,6 prosent og vi får Black Monday. Den 29. oktober raser Dow ytterligere 11 prosent og vi får Black Tuesday. Den 13. november 1929 står indeksen i 196,8 poeng, men det er ikke bunnen.

Fremover til 8. juli 1932 faller Dow Jones hele tiden, inntil bunnen nås på 41,22 poeng, etter et fall fra toppen på 89 prosent.

Mange såkalte vekstaksjer har falt like mye på Oslo Børs det siste året, og selv om vi ikke kaller det et krakk, så er det krakklignende tilstander.

Lærdommen fra krakket i 1929 og frem til 1932 er at nedgangen kan ta mange år.

Får vi en internasjonal resesjon, med høye renter og lavere vekst, så kan det gå lang tid før vi ser 2021- og 2022-nivåene igjen.

Skal man forbli i aksjemarkedene tiden fremover, må man søke havn i selskaper med lite gjeld, god inntjening og løpende utbytter. Som Equinor og Aker BP eller gjeldfrie oppdrettsselskaper. Alt annet kan falle som stener så lenge sentralbankene øker renten.