<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Å leve med inflasjonen

Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet (LO) (t.v.) og leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri (NHO) fra årets lønnsoppgjør. Foto: Javad Parsa/VG/NTB
Leder og kommentar

Vi i Kapital bruker mye tid på å forutsi hvordan økonomien blir et år fremover, og det er alltid i desember vi har disse prognosene. På alt fra kunst til renter og lønn.

Hittil har det, stort sett, gått som forventet. Tariffoppgjøret mellom Fellesforbundet og NHO (Norsk Industri) gikk på skinner, og selv om det ser vanskelig ut, med forhandlinger, meglinger og slikt, så endte det akkurat som vi hadde trodd.

Partene ble enige om en lønnsramme på 3,7 prosent, og det med ramme er viktig, for innenfor denne lønnsrammen skal arbeidstagerne få et generelt timetillegg, det er et såkalt lønnsoverheng fra i fjor, og i de enkelte bedrifter kan det være såkalt lønnsglidning.

Dette skal bli samlet 3,7 prosent lønnsvekst, og trekker man fra forventet prisvekst på 3,3 prosent, blir reallønnsveksten 0,4 prosent.

Man kan si hva man vil om dette, men nå starter de øvrige lønnsoppgjørene i offentlig og privat sektor, og ingen skal få mer enn de 3,7 prosent som frontfaget fikk.

Merkelig at så mange ikke har tatt poenget med frontfagsmodellen. Litt teater det hele.

For at industrien skal forbli konkurransedyktig, skal ingen få mer i Norge. Andre, med en større lønnsevne (tror de), må holde seg på matta. De kan forhandle og forhandle, megle og megle, og sitte på overtid i 10 eller 15 timer, men mer enn 3,7 prosent får de ikke.

Merkelig at så mange ikke har tatt poenget med frontfagsmodellen. Litt teater det hele.

Hva som kommer, er like sikkert. Renten skal opp, og det var litt av analysen da vi i fjor (Kapital 22/21) sa at banksektoren i år vil bli bra, og vi antydet at det kan være negativt for aksjemarkedet. Det siste har vi ikke sett ennå, men renten er opp allerede. Norges Bank har satt opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent, og mange banker har fulgt opp med å øke boligrentene med 0,25 prosentpoeng.

Det blir mer, mye mer.

Lønnsveksten, den nominelle, blir høy, og alt tyder på at Norges Bank må sette opp renten for å holde økonomien under kontroll, det vil si å holde prisveksten nede på 2-tallet.

Her kan alt skje, og mange tror at Norges Bank vil sette opp renten hvert kvartal fremover, det vil si fire ganger i år og fire ganger neste år.

Summen av dette blir en styringsrente rundt 2,5–2,75 prosent og kanskje litt mer.

Boliglånsrentene vil følge etter, og vi ser da for oss boliglånsrenter på nesten fire prosent.

Ikke all verden, men allerede etter lesing av vårt store nummer med makroanalyser i desember i fjor, var det klart hvilken vei det ville gå. Renten skulle opp, og man burde bundet renten.

Hva det betyr for aksjemarkedet gjenstår å se. Følg med!