Bønder og milliardærer

Leder og kommentar

Det er ikke så lett for norske bønder eller politikere som taler bøndenes sak, å si at norske matvarer er billige fordi vi bruker stadig mindre av inntekten (som vokser) på mat, og at vi forbrukere egentlig er fornøyde med prisene, når dagligvarekjedene hver eneste dag annonserer med at de kutter prisene.

Kiwi, en kjede under NorgesGruppen-paraplyen, er blitt større enn Rema 1000 fordi de hensynsløst, dag ut og dag inn, forteller oss at de senker matvareprisene på stadig større varegrupper, og Rema 1000 har hentet frem sin gamle reklamefilm om priskutt (med sag), mens Extra-kjeden (Coop) heller ikke gjør annet enn å kutte prisene.

Det er pris som gjelder, og alle ser det. TV-kanalene med reklame på skjermen er arena for priskutt, og avisene har helsides reklame for priskutt og vedlegg (bilag) så å si hver eneste

Det er pris som gjelder, og alle ser det.

dag. Alle ser det. Og det er lite sannsynlig at de store og profesjonelle dagligvarekjedene ville kjørt disse priskampanjene hvis de ikke gav resultater. Det er i hvert fall slik Kiwi har passert Rema 1000.

Maten er dyr, og dagligvarekjedene gjør det de kan for å få prisene ned. Det er ikke sant at norske forbrukere er fornøyde med dagens prisnivå.

Det alminnelige prisnivået i Norge har økt med 1,7 prosent det siste året, mens matvareprisene har økt med 4,5 prosent.

Og norske forbrukere kan nå heller ikke reise til Sverige for å handle billig. Hverken kjøtt eller øl og vin. Da blir det nemlig karantene ved hjemkomst til Norge.

Akkurat nå har derfor norske butikker en viss fordel.

Men bøndene syter og klager likevel, og det er en ny kampanje på gang. Bøndene liker nemlig ikke at dagligvarebutikkene har egne merkevarer (EMV) i butikkene. Andelen egne merker har økt fra 23 prosent til 44 prosent på 10 år. Det er snakk om alt fra vaskepulver og tannpasta til vaniljesaus og kjøttvarer.

Kunden ser ofte ikke forskjell på logoer og varemerker, men prisene kan variere ganske kraftig.

Dagligvarekjedene hevder at egne merker (EMV) gir bedre utvalg, mer mangfold og mulighet for innovasjon og nytenkning, og altså lavere priser. Forbrukerrådet har imidlertid sagt at EMV “forflater utvalget i butikkene.” Det blir ikke større mangfold av at man finner den samme billigpastaen merket med ulike EMV-etiketter hos Prix, Rema 1000 og Kiwi, heter det.

Sant er det at butikkene ofte har varer hvor det heter at varen er “produsert i Norge for XX firma”, og hvor det ofte kan være vanskelig å se opprinnelsesland eller produsent.

Dagligvarekjedene gjør hva som helst for å kunne konkurrere med de gamle og etablerte merkene innen kjøtt og melk (Nortura og Tine), og derfor de egne merkene og nå også (nesten) daglige priskutt.

En bieffekt er også at hvis kjedene selger stadig mer av EMV-varene, blir det enda større press på de gamle leverandørene som blir presset til lavere priser inn til kjedene.

Nationen har konklusjonen klar: “Reguleringen av dagligvaresektoren bør inkludere kjedenes egne merkevarer. De truer mangfoldet og flytter enda mer makt til milliardærene.”

Vi synes det er bra med kjedenes EMV-varer, for de kan holde prisene til forbruker nede.

Hvis milliardærene har tjent på dette, så er det fordi norske matvarer i utgangspunktet er for dyre.

Nå sager også Rema 1000 ned prisene (i hvert fall i reklamen).

Reportasjer
Leder og kommentar