Rekordlavt tilbud gir prisrekorder

– Folk har bevist overfor sine arbeidsgivere at de kan gjøre en veldig god jobb hjemmefra i stedet for å dra på kontoret. Og med dagens hytter og nettilgang er hjemmet deres heller gjerne på hytta. Da kan de jobbe, og være på ski i lunsj og pauser, sier Petter Birkrem i Privatmegleren Ullevål, som har solgt hundrevis av fritidsboliger i Trysil de siste årene.

Birkrem melder, i likhet med de andre hyttemeglerne Kapital har vært i kontakt med, om et fortsatt hett marked for fjellhytter.

– Markedet for salg av fritidsboliger i Trysil er bedre enn noen gang før. Det er svært høy aktivitet på det som er ute og veldig kort omløpshastighet. I forhold til i fjor er prisene noe høyere i år, og det totale utbudet er litt mindre, sier Birkrem.

Han får støtte fra meglere på en rekke andre kjente skidestinasjoner i Norge, som også rapporterer om sterk etterspørsel, svak tilbudsside og gode priser. Denne utviklingen bekreftes også av Prognosesenterets helt ferske tall på det norske hyttemarkedet.

– Innfallsporten til 2022 startet egentlig det siste halvåret av 2021. Da så vi at omsetningen falt, men etterspørselen holdt seg, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

Hittil i år, til og med 14. februar, var det en omsetningsnedgang på 23,6 prosent på alle typer hytter i Norge målt mot samme periode i fjor. I samme måleperiode var prisveksten på 12,7 prosent i hyttesegmentet samlet sett.

– Vi har hatt en pangstart på året rent prismessig. Det er helt tydelig selgers marked nå, og fullt trøkk. Men antall omsetninger er ned. Den sterke prisveksten bekrefter stor konkurranse om objektene, sier Øye.

Han forteller at tilbudssiden har kommet seg noe med økt nybygging, men ikke nok til å kompensere for lagertømming av brukte objekter.

– Mange som tenkte på å selge hytta har nå solgt, og flere har nok også ombestemt seg og vil fortsette å bruke hytta selv.

– Rekordhøy gjennomsnittspris

Øye forklarer at omsetningsnedgangen på fjellhytter over 800 høydemeter, i samme måleperiode som over, er på hele 33 prosent. Samtidig er gjennomsnittsprisen på disse hyttene opp nesten 19 prosent. Hittil i år ligger gjennomsnittsprisen på 3,88 millioner kroner.

– Det er rekordhøyt. Kvadratmeterprisen på disse hyttene har nå passert 40.000 kroner, sier Øye.

I samme periode i fjor lå gjennomsnittsprisen på hytter over 800 meter på 3,27 millioner kroner, og i 2019, før pandemien, lå den på 2,88 millioner. Gjennom pandemien har disse hyttene altså hatt en prisvekst på 35 prosent.

– Så kraftig prisvekst dekkes hverken av formuesendringer eller lønnsvekst. Denne prisveksten kan ikke fortsette, og vi trodde motstanden skulle komme allerede, men det ser ikke slik ut så langt i år, sier Øye.

Den samme trenden ser Prognosesenteret også på de andre hyttekategoriene, som for eksempel fjellhytter som ligger tilknyttet alpinanlegg. Der har det vært en omsetningsnedgang på 23 prosent, mens gjennomsnittsprisen er opp tolv prosent, og kvadratmeterprisen er opp 11 prosent.

Øye tror likevel ikke at pandemien ene og alene har skyld i den kraftige prisveksten.

– Vi har nå lagt bak oss to ekstremår i hyttemarkedet, men det er altså ikke bare pandemien som er årsaken til dette. Pandemien gav en ekstra kickstart, men alle parametere lå der før pandemien. Det er en generasjon i Norge, dessertgenerasjonen, som virkelig har bidratt. De er en stor gruppe som har fått nyte av alle fordelene av en lang periode med bred økonomisk utvikling. Mange av dem planla hyttekjøp før pandemien, og har nå kjøpt, sier Øye.

Han tror også at “dessertgenerasjonen”, eller den demografiske gruppen også kalt “baby boomers”, fikk med seg en ny gruppe kjøpere under pandemien som fikk hjelp av lav rente, og som har hatt en annen type prioritering de siste to årene.

– Det er et spennende marked, og et ekstremt høyt trykk i norsk målestokk. Det er god økonomi i den største kjøpergruppen, som er 45–50 år og opp. Samtidig ligger hytta rotfestet i den norske folkesjelen, sier Øye.

240.000 vil kjøpe hytte i Norge

Men renten, byggekostnadene og driftskostnadene, som el-utgifter, øker nå kraftig. For ikke å glemme kommunenes avgifter – kostnadene for hytter vil gå opp.

– Det passeres noen grenseverdier nå som vil slå ut på markedet. Samtidig er trykket i bakkant så tungt at det ikke er noe som vil tilsi et voldsomt utslag. Tilbudssiden er fortsatt for lav, og utbyggerne får fortsatt noen gode år. Men det må være en grense når vi har hatt prisvekst i så mange år.

Øye tror likevel det er noen endringer i hyttemarkedet som vil vedvare, også etter pandemien.

– Tidligere var salg av fjellhytter konsentrert rundt vinter- og påskeferie, men bildet blir mer flatt fordi hytta har blitt til helårsbruk. Fjellhytta er ikke bare for ski og vinter, men også for aktiviteter som sykling og golf. Nå ligger hyttene bedre til rette sett i forhold til infrastruktur med aktiviteter hele året, og man kan ha hjemmekontor året igjennom. Da får du ikke den samme salgstoppen. Du kan heller ikke vente til en spesiell tid for å gjøre et kupp på hytte lenger, mener Øye.

Han forteller at utbyggingen av fjellhytter er igangsatt for fullt igjen i år, men at det foreløpig ikke er nok til å demme opp for den øyeblikkelige etterspørselen.

– Etter alle økonomiske teorier burde etterspørselen bli dempet med all kostnadsveksten, og ikke minst utvalget, men så langt har det ikke vært nok. Det fortsetter foreløpig med tosifret prisvekst.

Øye forteller at det i Prognosesenterets siste måling i høst var 240.000 norske husholdninger som planla hyttekjøp i Norge.

– Det er et etterspørselsoverskudd deluxe. Dette rekordtallet har holdt seg tre målinger, og faktorene som egentlig burde trekke ned dette tallet, har så langt ikke gjort det i tilstrekkelig grad.

Øye trekker frem at mange kommuner også står klare med ferdigregulerte tomter.

– Tilbudspotensialet er egentlig uendelig stort i Norge, og tilbudssiden burde kunne ta igjen etterspørselen. Det er vanskelig å se for seg tosifret vekst fremover, i og med at vi fortsatt har en svært elastisk tilbudsside.

60 prosent færre hytter

Men det vil ta tid å balansere ut tilbudssiden, og foreløpig fortsetter 2022 som fjoråret.

Hyttemeglere i hele Sør-Norge melder om sommerhytte-tendenser på fjellet, hvor etterspørselen ingen ende vil ta og flere objekter stadig etterlyses.

– Vi opererer fortsatt i et sterkt marked. Det er mye etterspørsel etter hytter, og det kan sees i sammenheng med at det er lite tilgjengelig. Normalt sett ligger det 60–70 hytter til salgs på Norefjell. Nå ligger det rundt 25 eiendommer ute. Årsaken til det lave tilbudet er at det i fjor ble solgt unna så mye hytter at markedet ble “tømt”, sier Bendik Hall Blumenthal, daglig leder og partner i Nordvik Ullevål.

På Norefjell er det ifølge eiendomsmegleren leiligheter og hytter i prisklassen tre til fire millioner kroner som går raskest, samt nye hytter fra rundt 3,5 millioner. Hytter med “utfordrende beliggenhet” og hytter til 12–15 millioner kroner og oppover har hatt noe “tregere omsetningshastighet”.

– Spesielt med sesongen er at den ble innledet med få boliger i markedet. Dette kan sees i sammenheng med at veldig mange valgte å selge unna i fjor da markedet var spesielt godt. Før jul var det knapt 20 eiendommer til salgs på Norefjell. Jeg kan ikke huske sist det var så få boliger til salgs, sier Blumenthal.

– Heftige budrunder

Stig Svartor i Privatmegleren Lillehammer, som selger fritidsboliger på blant annet Hafjell og Kvitfjell, melder om like forhold, og forteller at hytter i alle prisklasser selges unna i høyt tempo.

– Markedet er preget av stor etterspørsel og mindre tilbud. Samtidig er markedet selektivt, og man skal treffe på pris, beliggenhet, standard og innhold. Vi har hatt et fantastisk salg av hytter i høy prisklasse, det vil si over ti millioner. Mange av dem har også blitt solgt “off market”, spesielt på Kvitfjell, sier Svartor.

Han forteller at de også ser en ny trend hvor enkelte objekter har gått veldig høyt i pris på grunn av “heftige budrunder”, samtidig opplever de oftere budrunder nå enn de gjorde tidligere.

– Dette gjør at naboen får urealistiske prisforventninger, da det er lett å sammenligne sin hytte med naboen. Men det er et stort “men” her. Det er som oftest store individuelle forskjeller, men det er ofte vanskelig for den enkelte selger å forstå. Man synes gjerne at sin egen hytte er mye bedre enn andres når det gjelder kjøkken, bad, standard generelt og beliggenhet. Men markedet oppfatter det gjerne ikke slik. Når nabohytta går for ti millioner, betyr det ikke at du får ti millioner for din, påpeker Svartor.

Han opplever at de objektene som ligger lengst ute til salgs, ofte har feil beliggenhet eller er feilpriset.

– Som sagt er markedet selektivt, og det er fort gjort å prise seg ut.

Nettilgang og lademuligheter

Nordmenns hyttedrøm vil ingen ende ta, men noen krav har vi nå som vi stadig oftere vil bruke hytta mer som vårt andre hjem. Da er det spesielt viktig med god infrastruktur, fasiliteter og tilbud – nettopp den komforten vi er vant til hjemme.

Gjermund Svendsen-Rosendal, daglig leder i Eiendomsmegler 1 Fjellmegleren, som opererer i de populære hytteområdene Geilo, Beitostølen og Hemsedal, melder også om et fortsatt sterkt marked for fjellhytter med stor interesse og godt besøkte visninger. Han forteller om visse trekk som gjør hytta ekstra populær blant kjøperne nå.

– Særlig i Hemsedal er det lite brukte fritidsboliger i markedet, så de går fort. Det selges bra i nybygg og prosjekter. Det er fortsatt en sterk trend at eiendommer som ligger sentralt med kort avstand til “alt”, også der det skjer noe etter klokken 17.00, med serveringssteder og butikker, er attraktive, sier Svendsen-Rosendal.

Det er også flere andre ting vi nordmenn, som stadig oftere går til innkjøp av elbil og alltid skal være “pålogget”, gjerne ønsker oss når vi skal kjøpe hytte i dag.

– Folk er nok enda mer opptatt av ladestasjoner og lademuligheter på hytter. Videre skal det være veldig god dekning på nettet og mobildekning. Det er noen få hyttefelt utenfor Trysilfjellet som har dårlig mobildekning, og disse faller nok litt ut, sier Petter Birkrem i Privatmegleren.

Andre objekter som ligger ute lenge i Trysil er større, litt eldre hytter med bilavstand til alpinbakken og butikker, melder han.

– Med disse må du treffe den rette som ønsker seg en oppussingsjobb for å få det slik de ønsker, sier Birkrem.

Økt etterspørsel etter arealeffektive hytter

Men vi nordmenn har blitt godt vante, og denne tendensen registreres også i andre deler av landet.

– Objekter som ligger langt fra parkeringsplassen blir gjerne liggende ute noe lenger enn hytter med sentral beliggenhet hvor en kan kjøre til døren. Det merkes også mer og mer at kundene ønsker fasiliteter som innlagt vann og avløp, sier Torill Kalsaas i EiendomsMegler 1 SR-Eiendom, som opererer i hytteområdet Sirdal i Agder, som er svært populært blant rogalendinger.

Hun forteller at de fleste hyttene og leilighetene også her røskes unna. Spesielt de med innendørs parkering og kort avstand til både langrennsløyper og alpinanlegg.

– Vi opplever at det meste vi legger ut blir solgt fort, gjerne etter første visning, sier Kalsaas.

Ikke langt unna, på Hovden, sørlendingenes favoritt, går det også så det suser i fjellhyttemarkedet. Her opplever Eivind Bjorå i Krogsveen, som har 17 års erfaring i fjellheimen, også en helt ny trend.

– En trend som er mer fremtredende nå, er at hytter som ikke nødvendigvis er så store, er mer og mer ettertraktet. Vi selger godt med noe som kalles “arealeffektive hytter”. Størrelsen er på rundt 75–80 kvadratmeter, men de har fremdeles opptil fire soverom, bad og toalett.

Det er fokus på gode bodløsninger hvor man kan oppbevare ski, sko og annet utstyr, samtidig som det er muligheter for å smøre ski. Dette har noen utbyggere nedprioritert, og da mister man flere kunder, sier Bjorå.

Men det er fortsatt flest som ønsker seg hytter i det han omtaler som “folkehytte”-segmentet.

– Det vil si hytter som er i prisklasser opp mot 5,5 millioner kroner, og i tillegg fornuftig priset. Sentrale hytter med god beliggenhet går aldri av moten, samt sol og utsikt med nærhet til skisenter og skiløyper. Har man da priset disse riktig, er kjøpergruppen stor, sier Bjorå.