Baksiden av kongens medaljer

– Det ligger mye jåleri i dette. Dette er en ordning som egentlig burde avskaffes.

Det sier statsviter, tidligere stortingsrepresentant og kongehusekspert Carl-Erik Grimstad, som tidligere har arbeidet ved Slottet. 

Grimstad sikter til tildelingen av kongelige ordener og medaljer.

Hvert år hedres en rekke personer av kongen for deres innsats for Norge, norsk samfunnsliv og sågar “menneskeheten”. Kongens rett til å dele ut ordener er nedfelt i Grunnloven, og det finnes en rekke ulike ordener og medaljer med forskjellig rang.

Bare i 2020 ble 46 personer tildelt Kongens fortjenstmedalje, en belønning for “innsats av særlig samfunnsgavnlig natur på områder som kunst, kultur, vitenskap, næringsliv, sosialt og humanitært arbeid”. 

13 personer ble tildelt den høyere rangerte St. Olavs Orden. Den er belønning for noe så stort som “utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten”. Ordenen er inndelt i fem klasser, der Storkorset rangeres høyest – og aller gjevest er Storkors med kjede. Deretter kommer Kommandør med stjerne, Kommandør, Ridder av 1. klasse og Ridder. I 2020 ble syv personer, som alle har professortittel eller er kunstnere og musikere, slått til Ridder av 1.klasse av St. Olavs Orden.

Mottagerne av slike ordener og medaljer får hilse på kongen.

– Mottagere av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, Den Kongelige Norske Fortjenstorden og St. Olavsmedaljen blir mottatt i audiens for å takke for påskjønnelsen. Mottagere av Kongens Fortjenstmedalje blir invitert til mottagelse på Slottet, der H.M. Kongen er vert, forteller assisterende kommunikasjonssjef Sven Gj. Gjeruldsen ved Det kongelige hoff. Han er også ordenssekretær i det såkalte Ordenskanselliet for St. Olavs Orden – et sekretariat som forestår den daglige driften av ordenen – og er selv slått til Ridder av 1. klasse.

Totalt har flere titusener gjennom årenes løp mottatt en norsk kongelig orden eller medalje. Kapitals dypdykk i kongehusets søkbare arkiv over tildelinger av ordener og medaljer viser at ikke alle som er hedret av kongen er hederligere enn andre – i flere tilfeller tvert imot.

Fikk Storkors i anledning bursdag

Blant de gjeveste dekorasjonene man altså kan motta, er Storkors av St. Olavs Orden, som prinsesse Ingrid Alexandra ble tildelt tidligere i år i anledning sin 18-årsdag. Kong Harald fikk selv denne ordenen i 1955 i anledning sin 18-årsdag, og da med selveste Storkorskjedet. Det fikk også kronprinsesse Mette-Marit i 2016, for fortjenstfullt virke for Norge. Også kronprins Haakon, Märtha Louise og dronning Sonja har tidligere mottatt Storkors med kjede. I tillegg har blant annet daværende statsminister Kjell Magne Bondevik og daværende stortingspresident Jørgen Hårek Kosmo mottatt Storkors.

Høyt hedret homohater

Mer provoserende for mange er det kanskje at den polske høyrepopulistiske presidenten Andrzej Duda også er tildelt denne staselige utmerkelsen. Han ble tildelt Storkors i anledning sitt statsbesøk i Norge i mai 2016. Duda har omtalt homofili som “en ideologi verre enn kommunismen”. I valgkampen i 2020 gjorde han blant annet homofile og seksuelle minoriteter til skyteskiver, og han representerer et parti som har gått inn for rettsreformer som undergraver dommeres uavhengighet.

Dødsdømt og henrettet

I 1980 ble sågar Romanias daværende president, den hensynsløse diktatoren Nicolae Ceausescu, og hans kone Elena, begge tildelt Storkors av St. Olavs Orden. Paret levde i usedvanlig luksus – blant annet skal Elena ha eid mer enn 3.000 par sko – mens store deler av folket levde i enorm fattigdom. Diktatoren forfulgte systematisk annerledestenkende og minoriteter gjennom sitt fryktede sikkerhetspoliti. Blant annet beordret Ceausescu sine egne styrker til å skyte ubevæpnede demonstranter i Timisoara, en massakre som kostet 70 mennesker livet. 

Ordenen, som ble utdelt av kong Olav i forbindelse med statsbesøk i Norge, skal ifølge en Aftenposten-artikkel fra 1989 ha blitt trukket tilbake det året, samme år som ekteparet ble dømt til døden og henrettet ved skyting. Begge står imidlertid fortsatt oppført med tildelingen i kongehusets arkiv.

Hedret skandalekonge

I arkivet finner vi også hedringen av Spanias tidligere skandalekonge Juan Carlos. Han mottok St. Olavs Orden av aller høyeste grad, selveste Storkors med kjede, i anledning sitt statsbesøk til Norge i april 1982. 

Juan Carlos abdiserte i 2014, etter en rekke skandaler, og ble i ettertid anklaget for korrupsjon og flyttet til Abu Dhabi. Saken mot ham ble nylig henlagt med henvisning til utløpt foreldelsesfrist, immunitet mot forhold frem til 2014 og en innbetalt restskatt, ifølge NTB, men problemene er likevel ikke over for den 84 år gamle eks-kongen. Hans tidligere elskerinne skal nå ha gått til sivilt søksmål mot ham i Storbritannia og krever erstatning for påstått mishandling.

Prins Andrew fikk Storkorset

Skandaleombruste prins Andrew av Storbritannia, som i februar i år inngikk et forlik om å betale store summer til Virginia Giuffre som hevder at han begikk flere seksuelle overgrep mot henne i 2001, ble tildelt Storkors av St. Olavs Orden i 1988. Guiffre var et offer for den avdøde finansmagnaten Jeffrey Epsteins sex trafficking-ring, og hun skal ha møtt prins Andrew i forbindelse med hans møter med Epstein.

Frankrikes tidligere president, nå avdøde Jacques Chirac, ble tildelt Storkors av St. Olavs Orden i 2000. Og i 1988, mens han var ordfører i Paris, ble han tildelt Storkors av Fortjenstorden. Sistnevnte befinner seg rett under St. Olavs Orden i rang og tildeles også som belønning for særlig fortjenestefullt virke for Norge og menneskeheten, men da i hovedsak til norske borgere for virke i utlandet og utenlandske borgere for virke i utlandet eller i Norge. Etter sin avgang som president ble som kjent Chirac dømt til to års betinget fengsel for korrupsjon.

Slettet overgrepsdømt kommandør

Alle de nevnte tildelingene står altså fortsatt oppført i kongehusets arkiv. En orden som derimot er slettet fra arkivet, er tildelingen av St. Olavs Orden til Svein Ludvigsen. I 2005 ble den daværende Høyre-statsråden utnevnt av kongen til Kommandør av St. Olavs Orden – sammen med blant annet Erna Solberg, Per-Kristian Foss og flere andre daværende statsråder. I ettertid viste det seg at Ludvigsen ikke hadde gjort utmerket fortjeneste for menneskeheten likevel. Utnevnelsen ble slettet etter at han i 2019 ble dømt til fem års fengsel for å ha misbrukt sin stilling til å skaffe seg sex med tre unge asylsøkere.

Fratatt medalje for ytringer

Kongens Fortjenstmedalje til Trond Ali Linstad ble slettet i 2012. Linstad ble tildelt medaljen for sitt mangeårige arbeid for integrering av minoriteter gjennom sitt virke som fastlege på Grønland og sitt arbeid med stiftelsen Urtehagen, men i ettertid vakte flere av hans kritiske uttalelser om jøder sterk oppmerksomhet. Slottet konkluderte etter hvert med at Linstads ytringer ikke er forenlige med medaljens formål.

Den tidligere presten og eks-lederen for Stiftelsen Betanien i Bergen, Are Blomhoff – som erkjente å ha underslått rundt 15 millioner kroner fra stiftelsen, der mesteparten ble brukt på fester med prostituerte i Spania – leverte på sin side tilbake Kongens Fortjenstmedaljen på eget initiativ i 2014. I begrunnelsen for tildelingen i 2012 het det paradoksalt nok at han har et varmt hjerte for det diakonale, for sosialt arbeid og den enkeltes beste. Men senere ble altså  straffedømte Blomhoff slettet som mottager.

Korrupsjonsdømt med fortjenestemedalje

En som derimot har fått beholde sin kongelige utmerkelse, tross alvorlige lovbrudd, er tidligere vannverkssjef Ivar T. Henriksen. Han ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull i 2002. Tre år senere startet Aftenpostens opprulling av den såkalte vannverkssaken – der Henriksen var hovedrolleinnehaver. I 2010 ble han dømt til 7,5 års fengsel for grov korrupsjon og økonomisk utroskap i Eidsivating lagmannsrett. Likevel står han fortsatt oppført med Kongens Fortjenstmedalje i kongehusets arkiv.

Hemmelige slettinger

Hvor mange som hittil har blitt fratatt en kongelig orden eller medalje, er hemmelig. Det er også uklart hva som skal til for å bli fratatt en slik utmerkelse. I statuttene for St. Olavs Orden heter det at “dersom det oppstår spørsmål om å slette et medlem på grunn av uverdige forhold, avgjør Stormester, etter å ha hørt Ordensrådet, hvorledes det skal forholdes”.

– Ved klanderverdige forhold kan Stormester (kongen, red.anm.) slette en utnevnelse/tildeling av orden eller medalje. Dette blir ikke offentliggjort, utover at navnet slettes fra oversikten, opplyser Gjeruldsen. – Statuttene for både ordener og medaljer er blitt endret over tid. Det blir derfor ikke korrekt å sammenligne tidligere tildelinger med tildelinger som skjer nå. Tidligere inneholdt ikke statuttene for Kongens Fortjenstmedalje bestemmelser om sletting.

– Er det ikke risikabelt for kongen å dele ut en “belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten” på bakgrunn av folks innsats i offentligheten, når man ikke har mulighet til å holde oversikt over hva folk bedriver i det skjulte?

– Hver kandidat blir så langt det lar seg gjøre grundig vurdert før eventuell utnevnelse. Det er svært sjelden det viser seg at en tildeling er problematisk, svarer Gjeruldsen.

Kapitals spørsmål om hvorvidt kongehuset anser utmerkelsene som ble gitt til overgrepsanklagede prins Andrew, utroskaps- og korrupsjonsdømte Ivar T. Henriksen, korrupsjonsdømte (og nå avdøde) Jacques Chirac, Spanias tidligere skandalekonge Juan Carlos og tidligere diktator Nicolae Ceausescu som problematiske, forblir i realiteten ubesvart.

– Når en innehaver går bort, skal ordenen leveres tilbake. På generelt grunnlag kommenterer vi ikke saksbehandlingen i ordens- og medaljesaker, ettersom den er unntatt offentlighet, svarer Gjeruldsen i en epost til Kapital.

Tusenvis av riddere

Kapitals gjennomgang av kongehusets arkiv viser videre at jo høyere rangering en utmerkelse har, desto færre er det stort sett som har blitt tildelt den. Totalt er det oppført 630 utnevninger til St. Olavs Orden – Kommandør med stjerne – i arkivet. Blant mottagerne er kjente navn som skuespiller Liv Ullmann, fiolinist Arve Tellefsen og høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie. Også Lise Fjeldstad og Wenche Foss har blitt hedret med denne høythengende utmerkelsen.

Langt flere har blitt slått til Ridder av 1. klasse. Der er det totalt over 4.000 utnevninger i kongehusets arkiv, som inkluderer tildelinger av St. Olavs Orden fra 1947 og frem til i dag . Blant kjente førsteklasses riddere er A-ha-medlemmene Morten Harket, Pål Waaktaar Savoy og Magne Furuholmen. De mottok utmerkelsen i 2012 for sin innsats for norsk musikkliv. Christen Sveaas fikk utmerkelsen i 2011 for sin innsats for kulturen. Også kjente personligheter som Olav Thon , Trond Mohn , Bjarne Egill Skeie, Per Rolf Sævik , Jahn Teigen, Sven Nordin, Sissel Kyrkjebø, Arne Brimi og Ole Gunnar Solskjær er slått til Ridder av 1. klasse.

Mer upassende fremstår kanskje belønningen til mangemilliardær Kristian Siem for “utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten”. Han ble slått til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2011 for sin innsats for næringslivet. 

Andre deler av Siems virke fremstår imidlertid som langt fra ridderlig. Som Kapital tidligere har omtalt , levde han lenge et dobbeltliv. I nærmere ti år hadde han et hemmelig forhold til sin tidligere yogalærer, og i løpet av den tiden fikk de to barn sammen. Mangemilliardæren har i dag ingen kontakt med sine småbarn i Norge, som han tidligere ville adoptere bort og avskjære fra Siem-familiens kjempearv. Etter at forholdet tok slutt for noen år siden, har partene ligget i langvarig og betent konflikt om alt fra adopsjon til barnebidrag og tilbakebetaling av millionbeløp.

Også tidligere president Sven Mollekleiv i Røde Kors kan skilte med å være Ridder av 1. klasse. Kapitals mest trofaste lesere husker kanskje at han var generalsekretær da Kapital på 2000-tallet avslørte bedrageri for over 20 millioner kroner i organisasjonen. Da var det lite ridderlighet å spore hos Mollekleiv. Fra ledelsen i Røde Kors mottok Kapital den gang en serie kritiske leserbrev om at vi med våre skriverier bidro til å ødelegge den nødvendige tilliten til hjelpeorganisasjonen, selv om resultatet av avsløringen ble at de involverte ble idømt lange fengselsstraffer i det retten beskriver som en av de mest alvorlige utroskapssakene i norsk rettshistorie.

Personligheter som skuespiller Elsa Lystad, artist Anita Skorgan og tidligere skøyteløper Knut “Kupper'n” Johannesen må på sin side nøye seg med å bli dekorert med Kongens Fortjenstmedalje, som er langt lavere rangert enn St. Olavs Orden. 

Listen over udekorerte sjeler som har gjort en like imponerende innsats som mange av de dekorerte, er antagelig mye lenger.

– Hva er bakgrunnen for at noen får slike utmerkelser og andre ikke, og hva avgjør om noen fortjener kommandørgrad eller riddergrad?

– Tildelinger gjøres ofte på bakgrunn av søknader som kommer til Ordensrådet. Det er ingen absolutte statutter for tildelingen, det er i stor grad skjønn som ligger bak. Dette er til syvende og sist opp til kongen, forteller Grimstad.

Gjeruldsen opplyser at ordenens Stormester – altså kongen – beslutter utnevnelser i henhold til ordenens statutter. I statuttene til St. Olavs Orden heter det som nevnt blant annet at ordenen tildeles som “belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten”.

– Dersom det er dekorasjonsutveksling ved statsbesøk, så tildeles statsoverhodene Storkors av respektive lands orden. H.M. Kongen har et eget ordensråd som gir Hans Majestet råd om utnevnelser. Ordensrådet behandler de søknader om tildeling som fremmes. Søknadene sendes via Statsforvalterne i det enkelte fylket, forteller Gjeruldsen.

– Hører hjemme på museum

Det hender fra tid til annen at noen takker nei til Kongens fortjenstmedalje eller andre dekorasjoner. Nå avdøde revyartist, forfatter og tidligere teatersjef Dag Frøland sa i 2005 nei til Kongens Fortjenestmedalje i gull. Begrunnelsen var at han mente det var galt å rangere mennesker.

– Jeg vil ikke slå meg for mitt bryst, smykket med en gullmedalje, i et rikt land hvor vi har flere hundre tusen fattige. Jeg er imot å rangere mennesker, min trossetning har alltid vært og vil alltid være at det ikke er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker, skrev revykongen i et brev til kong Harald i 2005.

Heller ikke forsvarsadvokat Harald Otterstad, som ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i 2017, ville ha utmerkelsen. Han sendte den tilbake.

– Jeg har aldri vært så flau som da jeg fikk Kongens Fortjenstmedalje. Det synes jeg var utrolig pinlig, sier Otterstad til Kapital. – Jeg synes disse ordenene og medaljene er noe forbanna tull! Jeg sendte medaljen tilbake dagen etter, og det angrer jeg ikke et sekund på.

– Hvorfor ville du ikke ha den?

– Jeg har jobbet som advokat frem til i dag, nå er jeg pensjonist, men begrunnelsen for denne tildelingen kom dels fra det juridiske miljøet. Det var noen kolleger som mente at jeg gjorde en ekstraordinær innsats som forsvarsadvokat. Men jeg sitter med fasiten og vet at det er veldig mange som overgår meg. Så den biten har jeg ingen grunn til å få Kongens Fortjenstmedalje for. Det andre argumentet var at jeg har spilt i et band i alle år og har skrevet noen bøker om rockehistorien. I det kulturelle livet i Sarpsborg og Fredrikstad har jeg latt høre fra meg noen ganger, men jeg er absolutt ikke en god musiker, og jeg er heller ikke en god forfatter. Det er klart at det var rørende at så mange anbefalte meg, de gjorde det i beste mening. Men jeg er republikaner og har vært det lenge, og har ikke sansen for kongehus. Jeg mener dette hører hjemme på museum.

– Sikter du da til kongehuset eller utdelingen av medaljer og ordener?

– Begge deler. Jeg hadde aldri reist til Slottet for å ta kongen i hånden og takket for noe slikt, da hadde jeg følt meg utrolig teit! Jeg har sansen for Carnegies Heltefond, der de deler ut medaljer til folk som gjør noe for å redde et annet menneskes liv, men dette er bare noe forbanna tull! synes Otterstad.

Dekorerte husmødre og hundetrenere

Totalt er det gjennom årenes løp registrert over 31.100 tildelinger av Kongens Fortjenstmedaljer i kongehusets arkiv – pluss nesten 5.500 tildelinger av Kongens Fortjenstmedalje i gull, som er gjevere. De aller fleste mottagerne er ukjente for folk flest, selv om de kanskje er kjent i lokalmiljøet. Både hundetrenere, husmødre, husholdersker, renholdere, bønder og snekkere er oppført med tildelinger av denne medaljen.

For trommeslager Jan Thorsen fra Haugesund, som nylig ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje, betyr utmerkelsen mye.

– For meg er dette noe jeg aldri hadde drømt om å få. Dette er veldig stort, helt utrolig! sier Thorsen.

– Hva var begrunnelsen for tildelingen?

– Jeg fikk den for arbeidet som trommeslager i 71 år. Jeg begynte å spille trommer i skolekorpset i 1950 og har vært instruktør i veldig mange år. Jeg synes dette er en veldig god oppmuntring etter mange år innen musikken.

– Var det noen som anbefalte deg og søkte om at du skulle få utmerkelsen?

– Ja, man kan ikke anbefale seg selv. Jeg tror det har vært ganske mange med i bildet der, sier trommeslageren, som snart skal få treffe kongen.

– Jeg skal til kongen 10. mai. Jeg har møtt kong Olav før, det var også en stor opplevelse!

– Urettferdig og gammeldags

Kongehusekspert Wibecke Lie, som dekket de kongeliges liv i 25 år for NTB før hun gikk av med pensjon, ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i 2010.

– Jeg ble så overrasket over å bli tildelt denne medaljen at jeg skjønte ingenting. Jeg syntes det var pinlig, men hvis kongen ønsket at jeg skulle få den, kunne jeg vel ikke si nei, sier Lie.

– Vurderte du å levere den tilbake?

– Nei, men jeg vurderte å ikke ta imot. Jeg måtte gå i tenkeboksen, og så var det noen sjefer i NTB som mente at den burde jeg absolutt ta imot. Min mann mente også at jeg burde ta den imot. Han sa at du kan vel ikke si nei til kongen, og så fant jeg ut at jeg kunne kanskje ikke det. Det var min sjef den gang som overrakte meg medaljen. Det var snakk om at ordføreren i Bærum, hvor jeg bodde, skulle overrekke meg den, men det syntes jeg ble for mye. Det ble en enkel greie på jobben med mine kolleger og min familie til stede, forteller Lie.

– Hva gjør det med selvfølelsen å få en slik utmerkelse av kongen?

– Jeg syntes selvfølgelig det var veldig hyggelig å få den oppmerksomheten, men det gikk ikke til hodet på meg, nesten tvert imot. Innerst inne er jeg imot hele medalje- og ordenssystemet. For det vil jo alltid slå urettferdig ut. Noen får og andre får ikke, og hvem kan avgjøre hvem som er flinkest og har gjort mest for landet? Og plutselig viser det seg en som har fått en slik utmerkelse er involvert i en overgrepssak, og da blir utmerkelsen trukket tilbake, noe som er pinligere enn noe annet.

– Det er risikabelt for kongen å dele ut en belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten på bakgrunn av folks innsats i offentligheten?

– Ja, selvfølgelig. Jeg synes dette systemet er veldig gammeldags. Ordensvesenet er ikke noe som passer dagens samfunn, mener Lie.

– Ordning som burde avskaffes

Også Grimstad mener at det fremstår gammeldags å operere med slike kongelige utmerkelser.

– Det er en fin ting å hedre folk som har gjort spesielle ting i nasjonal sammenheng, men dette er noe jåleri når alt kommer til alt. Jeg synes dette er en ordning som egentlig burde avskaffes. Når jeg sier det, møter jeg meg selv litt i døra, for jeg har jo også fått noen slike ordener i forbindelse med at jeg jobbet på Slottet. Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg da ikke leverer inn de ordenene jeg selv har fått. Men det å levere tilbake en orden er en fornærmelse mot den som har tildelt ordenen, og jeg har ingen behov for å legge meg ut med kongehuset i Sverige eller Danmark eller med presidenten av Island. Jeg bruker bare ikke disse ordenene, sier Grimstad.

– Hva betyr det å få slike utmerkelser?

– I enkelte kretser hvor man er opptatt av slikt, er det klart at det er stas å få slike utmerkelser. Men for meg betyr det ingen verdens ting. Jeg mottok dem fordi jeg var med på reise i forbindelse med statsbesøk i utlandet. Jeg har stort sett fått disse medaljene fordi jeg har spist en middag og fordi jeg har vært med på å organisere et program. Så jeg synes dette er litt svulstig, sier Grimstad.