Solskjærs nye lakseinvesteringer

Det sier gründer, driftsdirektør og storaksjonær Bjørn-Vegard Løvik i det børsnoterte lakseselskapet Atlantic Sapphire   . Løvik er også administrerende direktør, styreleder og medeier i Ole Gunnar Solskjærs nystartede investeringsselskap Akvakulturpartner og sikter her til Solskjær-selskapets nye investering i laksebransjen. Totalt har Akvakulturpartner gått inn med 23 millioner kroner i lakseselskapet Hauge Aqua (12,15 prosent), som etter planen skal sette ut verdens første oppdrettsanlegg formet som et stort egg i Romsdalsfjorden til neste år.

– Det er fantastisk morsomt og givende å få lov til å være med på å produsere laks på denne måten. Samtidig tror vi at dette vil være en skikkelig god investering på lang sikt, sier Løvik.

Solskjærs nye lag

I januar i år omtalte Kapital Solskjærs nye selskap Akvakulturpartner, som er registrert på samme adresse som Atlantic Sapphire i Vikebukt i Møre og Romsdal. Begge gründerne av Atlantic Sapphire – Bjørn-Vegard Løvik og Johan E. Andreassen, som har tjent godt på innovasjoner i laksenæringen – er med på Solskjærs nye lag. Det samme er styremedlem og aksjonær André Skarbø i Atlantic Sapphire, samt Solskjær-agent Jim Solbakken.

– Vi er gamle kjente som har laget et lite investeringsselskap for sammen å kunne investere i spennende og innovative akvakulturmuligheter som kan dukke opp i regionen, fortalte Bjørn-Vegard Løvik til Kapital i januar.

Nå satser investorgjengen fra Romsdalen indirekte også i Afrika via Hauge Aqua.

– Konsernet Hauge Aqua har noen prosjekter og sosialt entreprenørskap i Afrika, og det er veldig positivt. Men det som trigget oss til å investere var teknologien rundt “egget” og ikke minst oppdrettsbiten rundt det, samt det å utveksle kompetanse på landbasert oppdrett, som vi satser på i Atlantic, sier Løvik.

– Hvor involvert og interessert er Solskjær i Hauge Aqua og det høyteknologiske lakse-egget?

– Solskjær er manager i United, og jeg er manager i Akvakulturpartner. Jeg heier på United, og han heier på Akvakulturpartner. Det er ikke slik at han legger seg bort i vurderinger av strategisk art, men han er med på å investere hvis det dukker opp nye, spennende og bærekraftige prosjekter innen akvakultur som vi vurderer som interessante. Både jeg og Johan og André har vært i næringen lenge, mens både Jim og Ole Gunnar er fra regionen her, og vi har blitt kjent via fotballen. De er i en posisjon der de ønsker å investere litt, og det ønsker de å gjøre sammen med oss, forteller Løvik.

Rik på laks

Ole Gunnar Solskjær, en av Norges beste fotballspillere gjennom tidene, var usedvanlig treffsikker som fotballproff. Han må også kunne sies å ha gjort stor suksess som trener, nå for en av de rikeste, mest meritterte og populære klubbene i hele verden. I aksjemarkedet har han derimot vært langt fra treffsikker. Kapital har tidligere omtalt at investeringsselskapet hans, Grip Management, opp gjennom årene stadig har gått i minus.

Men nå er det altså duket for nye muligheter for Solskjær og Grip Management (som eier 20 prosent av Akvakulturpartner) med Løvik, Andreassen og Skarbø på laget. Trioen har opparbeidet seg rikelig med erfaring fra laksebransjen, ikke minst gjennom engasjementet i Atlantic Sapphire. Det landbaserte oppdrettsselskapet har riktignok hatt en svært tung periode på børs i år etter flere skuffende meldinger. Men Løvik og Andreassen, som er største aksjonær i Atlantic Sapphire via selskapet Alsco, sitter fortsatt på en aksjepost som i skrivende stund er verdt rundt 360 millioner kroner.

44 meter høyt egg

Løvik forteller at den lukkede teknologien som det såkalte egget vil være, vil eliminere endel problemer man har med dagens åpne merdproduksjon, spesielt med tanke på lakselus og rømming. Ved tradisjonell oppdrett er laksen vanligvis i åpne merder i 14–16 måneder. Tanken er her å korte ned den fasen hvor fisken befinner seg i åpne merder, og heller ha fisken i det såkalte egget frem til den veier rundt ett kilo, for deretter å flytte den ut i åpne merder – eller oppdrette den helt frem til slaktevekt i egget.

– Hva er det geniale med egget sammenlignet med andre konstruksjoner?

– Vi har ikke gjort en investorscreening på alle konkurrentene i dette markedet, men vi ser at egget treffer på alle de tingene som er viktig for oss. Det som er den store utfordringen for merdoppdrett i Norge i dag er lus og lusebehandling, med mye håndtering av laksen som medfører redusert fiskevelferd og høyere dødelighet enn man burde hatt. Et lukket system som egget vil føre til at laksen ikke får lus, og håndtering av laksen vil derfor ikke være nødvendig, sier Løvik. 

Han tilføyer at dette vil gi bedre fiskevelferd, mindre tap av fisk og bedre økonomi. 

– Miljømessig er det også i et lukket system mulig å samle opp hele eller deler av slammet og filtrere det bort. I enkelte fjorder som i dag ikke er egnet til oppdrett fordi tradisjonell oppdrett vil gi en for stor belastning på resipienten, vil et lukket anlegg kunne ligge der fordi det ikke vil ha noen påvirkning på resipienten. Nettopp fordi vi har muligheten til å samle opp slammet. Derfor vil egget med sin teknologi åpne opp for nye områder i fjordene våre og slik sett bidra positivt i kampen om sjøarealene og videre bidra til enda mer bærekraftig vekst av næringen i Norge, sier Løvik.

Det første egget er nå under produksjon og blir 21 meter høyt, 15 meter bredt og vil stikke 17 meter ned i sjøen. Det vil romme rundt 100 tonn med fisk. Parallelt utvikler Hauge Aqua et egg som er ti ganger så stort i volum og dermed kan romme 1.000 tonn med fisk. Det blir 44 meter høyt og 31 meter bredt.

– Gud skapte egget

Hauge Aqua-gründer Cato Lyngøy forteller at han fikk ideen til egget av Vårherre.

– Jeg er klar over at dette høres litt spesielt ut. Men jeg har alltid hatt det slik at jeg har lagt dagen frem for Vårherre før jeg drar på jobb, og han har nok mange ganger hørt meg fortelle om både lus og rømming. Det var mitt hovedansvarsområde i min forrige jobb som teknologidirektør i Mowi   . En morgen da jeg ba om Herrens perspektiv, så jeg egget for mitt indre øye og hvordan det skulle ligge i sjøen som et isfjell. Det kunne blitt med den aha-opplevelsen, men jeg valgte å ta det videre. Dermed sluttet jeg i Mowi (som da het Marine Harvest) i 2013 for å kunne utvikle dette egget for hele næringen og starte Hauge Aqua, sier Lyngøy.

– Du kan altså takke Gud for egget og Hauge Aqua?

– Ja, det er ikke til å legge skjul på at det har vært en betydelig trosreise for meg å forlate en god og trygg jobb og begynne for meg selv, men i dag er jeg veldig glad for det. Jeg tror at vi har et betydelig bidrag til vekst i norsk oppdrett. Mesteparten av veksten i næringen kommer nok i denne typen lukkede konstruksjoner. Med et slikt høyteknologisk lakse-egg vil man kunne sitte på en destinasjon langt borte fra egget og fôre fisken og følge med på hvordan den har det, sier Lyngøy.

Fem lisenser i Rwanda

Hovedvirksomheten til Hauge Aqua er utviklingen av egget, som foregår via datterselskapet Hauge Aqua Solution. Der er planen å etter hvert selge og drive service på egg. Gjennom datterselskapet Hauge Aqua Farming, som har en grønn konsesjon, skal selskapet også bedrive kommersiell oppdrett av laks i lukket teknologi i Norge, dvs. i egget.

– I den grad vi også driver med farming, er det for å fasilitere en god uttesting av egget og dokumentere at konseptet virker etter forutsetningene, presiserer Lyngøy.

I tillegg kommer Hauge Aquas virksomhet i Afrika.

– Noe av hensikten med å starte Hauge Aqua var også å bringe oppdrettskompetanse til Afrika, der de har veldig behov for fisk. Vi landet på Rwanda. Hauge Aqua Rwanda er et såkalt greenfield-prosjekt, der vi bygger opp oppdrettsvirksomhet fra bunnen av. Vi har fått fem lisenser der og har muligheten til å produsere 2.500–3.000 tonn tilapia (en gruppe ciklider, fisk som lever i ferskvann i Afrika, red. anm.). Vi er foreløpig i en oppbyggingsfase og har fått på plass merder og bygget opp en organisasjon, men inntektene fra salg av fisk vil ikke komme før i løpet av neste år, forteller Lyngøy.

I fjor kom to nye investorer inn i selskapet, blant annet Vitamar og oppdrettspionér Bjørn Myrseth, og disse eier nå 50 prosent av virksomheten.

– Foreløpig er det ikke store inntekter å spore i noen av regnskapene. Når forventer dere å tjene penger?

– Hauge Aqua Solution er et utviklingsselskap, og vi må investere ytterligere for å komme i en posisjon hvor vi kan tjene penger. Men jeg tror vi kan tjene penger i løpet av tre år, sier Lyngøy.

To skoler i Afrika

Hauge Aqua bedriver også veldedig arbeid i Afrika via Hauge Fish for Hope. Det er et samarbeid med Caritas, Den katolske kirkes nødhjelpsorganisasjon, om å drive skoler der ungdommer i Nord-Uganda utdannes innen fiskeoppdrett og entreprenørskap.

– Hauge Fish for Hope bidrar med faglig kompetanse. Vi har utviklet pensumet for skolen og vi står for den tekniske biten av prosjektet. Vi har blant annet bygget en liten fiskefôrmølle og et lite klekkeri for catfish og tilapia, forteller Lyngøy.

Leder Marit Sørheim ved internasjonal avdeling i Caritas Norge forteller at partnerne Hauge Aqua, Caritas Uganda og Caritas Norge har etablert to akvakulturskoler i distriktene Gulu og Arua i nordlige Uganda.

– Disse områdene er preget av mye fattigdom og arbeidsløshet, og har mange internt fordrevne flyktninger. Her får 860 ungdommer og unge mennesker yrkesopplæring i landbasert fiskeoppdrett, både teori og praksis. Videre får elevene kunnskap om og støtte til å starte egne bedrifter som skal sikre dem og deres familier et livsgrunnlag gjennom entreprenørskap, forteller Sørheim.

Selve utdannelsen er godkjent av ugandiske myndigheter, og programmet finansieres gjennom ordningen Building Skills for Jobs via HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse).

– Utover selve opplæringen er det også etablert to business-sentere tilknyttet skolene, hvor det produseres fiskefôr og settefisk for videresalg, men også i opplæringsøyemed. Det er et stort marked for fisk i Nord-Uganda, og prosjektet bidrar til å videreutvikle akvakultursektoren i regionen, sier Sørheim.

Kapital har ikke lykkes i å oppnå kontakt med Solskjær eller Grip Managements kontaktperson Bjørnar Bjåstad innen artikkelen gikk i trykken.