Bieprosjekt beskyldes for å utnytte velferdssystemet

Våren 2020 hanket et knippe såkalte sosiale entreprenører, med tidligere straffedømte Ole-Petter Lindegaard i sentral rolle, inn betydelig med offentlig støtte til birøkterkurs for arbeidsledige og flyktninger i Nordre Follo. Flere av kursdeltagerne hevder i dag at de ikke har fått det de ble lovet.  

Et kinderegg: Prosjektet Beefolque er på papiret et ekte kinderegg. Tanken er at arbeidsledige, og flyktninger m.m kan få en vei tilbake til samfunnet hvor de både fyller et behov i markedet, lærer og håndtere egen økonomi og skaffer seg en god inntektskilde.  Shutterstock / NTB

Mens Covid-19 traff Norge som et godstog i mars 2020, gikk et knippe medlemmer i den ideelle foreningen Utafor Boksen Nordre Follo og brygget på en idé – et tilbud om birøkterkurs til arbeidsledige og mennesker som av ulike grunner har falt utenfor samfunnet. Sammen med flere andre aktører innen det som med en samlebetegnelse kan kalles “sosiale entreprenører”, startet de opp prosjektet BeeCrew, som senere ble omdøpt til BeeFolque. 

BeeFolque er på papiret et forlokkende kinderegg; ifølge NAV er prosjektet et tilbud til arbeidssøkende, ungdom som har falt utenfor og flyktninger. Tanken er at disse skal gå på birøkterkurs hvor de til slutt kan kvalifisere for et kompetansekursbevis fra Norges Birøkterlag. Noe som vil gjøre dem i stand til å flytte, pleie og stelle sine egne bikuber. I løpet av kurset skal de også få innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomi og personlig økonomi. Deltagerne vil etter endt kursing kunne bli medlem av foreningen BeeFolque Kollektivet, som vil gi dem en innkjøpsgaranti for honningen de produserer som nybakte selvstendige næringsdrivende.

Deltagerne får ikke det de har blitt lovet. De fleste har ikke oppnådd den kompetansen de trenger for å være selvstendige birøktere, og oppfølgingen er elendig.
Susanne Maria Dörfler, Kursansvarlig

Hanket inn millioner

Flere velferdsetater har sett meget positivt på  prosjektet . Etter det Kapital kjenner til, betalte NAV en kursavgift på 87.000 kroner pr. deltager formidlet gjennom dem. Dette kommer i tillegg til andre tilskudd. Dagens forvaltere av prosjektet, foreningen Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon (SE-senteret), tilrettelegger slike velferdsprosjekter over hele Norge, og de markedsfører BeeFolque som en unik suksesshistorie.

En rekke tidligere kursdeltagere Kapital har snakket med forteller derimot en annen historie. De forteller blant annet at SE-senteret kuppet hele prosjektet, om mangelfulle kurs i forhold til hva de ble lovet, om honning som aldri ble kjøpt og avtaler som ikke ble fulgt opp.  

En av hovedarkitektene og initiativtager til BeeFolque er den tidligere straffedømte finansmannen Ole-Petter Lindegaard. Han er styremedlem i BeeFolque, og han er ansatt og styremedlem i SE-senteret. 

Fra kriminell til birøkter

Lindegaard ble først kjent i norsk offentlighet som arving til kontorrekvisitaselskapet Lindegaard ASA sammen med broren. I perioden rundt årtusenskiftet levde han på alle måter slik du kan forvente av en styrtrik arving. Poker og ville fester på Aker Brygge står sentralt her. Han pleide f.eks. tett omgang med kjente finansakrobater som Christer Tromsdal og Thomas Øye. “Rå, nådeløs og upålitelig,” var karakteristikker som ble brukt om Lindegaard.

Men det tok slutt. Lindegaard ble tidlig på 2000-tallet slått personlig konkurs og flyktet fra landet. Etter en periode med ytterligere utsvevelser i utlandet ble han pågrepet for kortsvindel i de østerrikske alper.  Han er senere blitt dømt for brudd på regnskapsloven og aksjeloven, og bøtelagt for brudd på utlendingsloven og yrkestrafikkloven. I tillegg ble han i 2018 dømt for medvirkning til oppbevaring av 50 kilo hasj i en større narkotikasak. I den forbindelse foretok politiet husransakelser, og i fryseboksen hjemme i huset til Ole-Petters foreldre fant politiet 300.000 kroner i kontanter. 

Kontrasten til mannen Kapital får beskrevet i dag er simpelthen enorm. Han har byttet dressen med en arbeidsoverall, og har de siste årene jobbet iherdig i foreningen Utafor Boksen Nordre Follo, hvor han blir beskrevet som ildsjel og motivator for unge som gjennomfører samfunnsstraff og utsatte unge som er rekruttert via NAV. 

Lindegaard tidligere: Her er Ole-Petter Lindegaard på vei inn i Oslo tingrett som vitne i den famøse saken om Kjell Inge Røkkes båtsertifikat i 2005. Foto: Terje Bendiksby
Lindegaard i dag: Ole-Petter Lindegaard har den siste tiden jobbet med vanskeligstilt ungdom og arbeidsledige i foreningen Utafor Boksen i Ski. Han er også ansatt i SE-senteret, og var initiativtager og styreleder i BeeFolque. Foto: Utafor boksen

Kom med nye avtaler

Ifølge dokumenter Kapital har sett var BeeFolque i utgangspunktet et samarbeid mellom foreningene Utafor Boksen, som Ole-Petter var en del av, den ideelle foreningen Løvetannakademiet, innovasjonsbyrået MERK Norge og selskapet Heksehuset. Sistnevnte er drevet av den anerkjente birøkteren Susanne Maria Dörfler. 

Dörfler ble tidlig involvert i BeeFolque, og det er hun som har stått for kursingen av deltagerne. Ifølge henne begynte alt som en solskinnshistorie i mars 2020. Alle var skikkelig tent på ideen. Selv benyttet hun seg av sine mange kontakter i “bie-verdenen” til å skaffe rabatter på nødvendig utstyr. Ifølge henne føltes det hele som en skikkelig dugnad hvor de både kunne tjene litt på sikt, men samtidig være med på noe meningsfylt og fint. 

– Det som skjedde, var at Ole-Petter og en person fra MERK Norge deltok på et av mine nybegynnerkurs i birøkting i januar i fjor. Etter det ble jeg spurt av Ole-Petter om jeg ikke ville delta i et prosjekt som kunne hjelpe arbeidsløse, unge og innvandrere til å få litt struktur i livet sitt, samt mulighet til å skaffe seg en biinntekt, forteller Dörfler til Kapital.

Det var frem til SE-senteret kom på banen knappe to måneder etter oppstart. Hun forteller at de opprinnelige avtalene plutselig ble omgjort, og driften forandret seg. Noe senere, 21. september, ble foreningen BeeFolque Kollektivet etablert. 

– Plutselig skulle BeeFolque bli en egen forening, og det var blitt valgt et styre uten at vi visste det eller var invitert til noe stiftelsesmøte. Vi ble fortalt at det skulle komme et årsmøte senere, men det har jeg ikke sett noe til. 

- Flott utgangspunkt: Tidligere finansmann Ole-Petter Lindegaard med birøkter og kursansvarlig Susanne Maria Dörfler. Sistnevnte forteller at utgangspunktet til Beefolque var fantastisk, men så kom SE-senteret på banen. Foto: Roar Ree Kirkevold

– De svikter deltagerne

– Jeg er først og fremst rasende som følge av hvordan BeeFolque endte opp med å bli noe helt annet enn det jeg gikk med på. Min forståelse var at dette skulle være et klyngesamarbeid hvor alle var likeverdige medlemmer, sier Dörfler.

Jeg er først og fremst rasende som følge av hvordan BeeFolque endte opp med å bli noe helt annet enn det jeg gikk med på.
Susanne Maria Dörfler, anerkjent birøkter

Denne forståelsen blir godt reflektert i en avtale om samarbeidet Dörfler skrev med MERK Norge i mars 2020. I denne avtalen var Dörfler en likeverdig partner i det de beskriver som et klyngesamarbeid. SE-senteret er ikke nevnt her. 

Det varte derimot ikke lenge. Etter at SE-senteret kom på banen og prosjektet skiftet navn til BeeFolque, ble Dörfler forelagt en ren arbeidsavtale. Hun skulle være ansatt av SE-senteret mot en lønn på 18.000 kroner måneden. Dörfler skrev aldri under på denne avtalen. 

– Deltagerne får ikke det de har blitt lovet. De fleste har ikke oppnådd den kompetansen de trenger for å være selvstendige birøktere, og oppfølgingen er elendig, sier hun oppgitt og poengterer: 

– Jeg mener at BeeFolque har blitt kapret av velferdsprofitører. Motivet deres synes å være å hente mest mulig penger ut fra tilskuddsordninger, men de svikter menneskene som kommer til dem for å skape seg en fremtid.

Motivet deres synes å være å hente mest mulig penger ut fra tilskuddordninger, men de svikter menneskene som kommer til dem for å skape seg en fremtid.
Susanne Maria Dörfler, anerkjent birøkter

Tilbakekjøpsgaranti

Kapital har vært i kontakt med fem tidligere kursdeltagere i BeeFolque. De deler alle Dörflers syn på det de har vært med på. En av dem er Gjerd Helgerud.

– Dette var forferdelig dårlig tilrettelagt. For eksempel har jeg barn, men ofte fikk vi beskjed kvelden i forveien om tilbud om jobbing. Da var det førstemann til mølla som gjaldt. Vi lærte ingenting om bedriftsøkonomi eller privat økonomi. Mitt klare inntrykk er at de ikke hadde til hensikt å gjøre oss selvhjulpne, forteller hun. 

Helgerud har vært arbeidsledig og gått på tiltak i en lengre periode. Ved inngangen til coronapandemien var hun aktivt i gang med å prøvde å komme seg tilbake til arbeidslivet. I mai 2020 fikk hun en e-post fra sin veileder hos NAV som umiddelbart fanget hennes interesse.

Veilederen skriver: 

“I samarbeid med våre samarbeidspartnere i BeeFolque kan vi nå tilby deg birøkterkurs. Som birøkter har du egne bikuber, og du får honning, pollen og bivoks som du kan selge. Markedet for honning og birelaterte produkter er stort, og her er det gode muligheter for å skaffe seg en bra inntekt på deltidsarbeid. Landbruksdepartementet ønsker seg flere næringsbirøktere. Dette betyr at med 25 kuber eller mer er bruttoinntekten omlag 350.000,- pr år [...] Dette er en flott næring å leve av, som Norge trenger! Ta kontakt. Kurset starter allerede 2 juni og foregår i Ski, mandager og tirsdager.”

Kort varsel: Kursdeltager Gjerd Helgerud forteller om et opplegg hvor deltagerne gjerne ble innkalt kvelden før. Foto: Privat

– Skulle betale medlemskapet 

Videre opplyses det at én bikube produserer mellom 60 og 80 kilo honning i løpet av sesong, at kiloprisen på honning ligger mellom 360 og 600 kroner avhengig av kvalitet, og hvordan den selges videre. 

“I dette prosjektet gis deltagere medlemskap med tilbakekjøpsgaranti på kr 250,- pr. kilo fra medlemmene, og det betyr at du kan slippe både produksjonsleddet og salgsarbeidet om du ønsker det.”

Men dette med medlemskap utviklet seg også da BeeFolque ble etablert som en egen forening i september i fjor. 

– Etter hvert kom det frem at vi liksom skulle betale for medlemskapet på nytt ved å selge honning, forteller Helgerud. 

Hun ble forklart at overskuddet skulle gå tilbake til foreningen til innkjøp av utstyr. 

– De laget derimot aldri noe salgsmateriell – hverken hjemmeside eller Facebook-side. Du kan ikke sende en syrisk flyktning ut i verden med 50 glass honning uten noe å vise til. Det virket ikke som de ønsket å selge den honningen. 

Du kan ikke sende en syrisk flyktning ut i verden med 50 glass honning uten noe å vise til.
Gjerd Helgerud, kursdeltaker

Produserte honning

I løpet av kurset både stelte og produserte deltagerne honning, og som Helgerud opplyser, jobbet de ofte på kort varsel. Flere av dem hadde den klare forståelsen at honningen de produserte skulle de senere få selge. Ifølge Dörfler hadde BeeFolque 25 kursdeltagere i løpet av 2020, syv av dem var opprinnelig fra Norge og én betalte for kurset sitt selv – Ken-Robin Rødseth. 

Rødseth gikk, og går fremdeles, med planer om honningproduksjon. Kapital har lest kursbeskrivelsen, og der blir det spesifikt oppgitt at deltagerne skal få bygge tre egne bikuber som de skal pleie og høste honning fra. Del to av kurset er av Beefolque beskrevet slik: 

Andre halvår – utenfor sesong:

  • Praktisk oppfølging knyttet til egne bikuber som skal overvintre.
  • Videresalg av egen honning på egen hånd.
  • Alternativt bistand til videresalg av honning og andre bi-produkter. Dette betyr at a) som kursdeltager og medlem av birøkterlaget har du tilbakekjøpsgaranti. Det betyr at du til enhver tid er garantert salg av overskuddshonning til en pris på kr 250 kg. (Honningcentralen betaler 160,- pr. kilo). Eller b), du videreforedler honningproduktene dine sammen med birøkterlaget og får betalt en kickback på 20 prosent av brutto omsetning.
  • Deltagelse i produksjon av honning og andre bi-produkter for de som ønsker det. Da selger du til markedet til markedspris og gir kickback på 20 prosent av brutto omsetning.

– Slik jeg oppfatter kursbeskrivelsen skulle jeg ha anledning til å selge min egen honning, som jeg også oppfattet var inkludert i det jeg betalte for. Jeg har ikke fått tilgang til honningen min. Da jeg spurte, fikk jeg beskjed tilbake “hvilken honning har du levert?”. Målet var at dette kurset så å si skulle betale seg selv, forteller Rødseth.

Lik de andre kursdeltagerne nevnt i denne saken er også Rødseth sterkt kritisk til BeeFolque og SE-senteret. Han opplever at han ble fryst ut etter at han begynte å stille kritiske spørsmål: 

– I dag vil de ikke engang ha meg som medlem i kollektivet.

I dag vil de ikke engang ha meg som medlem i kollektivet.
Ken-Robin Rødseth, kursdeltaker

– Virker som fri fantasi 

Det har ikke lykkes Kapital å få oversikt over økonomien eller de samlede tilskuddene til BeeFolque. En del av årsaken er at BeeFolque, samt SE-senteret, er etablert med selskapsformen “forening (FLI)” og oppført i Frivillighetsregistreret. En av fordelene med dette er at selskapene slipper å levere årsregnskap. Dermed har vi bare fått tilgang til fragmenterte deler av foreningenes samlede økonomi via innleverte rapporter på enkelttilskudd. 

I en slik rapport fra januar i år, for et tilskudd på 250.000 kroner fra Velferdsetaten i Oslo, gis det også en omfattende beskrivelse av prosjektet. Der kursansvarlig Dörfler har regnet seg frem til at hun har holdt kurs for 25 stykker i 2020, er det i rapporten ført opp at tiltaket har hatt 73 deltagere i 2020, og samarbeidspartnere er NAV på Ullern, Bjerke og i Nordre Follo.  

Videre slås det fast at BeeFolque er et samarbeidsprosjekt med blant annet Dörfler og hennes selskap Heksehuset, noe Dörfler selv finner pussig. 

– Dette virker på meg nesten som fri fantasi, sier Dörfler til Kapital etter å ha lest rapporten. 

– Beskyldninger uten dokumentasjon

Kapital har vært i kontakt med Ole-Petter Lindegaard i forbindelse med denne saken, men han har ikke villet uttale seg. Den ideelle foreningen Utafor Boksen i Norde Follo, som var med fra begynnelsen, har i dag trukket seg fra samarbeidet. Kapital har vært i kontakt med Helle Rødahl i NAV Nordre Follo, som også er sentral i Utafor Boksen. Hun har ikke villet si noe om årsaken til bruddet med SE-senteret, og hun henviser ellers alle spørsmål til Hilde Dalen, som er styreleder i SE-senteret.

Dalen påpeker at BeeFolque var en idé en ansatt i selskapet MERK Norge fikk i slutten av 2019, og at Lindegaard hadde en tilsvarende idé. De jobbet så på prosjektet sammen. Lindegaard var på det tidspunkt ansatt i SE-senteret. Dalen hevder at senteret var involvert i prosjektet så tidlig som i desember 2019, til tross for at SE-senteret ikke er oppført på de tidligere avtalene Kapital har sett igjennom.  

– Det er vanskelig å forholde seg til formuleringer som at SE-senteret skal ha “kuppet prosjektet, uten en underbyggelse av påstanden. Senteret har stilt med både økonomisk støtte og nødvendig kompetanse og har vært med fra begynnelsen av, sier Dalen. 

Samfunnsnyttig: Styreleder i SE-senteret, Hilde Dalen, avviser kontant alle beskyldningene fra tidligere kursdeltagere, og mener foreningen BeeFolque er et samfunnsnyttig tiltak. Foto: SE-senteret

Opplyser ikke totalsummen

– Utover betaling for kursplasser fra samarbeidende NAV-kontorer, har BeeFolque hverken søkt eller mottatt tilskuddsmidler i 2020. I 2021 har begge søknadene deres om midler fått avslag, forteller Dalen. 

Hva angår betalingen pr. kursdeltager vil ikke Dalen oppgi totalsummen som BeeFolque har mottatt, men opplyser kun at pengene er brukt til lønninger av ansatte som har utført arbeid for å realisere prosjektet, henholdsvis ansatte i BeeFolque Kollektivet, i MERK Norge og SE-senteret. I tillegg kommer honorering til underleverandører som har bidratt – deriblant i overkant av en million kroner for utstyr hentet inn via nettverket til Heksehuset, ifølge Dalen. 

Dalen opplyser videre at det innmeldte antallet på 73 kursdeltagere i rapporten til Velferdsetaten favner bredere enn bare kursdeltagerne i BeeFolque. Hun hevder at den rapporten også handlet om deltagere til flere prosjekter. 

Belønner de som viser evne og vilje

Når det gjelder stiftelsen av foreningen BeeFolque-kollektivet, og de beslutninger som ble tatt i forbindelse med dette, sier Dalen følgende: 

– Gjennom prosessen har flere av deltagerne fått tilbud om jobb. Dette er de som gjennom kurset har vist både vilje og evne og særlige talenter for å utføre arbeidet. Disse har vært involvert i stiftelsesmøtet, hvor styret for foreningen ble valgt og vedtekter utviklet. Øvrige kursdeltagere har av ulike grunner, som stort fravær, dårlige holdninger og manglende interesse, ikke vært involvert i etableringen, sier Dalen. 

Dette til tross for at de fleste kursdeltagerne har fått finansiert sitt medlemskap gjennom NAV. Gjerd Helgerud har blant annet opplyst at hun aldri har blitt invitert til hverken stiftelsesmøte eller årsmøte. Hva angår Dörfler, sier Dalen: 

– Det var heller ikke naturlig å invitere henne i stiftelsesmøtet eller i styret, da hun allerede var en svært dominerende leverandør og gjennom løpende dialog underveis hadde vært svært delaktig i å formidle behovet for en slik etablering. Det var heller ikke naturlig å invitere andre fra Utafor Boksen, da Ole Petter Lindegaard var deres hovedressurs inn i samarbeidet.

– Nytt kull i sommer

Hva angår lovnadene om kurs i bedriftsøkonomi og personlig økonomi, sier Dalen at hun ikke er ansvarlig for hva som ble forespeilet de arbeidsledige av NAV. 

– Kurset som startet i juni 2020 var en pilot, hvor vi har samarbeidet med noen NAV-kontorer, og vi har fortløpende forsøkt å imøtekomme et bredt sett av behov, herunder språkutfordringer. Bedriftsøkonomi og personlig økonomi er foreløpig ikke gjennomført. Personlig økonomi vil gjennomføres så snart det lar seg gjøre, hevder hun. 

Ifølge Dalen sysselsetter BeeFolque i dag ti ansatte fra målgruppen, rekruttert gjennom pilotprosjektet.

– Dette er virkelig samfunnsnyttig arbeid. Nytt kull skal etter planen starte i juni 2021.