Kan felles av hemmelig granskning

Denne artikkelen ble første gang publisert i Kapital nr. 5/16.

– Sigve Brekke visste – eller burde ha visst – da Telenor inngikk partnerskap med Unitech at det indiske selskapet hadde skaffet seg 2G-lisensene sine på en ulovlig eller irregulær måte.

Det sier korrupsjonsjeger og en av Indias mektigste menn, Subramanian Swamy, i et eksklusivt intervju med Kapital.

– ULOVLIG ELLER IRREGULÆRT: – Sigve Brekke visste – eller burde ha visst – da Telenor inngikk partnerskap med Unitech at det indiske selskapet hadde skaffet seg 2G-lisensene sine på en ulovlig eller irregulær måte, sier tidligere handels- og justisminister Subramanian Swamy, mannen som via indisk Høyesterett sørget for at Telenor fikk inndratt sine indiske 2G-lisenser verdt et tosifret antall milliarder kroner. Foto: NTB

Swamy er mannen som bidro til å rulle opp den gigantiske korrupsjonssaken som har versert i indiske medier siden 2008 – og nesten like lenge i indiske rettslokaler. Han har en bachelor i matematikk, master i statistikk og en (ekte) PhD i økonomi fra Harvard. Han er en av grunnleggerne av det indiske Janata-partiet, som han ledet fra 1990 frem til 2013, og som han fusjonerte inn i Bharatiya Janata Party – i dag et av de to største partiene i indisk politikk. Han har vært indisk handels- og justisminister og vært valgt inn i parlamentet fem ganger. De siste årene har han markert seg som en forkjemper for anti-korrupsjonsbevegelsen i India og er blitt viden kjent for å iverksette rettslige prosesser mot de høye og mektige. Det er med andre ord ingen liten autoritet i India som nå tar et oppgjør med Telenor-sjefens måte å drive forretninger på.

Swamys begrunnelse for hvorfor han mener Brekke visste – eller burde ha visst – at Telenor tilegnet seg de indiske telelisensene på en irregulær eller ulovlig måte, var at de ble solgt fra myndighetene til Unitech for langt under markedspris med en bindingstid som ikke ble overholdt.

– Betingelsen for å få lisensene til ti prosent av markedspris, var at de ikke kunne videreselges før det hadde gått to år. Unitech ignorerte imidlertid den bestemmelsen rett etter at de fikk lisensen ved å selge majoritetsaksjene i selskapet til Telenor. Det skjedde til en pris som var mange ganger så høy som den Unitech hadde betalt regjeringen for lisensen. Det er opplagt at de så at det var ulovlig, for hva de ikke kunne gjøre direkte, gjorde de indirekte, sier Swamy.

Han er for øvrig også mannen som kan sies å ha påført Telenor det største og mest forsmedelige tapet i selskapets historie.

Da indisk Høyesterett den 2. februar 2012 bestemte at de 122 utlyste 2G-lisensene, som tidligere telekomminister A. Raja skal ha solgt til underpris på en ulovlig måte, skulle kanselleres, var det etter en begjæring fra nettopp Swamy.

22 av de kansellerte lisensene hadde Telenor sikret seg ved å kjøpe seg inn i Unitech til enorme summer, men ved et pennestrøk ble de plutselig annullert og tilnærmet null verdt.

Hele Sigve Brekkes prestisjeinvestering i India ble med det en av de mest feilslåtte norske næringslivsinvesteringene noensinne.

Fornebu, mars 2016: Norges nest største selskap, og med staten som største eier, er i tidenes tillitskrise. Blant Telenors mer enn 36.000 ansatte rundt om i verden hersker det mye amper stemning. Ikke bare har kursen på Telenor-aksjene falt med cirka 25 prosent – eller godt over 40 milliarder kroner – i tiden etter at Brekke overtok som konsernsjef. Det internasjonale mobilselskapet VimpelCom, som Telenor eier 33 prosent av aksjene i og har 43 prosent av stemmerettighetene til, har nylig innrømmet å ha betalt store beløp i bestikkelser til diktatordatter Gulnara Karimova for å komme inn på mobilmarkedet i Usbekistan.

VimpelCom er notert på børsen i USA, men har hovedkvarter i Amsterdam, og har derfor lenge vært etterforsket av både amerikanske og nederlandske myndigheter. Selskapets tidligere toppsjef, norske Jo Lunder, har i lang tid vært en sentral person i Telenor-systemet, og ble bl.a. flere ganger nevnt som Sigve Brekkes utfordrer i kampen om jobben som ny konsernsjef i Telenor etter Jon Fredrik Baksaas.

Men det var før november 2015 da Økokrim siktet Lunder og pågrep ham i forbindelse med den pågående korrupsjonsetterforskningen i VimpelCom.

TELENOR HYRET INN gransker: Norges kanskje dyktigste gransker, advokat Jan Fougner i Wiersholm, ble leid inn av Telenor for å gå den kontroversielle India-investeringen nærmere etter i sømmene, men arbeidet ble i all hemmelighet stanset. Foto: NTB

Turbulens i Telenor

Internt i Telenor har Sigve Brekke suspendert eller fristilt fire sentrale ledere mens VimpelCom-saken granskes. Det er Telenors finansdirektør Richard Aa, som har jobbet tett med Brekke og kanskje var Brekkes sterkeste konkurrent i kampen om å bli ny konsernsjef, og det er Telenors juridiske direktør Pål Wien Espen, som begge har hatt høy standing internt, men som har blitt beskyldt for ikke å ha varslet etter læreboken da korrupsjonsalarmen gikk i VimpelCom, noe de begge bestrider.

I tillegg har Brekke fristilt Telenors tidligere styremedlemmer i VimpelCom: forhenværende finansdirektør i Telenors thailandske datterselskap Dtac, Fridtjof Rusten, og tidligere Russland-sjef for Telenor, Ole Bjørn Sjulstad, nå leder for corporate affairs i Telenor Ungarn.

På toppen av dette måtte som kjent Brekkes forgjenger Jon Fredrik Baksaas i fjor avslutte sin konsulentavtale som strategisk rådgiver for styret i Telenor med umiddelbar virkning, også det i forbindelse med VimpelCom-saken. Som om dette ikke var nok, måtte også som kjent tidligere styreleder Svein Aaser – mannen som trumfet igjennom den kontroversielle ansettelsen av Brekke – gå på dagen som følge av sin informasjonshåndtering i forbindelse med VimpelCom-skandalen.

– I verdensklasse på korrupsjonsarbeid

Det er i dette turbulente miljøet at Sigve Brekke har kommet inn som ny konsernsjef, ryddegutt og redningsmann. l fjor sommer gikk han ut og annonserte at hele VimpelCom-posten er til salgs, og siden i fjor høst – da Kapital kunne avsløre at han i en årrekke har jukset og oppført akademiske grader på CVen sin som han ikke har – har han markedsført seg stadig oftere i ulike norske medier med sine sterke holdninger mot korrupsjon.

– Jeg blir lei meg når det settes spørsmålstegn ved tilliten til Telenor, og spesielt på ting som korrupsjon. Dette er ting som vi prøver å jobbe med hver bidige dag, og som jeg faktisk vil påstå at vi er helt i verdensklassen på. Det er dette som gir oss konkurransefordeler ute i den store verden. Det er nettopp derfor jeg tror åpenhet er eneste svaret på det, sa Brekke i et intervju med DB TV i fjor høst.

Det er dette som gir oss konkurransefordeler ute i den store verden.

Sigve Brekke til DB TV om Telenors anti-korrupsjonsarbeid

Intervjuet fant sted ikke lenge etter at det ble kjent at styret i Telenor har engasjert advokatfirmaet Deloitte for å få en gjennomgang av hvordan den norske mobilgiganten har håndtert sitt minoritetseierskap i korrupsjonsanklagede VimpelCom gjennom ti år.

Brekke lovet full åpenhet rundt granskningen og varslet at hovedkonklusjonene blir offentliggjort.

– Derfor har vi – styret – vedtatt at vi skal ha en undersøkelse hvor alle kort skal på bordet. Vi har hyret inn Deloitte for å hjelpe oss å gjøre den undersøkelsen her så objektiv som mulig. Den eneste måten vi greier å gjenbygge tilliten på og legge dette bak oss, er full åpenhet. Og så får vi da håndtere det som det er og så får vi gå videre, sa Brekke.

Da det den18. februar i år ble kjent at VimpelCom erkjenner korrupsjon i Usbekistan, og vedtar en bot på 795 millioner dollar – tilsvarende nærmere syv milliarder kroner – til amerikanske og nederlandske myndigheter, uttalte Brekke dagen etter til NTB:

– Jeg føler meg trygg på at ingen i Telenor er involvert i korrupsjon, men vi ønsker å se på hvordan Telenor har håndtert saken. Det er viktig for oss å få alle kort på bordet, sa konsernsjefen.

Til DN fortalte han dagen derpå igjen, den 20. februar, at han var opprørt over at VimpelCom har begått korrupsjon i Usbekistan.

– Det er skuffende og svært alvorlig at et selskap Telenor er deleier i innrømmer korrupsjon.

Hemmelig granskning

Men mens Brekke har stått frem i norske medier og markedsført seg som talsmann for full åpenhet rundt Deloitte-granskningen, har det foreligget et annet – og ikke mindre viktig – granskningsarbeid av korrupsjonsrelaterte forhold som han ikke har vært like åpen om.

Det vedrører hans eget arbeid som tidligere Asia-sjef for Telenor.

– Hadde omverdenen fått vite om granskningsarbeidet rundt Brekkes India-investering, hadde han for lengst vært ferdig i Telenor, og da hadde han i hvert fall ikke blitt konsernsjef, hevder en sentralt plassert kilde som av gode grunner ønsker å være anonym.

Noe lignende hører vi også fra annet Telenor-hold, men siden det internt i teleselskapet er igangsatt en intens klappjakt på kilder – og det er blitt lagt fullstendig lokk på saken internt – er de vi snakker med om granskningen (eller evalueringen som den noe mer pyntelig kalles i Telenors indre gemakker) ytterst forsiktige med å uttale seg. De håper nå bare at nytilsatt styreleder Gunn Wærsted vil ta opp tråden der den ble sluppet sist.

Det er Norges fremste gransker, professor ved BI og advokat i Wiersholm, Jan Fougner, som fikk oppdraget med å ettergå den fatale India-investeringen som Brekke trumfet igjennom midt under finanskrisen i 2008, mot ekspertenes klare råd.

Kapital er kjent med at Fougner ble hyret inn av administrasjonen i Telenor i etterkant av den kontroversielle India-investeringen for å se om alt hadde gått riktig for seg.

Fougner regnes som den ledende fagpersonenen i Norge på compliance, antikorrupsjon, foretaksstraff, konflikt- og krisehåndtering samt etterfølgende opprydningsprosesser under både norsk og internasjonal lovgivning, inkludert Foreign Corrupt Practices Act – og han skal derfor ha kompetanse midt i blinken for en slik jobb.

TIL BUNNS I SKANDALEN? Telenors indiske partner Sanjay Chandra risikerer mange år i fengsel for sin involvering i Indias største korrupsjonssak. Spørsmålet er om Telenors styreleder Gunn Wærsted vil ta opp granskningsarbeidet av Telenors involvering i saken som flere har kjempet for å legge dødt. Foto: NTB

– Kjenner ikke til granskning

Kilder forteller til Kapital at Fougner skal ha funnet så mye “grums” rundt India-investeringen at Brekke skal ha satt alle kluter til for å legge advokatens arbeid “dødt i skuffen”. Siden investeringen utgjør et særdeles mørkt kapitel i Telenors historie som få i selskapet er stolte av, skal Brekke – med god intern hjelp – til slutt ha greid å legge hele Fougners arbeid på is.

– Det var funn og spørsmål av en slik kompromitterende karakter at det ikke bare var Brekke som var tjent med å legge ballen død. Bruddene på Code of Conduct (selskapets interne, etiske regelverk, red. anm.) i forbindelse med India-investeringen er av mye verre art enn de vi så i VimpelCom, hevder en Telenor-kilde.

Fougner har tidligere ledet granskningen av Valla-saken, Hordaland-politiets håndtering av varsleren i Monica-saken og korrupsjonsmistanker i både Hydro, Yara og Unibuss.

Telenor-oppdraget ønsker han ikke å kommentere overfor Kapital.

– Kapital er kjent med at du ble hyret inn av Telenor for å granske India-investeringen, men hva skjedde egentlig med granskningsrapporten?

– Jeg er ikke i posisjon til hverken å kunne si om jeg har, eller har hatt, klientforhold til Telenor, sier en proff Fougner da Kapital treffer ham på telefonen etter å ha lagt igjen beskjed. – Jeg kan derfor hverken bekrefte eller avkrefte dette.

Kapital har også snakket med Harald Norvik, som var styreleder da Telenor bestemte seg for å gå inn i det enorme indiske markedet ved å kjøpe seg inn i Unitech. – Jeg har ikke sett noen granskningsrapport eller slutt-evaluering. Investeringen var en lang prosess som var oppe til behandling i styret mange ganger. Jeg opplevde ikke noe mystisk ved dette, bortsett fra partnerproblemer og at vi ble motarbeidet av konkurrentene så det holdt, sier Norvik.

Svein Aaser, som overtok som styreleder da Norvik trakk seg i protest som følge av daværende næringsminister Trond Giskes innblanding i ledelsen av Telenor, sier han heller ikke kjenner til noen granskningsrapport.

Dette er i og for seg heller ikke utenkelig, siden granskningsarbeidet – etter det Kapital kjenner til – skal ha blitt bestilt av administrasjonen, og ikke styret, i Telenor, før det ble stuet vekk.

– Investorfiendtlig adferd

Ifølge uttalelser som Svein Aaser gav til norske medier i forbindelse med ansettelsen av Sigve Brekke som konsernsjef våren 2015, så var det Brekkes kompetanse som Asia-sjef som førte ham helt til topps i en av norsk næringslivs mektigste stillinger.

Helt sentralt i jobben som Asia-sjef har det for Brekke vært å ta vare på selskapets India-investering, den som numedølingen fikk trumfet igjennom høsten 2008 og som (bare i akkumulert EBITDA minus Capex) snart har kostet selskapet nærmere 25 milliarder kroner. Regner vi med renter og andre kapitalkostnader, kommer vi fort opp i et beløp på cirka 30 milliarder kroner for investeringen i det indiske selskapet Unitech, som knapt noen Telenor-aksjonærer ønsket.

Høsten 2008 herjet finanskrisen over store deler av verden, flere lands økonomier var på randen av kollaps og børsene raste. Det samme gjorde Telenor-aksjonærene da de fikk høre om Brekkes elleville planer i India. Knapt noen av de ledende finansanalytikerne som fulgte selskapet tett greide å regne hjem prisen på Unitech – selv i et best case scenario. Prisen var altfor høy.

– Det var rett og slett investorfiendtlig adferd, sier en kjent finansmann.

Men selv om alarmen gikk i finansmarkedene, og investorene umiddelbart reagerte med å sende Telenor-aksjen ned over 20 prosent da India-investeringen ble kjent, samtidig som kredittratingbyrået Moody’s vurderte å nedgradere selskapets gjeld, var det enda større varsellamper som blinket andre steder forut for investeringen.

– Korrupsjonsalarmen gikk, men Telenor ville ikke høre på den, sier en sentral kilde.

I klasse med Watergate

2G Spectrum Scam, kalles den, den største korrupsjonssaken i Indias historie, ifølge landets aviser. Svindelen har røtter helt opp på ministernivå i indisk politikk, involverer statsministeren, telekomministeren, en statssekretær, påtalemyndighetene, flere byråkrater og en rekke topper i indisk næringsliv. Indias sentrale etterforsk-ningsenhet CBI (Central Bureau of Investigation) har hatt 19 fremstående navn på tiltalebeslutningene sine i saken, hvorav flere allerede har sittet lenge i varetekt, men slagene i retten er på ingen måte avsluttet i det sendrektige indiske rettssystemet.

Eksakt hvor mye penger som ble unndratt fra den indiske statskassen i forbindelse med myndighetenes tildeling av andre generasjons mobillisenser (2G Spectrum) i 2008 er vanskelig å fastslå, men den indiske riksrevisjonen har beregnet at tapet kan beløpe seg til 26 milliarder dollar, basert på auksjonspriser for sammenlignbare 3G- og BWA-spektre. Det gav den indiske 2G-svindelen en tvilsom annenplass på topp-ti-listen til Time Magazine over verdens verste maktmisbruk-skandaler, rett etter Watergate.

En av korrupsjonsskandalens mest sentrale aktører er den forhenværende telekomministeren i landet, Andimithu Raja, og tidligere Unitech-direktør og -eier Sanjay Chandra. Sistnevnte er den styrtrike forretningsmannen som Brekke valgte som forretningspartner for Telenors joint venture med Unitech i India i 2008, det som senere skulle få navnet Uninor. Chandras befatning med dette selskapet har allerede ført ham bak lås og slå, og han risikerer ytterligere mange års fengsel når sakene mot ham er ferdige i rettssystemet.

STUET VEKK GRANSKNINGSARBEIDET: Som tidligere konsernsjef og Asia-sjef sto Jon Fredrik Baksaas og Sigve Brekke sammen om Norges kanskje dyreste investering i utlandet noensinne. Tidligere styreleder Svein Aaser sier han ikke kjenner til den hemmelige granskningen av investeringen som Telenor-sjefene skal ha greid å avblåse. Foto: Berit Roald/NTB

Førstemann til mølla

Men vi må spole helt tilbake til 2007 for riktig å forstå bakgrunnen for den indiske korrupsjonssaken og Telenors forbindelser til denne. Da skulle det indiske mobilnettet oppgraderes, og myndighetene bestemte seg for å utlyse 2G-lisenser.

Daværende statsminister Manmohan Singh var tidlig ute på banen og rådet teleminister Andimuthu Raja til å holde en transparent tildelingsprosess med oppdaterte priser på de attraktive 2G-lisensene som myndighetene skulle selge, men Raja ville det åpenbart annerledes.

I stedet for å auksjonere bort lisensene til høystbydende, noe som ville ha sikret høyere inntekter, valgte telekomministeren å dele ut lisensene til det som i beste fall kan karakteriseres som et tvilsomt førstemann til mølla-prinsipp, der flere av de heldige vinnerne – som fikk kjøpe dem til sammen 122 lisensene til sterkt rabatterte 2001-priser – skal ha fått innsideinformasjon om prosessen.

– Lovbrudd og bestikkelser

Ifølge en senere tiltalebeslutning fra den sentrale indiske etterforskningsenheten CBI (Central Bureau of Investigation) ble det begått flere lovbrudd og betalt bestikkelser for at enkelte selskaper skulle favoriseres i tildelingsprosessen. Blant annet hevder den indiske riksrevisjonen at det ble gitt lisenser til ikke kvalifiserte selskaper, de uten erfaring fra telekombransjen (slik som Unitech som skal ha fått spesialbehandling av telekomminister Raja) og de som hadde fått innsideinformasjon i det skjulte.

Til tross for at lisensene var ment for salg til telekomselskaper, fikk bl.a. selskapene Nahan Properties og Adonis Projects seks lisenser hver, Volga Properties og Aska Projects fikk tre lisenser hver, mens Azure Properties, Hudson Properties, Unitech Builders & Estates og Unitech Infrastructures fikk alle hver sin lisens. Siden alle selskapene var kjøpt opp av Unitech satt Unitech, som da var Indias nest mest verdifulle eiendomsselskap, med 22 dyrebare telekomlisenser i landet.

Det var disse Telenor gjerne ville ha tak i.

440 millioner dollar i bestikkelser?

Etter at det indiske telekomdepartementet den 10. januar 2008 fastslo at førstemann til mølla-prinsippet skulle gjelde ved lisenstildelingen, hvilket innebar at de som hadde innsideinformasjon om prosessen og hadde søkt på lisensene tidligst på høsten før, fikk tildelt lisenser, haglet kritikken mot prosessen.

Det hindret likevel ikke Telenors da nyutnevnte Asia-sjef Sigve Brekke i å gå i nærmere samtaler med Unitech utover høsten 2008.

Den 30. oktober 2008 kunne Telenor sende ut pressemelding om at selskapet har gått inn i det indiske markedet. Det gjorde den norske mobilgiganten ved å kjøpe opp 60 prosent av egenkapitalen i Unitech-eide Unitech Wireless for cirka 1,07 milliarder dollar. I dealen aksepterte Telenor også en gjeld på 400 millioner dollar. Dette innebar omtrent at prisen på Unitech Wireless – hvor lisensene var samlet – ble flere ganger høyere i løpet av kort tid. For til sammenligning kostet lisensene som det indiske selskapet fikk kjøpe under den omstridte tildelingen ”bare” 240 millioner dollar.

Unitech var imidlertid ikke alene om å selge aksjer i eget selskap til en høy pris kun kort tid etter lisenstildelingen. Swan Telecom og Tata Teleservices, som også ble begunstiget med 2G-lisenser fra minister Raja, solgte til henholdsvis Etisalat og DoCoMo.

I en felles etterforskningsrapport hevder Den sentrale etterforskningsenheten CBI og det indiske inntektsskattedepartementet (Income Tax Departement) at telekomminister Raja kan ha mottatt så mye som 440 millioner dollar i bestikkelser for å ha fremskyndet søknadsfristen for 2G-lisensene slik at de første søkerne ble tildelt lisenser. Den fremskyndede deadlinen kan ha eliminert mange søkere og gjort Raja i stand til å favorisere noen få. Etatene beskylder også Raja for å ha brukt bankkontoer i sin kones navn på Mauritius og Seychellene for å motta returprovisjoner. Ifølge CBI skal Raja ha konspirert med tiltalte i saken om en førstemann til mølla-tildeling for å forsikre seg om at Swan og Unitech fikk 2G-lisensene til langt under markedspriser.

Fikk hjelp av partivenn

Etter at Subramanian Swamys begjæring til indisk Høyesterett om at de omstridte lisensene skulle kanselleres, ble tatt til følge i 2012, begynner kritikken mot Telenors undersøkelser og partnervalg i India å tilta i styrke, også i norske medier. Ikke bare har et titalls milliarder gått tapt i det norske telekonsernet. Det ligger også enormt mye personlig prestisje i saken.

I denne tunge situasjonen får den tidligere statssekretæren for Arbeiderpartiet, Sigve Brekke, en hjelpende hånd fra viktig hold. Allerede i begynnelsen av mai setter daværende næringsminister Trond Giske (Ap) seg på flyet til India.

Telenor har da allerede kommet med en advarsel om at selskapet vil forlate India dersom myndighetene aksepterer telekomregulatorens anbefaling om en kraftig økning av baseprisene i de nye auksjonene av lisensene som skal utlyses. Det skriver Economic Times .

– Det vil være umulig for oss å fortsette drift her, sier Sigve Brekke.

Kort tid før de indiske myndighetene skal bestemme hvordan de inndratte lisensene skal auksjoneres bort på nytt, møter næringsminister Giske, ifølge NRK, den indiske ministeren Montek Sing Ahluwalia i New Delhi. Formålet med møtet er å legge frem norske myndigheters synspunkter i saken.

Ahluwalia er nestleder for den indiske planleggingskommisjonen og sitter i regjeringens underutvalg i telekomsaker, utvalget som til slutt bestemmer hvordan lisensene som ble kansellert på grunn av korrupsjon skal auksjoneres bort på nytt.

– Vi har sagt at det er nødvendig å gjøre ganske store endringer i det forslaget til auksjon som teletilsynet i India har foreslått, hvis Telenor skal ha en sjanse til å fortsette sin virksomhet i India, sier Giske, og legger til:

– Dette dreier seg om mange milliarder kroner i investeringer, og at Norge er avhengig av å ha forutsigbare rammevilkår når selskapet har investert store penger.

Konsernsjef Baksaas uttaler i denne forbindelse til NRK at han mener det er viktig at Giske også har kommet til India for å legge press på indiske myndigheter.

Det er imidlertid ikke alle som er like begeistret for norsk politisk innblanding i en indisk rettsprosess der korrupsjon har vært tema.

– Høyesteretts avgjørelse er et ledd i antikorrupsjonsarbeid, men Giske har argumentert for at det skaper utforutsigbarhet for Telenor og framtidige investeringer. Da vil man altså at India skal forbli småkorrupt, for det vet man hvordan man forholder seg til. Det gir en ekkel bismak, har Sør-Asia-viter og førstelektor ved Universitetet i Oslo, Geir Heierstad, tidligere uttalt til Vårt Land .

Lobbyarbeidet virket

Høsten 2012 viser det seg at Giskes og den norske lobbyvirksomheten i India har båret frukter. I november får den norske telekomgiganten indiske myndigheters godkjennelse til å betale 4,1 milliarder kroner for å kjøpe tilbake lisensene i seks av totalt 22 regioner.

Likevel er det mye som skurrer i saken. Det hevdes fra flere hold at Telenor visste – eller burde ha visst – at ikke alt var i sin skjønneste orden med Unitechs 2G-lisenser.

Så kommer Wiersholm-advokat og gransker Jan Fougner inn i bildet. Etter det Kapital har grunn til å tro, skal Fougner ha konkludert med at Telenor-ledelsen overså flere faresignaler da de bestemte seg for å inngå joint venture med Unitech, i selskapet som senere fikk navnet Uninor.

Listen over røde flagg er lang:

• Myndighetene satte som krav at selskapene som fikk tildelt lisens måtte ha erfaring fra telekom-bransjen. Det hadde ikke Unitech.
• Selskapene som fikk lisenser måtte selv investere i og bygge ut mobilnettet. Det gjorde ikke Unitech.
• Telenor inngikk samarbeid med et tradisjonelt eiendomsselskap som knapt kan sies å ha hatt erfaring med telekom.
• Prisen som Unitech betalte for lisensene var bare en brøkdel av markedsprisen.
• Av den indiske riksrevisjonens rapport fra 2010 fremgår det at konsesjonssøknadene fra Unitech bar preg av å være mangelfulle og ha falsk dokumentasjon. Hvorfor ble ikke dette fanget opp av en due diligence-prosess?

– De andre gikk fra prosessen

Subramanian Swamy er ikke den eneste som mener at Telenors ledelse visste – eller burde ha visst – at Telenor tilegnet seg lisensene på en ulovlig eller irregulær måte.

Shalini Singh, assisterende redaktør og teleekspert i den indiske storavisen The Hindu , har tidligere uttalt til Aftenposten at hun har vanskelig for å tro at Telenor ikke visste noe om risikoen for korrupsjon – i og med at Indias ledende avis, The Times of India , rapporterte om denne omtrent daglig over ett år i forkant. Singh jobbet tidligere for The Times, og stilte følgende retoriske spørsmål i Aftenposten:

– Unitech var også i diskusjoner med flere andre internasjonale selskaper i tillegg til Telenor. De andre gikk fra prosessen, men Telenor gjorde det ikke. Hvorfor?

Til indiske NDTV har Brekke selv innrømmet at det var han som i første omgang var ansvarlig for å råde Telenor til å gå inn i India.

– Angrer du? spurte TV-journalisten.

– Nei, ikke ett sekund, svarte Brekke.

Kapital har stilt følgende spørsmål til Telenors styreleder Gunn Wærsted:

– Telenors konsernsjef Sigve Brekke har tidligere gått ut sammen med deg og sagt at han ikke aksepterer korrupsjon, men har selv vært pådriver for å investere et titalls milliarder kroner i et selskap som har vært involvert i den største korrupsjonssaken i indisk historie. Er dette noe du mener Telenor bør granske?

– Kapital er kjent med at funnene ifbm. Fougners arbeid var så nedslående for Brekkes del at rapporten bare ble lagt på is (brudd på Code of conduct). Kan det være aktuelt for deg å be om innsyn i Fougners arbeid?

Wærsted skriver i en SMS til Kapital at hun ikke kjenner til saken, men at hun har oversendt spørsmålene til informasjonsavdelingen i Telenor for besvarelse.

* De omstridte lisensene har knyttet seg til selskaper med ulike navn som Unitech, Unitech Wireless, Uninor, Telenor India og Telewings. Den 23. september 2015 skiftet Uninor navn til Telenor India. Telenor har kjøpt 100 prosent av aksjene i selskapet, som har startet driften under navnet Telewings. For ikke å forvirre leserne har vi i denne artikkelen stort sett referert til Unitech .