Da Kapital ved årsskiftet omtalte kjøpsrettene (warrants) som selges av finansselskapet Norse Securities – dyre derivater selv ekspertene mener det er vanskelig å forstå seg på – uttalte selskapet at “alle våre kunder som har investert i dette forstår produktet”.
Nå viser det seg at ikke engang de ansatte i Norse Securities tilsynelatende forstår produktene fullt ut. Det indikerer i hvert fall en test av selskapets meglere og oppfølgingen av denne. Testen omtales i et brev fra Finanstilsynet til selskapet som Kapital har fått innsyn i, og der fremkommer en rekke mangler.
– Vi sier at vi ikke synes dette er godt nok gjennomført, basert på en helhetsvurdering. Vårt inntrykk er at foretaket har ansatte uten tilstrekkelig kunnskap og kompetanse, og at det er behov for ytterligere opplæring og testing, sier seksjonssjef Roy V. Halvorsen i Finanstilsynet til Kapital.
Vårt inntrykk er at foretaket har ansatte uten tilstrekkelig kunnskap og kompetanse.Roy V. Halvorsen, seksjonssjef i Finanstilsynet
Årelang prosess
Det aktuelle brevet er en del av en årelang prosess der myndighetene har undersøkt virksomheten i Norse. Et stedlig tilsyn i januar 2018 avdekket en rekke mangler og svakheter hos selskapet. Kritikken gikk da blant annet på at selskapet ikke gjorde gode nok egnethetsvurderinger av kundene, ikke ga god nok informasjon om produkter, risiko og kostnader og, ikke minst, de ansattes kvalifikasjoner.
Blant punktene som ble trukket frem var at en stor del av de ansatte manglet relevant bransjeerfaring. Kun et fåtall hadde relevant utdannelse – halvparten hadde ikke utdannelse utover videregående skole. Selskapets opplæringsprogram ble beskrevet som “ikke tilstrekkelig”, hvilket er særlig kritisk gitt at selskapets hovedvirksomhet er å selge kompliserte finansielle instrumenter til ikke-profesjonelle kunder.
I henhold til EUs finansmarkedsdirektiv må de ansatte i finansforetak gjennomføre og bestå en kvalifiseringsordning, og det må foretas regelmessige evalueringer. Norse ble pålagt å dokumentere resultater fra testing av meglernes kunnskaps- og kompetansenivå. Det er disse testresultatene som nå foreligger.
Tegningsrett?
Kort forklart har de ni meglerne i Norse gjennomført en flervalgstest med fire eller fem svaralternativer pr. spørsmål. Høyeste oppnåelige score i testen er 65 poeng, et nivå ingen av dem var i nærheten av. Den høyeste scoren var 51,5 poeng, mens den laveste var 40 poeng. Seks av ni meglere havnet under 50 poeng.
Testen er inndelt i kategorier, blant annet “Etikk og rådgivningsprosessen”, “Egenskapene til investeringsproduktene” og “Egnethetsvurdering – ikke lenger passende produkter”. Ingen av meglerne hadde full score på disse områdene.
Når det gjelder produktene Norse mener at “alle kundene” forstår, mener tilsynet at resultatene “jevnt over er svake”. Over halvparten av meglerne svarte feil på minst fire av 13 spørsmål innenfor kategorien. Seks av ni svarte feil på hva en tegningsrett er. Flere vet ikke forskjellen på ordreformidling og investeringsrådgivning.
Finanstilsynet vektlegger særlig etikkområdet, og vurderer det dithen at et flertall av meglerne har manglende kunnskap om etikk. Her har Norse opplyst at “etikk er et ganske nytt tema for meglerne”, hvilket det får kritikk for. Det noteres ellers at seks meglere har svart feil på minst to av tre spørsmål i kategorien “Resultater vs. Prognoser”.
Feil om egne produkter
Det fremgår av brevet at ledelsen i Norse har evaluert testresultatene og gjennomgått temaene med meglerne. Det er så stilt kontrollspørsmål, som ikke er forelagt tilsynet. Etter dette har ledelsen i Norse konkludert med at temaene er forstått.
“Finanstilsynet kan, ut fra fremlagt dokumentasjon, ikke se at foretaket har tilstrekkelig grunnlag for å konkludere som det gjør, uten tilsynelatende å ha gjennomført ytterligere tester,” skriver tilsynet i rapporten.
Finanstilsynet påpeker spesielt at flere av meglerne svarte feil på spørsmålene om aksjekuponger og warrants. Salg av slike utgjør hoveddelen av selskapets virksomhet.
“Fremlagte evalueringer viser at ledelsen har foretatt en gjennomgang av produktene med konkrete eksempler med megler, og deretter konkluderer med at megler forstår produktene og har god kunnskap på området. Foretaket konkluderer oppsummeringsvis med at samtlige meglere har tilstrekkelig kunnskap til å gi råd om blant annet warrants og aksjekuponger. Som i tilfellet over, kan Finanstilsynet ikke se at foretaket har tilstrekkelig grunnlag for å trekke denne konklusjonen.”
I sitt svar til tilsynet viser Norse til at meglerne benytter seg av såkalte sjekklister. Kapital får opplyst at disse kan være ganske detaljerte manus, der det fremgår hva rådgiver skal si til kundene i en konkret samtale. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig, mener tilsynet, som synes meglerne bør besitte en viss basiskunnskap uten å måtte ty til listene.
“Finanstilsynets inntrykk er at foretaket forsøker å tone ned manglende kunnskap hos et stort flertall av meglerne på dette punktet, under henvisning til bruk av sjekklister. Finanstilsynet stiller seg svært kritisk til dette.”
Finanstilsynets inntrykk er at foretaket forsøker å tone ned manglende kunnskap hos et stort flertall av meglerne på dette punktet.Finanstilsynet
Nytt tilsyn
– Helhetsvurderingen er at dette er for dårlig gjennomført. Vi stiller spørsmål ved oppfølgingen av de ansatte, og vi sier i brevet at foretaket gir inntrykk av at det ikke innser viktigheten av å ha meglere med tilstrekkelig kunnskap og forståelse av hvilken informasjon som skal innhentes fra kunder, og hvorfor. Derfor er vi nødt til å gå en ny runde, sier Roy Halvorsen.
Meglersjefen i Norse Securities er ikke nevnt i testens oppsummering, og Finanstilsynet har en egen, pågående sak knyttet til egnethetsvurdering av vedkommende. I forbindelse med denne har det blitt avdekket forhold som gjør at tilsynet ønsker å gjøre ytterligere undersøkelser knyttet til produktinformasjon rettet mot kundene.
Tilsynet ber derfor om å få oversendt blant annet kompetanse- og opplæringsplaner, omfattende informasjon om ansatte og kunder, compliance-rapporter og bruddlogger, styreprotokoller og markedsføringsmateriale.
– Det er ikke vanlig at vi varsler oppfølgende tilsyn så nært opp til et avsluttet tilsyn. Men det har skjedd før, sier Halvorsen.
Konsekvensene av alt dette, for Norses del, er i første omgang at selskapet blir gjenstand for et nytt tilsyn. Så vil det komme en konklusjon i forbindelse med dette tilsynet. Det kan her være snakk om pålegg om retting, kritikk av ulik karakter eller i ytterste konsekvens tilbakekallelse av tillatelse.
Fortsatt tap
I en forlengelse av Kapitals forrige omtale av produktene til Norse, der vi blant annet viste at mange investorer ligger an til å tape alt når warrants solgt av finansselskapet forfaller, har vi igjen sett på avkastningen på kjøpsrettene som selges av selskapet. Resultatet er nok en gang nedslående:
25 av 29 produkter har p.t. negativ avkastning på egenkapitalen. Samtlige har svakere avkastning enn det underliggende. Den gjennomsnittlige avkastningen er negativ med drøyt 63 prosent, mens underliggende har falt 4,35 prosent.
I kjølvannet av forrige sak gikk administrerende direktør Stig Rognstad i Norse Securities hardt ut i et leserbrev i Kapital, der han blant annet hevdet at oversikten over kjøpsrettene ikke var reell, men derimot en testside funnet via søk på “nettet”. Informasjonen i denne saken er hentet fra den samme siden, som fortsatt er lenket til fra norsenet.no, og fortsatt blir løpende oppdatert fra selskapets side.
I det samme leserbrevet påpekte Rognstad også at avkastning på warrants alltid vil være negativ i starten, på grunn av de høye kostnadene, men at disse vil bli mindre viktige jo lenger ut i perioden man kommer. Om man kun ser på kjøpsrettene som er nærmest forfall, er imidlertid bildet enda dystrere for investorene:
Alle de ti produktene som har forfall det inneværende året har gitt svært negativ avkastning. Gjennomsnittlig avkastning er minus 99,4 prosent. I ni av ti tilfeller er egenkapitalen helt tapt – unntaket er en warrant knyttet til tyske aksjer som “kun” er ned 95,9 prosent.
Nye tester
Administrerende direktør Rognstad skriver følgende i anledning denne saken i en e-post til Kapital.
“Opplæringen i forkant av første test var ikke god nok. Det så vi selv av resultatene, og har derfor fulgt opp med både videre opplæring og ny test.”
Opplæringen i forkant av første test var ikke god nok. Det så vi selv av resultatene, og har derfor fulgt opp med både videre opplæring og ny test.Stig Rognstad, administrerende direktør i Norse Securities
– Mener dere fortsatt at alle kundene forstår produktene de har kjøpt, når testen har avdekket at ikke engang deres egne ansatte forstår disse?
“Vi mener kundene forstår produktene de har investert i, og at våre meglere har hatt tilstrekkelig kompetanse til å kunne vurdere hvorvidt produktene har vært egnet for kundene eller ikke.”
Ifølge Rognstad har meglerne gjennomgående prestert på et “tilfredsstillende nivå” i de nye testene. Meglersjefen er også testet, og skal ha hatt det beste resultatet.
Når det gjelder Finanstilsynets inntrykk av at selskapet forsøkte å tone ned manglende kunnskap under henvisning til bruk av sjekklister, medgir Rognstad at det kunne oppfattes slik, selv om det ikke var meningen. Han ønsker ikke å kommentere de nye undersøkelsene Finanstilsynet gjennomfører.
“Vi må avvente ytterligere spørsmål fra Finanstilsynet for å vurdere det,” skriver han.
Om den elendige avkastningen på produktene som er solgt av Norse Securities viser Rognstad til utviklingen i markedene. Han påpeker imidlertid at selskapets aksjeporteføljer har steget med omtrent åtte og 27 prosent så langt i år.
