+ mer
Ap-leder: På alle de siste meningsmålingene ligger det an til at Ap blir største parti i det som kan bli et rødgrønt regjeringssamarbeid, og i en slik setting er det naturlig at Gahr Støre blir Norges neste statsminister. Her besøker Støre AUFs sommerleir på Utøya tidligere i sommer.  Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Dette kan bli Norges nye regjering

Med rødgrønt flertall på meningsmålingene ligger det an til regjeringsskifte i september. Dette kan bli landets kommende statsråder.

Kapital har, etter å ha snakket med en rekke kilder i partiene, satt opp en oversikt over hvem vi tror blir de neste som skal styre landet.

Velgere i bevegelse

Det er en ny dynamikk på Stortinget, og velgerne er i stadig større bevegelse. To nye partier er på vei opp på venstresiden, og to gamle kan være på vei ut fra høyresiden. 

Partiet Rødt og Miljøpartiet De Grønne (MDG) ligger godt an til å komme over sperregrensen, mens det for bare ti år siden var utenkelig at de skulle komme inn på Stortinget. Derimot kjemper Norges eldste parti, Venstre, og Kristelig Folkeparti (KrF), for overlevelse med målinger som vaker mellom tre og fem prosents oppslutning. 

Skulle de to traverne falle under sperregrensen nå, er veien tilbake lang. Partiene vil kunne miste både stillinger og statsstøtte, noe som kan få permanente konsekvenser. En potensiell rødgrønn regjering vil dermed havne i en ny situasjon hvor de har en høylytt opposisjon både til høyre og venstre. Etter FNs klimapanels siste rapport har klima- og miljøpartiet Venstre fått sin kampsak på agendaen i aller høyeste grad, og sammen med MDG og SV stiger de på målingene.

Møtes på midten

De to mellomstore partiene i nasjonalforsamlingen er nå FrP og SV. Etter åtte år som små partier i regjering var oppslutningen om både SV og Sp tynnslitt, noe som medførte at begge partiene i 2013 gjorde sitt dårligste valg noensinne. Audun Lysbakken måtte i august 2013 arrangere pressekonferanse for å mobilisere velgere og karre seg over sperregrensen da målingene viste en oppslutning på skarve 2,5 prosent. 

Men nå er partiet tilbake. På enkelte målinger har SV gått forbi FrP og tatt plassen som Norges fjerde største parti, selv om FrP havner et lite stykke foran på den siste målingen som Respons Analyse har gjort nå i august. 

SV-leder: Audun Lysbakken har dratt SV opp fra 2,5 prosent. På noen meningsmålinger er SV nå landets fjerde største parti. Her står han på talerstolen under landsmøtet til SV på Hamar. Foto: Terje Pedersen/NTB

FrP er ikke i nærheten av sperregrensen, men også dette partiet ble straffet for regjeringssamarbeid, og har foreløpig heller ikke tjent noe vesentlig på å gå ut av regjering. 

Tidlig formtopp

De to store partiene på Stortinget er fortsatt Høyre og Arbeiderpartiet (Ap).

For åtte år siden var Senterpartiet (Sp) på størrelse med SV, mens partileder Trygve Slagsvold Vedum nå har stilt i statsministerdebatt. Det spørs om Sp nådde formtoppen litt tidlig, med 18,6 prosent oppslutning på VGs målinger hos Respons i mars, mens de 19. august får en skikkelig kalddusj med en målt oppslutning på 11,3 prosent. 

Holder dette seg er Ap, SV og Sp avhengig av MDG eller Rødt for å sikre seg flertall i Stortinget. Klarer Sp å mobilisere i innspurten, kan de ende på rundt 15 prosent, og sikre en treparti- flertallsregjering. Fortsetter trenden å være nedadgående, kan det bli selvforsterkende, og reflekteres gjerne i valget. Styrkeforholdet blir vesentlig når det gjelder hvem som får hvilke statsrådsposter.

Sp-leder: Slagsvold Vedum og Sp har hatt en nedadgående kurve på meningsmålingene gjennom sommeren. Her forlater han statsministerdebatten mot Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg. Foto: Berit Roald/NTB

Bittersøtt for Ap

På tross av dårlige målinger for Sp fastholder Støre at han ser for seg å regjere med Sp og SV, og vil kanskje heller gå inn i en mindretallsregjering enn å forsøke å forene Sp og norsk industri med Rødt eller MDG. Ap vinner kanskje dette valget, men går mot tidenes dårligste valgresultat, og kan ende på rundt 25 prosent. I 2017 fikk Ap 27 prosent av stemmene, noe som da ble karakterisert som et krisevalg for et parti som forventer valgresultat på tredvetallet. Det kan bli en bittersøt valgseier for Støre.

Lederskifte i Høyre

Høyre kjemper fortsatt for å beholde regjeringsmakten. Et samlet parti slutter opp om historiens lengst sittende statsminister for partiet, Erna Solberg, som statsministerkandidat for de borgerlige også i 2021. Enkelte har likevel begynt å spekulere i sittende forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (38), som kronprins i partiet. Se forøvrig portrettet av Asheim på side 72.

Ung og håpefull: Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim blir omtalt som mulig etterfølger etter Erna Solberg. Foto: NTB

Ap, Sp og SV

Slik målingene ser ut nå, er antagelig det mest realistiske regjeringsalternativet for de kommende fire årene Ap, Sp og SV, selv om et eventuelt samarbeid mellom Senterpartiet og SV nok kan bli krevende. Internt i Arbeiderpartiet anses det som relativt avklart at det blir trepartiregjering. Ap ser seg nok tjent med SV i regjering nå som Sp har blitt større enn ved forrige regjeringssamarbeid. Kompromissene mellom SV og Sp vil bli mer midtstilt Ap-politikk, enn om Ap må krangle med Sp alene, og lande lenger til høyre enn de ønsker. Om Sp klarer å hente seg inn igjen til valget, vil Ap, SV og Sp kunne få den klare fordelen det er med flertallsregjering hvor partiene bare trenger å forhandle internt for å få flertall i Stortinget.

Mindretallsregjering?

En mindretallsregjering bestående av Ap/Sp, som først må bli enige seg imellom, og deretter forhandle både til høyre og venstre på Stortinget, kan gjøre det utfordrende å fatte gode vedtak, og resultere i dårligere politisk håndverk, sett fra Støres ståsted. Skulle Ap/Sp få flertall er saken en annen, men meningsmålingene tyder ikke på dette. Tvert imot: Med Sps dalende formkurve er det mulig en mindretallsregjering likevel blir resultatet for Støre.

Senterpartiet har brukt mye energi på å ta avstand fra SV i valgkampen. Trygve Slagsvold Vedum kjører nok sololøp nå for å få størst mulig oppslutning. Hvis du i utgangspunktet er en forsmådd Høyre/FrP-velger, stemmer du ikke Sp om de har åpnet døren for SV. Kilder i Ap tror dette bare er taktikk fra Vedums side, og regner med å møte ham til forhandlinger når stemmene er avgitt.

The perfect storm

Forrige gang de rødgrønne vant valget hadde Stoltenberg-regjeringen et lettere utgangspunkt. Ap var størst, og det var ikke noe spørsmål om hvem som hadde hånden på roret. Nå må Støre navigere med et Sp som vil kreve store gjennomslag, og som har lovet mye – til enorme summer. 

Mens Stoltenberg-regjeringen i stor grad tok uenighetene på bakrommet, har Sp og SV nå erfart at det ikke gagner dem. Og det er ikke småtteri som venter den kommende regjeringen. De ulike støtteordningene i forbindelse med pandemien må på et tidspunkt opphøre. Klimakrisen skal løses. Covid-19 kan blusse opp med lemping på smittevernregler. Rapportene til FHI viser at smitteverntiltak antagelig gradvis bør innføres igjen når det nærmer seg vinter. Her er det den nye regjeringen som må være budbringer. Det blir stiv kuling fra alle kanter.

SV: Mye tyder på at partileder Audun Lysbakken (t.v.) og Kari Elisabeth Kaski (i midten) vil få statsrådposter etter valget. Her er de sammen med Sunniva Holmås Eidsvoll (t.h.) på t-banen da SV startet valgkampen i Oslo. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Mange hensyn å ta

Hvis Arbeiderpartiet skulle vinne valget, og de finner en enighet med Senterpartiet og SV, er det nærliggende å tro at de tre partiene vil beholde de 20 statsrådpostene for å smøre samarbeidet internt. Men det er naturlig med noe endring i departementsstrukturen for å vise retning. Distrikts- og digitaliseringsministeren står laglig til for hugg. 

Når ministrene skal utpekes, er det mange hensyn å ta. Støre, og SV spesielt, vil nok ønske kjønnsbalanse. Det skal være en fornuftig fordeling mellom landsdeler. De ulike fraksjonene innad i partiet skal få sine representanter – dette kommer kanskje sterkest til uttrykk i Ap, hvor ytterfløyene kan stå langt fra hverandre. LO får gjerne et ord med i laget når Ap skal i regjering, og ofte henter partiet inn statsråder som ikke i utgangspunktet er stortingsrepresentanter.

Sps «poster boy»

En posisjon det knytter seg mye spenning til, er hvorvidt Vedum vil ønske å bli finansminister. Som det nest største partiet er det naturlig at lederen velger regjeringens tyngste post etter statsministeren. Men Sp har vokst seg store på å være folkelige, og på Vedum som et friskt pust. Sp gjør nok lurt i å fortsette den folkelige stilen i regjering om de satser på ytterligere fire nye år. 

Vedum er like profilorientert som en influenser. Han vil nok ha noe tungt, og noe som synes. Problemet hans er at finansministre sjelden blir ansett som et friskt pust, og spesielt folkelige er de heller ikke. Spørsmålet er om han er ute etter å være en helt for velgerne sine, eller om han går for maktposisjonen. Men hvem skal da i så fall være Senterpartiets “poster boy”?

Ansikt utad: Det er nærliggende å tro at Vedum ønsker å fortsette som Sps ansikt utad, og velger en statsrådpost hvor han kan gi velgerne valuta for stemmene. Her har han skjøvet stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl (t.h.) foran seg hjemme på gården i Stange kommune. Foto: Javad Parsa/NTB

Variantene av en regjering kan med andre ord være mange, og basert på samtaler med kilder presenterer vi hvordan regjeringen potensielt kan se ut etter høstens stortingsvalg.

Statsrådskabalen

Ap: Landets kommende statsminister? Her er leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre før NRKs direktesendte partilederdebatt i Arendal. Foto: Ole Berg-Rusten

Statsminister

Jonas Gahr Støre (61) 

Arbeiderpartiet, Oslo

På alle de siste meningsmålingene ligger det an til at Ap blir største parti i det som kan bli et rødgrønt regjeringssamarbeid, og i en slik setting er det naturlig at Gahr Støre blir Norges neste statsminister.

Sp:  Sigbjørn Gjelsvik kan bli finansminister. Her møter han til høring i Stortinget om Tangen-ansettelsen i Norges Bank. Foto: Terje Pedersen

Finansminister

Sigbjørn Gjelsvik (47)

Senterpartiet, Akershus

Sp og Vedum har lovet gull og grønne skoger i valgkampen. Som finansminister er kutymen å legge fra seg populistisk retorikk, opptre pent og seriøst, og føre en mer fornuftig økonomisk politikk enn partitilhørigheten kanskje skal tilsi. Siv Jensen hadde Sylvi Listhaug til å overta roperten da hun tok ledelsen i landets tyngste departement. I ledelsen av Finansdepartementet handler mye om å si nei, og ta vanskelige valg. Det er nærliggende å tro at Vedum ønsker å fortsette som Sps ansikt utad. Dermed er det mulig han velger et departement hvor han kan innfri noen av de mange, store valgløftene partiet har gitt, for å beholde sin nye velgerskare.

Skulle Vedum, på tross av åtte år i finanskomiteen, velge bort finansministerposten blir parlamentarisk leder Marit Arnstad (59) løftet opp som en sannsynlig kandidat. Hun omtales av flere som en dyktig og kunnskapsrik politiker, som samarbeider godt med Støre, og som ikke har behov for å stjele rampelyset. Men parlamentarisk leder er en viktig posisjon i regjering, og Sp kan muligens vente seg en økning av stortingsgruppa hvor det kommer inn mer eller mindre erfarne politikere. De trenger en innflytelsesrik autoritet til å lede, og det er mulig Vedum trenger Arnstad i Stortinget.

Vedum sier Sp søker posisjoner for å gjennomføre politikk. Men det kan tenkes at han er villig til å gi bort denne maktposisjonen til en kvalifisert medsammensvoren, for selv å kunne fokusere på å pleie både partiet og velgerne. Sigbjørn Gjelsvik er høyt ansett hos Vedum, og sitter i Finanskomiteen. Gjelsvik har ledet Senterungdommen og Nei til EU og vært prosjektleder for "Alternativer til dagens EØS-avtale". Han er utdannet økonom fra Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU), og blir omtalt som en klar kandidat til en viktig statsrådpost for Sp.

Alternativ 1: Marit Arnstad, Sp

Alternativ 2: Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Sp: Det er spenning rundt hvilken statsrådpost Trygve Slagsvold Vedum vil velge. Her er han på lanseringen av boka «Nær folk» sammen med Jan Bøhler i Groruddalen. Foto: Gorm Kallestad

Kommunalminister

Trygve Slagsvold Vedum (42)

Senterpartiet, Hedmark

Lite tyder på at Vedum er inne i sin siste periode som partileder for Sp. Skal partiet beholde populariteten til kommunevalget om to år, og Vedum ha mulighet til å innta statsrådsposisjon også ved neste stortingsvalg, må han vise velgerne at han kan levere. For en som snakker i store bokstaver er det potensielt utfordrende å forklare gjennomslag fra toppen av Finansdepartementet. Vedum egner seg kanskje best som sakspolitiker – i saker han kan levere, og profilere seg på. Her kan han reversere regionale reformer som den borgerlige regjeringen har innført, til stående applaus fra Sp-velgere som ikke føler seg hjemme i fylket, eller kommunen de plutselig bor i. Etter åtte år med sentralisering er Kommunaldepartementet et sted hvor det er potensial for å møte velgernes forventninger. Det er også et lettere departement enn finans. En viktig del av det å være partileder er å sørge for at organisasjonen blomstrer. Ender Slagsvold Vedum opp her får han litt tid til å vanne gresset på egen tomt.

Alternativ 1: Bjørn Arild Gram (49)

Ordfører for Senterpartiet i Steinkjer fra 2007-2020. Nåværende arbeidende styreleder i kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, KS.

Alternativ 2: Emilie Enger Mehl (28)

Kommende stjerne i Sp. Jurist og sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen. Spås å få en plass ved Kongens bord, og har imponert i Stortinget. Men det er mulig hun har for lite erfaring ennå.

Ap: Det blir sagt at Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet, vil få velge hvilken statsrådpost hun ønsker. Foto: Ole Berg-Rusten

Arbeids- og sosialminister

Hadia Tajik (38)

Arbeiderpartiet, Rogaland

Ap har gjort kampen mot deltid til en hovedsak i valgkampen, og vil nok kjempe hardt for dette departementet. Tajik får sannsynligvis velge hvilken post hun ønsker. Tatt i betraktning hennes posisjonering og boken hun gav ut om Norges utfordringer og forslag til løsninger, er det sannsynlig at hun vil ta et veloverveid valg. Skal du bli partileder i Ap er det en fordel å ha vært arbeidsminister, og å vise at du mestrer et bredt repertoar. Hun var arbeidspolitisk talsperson fra 2017, og er nå finanspolitisk talsperson for partiet. Finans kunne vært et alternativ, men den posten går sannsynligvis til Senterpartiet. Tajik ledet Justiskomiteen fra 2013, er jurist, og er dyktig når hun snakker om jussaker. Justisminister kan være et alternativ, men er potensielt en mer utfordrende post å lykkes i, og vil ikke gi henne muligheten til å vise bredde.

Alternativ 1: Audun Lysbakken (44)

SV gjør det stadig sterkere på meningsmålingene og må få et tungt departement innen sine kjerneområder. Det ville vært en hard forhandling med Ap, men dette departementet er ikke utenkelig for partilederen. Noen i SV har ymtet om at det kunne vært aktuelt å dele opp Arbeids- og sosialdepartmentet – sosialminister kunne i tilfelle være en mulighet.

Ap: Anette Trettebergstuen får sannsynligvis politisk ansvar for et departement om Ap kommer i regjering. Her er hun under landsmøtet til Arbeiderpartiet i Folkets Hus i Oslo. Foto: Terje Pedersen

Barne-, familie og likestillingsminister

Anette Trettebergstuen (40)

Arbeiderpartiet, Hedemark

Med rødgrønn regjering er det godt mulig Barne-, familie- og likestillingsdepartementet kommer tilbake. Trettebergstuen sitter i Aps sentralstyre, er leder av Aps kvinnenettverk og er partiets familie- og kulturpolitiske talsperson. I departementet med ansvar for likestilling blir Trettebergstuen omtalt som selvskreven om Ap får statsrådsposten. Beholder de eksisterende struktur er hun kanskje mest aktuell som kultur- og likestillingsminister.

Alternativ 1: Marte Mjøs Pedersen (46)

Har vært Aps ordfører i Bergen siden 2015, og er nå partiets førstekandidat fra Hordaland.

Alternativ 2: Kirsti Bergstø (40)

Dette departementet er viktig for SV, og Bergstø blir omtalt som en aktuell kandidat. Nestlederen i SV representerte tidligere Finnmark på Stortinget, men har nå flyttet til Nittedal, og står på 1. plass i Akershus – etter en nominasjonsprosess som skapte debatt både i nord og sør. Det er ikke helt ukontroversielt å ha hele partiledelsen i regjering – noen må følge opp partiorganisasjonen. Den andre nestlederen i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, representerer Troms, og har et ess i ermet når en skal ta høyde for geografisk fordeling av postene. Bergstø var statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fra 2010 til 2012, men trakk seg etter at Lysbakken hadde tatt ansvaret for brudd på habilitetsreglene ved bevilgninger. På tross av nominasjonsdiskusjoner og habilitetsproblemer virker det som Bergstø har stor tillit blant flertallet i SV, og blant sine lederkollegaer spesielt. Parlamentarisk leder er en viktig funksjon, særlig i en mindretallsregjering hvor en må sikre god forankring i Stortinget. Det må veies inn, og det er mulig Bergstø får dette ansvaret.

Ap: Anniken Huitfeldt blir omtalt som en relativt sikker arvtaker etter Ine Marie Eriksen Søreide. Foto: Terje Pedersen

Utenriksminister

Anniken Huitfeldt (51)

Arbeiderpartiet, Akershus

Arbeiderpartiet vil nok sikre seg denne posten. Huitfeldt har ledet Utenriks- og forsvarskomiteen siden 2013, har lang ansiennitet, og fire ulike statsrådposter i bagasjen. Under Arendalsuka var det bare Huitfeldt som stilte i de store utenrikspolitiske debattene. Dette er hennes område, nå er det hennes tur.

Alternativ: Espen Barth Eide (57), Ap

Ap: Ingvild Kjerkol, leder i mektige Trøndelag Ap, nevnes som kommende Helse- og omsorgsminister. Her sammen med Trond Giske (Ap) før Stortingets høytidelige åpning i 2020. Foto: Heiko Junge

Helse- og omsorgsminister

Ingvild Kjerkol (46)

Arbeiderpartiet, Nord-Trøndelag

Kjerkol er Aps helsepolitiske talsperson, og leder av Trøndelag Ap. Partiet trenger å ha med seg noen fra Trøndelag, og det kan virke som Kjerkol ønsker den sterkt, og lobber for å få den. Siv.øk. Tuva Moflag er et navn som nevnes, men her kan Kjerkol ende opp med å dra det lengste strået.

Alternativ: Kjersti Toppe (53)

Representerer Senterpartiet for Hordaland. Lege og første nestleder i Helse- og omsorgskomiteen siden 2009. Sp kan være interessert i posten spesielt med tanke på sykehusstridene, og får de denne posten er Toppe et opplagt valg.

Sp: Ola Borten Moe er sannsynligvis ferdig med oljepolitikk. Her er han under Senterpartiets landsmøte. Foto: Torstein Bøe

Forsvarsminister

Ola Borten Moe (45)

Senterpartiet, Sør-Trøndelag

Nestleder i Sp, Borten Moe, har vært omtalt som potensiell olje- og energiminister, men Støre ønsker nok ikke starte regjeringsperioden med habilitetsdiskusjoner. Kilder kan også fortelle at «det har han (Borten Moe, red. anm.) vært, og det er han ferdig med». Senterpartiet vil øke bevilgningene til Forsvaret, særlig til Hæren. I Sp er det mange som er gode på forsvar, så det kan komme noen utenfra som ikke nødvendigvis er stortingsrepresentant.

Forsvaret står for en mengde arbeidsplasser i distriktene, og er en av årsakene til at Sp har hentet velgere fra Høyre i nord. Det ligger an til å bli en økning i Forsvarsbudsjettet, og Sp vil nok gjerne ha en statsråd som kan reise rundt i landet og fortelle at Forsvaret øker bemanningen. Borten Moe er en aktuell kandidat, om Ap prioriterer en annen post.

Alternativ 1: Harald Sunde (67)

Tidligere Forsvarssjef, og medlem av Senterpartiet. Sunde har engasjert seg i forsvarspolitikk i det offentlige ordskiftet etter at han ble pensjonist. Kan i tilfelle ende opp med å bli regjeringens eldste representant.

Alternativ 2: Får ikke Espen Barth Eide (57) Olje- og energidepartementet kan forsvarsminister være aktuelt.

Ap: Lene Vågslid leder Stortingets justiskomité, og blir omtalt som potensiell justis- og beredskapsminister. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Justis- og beredskapsminister

Lene Vågslid (35)

Arbeiderpartiet, Telemark

Kilder forteller at Støre bygger sine medarbeidere gradvis til å bli dyktige på et fagområde før de skal ut og prestere. Vågslid har representert Ap på Stortinget i ti år, hvorav hun de siste fire årene har ledet Justiskomiteen, og er Aps justispolitiske talsperson. Om Ap får denne posten, og Tajik ikke ønsker den, er Vågslid et enkelt valg.

Det er mulig den rødgrønne regjeringen ønsker å vise retning ved å dele departementet, og opprette en egen Sikkerhet- og beredskapsminister. Både med tanke på 22. juli, pandemi og elektronisk kommunikasjon. Samtidig er byråkratene i dette departementet svært kompetente, og under en solid minister vil de nok løse de oppgaver de blir satt til.

Alternativ 1: Hadia Tajik, Ap

Alternativ 2: Jenny Klinge (45)

Senterpartiets justispolitiske talsperson, medlem av Justiskomiteen siden 2009, de siste fire årene som første nestleder.

Alternativ 3: Liv Monica Bargem Stubholt (60)

Sp-politiker og partner i advokatfirmaet Selmer. Tidligere konsernsjef i Aker Seafoods, statssekretær i Utenriksdepartementet og deretter i Olje- og energidepartementet i Stoltenberg-regjeringen. Har en lang CV, og en faglig tyngde mange statsråder skal se langt etter.

Alternativ 4: Emilie Enger Mehl, Sp

Ap: Marte Mjøs Pedersen har vært Aps ordfører i Bergen siden 2015, nå er hun på vei inn på Stortinget. Her er hun under landsmøtet til Arbeiderpartiet i Folkets Hus i Oslo. Foto: Terje Pedersen

Kulturminister

Marte Mjøs Pedersen (46)

Arbeiderpartiet, Hordaland

Har vært Aps ordfører i Bergen siden 2015, og er nå på vei inn på Stortinget som partiets førstekandidat fra Hordaland. I motsetning til mange kulturministre har Mjøs Pedersen faglig bakgrunn fra kulturfeltet, er styreleder i Kode kunstmuseum, og lidenskapelig fotballinteressert.

Alternativ: Beholder Ap likestilling i dette departementet er Anette Trettebergstuen svært aktuell.

SV: Mona Fagerås er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen, og kan bli statsråd til høsten. Foto: Vidar Ruud

Forskning- og høyere utdanningsminister

Mona Fagerås (49)

SV, Nordland

Som lærer og rektor er det utdanningspolitikk som er Fagerås’ felt. Hun er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen, og blir nevnt som en potensiell statsråd om Lysbakken skal ønske et annet departement. At hun representerer Nordland teller positivt når kabalen skal legges.

SV vil helt sikkert ønske en av statsrådene i Kunnskapsdepartementet, men vil også vise bredde, og er nok ikke interessert i begge.

Alternativ 1: Inga Marte Thorkildsen (45)

SVs byråd i Oslo for oppvekst og kunnskap

Alternativ 2: Marte Gerhardsen (49)

Arbeiderpartiet. Direktør i Utdanningsetaten i Oslo

Alternativ 3: Julie Lødrup (37)

LOs førstesekretær, tidligere generalsekretær i AUF og politisk rådgiver i Kulturdepartementet for Aps nestleder Hadia Tajik.

Alternativ 4: Trygve Svensson (42)

Arbeiderpartiet, Leder i tankesmien Agenda. Tidligere rådgiver for konsernsjef Eldar Sætre i Equinor og som statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet. Han har også jobbet som rådgiver for Ap på Stortinget.

SV: Partileder Audun Lysbakken er en generalist, og kan være aktuell for flere statsrådposter. Foto: Terje Pedersen

Kunnskaps- og inkluderingsminister

Audun Lysbakken (44)

SV, Hordaland

Det er mange departement som kan være aktuelle for generalisten Lysbakken. Han skal ha en post som er tung nok til at SV har fått noe, og omtaler selv gratis SFO som en av de viktigste velferdsreformene. Mange nevner Kunnskapsminister som en post han kan ønske seg. Men arbeid-, klima- og næringsminister er også sannsynlig.

Alternativ 1: Mona Fagerås, SV

Sp: Senterpartiet kommer sannsynligvis til å gjøre hva de kan for å flytte rovdyrpolitikken over til Landbruksdepartementet. Geir Pollestad omtales som Sps kommende Landbruksminister. Foto: Torstein Bøe

Landbruk- og matminister

Geir Pollestad (43)

Senterpartiet, Rogaland

Landbruk er naturligvis viktig for Sp, og her vil nok partiet sitte med styringen selv. Partiet kommer sannsynligvis til å gjøre hva de kan for å flytte rovdyrpolitikken over til Landbruksdepartementet. Geir Pollestad fra Nærbø har ledet Næringskomiteen de siste fire årene, har vært statssekretær i to omganger, og omtales som Sps kommende Landbruksminister.

Alternativ: Ola Borten Moe, Sp

Ap: Nestleder Bjørnar Skjæran er kjent som en tydelig industrirøst innad i partiet, og er opptatt av å skape verdier rundt om i hele landet basert på naturressurser. Det er mulig Skjæran, som representant for ledelsen, blir igjen i Stortinget, men han blir også omtalt som en sterk kandidat til posten som næringsminister. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Næringsminister

Bjørnar Skjæran (45)

Arbeiderpartiet, Nordland

Som andre nestleder blir Skjæran omtalt som en som kan velge selv hvilken posisjon han vil innta. Det er ikke naturlig at hele ledelsen går inn i regjering, og som den eneste som ikke har sittet på Stortinget kan han bli igjen og fylle en av de mange viktige posisjonene i Stortinget. Rollen som Parlamentarisk leder ryktes det at Rigmor Aasrud (61) sannsynligvis vil få. Ønsker han en statsrådpost er næringsminister aktuell. Nordlendingen er kjent som en tydelig industrirøst innad i partiet, og er opptatt av å skape verdier rundt om i hele landet basert på naturressurser.

Alternativ 1: Geir Pollestad, Sp

Alternativ 2: Sigbjørn Gjelsvik, Sp

Alternativ 3: Espen Barth Eide, Ap

Ap: Espen Barth Eide er klima- og miljøpolitisk talsperson for Ap, og nestleder i Stortingets Energi- og miljøkomité. Får Ap olje- og energiministeren er Barth Eide et naturlig valg. Foto: Trond Reidar Teigen

Olje- og energiminister

Espen Barth Eide (57)

Arbeiderpartiet, Oslo

Barth Eide har tidligere vært både forsvars- og utenriksminister, spesialrådgiver for FNs generalsekretær, og én av ni administrerende direktører i Verdens økonomiske forum. Nå er han klima- og miljøpolitisk talsperson for Ap, og nestleder i Stortingets Energi- og miljøkomité. Får Ap denne posten er han et naturlig valg.

Alternativ: Liv Monica Bargem Stubholt, Sp

Sp: Jenny Klinge, Sps justispolitiske talsperson, var en av saksordførerne for Nasjonal transportplan da hun var medlem i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Nå kan hun være aktuell som samferdselsminister. Foto: Heiko Junge

Samferdselsminister

Jenny Klinge (45)

Senterpartiet, Møre og Romsdal

Det er ikke sikkert samferdsel er like viktig for Sp lengre, siden den sittende, borgerlige regjeringen allerede har plusset på godt med bevilgninger. Men det er likevel et stykke opp og frem før veier, havner og internett er utbygd og godt vedlikeholdt i hele landet, og de ønsker spesielt å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveier.

Klinge, Sps justispolitiske talsperson, var en av saksordførerne for Nasjonal transportplan da hun var medlem i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Hun har vært medlem av justiskomiteen siden 2009, de siste fire årene som første nestleder.

Alternativ 1: Sandra Borch, Sp

Alternativ 2: Geir Pollestad, Sp

Sp: Nestleder i Sp, Anne Beathe Tvinnereim, var tidligere underdirektør for Norads seksjon for miljø og matsikkerhet, og seniorrådgiver i Utenriksdepartementet. Tvinnereim blir ansett som dyktig på feltet, og et klart førstevalg som utviklingsminister. Foto: Torstein Bøe

Utviklingsminister

Anne Beathe Tvinnereim (47)

Senterpartiet, Akershus

Nestlederen i Sp var tidligere underdirektør for Norads seksjon for miljø og matsikkerhet, og seniorrådgiver i Utenriksdepartementet. Hun har jobbet ved ambassaden i Mosambik i fire år, var statssekretær i Kommunaldepartementet, og fra 2020 er hun fylkesråd for klima og miljø i Viken fylke. Tvinnereim blir ansett som dyktig på feltet, og et klart førstevalg.

SV: Normen sier at Fiskeriministeren skal komme fra nord, og Torgeir Knag Fylkesnes fremstår som en åpenbar kandidat. Foto: Ole Gunnar Onsøien

Fiskeri- og sjømatminister

Torgeir Knag Fylkesnes (46)

SV, Troms

Knag Fylkesnes leverer mange velgere til SV nå, og omtales som partiets ombudsmann for Nord-Norge. SV vil ha behov for å skyve ham frem, og vise at han leverer til landsdelen. Normen sier at Fiskeriministeren skal komme fra nord, og Fylkesnes fremstår som en åpenbar kandidat.

Alternativ 1: Bjørnar Skjæran, Ap

Alternativ 2: Cecilie Myrseth (37)

Ap, Troms. Fiskeripolitisk talsperson for Ap. Psykolog av yrke, og medlem av Næringskomiteen.

Alternativ 3: Sandra Borch (33)

Sp har gjort et stort innhogg i nord, og det kan bli viktig for partiet å ha en statsråd herfra. Borch har vært med lenge, og er en dreven debattant.

SV: Kari Elisabeth Kaski er medlem av Finanskomiteen, og i sin ene periode på Stortinget har hun gjort seg bemerket som SVs finanspolitiske talsperson. Hun kommer fra miljøbevegelsen, og var tidligere nestleder og politisk ansvarlig i Zero. Kaski kan bli statsråd i Klima- og miljødepartementet. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Klima- og miljøminister

Kari Elisabeth Kaski (34)

SV, Oslo

En post SV nok vil kreve å få, og de to andre vil muligens synes det er helt greit. Kilder i Sp har dog uttalt at de ønsker å ha klimaministeren selv, fordi det blir utfordrende å ha SV i den stillingen som spiller inn i mye annet av Sp sin politikk. I det minste vil de kreve å flytte rovdyrpolitikken over til Landbruksdepartementet.

Når politikere skal trekke frem en politiker fra et annet parti som de har respekt for, blir Kaski gjerne nevnt som spesielt dyktig. Hun er medlem av Finanskomiteen, og i sin ene periode på Stortinget har hun gjort seg bemerket som SVs finanspolitiske talsperson. Hun kommer fra miljøbevegelsen, og var tidligere nestleder og politisk ansvarlig i Zero. Denne posten blir høyst sannsynlig en hakkekylling for både høyre- og venstresiden, og Støre trenger noen som kan ha både økonomien og planeten i hodet samtidig.

Alternativ 1: Audun Lysbakken, SV

Alternativ 2: Bård Vegard Solhjell (49)

Tidligere statsråd for SV, og generalsekretær i WWF. Nåværende leder i Norad.

Reportasjer
Anbefalt