Blant mange underlige utspill i valgkampen er partileder i Rødt Bjørnar Moxnes’ krav om at landets rikeste må slutte å reise som de gjør. Investor Stein Erik Hagen har nemlig fortalt at han flere ganger har fløyet fra Oslo til landstedet i Kragerø i sommer. Fire ganger med helikopter og tre ganger med sjøfly, og ifølge Hagen er sjøfly det beste med tanke på klimagassutslipp. Alt for miljøet!
I Norge er det bare en håndfull rike som har eget fly, og de få reisene de har, betyr null og niks for det globale miljøet. Hagen trenger ikke unnskylde seg.
Vi skulle gjerne ha benyttet fly til vårt landsted på Sørlandet, men på grunn av de flotte, nye veiene på E18 går det nesten like raskt med bil, og det er vesentlig billigere.
Slike politikerutspill har noe humoristisk over seg, men det blir litt mer alvorlig når politikerne i alvor krever at vi alle må reise mindre for at Norge skal klare å nå 2-gradersmålet i Parisavtalen. Som en sa: Vi kan ikke reise ni ganger til New York årlig.
Noen tror at elfly er fremtidens fly, og noen tror klimagassutslippene vil være dramatisk lavere hvis flyene kan bruke mer biodrivstoff i flybensinen.
Man kan kanskje nærme seg noe slikt om 20–30 år, men det er uhyggelig langt frem.
Dagens internasjonale flypark, og dagens bestillinger på nye fly, er av den konvensjonelle typen. Taxi med elfly er noe eksotisk. Hvor skal de ta med og sette av passasjerer i Oslo eller Bergen? Det er knapt parkeringsplasser til biler.
Hvis noen (partier eller andre) krever at transport generelt og flytransport absolutt, må reduseres av hensyn til klima og miljø, kreves det økonomiske virkemidler.
Man kan selvfølgelig gi kvoter for flyreiser. For eksempel to reiser til Bergen fra Oslo og en reise til Tromsø eller Trondheim, samt kanskje en flytur til Berlin og en til Thailand årlig.
Alle skjønner at dette ikke går. Kriteriene for å få flykvoter ville det bli umulig å bli enige om, og skal man virkelig aldri få reise til Australia?
Stein Erik Hagen skal i hvert fall ikke få reise til Kragerø med fly. Det får da være grenser.
Det norske politikere kan gjøre, er å kreve avgifter for flyreiser, og de kan ta større avgifter for reiser til utlandet enn for innenlandsreiser. Dette systemet er allerede innført, men avgiftene (flypassasjeravgiften) er så lav at ingen bryr seg, og da er jo vitsen borte. Det hele har vært mer forslag under nattlige budsjettkrangler.
Internasjonalt kommer man neppe til å bruke skattlegging for å få flyreisene ned, for turistreiser og forretningsreiser er grunnlaget for vekst og velstand i de fleste land.
Man kommer knapt rundt i Europa med tog (i hvert fall ikke fra Norge), og oversjøisk er det umulig med noe annet enn fly. Tog går ikke, og båt tar for mye tid.
Veldig mange land i verden lever av turistindustrien, og man kan ikke dra teppet vekk under dem. Det er bare rike nordmenn som har reist nok, som krever slikt.
Etter hvert som coronapandemien dør ut (får vi håpe), vil internasjonal flytransport ta seg kraftig opp igjen. Det er så mye å se og oppleve.
Her i Kapital har vi vårt eget reisemagasin, Kapital Reise, og neste nummer kommer allerede i oktober. Det er mange fristelser der. Den nye regjeringen kan ikke stanse dette. Vi flyr igjen.
Den nye regjeringen kan ikke stanse dette.
