Samboerne kjørte inn 18 millioner

Det er gøy med World Cup-poeng, men man kan ikke bruke dem til å betale regninger med. Stjernene innen vinteridrettene er heltidsproffer som kan hente inn solide årslønner i de årene de er på topp.

Men i skisporet, eller skal vi heller si i skibakkene, hersker det et skikkelig klasseskille. Alpinistene er i en egen liga. Der er pengepremiene på et helt annet nivå enn for alle andre som konkurrerer med ski på beina.

En seier i et World Cup-renn gir 50.000 sveitserfranc til vinneren – alpinistene nyter godt av at valutaen i alpelandet er knallsterk og i vinter har vært oppe i over 11 kroner.

Men det er arrangørene som betaler ut premien, og for skimetropolen Kitzbühel er det viktig å få markert seg på alle fronter. Østerrikerne betalte derfor i år ut 11 millioner kroner i prispenger, og alle vinnerne  stakk av med 98.000 franc – da snakker vi om en drøy million kroner.

Pengene kommer imidlertid ikke ubeskattet. Avhengig av de lokale og nasjonale reglene må utøverne skatte av premiepotten.

Knuste rekordene

Aleksander Aamodt Kilde måtte nøye seg med en 16. plass nedover Die Streif i fredagens renn, men til gjengjeld slo han til med en klar seier i det klassiske utforrennet i Kitzbühel på lørdagen.

Når vi plusser på med to sølvmedaljer fra VM og mer enn et dusin turer opp på seierspallen, endte Aamodt Kilde denne sesongen med tett oppunder syv millioner kroner i prispenger.

Bare den enda mer suverene World Cup-vinneren, sveitseren Marco Odermatt, var råere. Og da snakker vi virkelig om råskap, med en samlet bunke premiepenger på 10,5 millioner kroner. Odermatt knuste med dette også den gamle premierekorden til Marcel Hirscher på 6,5 millioner kroner fra sesongen 2017/18.

Men den virkelige råkjøreren, uansett kjønn, er amerikanske Mikaela Shiffrin. Aamodt Kildes kjæreste endte sesongen med 10,7 millioner kroner i prispenger – og knuste dermed også sin tidligere rekord på tett oppunder ni millioner fra 2018/19.

Ingen av de to har lenger adresse i hjemlandet. Samboerparet har flyttet sammen til Innsbruck i Østerrike.

Pengepremiene fra vinterens konkurranser er imidlertid bare en del av den samlede potten for de beste. Sveitsiske Handelszeitung har gått igjennom lønningsposen til Marco Odermatt, og i Sveits betaler det nasjonale forbundet også ut premiepenger på toppen av det arrangørene betaler.

I tillegg til alt dette kommer sponsoravtaler, ikke minst med Red Bull, og avtaler med utstyrsleverandører som til sammen skal gi årlige inntekter på over 30 millioner kroner for Odermatt. Han selv er ansatt i sitt heleide selskap MO Snow, der han henter ut månedslønnen.

Millioner fra bakken

Aleksander Aamodt Kilde er langt fra den eneste nordmannen som casher inn solid på sine sterke prestasjoner ned alpinbakkene. Henrik Kristoffersen er nummer tre på listen over de høyeste prispenger og endte sesongen 2022/23 med drøyt fire millioner innkjørte kroner.

Kristoffersen vant slalåmrennene i Garmisch-Partenkirchen og Wengen – og toppet sesongen med VM-gull i den samme øvelsen. Han har også gjort østerriker av seg – med adresse Salzburg.

Lucas Braathen har også tre seire bak seg fra slalåm og storslalåm – alle innbragte drøyt 500.000 kroner, og til sammen endte Bærum-kjøreren med tett oppunder tre millioner kroner i prispenger.

Blant de kvinnelige norske alpinistene troner Ragnhild Mowinckel øverst både i antall poeng og pengepremier. Hun vant Super-G i Cortina d’Ampezzo, og med bronsen fra storslalåm i VM endte hun vinteren med temmelig nøyaktig to millioner kroner i premiepenger.

Mowinckel er også høyt oppe på listen over World Cup-poeng, men for et par andre av de norske skijentene er potten med premiepenger langt større enn antallet poeng. Maria Therese Tviberg har vært på pallen en gang i vinter, men det var til gjengjeld etter parallelslalåm i VM, der hun vant absolutt alle dueller – og vinnerpremien som under VM ble økt til 52.800 franc.

Kajsa Vickhoff Lie har heller ikke vært noen stamgjest på seierspallen, men seieren i utforrennet på Kvitfjell bidro sterkt til at hun passerte millionen i premiepenger med god margin.

Først over fire millioner

Alpinistene er lønnsadelen i skiverdenen. Der er det ikke bare nordmenn og svensker som fordeler seierspallen mellom seg.

Det har det tradisjonelt heller ikke vært i skiskyting. Der har det tilhørt unntakene at et land har dominert så totalt som de mannlige norske skiskytterne har gjort denne vinteren.

Men når Johannes Thingnes Bø vinner 19 av 25 individuelle renn, gir det selvfølgelig store utslag på kontoen. Han cashet inn 25.000 euro for hver av de individuelle seirene i VM, og ble ved sesongslutt den første skiskytteren noensinne som har gått inn mer enn fire millioner kroner. Før sponsorpengene kan plusses på. 

IBU – det internasjonale skiskytterforbundet – holder hus i Østerrike, og derfor kommer pengene i euro. FIS derimot – det internasjonale skiskytterforbundet – har sitt hovedkvarter i Sveits.

Thingnes Bø gikk inn til sammen om lag 470.000 euro – i kroner blir det cirka 5,2 millioner. 

Slo alle rekorder: Jaktstarten i Holmenkollen markerte avslutningen på en eventyrlig sesong for Johannes Thingnes Bø. Han er den første skiskytteren som har skutt og gått seg til mer enn fire millioner kroner i prispenger – før inntektene fra sponsorer regnes med. Foto: Javad Parsa/NTB

Den samlede prispotten i skiskyting er mindre enn for alpint, men til gjengjeld består den av flere elementer. Thingnes Bø fikk for eksempel 300.000 kroner for sammenlagtseieren – noen slik premie har ikke alpinistene. Der kommer til gjengjeld sponsorene inn med en solid sum for å belønne utøvere som kommer hjem med en pokal i glass etter endt sesong.

Skiskytterforbundet har også en liten ekstra godbit til den eller de som til enhver tid leder World Cup. Thingnes Bø tok her raskt ledelsen og kunne cashe inn 10.000 kroner i startpenger for hver eneste distanse.

Sturla Holm Lægreid og Vetle Sjaastad Christiansen måtte nøye seg med andre- og tredjeplasser denne sesongen, men med stafettpenger på toppen av alt dette endte de vinteren med henholdsvis 2,9 og 2,3 millioner kroner i samlede premiepenger.

Ingrid Landmark Tandrevold var med i konkurranser hele vinteren og ble til slutt belønnet med 1,7 millioner kroner i premiepenger. Marte Olsbu Røiseland drøyde starten, men med to sølvmedaljer i VM som det viktigste bidraget endte også hun opp året med godt over millionen på konto – før skatt.

Over 50 norske hentet penger

Men hva med kongen i de europeiske skogene også denne vinteren – helt uten gevær?

Johannes Høsflot Klæbo har den lengste rekken med seire og pallplasser av alle – uansett idrett – og inkludert en halv million kroner som vinner av vinterens World Cup endte den samlede premiepotten på tett oppunder fem millioner kroner. Da har vi igjen holdt alt som handler om sponsorinntekter utenfor.

Klæbo cashet blant annet solid inn fra Tour de Ski, der han vant seks av syv renn pluss sammenlagt. Til sammen endte en drøy uke med om lag 1,2 millioner kroner i pengepremier.

Les også

Klesprodusenter kjemper om markedsandeler i skibakken

Fra Kvitfjell til Courchevel: Moten har inntatt fjellet, og stadig flere klesmerker konkurrerer om å kle skifolket fra topp til tå.

I det mest ekstreme tilfellet i vinter var det ti norske løpere øverst på resultatlisten, og dette preger selvfølgelig også listen over premiepenger. Pål Golberg tok annenplassen både i antall poeng og kroner – til slutt endte premiekontoen opp på om lag 2,6 millioner kroner.Klesprodusenter kjemper om markedsandeler i skibakken

Klæbo cashet inn mest av samtlige norske utøvere også under VM. Der økte kontoen med drøyt 700.000 kroner, men under VM fikk den tredobbelte mesteren Simen Hegstad Krüger også med seg en halv million kroner.

Til sammen finner vi 30 norske herreløpere på FIS’ liste over premiepenger etter 2022/23-sesongen.

Med en halv million kroner for seieren i World Cup sørget Tiril Udnes Weng for at den samlede potten endte på nærmere 1,9 millioner kroner.

Her er det lenger ned til de neste norske løperne, og til sammen er det 24 kvinneløpere som har cashet inn prispenger.

Kristine Stavaas Skistad åpnet sesongen svært rolig, men takket være fem seire på rad i sprint endte hun opp med 900.000 kroner på premiekontoen.

Nederst i lønnsregulativet

Blant skihopperne er Halvor Egner Granerud den virkelige pengemaskinen denne vinteren – uansett land. Han passerte fem millioner kroner i løpet en lang sesong, ikke minst takket være seirene i Hoppuka og Raw Air. I disse to rennene var pengepremien til vinneren på 100.000 og 50.000 franc – drøyt 1,5 millioner kroner til sammen.

De kvinnelige skihopperne er også for fullt med i kampen om både poeng, medaljer og premiepenger. Anna Odine Strøm endte opp med en “årslønn” fra skibakken på nærmere 950.000 kroner. Tre medaljer fra VM hjalp godt til. Maren Lundby er også tilbake igjen på hoppkanten, og for henne var det sølvet i den store bakken i Planica som bidro mest til lønningsposen.

Løfter pokalen: Halvor Egner Granerud vant både Hoppuka og Raw Air denne vinteren.  Det gir solide inntekter for hopperen fra Asker. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB

I kombinert forventer man å finne Jarl Magnus Riiber som den overlegent best betalte. Men han hadde et langt opphold midt i sesongen, og ikke en gang fire gull under VM klarte å gjøre ham til sesongens best betalte kombinertløper. Den plassen tok østerrikeren Johannes Lamparter svært knepent.

Det hjalp selvfølgelig med de fire VM-gullene til Rieber, men kombinertløperne står ikke øverst i lønnsregulativet til FIS. Riiber ble belønnet med cirka 400.000 kroner for sin storeslem – en drøy halvpart av hva Klæbo “tjente” under VM.

Blant de kvinnelige kombinertløperne handlet sesongen stort sett om én utøver – Gyda Westvold Hansen. Hun vant absolutt alt som var å vinne – inkludert VM – og endte sesongen med om lag 700.000 kroner i prispenger.

Snowboard og freestyle er arenaer der norske utøvere har tradisjon for å gjøre det svært bra, men vi finner svært få som har kjørt inn det vi kan kalle en real årslønn i denne sesongen.

Et par unntak er det selvfølgelig – begge i freestyle og begge med svært solide resultater gjennom hele vinteren.

Johanne Killi vant tre av de seks slopestyle-rennene hun deltok i denne vinteren og endte opp med drøyt en halv million kroner i premiepenger. Etter å ha vunnet seks av ni renn – inkludert VM i Georgia – endte Birk Ruud med en samlet premiepott på drøyt 900.000 kroner.

Løperfond for å spare skatt

Det er ingen forsinkelser i utbetalingene av “lønnen” etter en konkurransehelg. Pengene kommer i løpet av et par dager. Og det er arrangøren eller det nasjonale forbundet som casher ut i World Cup-renn, ikke det internasjonale skiforbundet FIS.

Gyllen sesong: De fem medaljene fra VM i Planica representerer noen av høydepunktene for en sesong der Johannes Høsflot Klæbo gikk inn fem millioner kroner bare i premiepenger. Foto: Heiko Junge/NTB

Men hvor mye får egentlig utøverne utbetalt? Premiepenger fra utlandet blir gjerne beskattet i arrangørlandet, men satsene kan variere kraftig fra land til land.

Norske utøvere har dessuten mulighet til å plassere ubeskattede premiepenger og penger fra sponsorer i det som kalles Idrettens løperfond.

Rådgiver Kai Holmen i Norges Idrettsforbund forteller at utbetalinger fra dette fondet enten kan foretas som skattepliktig lønn eller som refusjon av kostnader. – Når det kommer til refusjon av kostnader gjelder dette de utgifter man har til utøvelse av idretten, eller sagt på skattefagspråket, utgifter til inntekts ervervelse. I tillegg følger man selvfølgelig de aktuelle skattereglene for skattefri refusjon.

– Skjer det noen endring etter at utøveren har lagt opp?

– Når man legger opp, skal restbeløp i fondet nedtrappes, det vil si utbetales som lønn over en periode på maksimum seks år. Man kan selvfølgelig avslutte kontoen når man selv ønsker, umiddelbart eller i løpet av seksårsperioden.

– Hvordan blir pengene investert?

– Størstedelen av midlene står på rentebærende konto i den enkelte utøvers navn. Sikring av verdier veier tungt, men det er mulig for utøveren å plassere midler i aksjefond.

Holmen har en liste med flere forhold som utøverne må ta hensyn til hvis de ønsker å investere mer aktivt. – Investering i fond gjelder beløp over en viss sum, det er begrenset til noen forhåndsutvalgte fond, og før investering i fond skal han eller hun motta rådgivning fra rådgivere hos fondets samarbeidspartner i bank. Fondsinvesteringer er langsiktige, og da er det blant annet en vurdering hvor man er i karriereløpet.

– Hvor mye står det nå på dette fondet?

– Cirka 170 millioner kroner er fordelt på om lag 200 utøvere, forteller Holmen.