Uttrykket “penger er makt” har blitt uttalt så mange ganger at det nesten har blitt en klisjé, men det betyr ikke at det er noe mindre sant av den grunn. Tvert imot er pengemakt styrende for alt fra de store linjene i samfunnsutviklingen til hvert enkelt liv. Og i år har nordmenn flest for alvor fått merke hvordan Norges mektigste finanstopp har påvirkning på deres lommebok.
2022 ble nemlig året da verdens sentralbanker virkelig begynte å stramme inn etter en lang periode med lave renter og ekspansiv pengepolitikk. Rentefesten er over, nå skal det ryddes opp, og i Norge har dette ansvaret tilfalt Ida Wolden Bache.
Som kjent tapte Norges Bank-veteranen og samfunnsøkonomen i første omgang kampen om sentralbanksjefvervet til Jens Stoltenberg på omdiskutert vis. Men i april i år kunne hun likevel innta sjefskontoret på Bankplassen 2 etter at NATO-toppen endte opp med forlenget engasjement i forsvarsalliansen, som følge av krisen i Ukraina. Allerede som lederkandidat høstet Bache mange gode ord, og det er liten tvil om at hun er svært kvalifisert til å lede landet gjennom en periode med økonomisk ruskevær.
– Det er en ansvarsfull oppgave jeg tar fatt på med stor ydmykhet, uttalte hun da utnevnelsen ble kjent.
Som sentralbanksjef står Bache umiddelbart foran en stor utfordring – hennes første oppgave blir intet mindre enn å stoppe en ødeleggende pris- og lønnsspiral og samtidig forhindre en hard landing i norsk økonomi. Hun har allerede vist at hun er villig til å brette opp ermene: Under Baches ledelse – først som midlertidig sjef og siden som fast i jobben – har sentralbanken allerede hevet renten fire ganger, tre av dem med kraftige 0,5 prosentpoeng.
Se hele listen over Norges 100 mektigste kvinner her:
Milliardresultater
Som sentralbanksjef er Wolden Bache også leder av hovedstyret i Norges Bank og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Gitt tidene vi er inne i, mener vi det er liten tvil om at hun er den mektigste finanskvinnen i landet – sågar den mektigste kvinnen i Norge uansett kategori, som første representant for finansbransjen.
Det er imidlertid ingen hvem som helst hun henviser til andreplass. Den toårige listetoppen Kjerstin Braathen har nemlig også stor påvirkning på folks liv gjennom jobben som konsernsjef i DNB, med over 2,1 millioner privatpersoner og 230.000 bedrifter på kundelisten. Landets største bank har andeler på over 20 prosent i både person- og bedriftslånmarkedet, og passer samtidig på sparepengene til enda flere.
Braathen tok over banksjefstillingen relativt kort tid før coronapandemien brøt ut, og måtte lose bedriften trygt igjennom de utfordringene den medførte, noe hun må sies å ha lykkes med. Banken har hatt håndterbare tap og stort sett tjent penger som gress gjennom hele perioden – 19,8 milliarder kroner på bunnlinjen i 2020 og 25,4 milliarder året etter lar seg høre. Det er dog ingen anledning til å lene seg tilbake for Braathen – ikke før var pandemien overstått, før fokus i banksektoren skiftet mot mulig resesjon og effekten det kan ha på kredittkvaliteten, utlånsveksten og marginene.
Pengemaktens akse
Braathen deler “pallen” på årets finansliste med en av sine nærmeste allierte, nærmere bestemt Olaug Svarva. Den mangeårige sjefen i Folketrygdfondet har vært styreleder i DNB siden 2018. Dette, sammen med tilsvarende rolle i det statlige bistandsselskapet Norfund og styreplass i Investinor, gjør at 64-åringen fortsatt hevder seg helt i norgestoppen hva gjelder kvinner og makt.
Av øvrige DNB-kvinner på årets finansliste finner man finansdirektør Ida Lerner, samt konserndirektør Ingjerd Blekeli Spiten, som har ansvar for den viktige personmarkedsdivisjonen og er styreleder i både DNB Eiendom og Sbanken. I år kommer i tillegg storbankens profilerte sjeføkonom, Kjersti Haugland, inn i det gode selskap.
Listetopp Ida Wolden Bache får også med seg flere rekke kolleger, inkludert blant annet Anne Berit Christiansen, som er direktør for Internasjonal økonomi, og direktøren for Pengepolitisk avdeling, Ingrid Sevang Solberg. Totalt opptar representanter for sentralbanken, inkludert Oljefondet, seks av årets listeplasser. Legger man disse sammen med sjefene i DNB og to representanter for Finanstilsynet, ender man på 13 av 20. Dermed kan man ane konturene av en slags pengemaktens akse, som strekker seg fra Kvadraturen til Bjørvika.
Tre nykommere
Det er imidlertid også representanter for andre typer virksomheter på listen, og den fremste av disse er Liv Gisele Marchand. Hun inntar fjerdeplassen blant finanskvinnene i hovedsak grunnet rollen som styreleder i forsikringsgiganten Gjensidige, men dette er kun toppen av isfjellet – Kapitals opptelling viser hele fire aktive styrelederverv og ytterligere fem verv som styremedlem, både i offentlige, private og børsnoterte foretak.
Der Marchand må regnes som en veteran, er det tre nykommere på årets finansliste. Den fremste av disse er Ann Viljugrein, som er avdelingsdirektør for bank- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet, med plass i etatens ledergruppe. Nykommertrioen utgjøres for øvrig av nevnte Kjersti Haugland i DNB og Ingrid Sevang Solberg i Norges Bank.
De eldste innslagene på årets finansliste er Olaug Svarva, etterfulgt av Marchand, begge 64 år gamle. Mie Caroline Holstad, direktør for eiendom og infrastrukturinvesteringer i Norges Bank Investment Management, er nærmest betegnelsen “ung og lovende” med sine 40 år. Snittalderen for listen er 54 år, hvilket antyder at det er fordel med noen tiårs erfaring dersom man skal nå opp blant landets mektigste innen finansbransjen.
