Milliardene som forsvant

Torstein Hagen og Jan Haudemann-Andersen , Jens Rugseth og Eilert Hanoa. Dette er alle navn som har vært linket til store og voksende formuer – der millioner er forvandlet til milliarder. Milliardene er der fortsatt, men denne kvartetten er eksempler på at det også kan komme snubletråder underveis. Alle sammen er fortsatt inne på 400-listen, med god margin, men i løpet av det siste året har det forsvunnet både millioner og milliarder fra både denne gjengen og flere andre profilerte investorer.

Nesten 40 milliardærer har dessuten forsvunnet helt fra årets liste. Ikke nødvendigvis fordi de er blitt fattigere, i flere tilfeller bare fordi de ikke klarte å passere 1,2 milliarder kroner. Det er cut’en for å komme med på årets liste. 

Se hele oversikten over Norges 400 rikeste her:

Kritisk for cruise

Pandemi og russisk invasjon har skapt en helt spesiell turbulens i aksjemarkedene. De fleste formuer skapes – og forsvinner – på norske og utenlandske børser. Torstein Hagen er et av unntakene. Hans Viking Cruises har seilinger på stort sett alt som finnes av elver og hav, men selskapet er ikke børsnotert. Pandemien rammet imidlertid hele cruisenæringen, og usikkerheten som denne bransjen fortsatt står overfor, har ført til at aksjekursene til konkurrenter som Carnival, Royal Caribbean Cruises og Norwegian Cruise Line er blitt kraftig redusert. For et år siden gikk en Carnival-aksje for drøyt 23 dollar, nå vaker kursen rundt ti dollar. 

Det er fortsatt store verdier i flåten, men Torstein Hagens formue er nedjustert med 10 milliarder, til 20 milliarder kroner, i tråd med verdifallet for de sammenlignbare rederiene. 

Les også

Torstein Hagens Viking Cruises henter 4,5 milliarder kroner

Minoritetsaksjonærene TPG og CPP spytter inn nye 500 millioner dollar i morselskapet Viking Holdings, og milliardær Torstein Hagen lar dermed sin eierandel vanne ut.

Jan Haudemann-Andersen derimot forvalter sine verdier på børsen, og etter mange år med solide oppturer ble det siste året en skikkelig utforbakke. Haudemann-Andersens investeringsselskap Datum er største aksjonær i TechstepTECH og Nykode TherapeuticsNYKD og den tredje største i KahootKAHOT. Det siste året har vært blodig for alle disse selskapene, i Kahoot er for eksempel aksjekursen ned 75 prosent i løpet av tolv måneder.

I sum er Haudemann-Andersens formue blitt redusert fra 7,7 milliarder til 4,5 milliarder kroner.

Trøbbel i tech

Det ekstreme fallet i Kahoot-aksjen har naturlig nok også fått konsekvenser for Eilert Hanoa. Han er ikke bare konsernsjef i spill- og læringsselskapet, han er også den nest største aksjonæren og har dermed blitt med på både oppturer og den siste nedturen.

Teknologi og tech-aksjer er også fellesnevneren for Jens Rugseth og hans medsammensvorne Rune Syversen. Sammen eier de investeringsselskapet Karbon Invest – og har gjennom dette til dels store aksjeposter i flere børsnoterte selskaper. Karbon Invest er også en stor aksjonær i Techstep – den tredje største – og har sammen med Haudemann-Andersen sett aksjekursen bli redusert med 65 prosent det siste året.

Les også

– Ringte kontofonen 50 ganger

– Da jeg solgte deler av Høyskoledata i 1990, kjøpte jeg den billigste Champagnen på Polet og en Grandiosa, sier Jens Rugseth, som i dag er en av de største IT-investorene på Oslo Børs.

I tillegg er Rugseth/Syversen også inne med betydelige verdier i Crayon GroupCRAYN, Link MobilityLINK og i den helt ferske noteringen på Hovedlisten, Sikri HoldingSIKRI.

Også for Arne Græe er teknologi kilden til formuen. Med sitt kypriotisk-registerte investeringsselskap Accelerator Ltd er han tredje største aksjonær i Nordic SemiconductorNOD – og han har sett aksjekursen svinge i alle retninger. Kursen nådde en historisk topp og passerte så vidt 300 kroner rett før årsskiftet, men i dag ligger kursen så vidt over 150 kroner.

Svensk opp- og nedtur

Mesteparten av formuene er skapt og plassert på den hjemlige børsen, men det finnes noen unntak. Et av de mest profilerte er duoen Christian Sinding og Anders Misund. De sitter begge i ledelsen og er blant de største aksjonærene i det svenske private equity-selskapet EQT. Det er et av verdens ledende oppkjøpsfond med aksjer i over 30 land – den norske porteføljen består for øyeblikket av selskapene Ardoq, Recover og Torghatten. Men etter et par år med en eventyrlig kursutvikling etter børsnoteringen i 2019 har det siste året også for denne duoen vært en kraftig nedtur.

Smeltet bort: Store deler av formuen til Jørn Lyseggen i Meltwater forsvant i løpet av det siste året og sendte gründeren ut av 400-listen. Foto: Iván Kverme

Christian Sindings formue var ved årsskiftet verdt nærmere 14 milliarder svenske kroner, og er etter kursfallet redusert til åtte milliarder kroner. Tilsvarende er posten til Anders Misund redusert fra nærmere syv milliarder til 4,5 milliarder kroner.

Men det stopper ikke nødvendigvis der. Aksjekursen er i skrivende øyeblikk på 270 svenske kroner, men ifølge Finansavisen har banken Citi et kursmål på 180 kroner for EQT. Det vil i så fall gi et fall på ytterligere 30 prosent.

Børsboblen Spenn

Ingen av de nevnte har ramlet ut av listen over Norges 400 rikeste, men når det blir snakk om et fall i aksjekurs og børsverdi på over 80 prosent, er det ikke mulig å redde plassen. Jørn Lyseggen etablerte MeltwaterMWTR i 2001, et selskap som jobber med overvåkning av medier for sine kunder, og det ble børsnotert helt i slutten av 2020. For et år siden satt Lyseggen med aksjer for 5,3 milliarder kroner, men etter en strøm med dårlige nyheter er kursen ned fra 45 til åtte kroner det siste året. Det holder ikke lenger til en plass for tech-gründeren blant landets rikeste.

Les også

Innovatørene kommer!

Teknologigründere og innovatører stormer inn på Kapitals 400-liste med formuer som nykommere aldri før har kunnet slå i bordet med. Innovasjon Norge-sjefen jubler for hærførerne for “neste generasjon” av norsk næringsliv.

Det er langt mellom de virkelig store børsboblene nå, men en boble som sprakk allerede i fjor høst var selskapet Spenn Technology. Stavanger-mannen Jens Glasø var med på å starte et selskap som opplevde en helt ekstrem kursutvikling etter planene om å starte en form for Vipps i Afrika. Glasø hadde faktisk aksjer priset til 10 milliarder kroner. Men etter å ha falt til 1,8 milliarder kroner like før jul er aksjeposten nå priset til beskjedne 100 millioner kroner på børsen i København.

Tore Aksel Voldberg er et langt mer kjent navn for Kapitals lesere, ikke minst fordi han både har skapt og pulverisert formuer med stor hastighet. Etter et knallår i 2020 var Voldbergs formue for et år siden verdt 1,5 milliarder kroner, men 2021 ble et år med langt flere negative fortegn. Voldberg opprettet selskapet Aspestrand Holding i fjor, men det klarte ikke å forhindre at formuen nå er krympet med 500 millioner kroner slik at han ikke kommer med på årets liste.