+ mer
Liten samhandling: Norske leger og sykehus kan fortsatt ikke utnytte alle de IT-løsningene som nå utvikles både i Norge og i utlandet. Foto: Terje Pedersen/NTB / NTB

– Fortsatt tette skott mellom fastleger og sykehus

Handler det virkelig om enda en månelanding? Det norske helsevesenet har fortsatt ikke en IT-løsning som gjør at leger og sykehus kan motta pasienthelsedata fra eksterne løsninger helt automatisk i sine systemer. 

Mange norske medtech-bedrifter utnytter nå skybaserte utviklingsplattformer som de globale gigantene Microsoft, Amazon, Google og andre tilbyr. Men utfordringen for det store flertallet av disse er at det norske helsevesenet ikke er rigget for å ta imot de dataene som slike nye og innovative digitale helsetjenester produserer og leverer.

– Utfordringen er at dataene ikke kan mottas og bli koblet opp i legenes interne datasystemer og arbeidsflyt. Tjenestene kan bare brukes på utsiden av datasystemene i helsetjenestene, og de er ikke integrert i arbeidsprosessene. Data som skal brukes må overføres, i verste fall må de skrives over manuelt fra eksterne systemer, sier Per Ingvar Olsen.

Han er professor på BI, og han leder også det som har fått navnet “Center for Connected Care” (C3), som igjen er finansiert av Forskningsrådets program for “Sentre for forskningsdrevet innovasjon”. C3 har hatt fokus på nye og innovative digitale tjenester i helsesektoren i et program som har pågått i syv år og skal avsluttes neste år.

– Målet har vært å bidra til utviklingen av digitale helsetjenester, primært de som jobber mot digital hjemmeoppfølging. Det vil si de tjenestene som følger opp pasientene i deres eget hjem med løsninger som utnytter alt fra sensorer til strukturerte skjemaer. Kreftpasienter kan registrere sine egne data, mens slagpasienter kan koble opp ergometersykkelen. Alt dette lagres i nettskyen, blir analysert, og dataene skal kunne leveres direkte til legene.

Men utfordringene med dårlig eller liten integrasjon av informasjon gjelder hele helsevesenet – ikke minst den flyten av data som burde gå sømløst mellom en fastlege og sykehuset. 

Det er fortsatt tette skott, med en måte å tenke på og utvikle på som ikke passer inn i de nye forretningsmodellene som nå utvikles i markedet.
Per Ingvar Olsen, professor BI

Arbeidet har stått i stampe

I løpet av alle disse årene har det nærmest blitt skreket etter bedre integrering mellom eksterne og interne systemer i helsevesenet, men det arbeidet har lenge stått i stampe. Og dette gjelder ikke bare systemer for digital hjemmeoppfølging, men alle IT-løsninger som henter data ute hos pasientene.

– Det er fortsatt tette skott mellom fastlegene og sykehusene, med en måte å tenke på og utvikle på som ikke passer inn i de nye forretningsmodellene som nå utvikles i markedet, mener Olsen.

– Det har ikke blitt mye bedre på disse syv årene?

– Det er gjort fremskritt, mye fungerer også på pilotstadiet. Det er også blitt utviklet interne løsninger i helsevesenet. Men det er forskjell på helseforetakene. Helse Vest og Nord har på noen områder kommet litt lenger, mens det er mye tyngre å jobbe med Helse Sør-Øst. De er også det klart største helseforetaket, med store utfordringer på IKT-området som krever betydelige ressurser og prioriteringer.

Olsen mener at nye tjenester derfor har vanskelig for å bli prioritert. 

– Mye må gjøres med små ressurser for å rigge ad hoc-løsninger der målet kanskje kan være å få koblet systemene til en klinikk i Østfold.

Professoren håper imidlertid på at C3 på sin avslutningskonferanse i 2023 skal kunne presentere fremskritt for nye IKT-løsninger i nettopp Helse Sør-Øst.

Må ut av landet

C3 har jobbet med flere selskaper som utvikler dataløsninger rettet mot helsevesenet. 

– Alt fra design og tjenester til skalering og implementering, forteller Olsen.

Men han understreker igjen hvor vanskelig det har vært for disse tjenestene, for disse selskapene, å finne motparter internt i helsevesenet med ressurser, kapasiteter og evne til å åpne opp for å utnytte slike nye tjenester. 

– Alle ser at dette må komme, men det er fortsatt vanskelig å mobilisere de ressursene som er nødvendige. Det som er felles for IT-leverandørene, er at de bruker moderne internettbaserte og skybaserte datalagringsløsninger som de store skylagringsselskapene tilbyr.

Men nettopp denne avhengigheten av de globale gigantene er også en utfordring. 

– Her kommer også EU inn og sier at systemene ikke er sikre nok. Det pågår en kamp på flere fronter, men det brukes store ressurser på å fikse også dette.

Alternativet for mange norske utviklere av IT-løsninger for helsevesenet er å se ut av landet.

– I England har de laget et nasjonalt system, en plattform der leverandørene kan koble seg opp, og bli sikkerhetsmessig godkjent. De ruller nå ut dette strukturert. Det er et paradoks at de store landene gjør det raskere. Et lite, rikt land som Norge burde kunne gjøre dette kjappere, mener Olsen. 

Utålmodig: BI-professoren Per Ingvar Olsen har ledet et prosjekt som hjelper IT-selskaper som jobber mot helsesektoren, men han etterlyser det løftet som endelig skal kunne integrere løsningene til disse selskapene i helsevesenets datasystemer. Foto: Torbjørn Brovold

Norske selskaper har deltatt i anbudsprosesser i det engelske markedet, og i USA har man ikke overraskende også kommet mye lenger med å rigge systemet for denne typen tjenester. 

– Der ligger de et godt stykke foran oss med løsninger som gjør at leverandørene både kan levere og få betalt for leveransene.

Oslo kommune i front

Sykehusene sliter med å få integreringen på plass, men det er mange kommuner som har kommet betydelig lenger på flere områder. 

– Det er ikke noe problem i små kommuner der det er begrenset med data som må håndteres, men i de store byene kreves det også integrasjon med interne systemer. Og her ligger Oslo foran, forteller Olsen.

– Kommunen har for eksempel rullet ut en ekstern løsning i alle deler av eldreomsorgen. Der slipper de nå dette med papir, blyant, gule lapper og Excel-ark. Dataene går rett inn i de interne systemene. Oslo har i flere år også jobbet med en skybasert løsning og kobler her opp stadig flere løsninger. Med disse er det mulig å dele data mellom mange IKT-systemer og datakilder.

Brutalt for medtech på børsen

Helseaksjene på Oslo børs har fått brutal behandling det siste året. Børsens helseindeks, med et dusin selskaper, er ned 30 prosent fra nyttår og minus 28 prosent de siste tolv månedene.

Hvis vi holder oss til de rendyrkede medtech-selskapene, de som produserer enten utstyr eller utvikler programvare for sektoren, ser bildet enda styggere ut.

Nordhealth er ned 51 prosent fra nyttår, mens aksjen har falt 50 prosent de siste tolv månedene. Pasientsky har sluppet billigere unna sammenlignet med kursen ved nyttår, men fallet er langt mer brutalt i løpet av det siste året. Kursen er ned 28 prosent siden nyttår – og ned 63 prosent i løpet av ett år.

Medistim har opplevd det motsatte. For dette selskapet har kursen falt med bare 13 prosent i løpet av tolv måneder, men er ned 39 prosent siden nyttår.

Carasent og CSAM Health har hatt en temmelig identisk kursutvikling. Aksjene har falt 44 prosent i verdi siden nyttår – og 42 prosent i løpet av det siste året.

Kilde: Oslo Børs
Kursfall for medtech: Administrerende direktør Kari E. Krogstad i Medistim har sett aksjekursen falle med nesten 40 prosent i år. Foto: Medistim

Oslo kommune brukte den samme plattformen for å rigge til systemet for smittesporing og til oppfølging av dem som ble smittet. 

– Det gikk veldig raskt og var veldig fleksibelt, sier Olsen. Alle som ble smittet av covid ble bedt om å laste ned en app, og her kunne man registrere egne symptomer som så ble automatisk analysert. Oversikten over helsetilstanden til de smittede ble sendt rett til de digitale sporingsenhetene i hver av bydelene for oppfølging hvis det var behov for å gi helsehjelp.

– Her fikk man både et effektivt sporingsverktøy som kommunen i stor grad utviklet selv, og en digital avstandsoppfølgingstjeneste levert av ekstern leverandør. Digital avstandsoppfølging med bruk av skybaserte datasystemer brukes også i eldreomsorgen i Oslo kommune og i mange andre kommuner i landet.

Slagpasienter som skal trenes opp trenger noe helt annet enn kreftpasienter, og psykiatrien trenger igjen helt andre verktøy.
Per Ingvar Olsen, professor BI

– Markedet er enormt stort?

– Det er store behov og store muligheter, og det er behov for mange komplementære løsninger. Slagpasienter som skal trenes opp trenger noe helt annet enn kreftpasienter, og psykiatrien trenger igjen helt andre verktøy. Vi trenger spesialiserte selskaper som jobber innenfor disse nisjene. Men for at det også skal bli et stort marked, må det også utvikles markedssystemer, sikre datadelingsløsninger og infrastrukturløsninger som gjør at utviklere og leverandører kan levere tjenestene. Disse endringene tar tid, og derfor tar det også tid før et større marked utvikler seg, sier Olsen. 

Men det arbeidet som C3 holder på med, stopper ikke når de åtte årene avsluttes neste år. I samarbeid med blant annet innovasjonsklyngen Norway Health Tech, sykehus og selskaper både i og utenfor helsesegmentet vil prosjektet fortsette arbeidet med å skape et helse-Norge der helsetjenestene kan utnytte ressursene som finnes i markedet.

– Nå er det rimelig og effektivt å utvikle gode løsninger. Derfor har dette et stort potensial på utviklingssiden, men når anvendelsessiden ikke klarer å følge med, så stopper det opp. Legene og klinikkene vil ha det, og de er egentlig veldig utålmodige, men systemet er ikke på plass hverken teknisk eller forretningsmessig, avslutter Olsen. 

– Ja, vi er for dårlig

– Ja, jeg er helt enig i at vi er for dårlige på å dele viktig pasientinformasjon mellom de ulike aktørene innenfor helse i dag. Og da tenker jeg ikke bare på Helse Sør-Øst, men på sektoren i sin helhet, sier Rune Simensen.

Han er direktør for teknologi og e-helse i landets klart største helseforetak, Helse Sør-Øst.

– Ikke god nok: Direktør Rune Simensen og Helse Sør-Øst har startet flere prosjekter som skal forbedre delingen av pasientdata i helsevesenet, men han innrømmer at status fortsatt ikke er god nok. Foto: Helse Sør-Øst

– Og jeg tror ikke at det akkurat nå er noen vesentlig forskjell på regionene. Vi er for dårlige til å gjøre informasjon tilgjengelig for helsepersonellet når de trenger den. Det vi har i dag, er en form for push-meldinger der for eksempel en fastlege må initiere sending av et stykke informasjon til for eksempel et sykehus. Vi ønsker en virkelighet der dataene, informasjonen, kan slås opp av helsepersonellet ved behov.

– Men der er vi ikke ennå?

– Nei, men Helse Sør-Øst har i en god stund hatt en begrenset pilot der vi har gjort tilgjengelig deling av journaldokumenter på sykehusene via kjernejournalen. La oss ta det motsatt vei, en pasient blir utskrevet fra sykehuset og kommer til fastlegen, da er det veldig nyttig at fastlegen vet hva som har skjedd med pasienten.

Så langt er det imidlertid bare Oslo universitetssykehus, Oslo legevakt og noen fastlegekontor som er med i denne piloten. – Men denne mekanismen ønsker vi å skalere opp stort i hele landet, sier Simensen. – Det tekniske er mer eller mindre på plass, men vi venter på en juridisk avklaring. Den kan komme når som helst, og i hvert fall før sommerferien.

– Hvorfor er jusen en bremsekloss? Det handler om datasikkerhet?

– Det gjelder å være tydelig på hvem som har ansvaret for informasjonen når den blir gjort tilgjengelig. Det er veldig viktig at innbyggerne føler seg trygge på at deres helseinformasjon kun er tilgjengelig for det helsepersonellet som har reelle behov for å se deres helsedata.

En ting er journal og journaldokumenter, men helsevesenet har flere elementer der det nå jobbes for å skape bedre tilgjengelighet. – Et annet eksempel er legemiddellisten, det vil si en oversikt over hvilke legemidler en pasient bruker. Her er det Helse Vest som brøyter vei. Vi samarbeider på tvers av regionene, slik at vi kan ta i bruk løsninger som de andre regionene får på plass. Helse Vest leder også an på det som kalles kritisk info, det kan typisk være oversikt over hva du er superallergisk for. Pleieplan er en fjerde kilde for informasjon der Helse Nord leder an.

– Det er mye bra på gang, og jeg mener det har skjedd mye bra de siste årene som har beveget oss i riktig retning, mener Simensen.

Men på toppen av alt dette har de ulike aktørene i sektoren IT-løsninger som ikke nødvendigvis kommuniserer godt med hverandre.

– Journaldokumentene i et system kan for eksempel ikke leses av alle de andre?

– Det er greit å ha ulike systemer, så lenge man er enige om spillereglene og formatet på den informasjonen som utveksles. Enigheten er mye større i sektoren i dag enn for to–tre år siden, men mye av arbeidet for å få dette til ligger foran oss.

– Men det er IT-leverandørene som må bli enige om standarder, ikke helsesektoren?

– Jeg mener at det ikke er leverandørene som må bli enige. Sektoren, med Direktoratet for e-helse i spissen, må bli enig om hva som gjelder, og vi må tørre å stille krav til leverandørene. Vi må si at hvis du skal være med og levere, da må du oppfylle disse kravene. Her er man mye tøffere til å stille krav til leverandørene i andre land, for eksempel i USA, sier Simensen.

Reportasjer