De umoralske superaksjene

Tekst: Frank Doll, Julian Heissler, Niklas Hoyer, Heike Schwerdtfeger, Anton Riedl, alle Wirtschaftswoche
Oversatt og tilrettelagt: Hans Jørn Næss (hjn@kapital.no)

Selskaper skal i dag være gode og grønne – det er en megatrend. Men det gir også store muligheter for investorer som vil svømme mot strømmen.

I Nashville, Tennessee bryr man seg ikke noe om Wall Street og den nye pengemoralen. Et par skyskrapere preger riktignok horisonten i den amerikanske sydstatsmetropolen, men det er helt umulig å forveksle countrymusikkens hovedstad med New York. I barene dominerer jeans og cowboyhatter, ikke dress og slips.

Forretningsmoralen i finansmetropolen har heller ikke funnet veien til det amerikanske syden. De store bankene, formuesforvalterne og fondene satser nå på økologisk og grønt, på bærekraftig og sosialt. Men det er ikke noe for Nashville, der de har andre langsiktige mål. Det handler fortsatt om utbytte og avkastning, og her er selskapet 2nd Vote Advisers på hjemmebane.

Denne lille formuesforvalteren arbeider “med temaer som er viktige for libertarianere og konservative”. På hjemmesidene leser vi også at de aldri vil “støtte ESG-initiativer som reduserer avkastningen eller strider mot investorenes verdier”. Og disse verdiene er helt tydelige: pro retten til våpen, contra abort. Hele programmet til Trump-fansen.

Forkortelsen ESG – Environment, Social and Governance – skal kanskje være en garanti for bærekraftige investeringer og moralsk renhårig fortjeneste til selskapene, men for pengeproffene hos 2nd Vote Advisers lyder det slett ikke opphissende. Heller truende.

I over et år har formuesforvalteren fulgt en kurs som går helt på tvers av holdningene både på Wall Street og til det amerikanske presidentskapet. Og de har hatt suksess med to indeksfond (ETFer). Det ene omfatter aksjer i selskaper som bestrider retten til abort. Det andre har andeler i selskaper som er imot strenge våpenlover og som støtter Donald Trumps plan om en mur mot grensen til Mexico.

Begge EFTene har ikke bare gjort det bra de siste tolv månedene, de har slått den amerikanske aksjeindeksen S&P 500.

Lemen i samme retning

2nd Vote Advisers ble grunnlagt av en trio – av en tidligere republikansk representant i Kongressen, hennes ektemann og den tidligere JPMorgan Chase-bankmannen Daniel Grant. Holdningen til finansbransjen om å skulle redde verden gikk alle disse på nervene.

– Folk er lei av at selskaper setter sin sosial rettferdighetsaktivisme foran det å skape fortjeneste for sine aksjonærer, har Grant uttalt til Bloomberg.

Presset for å skape en klimanøytral økonomi, bærekraftige investeringer og moralske forpliktelser er stort. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og den amerikanske presidenten Joe Biden har begge erklært en form for “Green New Deals”. De vil skape en klimanøytral økonomi og sørge for at de nødvendige midlene går i de “riktige” kanalene.

I september kom von der Leyen med budskapet om at klimasynderne må betale, og at vi vil få et skifte til renere energi, smartere biler og renere fly.

Investorene lytter til disse signalene. Larry Fink er sjef for verdens største formuesforvalter, BlackRock, og han lover “å hjelpe investorer med å forberede sine porteføljer på en klimanøytral verden”. Ikke noe annet tema enn klimaendringer har høyere prioritet for hans kunder. Fond som reflekterer klimabevisstheten til investorer vil også gi høyere risikojustert avkastning. Bloomberg spår at investorer globalt allerede i 2025 vil ha hver tredje dollar i såkalte ESG-aksjer.

Men det gjelder å være forsiktig på børsen, når alle løper som lemen i samme retning. Samtidig er det nemlig også muligheter i den motsatte enden av skalaen. Mange aksjer som har falt i unåde er nå rimelige. Og for noen av de “skitne” eller umoralske selskapene er vurderingen også avhengig av hvilket perspektiv man har. EU-kommisjonen har for eksempel uttalt at den vil karakterisere investeringer i naturgass og kjernekraftverk som klimavennlige. Atomreaktorer har knapt noen utslipp av karbondioksid når de produserer strøm, og naturgass er “renere” enn kull.

Men andre dødserklærte forretningsmodeller vil også kunne holde det gående i mange år fremover.

– Man må ikke ignorere undervurderte aksjer som ikke møter tidsånden, sier Christoph Bruns hos formuesforvalteren Loys.

Spesielt lovende i jakten på den umoralske superavkastningen er bransjer som energi og våpen, rusmidler og lykkespill.

Energibehovet øker kraftig

I Tyskland sørget fornybare energikilder i fjor for knapt halvparten av strømmen i Tyskland. For ti år siden var det mindre enn en fjerdedel. Men det globale strømforbruket stiger fortsatt raskere enn utbyggingen av energi med lave CO₂-utslipp. Den ønskede utbyggingen av elektromobilitet og digitalisering, bruken av hydrogen i både industrien og til oppvarming, for ikke å snakke om verdens økende befolkning – alt dette krever rask utbygging av kapasiteten. Det internasjonale energibyrået IEA anslår at behovet for strøm i 2040 vil ha økt med 50 prosent.

Konvensjonelle energikilder som naturgass eller kjernekraft vil derfor fortsatt være nødvendige. Men store deler av finansverdenen har allerede skjøvet ut enkelte bransjer, for eksempel oljeindustrien. Investorer vil derfor ha gode muligheter hos olje- og gassprodusenter eller hos gruveselskaper som utvinner uran for kjernekraftverkene.

Det “bærekraftige” presset fra investorene har de siste årene ført til at store olje- og gassprodusenter har droppet risikofylte prosjekter. De har redusert investeringene i kjernebusinessen og pumpet inn store penger i alternative energier. Men totalt har investeringene til selskapene blitt kraftig redusert, og sektoren svømmer derfor i penger, i takt med at prisene på olje og gass har økt kraftig det siste året.

Fordi store institusjonelle investorer har blitt tilbakeholdne, er mange aksjer svært gunstige. Den frie kontantstrømmen kan være på et tosifret prosentnivå. Overskudd som i en periode ikke brukes til investeringer, vil da bli vurdert opp mot markedsverdien til selskapet. Utbytteavkastningen i bransjen ligger på mellom tre og seks prosent.

Blant de store gassleverandørene til det tyske markedet finner vi både den russiske monopolisten Gazprom og det norske energikonsernet Equinor. Franske TotalEnergies og den britisk-nederlandske giganten Royal Dutch Shell har begge svært gunstig utbytteavkastning.

Men atomenergi er langt fra risikofritt. Den endelige lagringen av atomavfall er for eksempel ikke avklart. Kjerneenergi er likevel den eneste lavkarbon og skalerbare energikilden som er tilgjengelig hele døgnet. Ifølge IEA ville de globale utslippene av CO₂ de siste fem årene ha vært 60 milliarder tonn høyere uten atomenergi. Denne mengden tilsvarer alle CO₂-utslippene fra produksjonen av energi de to siste årene.

På grunn av risikoen vil Tyskland slutte med kjernekraft, mens Kina, USA, Frankrike og flere andre land vil fortsette. I USA finnes det oppstartselskaper som jobber med kjernefysisk fusjon og som blir støttet med milliarder av blant annet Microsoft-gründer Bill Gates, investorlegenden Warren Buffett, Singapores statlige fond Temasek og Amazon-gründeren Jeff Bezos. Ved kjernefysisk fusjon smelter atomer sammen, og det frigjøres energi som kan utnyttes uten utslipp av CO₂.

Etterspørselen etter uran, det viktigste brennstoffet for atomkraftverk, øker. Investorer kan for eksempel kjøpe aksjer i en viktig uranprodusent som canadiske Cameco. Ifølge Christian Schärer har dette selskapet nå en langt lavere produksjon enn kapasiteten. Han forvalter aksjefondet Uranium Resources for selskapet Incrementum.

Produsentene skal stå “stand-by, de har godkjente prosjekter og kan øke utvinningen i løpet av 12 til 24 måneder”. Schärer har også selskaper i porteføljen som amerikanske Encore Energy, Uranium Energy og Energy Fuels, Denison Mines og NexGen Energy fra Canada eller Global Atomic fra Afrika.

– Hvis prisen på uran øker, vil det føre til kursstigninger langt over gjennomsnittet, sier han.

Til tross for kursøkningene i 2021 skal uran fortsette være “et godt investeringscase”.

Våpenkappløpet tar aldri slutt

Når fredsforskningsinstituttet Sipri i Stockholm denne våren offentliggjør sin årbok om den globale våpenindustrien, vil utgiftene for første gang i etterkrigstiden passere to billioner dollar – 2.000 milliarder dollar. I årene etter 2018 har de globale forsvarsutgiftene hvert år økt med to til tre prosent. Coronakrisen har ikke endret noe på dette, snarere tvert imot.

– I store deler av verden øker utgiftene til militæret, og noen regjeringer akselererer til og med utbetalingene til våpenindustrien, sier Sipri-forskeren Alexandra Marksteiner i god tid før krigen i Ukraina. 

Det er lite trolig at dette vil endre seg. USA står for 40 prosent av de globale utgiftene til militæret, og landet har ikke lenger bare et kappløp med Russland, men i første rekke også med Kina. Kinesernes andel av den globale opprustningen ligger riktignok bare på 14 prosent, men den har økt de siste 25 årene. Kinas nabo og rival India bygger også kontinuerlig ut sin militære kapasitet, og takket være solide oljeinntekter sitter pengene også løst for den store våpenkjøperen Saudi-Arabia. I Europa øker selv små land som Finland og Sveits sine forsvarsutgifter. Likevel er våpen tabu for mange investorer.

– Men derfor kan det lønne seg å velge motsatt side. Nettopp fordi de mange ganger blir holdt utenfor, er våpenaksjer ofte gunstig priset, sier Matthias Bohn fra formuesforvalterne P&S.

Rheinmetall, den største tyske våpenprodusenten, blir bare priset til ti ganger forventet fortjeneste. Like gunstig, men med høyere utbytte, er BAE Systems, Europas største våpenkonsern. Selskapet nyter blant annet godt av at Storbritannia utvikler sitt eget europeiske kampfly. BAE er også en ledende produsent av droner og cybervåpen, produkter som i dagens situasjon er svært etterspurt.

Blant de ledende internasjonale våpenselskapene finner vi også General Dynamics fra USA, med den amerikanske regjeringen som hovedkunde. Nylig sikret General Dynamics seg en langsiktig avtale på 4,5 milliarder dollar for IT-løsninger med amerikanske myndigheter, forsvarsdepartementet og de hemmelige tjenestene. Aksjen prises høyere enn europeiske konkurrenter på grunn av rollen som fast leverandør av ubåter, panser og andre tunge våpen til det amerikanske forsvaret.

Et sjeldent kinesisk selskap som europeiske investorer også har tilgang til, er fly- og våpenprodusenten AviChina Industry & Technology. Takket være den kinesiske opprustningen har både omsetningen og resultatet til det statsdominerte selskapet hvert år økt tosifret. Men forskjellen mellom aksjens kjøps- og salgspris kan utgjøre flere prosent på børsen. Papiret egner seg derfor best for langsiktige investorer. Den tyske flyprodusenten Airbus har en andel på fem prosent – med denne aksjen kan man altså skaffe seg en “våpeninvestering light”.

Rus er sosialt akseptert

Rusmidler i form av sigaretter kan også være en god investering. Kjøperne lar seg knapt påvirke av hverken prisøkninger eller risikoen for å bli sosialt utstøtt. Noen har nok begrenset forbruket, og røyking er ikke lenger cowboy-kult for ungdommen, men stort sett er røykere likevel temmelig pålitelige kunder.

Og staten har god bruk for dem. I Tyskland havner det hvert år knapt 15 milliarder euro i statskassen takket være tobakksavgiftene. Med tobakksaksjer kan man riktignok ikke forvente betydelige løft i aksjekursen, men utbytteavkastningen ligger langt over gjennomsnittet. Kontantstrømmen til tobakksselskaper er også forutsigbar. Tobakksaksjer som Philip Morris, BAT eller Imperial Brands er for tiden lavt priset.

Så langt har alkoholprodusenter vært enda mindre utsatt for statlige restriksjoner. Spritbransjen vokser stabilt, på lengre sikt med om lag tre prosent i snitt pr. år. Riktignok er det bare i Tyskland 1,5 millioner alkoholavhengige, men fordi vin, øl og sprit er godt forankret i samfunnet, er salget sosialt akseptert.

Bryggerier, destillerier og vingårder over hele verden tjener på dette, for eksempel det amerikanske øl-, vin- og spritkonsernet Constellation Brand og verdens største spritprodusent Diageo. I porteføljen til dette britiske selskapet finnes det over 200 varemerker, deriblant Johnnie Walker, Smirnoff og Baileys. Berentzen er kjent for å lage apfelkorn, og det tyske selskapet er lavt priset sammenlignet med de store konkurrentene.

Alkohol og tobakk er sosialt akseptert, men brukere av narkotika holder seg utenfor det offentlige rom. Den tyske regjeringen har foreløpig lagt på is et lovforslag om cannabis, men for investorer har cannabis uansett mindre betydning som rusmiddel. Langt viktigere er bruken i utvikling av medikamenter. Her er lovgivningen i USA helt avgjørende. Cannabis er allerede tillatt for medisinsk bruk i 36 stater, men i den nasjonale lovgivningen er bruken fortsatt ulovlig.

Med håp om rask legalisering steg aksjekursene kraftig i 2021, før de manglende lettelsene i lovgivningen gjorde at kursene igjen falt. I år tror Larry McDonald at det demokratiske partiet igjen vil jobbe med cannabislegalisering. Han er markedsanalytiker og forfatter av “Bear Traps Report”.

Dersom cannabis oppnår en nasjonal legalisering, kan man se for seg at selskaper som BlackRock får på plass ETFer. McDonald mener at disse må inneholde cannabisaksjer, og han har sjelden sett et så attraktivt forhold mellom gevinst og risiko. Tyske og europeiske investorer kan investere i en ETF hos den uavhengige aktøren HANetf i London.

Lykkespill ut av pandemien

“Rien ne va plus” – ingen flere spill. Slik var også situasjonen i verdens største lykkespillmetropoler som Macau og Las Vegas i lange perioder under pandemien. I fjor så  corona ut til å slippe taket, men disse lettelsene står igjen på spill på grunn av omicron-varianten. Det vil dermed være russisk roulette dersom man nå spiller på aksjene til de store casinoselskapene. Spesielt gjelder det aktørene bak palassene i Macau, den globale spillstormakten. Riktignok vil de kinesiske myndighetene i den spesielle administrative regionen forlenge konsesjonene til Galaxy, MGM Macau, Melco, Sands China, SJM og Wynn Macau når de går ut i juni, men det skjer neppe for 20 nye år.

Den store stygge ulven i tillegg til corona – omicron har etter hvert også kommet til Macau – er Kinas kommunistiske parti. Partiet ser stadig mer på seg selv som en moralsk instans som skal gripe inn i samfunnslivet med regler, anbefalinger og forbud. Lykkespillindustrien blir overvåket stadig sterkere.

Fordi corona ikke gjør forskjell på fattig og rik, går det roligere for seg i Monaco. I minifyrstedømmet langs Den franske rivieraen eier Societe des Bains de Mer (SBM) fire casinoer, et av dem er det berømte Casino de Monte-Carlo. Selskapet, der den monegassiske staten sitter på majoriteten av aksjene, er også interessant på grunn av sine luksuriøse eiendommer. I tillegg til casinoene omfatter dette noble adresser som Hotel de Paris pluss restauranter, barer og nattklubber. Verdien av eiendommene er nedskrevet i balansen til SBM, og de skjulte reservene gjør at eiendomsporteføljen alene dekker dagens børsverdi.

Den som ønsker å spille og vedde har i flere år hatt mulighet til å gjøre det på nettet. Dette markedet boomer, og gjorde det lenge før corona. Men reguleringene spiller også her en stadig større rolle. Et av selskapene som lenge har måttet kjempe i regulatorisk motvind er den tidligere tyske børssuksessen bet-at-home. Leverandøren av spill måtte stenge sitt onlinecasino i Østerrike på grunn av juridiske problemer. Tidligere ble bet-at-home også fratatt lisenser i Polen og Sveits.

På grunn av den lave prisingen kan et spill likevel bli lønnsomt. Det tyske spillselskapet kontrolleres av Betclic Everest, et joint venture med monegassiske SBM og den franske forretningsmannen Stephane Courbit.

Det er også mulig å investere i lykkespill med staten i ryggen som den viktigste medspilleren. Det gjelder for eksempel lotterileverandøren La Française de Jeux (Fdj), som ble børsnotert av den franske staten i slutten av 2019.

Den som ønsker å spille på nettet, kan spre innsatsen ved å investere i flere selskaper. HANetf har også en spesial-ETF for dette i porteføljen. For flertallet av analytikere er frykten for sterkere regulering allerede priset inn i kursene, og de tror på et solid potensial for aksjene i denne bransjen. Det gjelder ikke minst fordi USA er åpnet opp som et stort marked for sportsbetting, og i tillegg kan årets fotball-VM gi en kraftig økning i veddemålene.

Dating på nettet

Pornografi er for investorer noe snuskete og uanstendig – og i tillegg er løpet kjørt. Den som er ute etter porno, finner det i dag gratis på nettet, og den som ønsker å tjene penger på porno, gjør det ikke som et børsnotert selskap. Men likevel: Analoge sexmøter avtalt over nettet er svært etterspurt i en verden med stadig flere single og færre muligheter til å få kontakt.

På børsen noteres for eksempel Match Group, eieren av den kjente dating-plattformen Tinder, og konkurrenten Bumble. Bumble ble startet i 2014 av Whitney Wolfe Herd, en av Tinder-gründerne, og i februar 2021 ble selskapet børsnotert. Men aksjen har i løpet av dette drøye året falt kraftig og kan være moden for et comeback.

Bumble frister med et litt eldre klientell. Men brukerne er derfor også bedre stilt økonomisk og gir mer omsetning pr. bruker. Kanskje tar disse også en smalltalk om umoralsk avkastning på aksjer.