Cimon Medical venter på CE-godkjennelsen

Cimon Medical er enda et eksempel på kommersialisering av teknologi utviklet på NTNU i Trondheim. Selskapet har til sammen hentet inn 70 millioner kroner fra investorer, og før etableringen ble det bevilget 45 millioner kroner i forskningsmidler.

Hjelp etter fødselen: Barn som trenger behandling etter fødselen er det første bruksområdet for proben – eller sensoren – til Cimon Medical.  Foto: TYD
Reportasjer

Den siste emisjonen ble gjennomført i desember i fjor med 60 millioner kroner, noe som priset selskapet til 102 millioner etter penger. Her fikk Trondheim-selskapet inn midler fra både ansatte, eksisterende investorer, et sveitsisk-amerikansk investeringsselskap, Proventure og det statlige investeringsselskapet Investinor. De to sistnevnte gikk begge inn med 18 millioner kroner.

– NTNU har et ledende internasjonalt miljø innenfor Doppler-ultralyd, en teknologi som brukes til å måle hastigheten i blodgjennomstrømning, forteller daglig leder Tormod Thomsen.

Det første produktet vi lager kaller vi NeoDoppler, neo som i neonatal, altså handler det om små barn.
Tormod Thomsen, Cimon Medical

Denne teknologien ble først forvaltet av det som kalles TTO – eller Technology Transfer Office. – Alle universiteter har et TTO som forvalter kommersielt de ideene som kommer ut fra forskningen, fortsetter Thomsen. – Vår teknologi var først en del av et prosjekt på TTO fra 2016, frem til vi etablerte selskapet på sommeren 2019.

For små barn

– Det finnes mange kliniske problemstillinger der det er interessant å vite noe om blodgjennomstrømningshastigheten. Det betyr at denne teknologien har veldig stor skalerbarhet, mange produkter kan utvikles basert på det samme prinsippet. Det første produktet vi lager kaller vi NeoDoppler, neo som i neonatal, altså handler det om små barn, forklarer Thomsen.

Det handler ikke om fosteret inne i mors mage, men om undersøkelser av tidlig fødte eller kritisk syke barn. – Vi vet at disse har veldig ustabil blodtilførsel til hjernen.

– Doppler-ultralyd er blitt brukt i medisin lenge for å måle gjennomstrømningen, men med konvensjonelt utstyr kan man egentlig bare ta øyeblikksbilder. Hvis operatøren er god, er det kanskje mulig å måle hastigheten i et punkt i noen sekunder eller kanskje noen minutter.

Cimon Medical har ifølge Thomsen utviklet en liten probe eller sensor på størrelse med en liten mynt, som tar kontinuerlige målinger i et sylindrisk område under proben. – Det revolusjonerende med vår teknologi er at du ikke trenger en trent ultralydoperatør, men kan legge proben på den delen av kroppen der man ønsker å følge blodgjennomstrømning. Proben gjør det også mulig å følge hastigheten i dette området i timevis, ja, i prinsippet i flere dager.

Jobber med CE-merking

Men fortsatt handler det i første rekke om forskning og utprøving. Medisinske produkter krever medisinsk godkjennelse både her i Norge og i utlandet før de kan bli markedsført og solgt.

Begge sider av bordet: Cimon Medical har hentet inn 70 millioner kroner fra investorer og fikk 45 millioner i støtte før selskapet ble etablert. På bildet ser vi fra venstre: Erik Wold, Investinor, Tom Arnøy, Proventure,  Ann-Tove Kongsnes, Investinor, Tormod Thomsen, Cimon Medical,  Geir Ove Kjesbu, Proventure og Siri-Ann Nyrnes, Cimon Medical. Foto: Cimon Medical

– Vi tenker hele tiden globalt, og godkjennelsesordningene varierer, fortsetter Thomsen. – I Europa er det for eksempel en felles ordning som kalles CE-merking. Vi foretar nå en CE-merking av produktet slik at det kan selges i Europa og noen andre land, inkludert Norge. Land som USA, Kina og Japan har andre ordninger.

– Når er den første godkjennelsen på plass?

– I slutten av dette året.

– Dere har ingen kommersielle salg ennå?

– Nei, og vi har heller ikke lov til å selge produktet før det er godkjent, men målet er å lansere NeoDoppler på det europeiske markedet i begynnelsen av 2022, og vi jobber nå med å få på plass markedsstrategien, sier Thomsen. – De første kundene vil typisk være universitetssykehus som er interessert i å komme i gang med å bruke ny teknologi.

Vil integreres med de store

Men på sikt tror ikke Thomsen at NeoDoppler vil være et frittstående produkt, som lever isolert på et sykehus. Og det kan åpne for de klassiske exit-eksemplene også for Cimon Medical. – Vi tenker at på lang sikt er det naturlig å få denne teknologien integrert i eksisterende overvåkningssystemer på sykehusenes nyfødtintensiver eller på operasjonsstuer.

Foreløpig har vi ikke brukt mye energi på å spekulere i en exit.
Tormod Thomsen, Cimon Medical

– Men vår strategi nå i starten er at vi utvikler NeoDoppler som et frittstående eller stand alone-produkt for å skape oppmerksomhet i markedet. Slik blir sykehusene kjent med teknologien, og vi får en kundebase. Det vil være den mest effektive måten å skalere på, og da tror vi også at det blir mye lettere å forhandle om integrering hos de store globale aktørene, som kan ta vårt produkt inn i sine systemer.

– Snakker vi om samarbeidspartnere eller om oppkjøp?

– Det kan være begge deler. Foreløpig har vi ikke brukt mye energi på å spekulere i en exit. Vi må først og fremst holde fokus på å ferdigstille produktet, og at vi skal selge det selv, svarer Thomsen.

– Hva med børsnotering?

– Hvis vi lykkes, kan børsnotering være en mulighet, men det er altfor tidlig å si noe om det nå.

Mot nye bruksområder

Cimon Medical er også i gang med arbeidet for å ta teknologien videre til nye områder. – Vi er involvert i et prosjekt knyttet til overvåkning under siste fase av fødselen. Der er det viktig for jordmor eller fødselslege å vite om barnet trenger å komme raskt ut eller om det kan komme naturlig. I dag har disse begrenset med teknologi å støtte seg til for denne type beslutninger.

Ingen forestående exit: Det er for tidlig å snakke om både exit og børsnotering, sier daglig leder Tormod Thomsen i Cimon Medical. Foto: Anders Horntvedt

Diagnostisering av akutt blodforgiftning er et annet eksempel på hva teknologien til Cimon Medical kan brukes til.

Men hva koster noe slikt? Hva må kundene ut med?

– Det fine med dette utstyret er at det er temmelig rimelig teknologi sammenlignet med annet avbildningsutstyr. Det består av en monitor, en skanner og sensoren der man bruker én pr. pasient. Dette kan koste fra 60–70.000 kroner til opp mot det tidobbelte. Men samtidig kan det også handle om dyre pasienter. Det å få et barn på tusen gram eller med medfødt hjertefeil betyr et komplisert og langt pasientløp. Hvis sykehuset kan få utstyr som gjør det i stand til å få bedre kvalitet på behandlingen, vil dokumentasjon av nytteverdi bli mer aktuelt enn å starte en prisforhandling, avslutter Thomsen.