+ mer
Krypto i nye former: Medlemmer av den japanske gruppen Kasotsuka Shojo (Virtual Currency Girls) er med i en reklame for bitcoin.  Foto: KAZUHIRO NOGI/AFP/NTB

Netthandelen er klar for bitcoin

Bitcoin og andre kryptovalutaer ble lenge sett på som et tvilsomt spill for nerder. Men nå er tunge investorer, banker, børser og selskaper som PayPal på vei inn. For mange er bitcoin nå en langt mer attraktiv investering enn gull.

Ulli Spankowski har ikke noe problem med å huske første gang han kom i kontakt med de merkelige digitale pengene. Året var 2014, og han hadde akkurat grunnlagt et selskap sammen med tidligere forskerkolleger. De analyserte data fra sosiale nettverk for å kunne spå kursutviklingen til aksjer – og gi råd til profesjonelle investorer.

En dag spurte en av kollegene om de ikke også skulle utvide dataanalysene med kryptovaluta, bitcoin og slike greier. – Bit… hva?, skal Spankowski ha spurt den gangen. – Det var fortsatt helt ukjent for meg.

Bison på mobilen

Mange hadde det på samme måten i 2014, da en bitcoin ved årets slutt kostet om lag 340 dollar. Fortsatt er det mange som knapt nok kjenner den skumle valutaen, men verdien har i mellomtiden økt til mer enn det 100-dobbelte.

Spankowski kvittet seg raskt med sin skepsis. I dag jobber han og kollegene med å gjøre det enklere å komme inn i kryptoverdenen. Og de gjør det under taket til en ærverdig institusjon. Børsen i Stuttgart, grunnlagt i 1861, overtok fintech-selskapet deres for tre år siden. Den regionale børsen fikk tilgang til en digital strategi, og Spankowski kan nå kalle seg “Chief Digital Officer”.

En av de første realiserte ideene er appen “Bison”, som kom ut i 2019. Med denne på mobiltelefonen er det såre enkelt å kjøpe eller selge kryptovaluta. Det første året fikk tjenesten mer enn 200.000 aktive brukere, som skapte et handelsvolum på en milliard euro.

Med Bison er den tyske børsen med på en trend som nå virkelig har tatt fart også globalt. I november fikk de amerikanske kundene til betalingstjenesten PayPal mulighet til å kjøpe digitale valutaer med sin vanlige konto, og i løpet av dette året skal tilbudet også bli tilgjengelig for brukere fra andre land.

Banker etablerer kryptofond, og store formuesforvaltere er også på vei inn. Det amerikanske forsikringsselskapet MassMutual investerte i desember 100 millioner dollar i bitcoin. Programvareselskapet Microstrategy har puttet enda større summer fra sine likvide midler i valutaen.

Det er satt i gang et skikkelig kappløp, og over hele verden jobber sentralbanker med sine egne offisielle e-valutaer.

Egne e-valutaer

De digitale pengene som Facebook annonserte på våren 2019, er med det nye navnet “Diem” også klare til å bli tatt i bruk. Det latinske navnet skal stå for “en ny dag” – og den kan da også virkelig bryte løs i finansverdenen. Regjeringer og sentralbanker ignorerer ikke lenger den parallelle valutaverdenen.

Det er satt i gang et skikkelig kappløp, og over hele verden jobber sentralbanker med sine egne offisielle e-valutaer. I Sverige er Riksbanken i gang med sitt E-Krone-prosjekt, det samme er kineserne med sin E-Yuan, og Den europeiske sentralbanken vil i løpet av sommeren ta beslutningen om en digital euro.

Enkel tilgang: Denne minibanken i Marseille gjør det enkelt for potensielle kunder å skaffe seg bitcoin. Foto: NICOLAS TUCAT/AFP/NTB

2021 kan også bli året der digitale valutaer når frem til vanlige bankkunder – ikke minst på grunn av pandemien. Viruset har økt bruken av kontantløs betaling, og det har også gjort investeringer i kryptoverdier mer interessante for tyngre investorer. I coronaåret var bitcoin en av de absolutt mest lukrative investeringene. Den første shutdown i mars førte riktignok til at kursen falt parallelt med verdens børser helt ned til 5.000 dollar, men så nådde bitcoinkursen stadig nye høyder før den avsluttet året på 29.000 dollar.

I januar krøp kursen så vidt over 40.000, og i skrivende øyeblikk ligger den på cirka 36.000 dollar. 

Reservevalutaen bitcoin

Kursen på kryptovalutaene har skutt i været flere ganger, men så langt har en kraftig oppgang alltid blitt fulgt av plutselige kursfall. Den økende interessen fra børser, banker og institusjonelle investorer kan imidlertid være starten på noe nytt. Interessen truer også en gammel bastion. Valutamonopolet til landene har lenge vært et av de få områdene som ikke er blitt berørt av den digitale revolusjonen.

Men sannsynligvis er politikerne for sent ute med innskrenkende tiltak eller med forbud.

Finansministrene i de finansielle stormaktene er i hvert fall helt klare. – Jeg støtter ikke digitale valutaer fra privatsektoren, sa den tyske ministeren Olaf Scholz på en europeisk bankkongress i november. Og den kommende amerikanske finansministeren Janet Yellen sa allerede i sin gamle jobb som sentralbanksjef at hun ikke var “noen fan”. For henne er ikke bitcoin et sikkert sted å plassere sparepengene. Hun ønsker også en strengere regulering.

Men sannsynligvis er politikerne for sent ute med innskrenkende tiltak eller med forbud. Sektoren er for lengst blitt for stor, for vellykket og for lobbysterk til at den på kort varsel kan bli ryddet av veien.

Det er mange årsaker til at tungvekterne nå er på vei inn. I en tid med negative renter har det ikke vært mulig å ignorere kryptovaluta som alternativ investering. Stadig flere bankkunder spør nå også direkte etter bitcoin. De helt spesielle corona-hjelpepakkene, som mange land må finansiere med store lån, har dessuten skapt frykt for inflasjon og fyrer opp under letingen etter trygge alternativer for å sikre verdier. Selv om kursen svinger enormt, har bitcoin blitt en reservevaluta for mange.

De største kryptovalutaene: markedsverdi målt i milliarder dollar. Foto: Kapital

På grunn av svekkelsen til liraen har tyrkiske investorer i lang tid flyktet over til kryptoverdier, og med en svekket dollar forsterkes denne trenden. – Vil bitcoin gjøre slutt på dollar-dominansen? spurte Financial Times i begynnelsen av september.

Den amerikanske banken JPMorgan Chase er et annet eksempel på hvordan stemningen har snudd også i ledende pengehus. For tre år siden beskrev selskapets sjef Jamie Demon fortsatt bitcoin som “et bedrageri”. I sine ferske analyserer forteller hans analytikere nå hvordan institusjonelle investorer putter store penger i bitcoin. Kryptovalutaen får også lovende langsiktige utsikter, spesielt i konkurranse med gull.

En femtedel er blitt borte

I den nærmest anarkistiske verdenen til kryptopionerene blir denne nye interessen møtt på to måter. Mange ser på de etablerte magnatene som dinosaurer. Og de trenger nå inn i deres marked?

For utvikleren – eller utviklerne  var bitcoin opprinnelig et angrep på det eksisterende systemet – og på aktørene som står bak. Hvem som har æren for å ha skapt den nye datavalutaen er fortsatt uklart. Den eller de som står bak, skjuler seg bak pseudonymet Satoshi Nakamoto – og det er ti år siden de meldte seg offentlig.

Produksjonen av kryptovaluta er enormt ressurskrevende. Bildet er fra en mining-operasjon i Russland, og analyser fra Cambridge University viser at utvinningen av bitcoin og andre valutaer tilsvarer ytelsen til syv kjernekraftverk. Foto: OLGA MALTSEVA/AFP/NTB

Den visjonære ideen var å skape et pengesystem som var uavhengig av sentralbanker og regjeringer. Takket være blockchain – en database som stadig blir oppdatert på tusenvis av datamaskiner – er systemet nesten sikret mot forfalskninger.

66 prosent av de spurte mente at det var for komplisert, derfor holdt de seg unna.

Det finnes ingen operatør, ingen forretningsfører, intet hovedkvarter, ikke noe håndfast. Likevel har bitcoin-blockchain holdt det gående i nesten tolv år. Og det er blitt skapt et kosmos med mer enn 5.000 såkalte alternativvalutaer (Altcoins). Det samlede markedet har i mellomtiden vokst til over 500 milliarder euro, og mer enn halvparten av dette ligger i bitcoin.

Etter et drøyt tiår har likevel bare om lag 60 millioner mennesker globalt skaffet seg en digital bitcoinlommebok – eller wallet. I en fersk spørreundersøkelse av Bitkom – Tysklands svar på IKT Norge – viste det seg at kun to prosent av de spurte over 16 år hadde investert i krypto. En femtedel kan tenke seg å gjøre det. 66 prosent av de spurte mente at det var for komplisert, derfor holdt de seg unna.

Lenge trengte man da også å kjenne til et par viktige ting for å komme i gang – og for å beskytte investeringene sine. Historiene om bitcoineiere som ikke får tilgang til kryptoformuen, fordi de har glemt passord eller fordi en harddisk svikter, er legendariske. Og de fortsetter å dukke opp. Eksperter anslår at minst fire millioner bitcoin er tapt for alltid fordi eierne ikke lenger har tilgang til dem. Dette tilsvarer knapt en femtedel av alle bitcoin som noen gang vil komme i markedet. Skaperne har teknisk begrenset den totale mengden til 21 millioner.

På toppen av dette kommer spektakulære hacker-angrep eller bedragerier der eierne har tapt store beløp. Her er det i første rekke de privatøkonomisk organiserte bitcoinbørsene som er blitt rammet. En kronologisk oversikt over de verste tilfellene inneholder minst 47 angrep – og tap på til sammen mer enn to milliarder dollar med dagens kurser.

Ryktet til bitcoin led kraftig på grunn av disse angrepene, og populariteten blant datakriminelle, narkotikahandlere og hvitvaskere var også med på å forsterke dette. Miljøvernere kritiserer det enorme energiforbruket som er nødvendig for å utvikle nye “coins” – det som på fagspråket kalles mining. Ifølge analyser fra forskere ved Cambridge University tilsvarer dette ytelsen til syv kjernekraftverk.

PayPal åpner for krypto

Tidligere forsøk på å lokke flere brukere til kryptovalutaer har hatt vekslende hell. I flere år er det blitt utplassert automater der man raskt kan forvandle kontanter til kryptovaluta. Men ofte har disse stått i spillehaller og kneiper. I mars fikk et selskap som opererte automater over hele Tyskland nei til å drive videre. Da forbudet ikke ble overholdt, ble alle automatene stengt i august.

Men interessen til etablerte finansaktører kan nå få bitcoin og de andre valutaene ut av skyggen. Slik ser det i hvert fall ut for markedet. Etter de positive rapportene føk kursene i været, ikke minst fordi de nye tilbyderne av kryptovaluta måtte dekke seg inn.

Med 300 millioner globale PayPal-kunder vil det i så fall mangedoble antallet potensielle brukere.

Spørsmålet er imidlertid hva alle de nye kundene skal bruke sine nyervervede mynter til – når den første nysgjerrigheten har lagt seg. Som en ren spekulativ investering? Som en rask overføring til venner, familie eller forretningspartnere? 

Eller til å betale for netthandel? Her er PayPal en av de aktuelle aktørene. Det fortalte nylig selskapets konsernsjef Dan Schulman. Pandemien har satt fart i visse trender, en av dem er å shoppe uten kontanter. Interne undersøkelser har vist at mange kunder ønsker å bruke sine eksisterende PayPal-kontoer som wallets for å handle kryptovaluta. Med 300 millioner globale PayPal-kunder vil det i så fall mangedoble antallet potensielle brukere.

Mer enn en million kunder har ifølge selskapet også tegnet seg på en venteliste. De er også risikovillige, og PayPal har doblet maks-beløpet for kryptohandel til 20.000 dollar. Selv om kursen er høy, ønsket mange interesserte å skaffe seg en hel bitcoin.

Betale med PayPal: Konsernsjef Dan Schulman i PayPal skal i løpet av dette året gi betalingstjenestens globale brukere mulighet til å handle på nettet med kryptovaluta. Foto: Evan Agostini/AP/NTB

Så langt har PayPal gjort handelen mulig for sine amerikanske kunder. Disse skal i år også kunne bruke kryptovaluta til å shoppe i de 28 millioner globale butikkene som aksepterer PayPal. – Mange av disse har imidlertid så langt vært skeptiske på grunn av de beryktede og raske verdiendringene som kan spise opp små marginer, forteller PayPal-talsmannen Josh Criscoe. Det problemet er nå løst. Butikkene får utbetalt den avtalte prisen, og kundene kan handle til en garantert kurs. PayPal vil også tjene på sitt nye tilbud med et vekslingsgebyr som avhengig av størrelsen på beløpet ligger på mellom 1,5 og 2,3 prosent.

Facebook måtte snu

Krypto for massene – det er også mottoet til sveitsiske Diem Association. Denne organisasjonen har samlet det som er igjen av Facebooks kryptoplaner. På våren 2019 fikk Mark Zuckerberg alarmklokkene å ringe hos både regjeringer og sentralbanker over hele verden med annonseringen av sin egen valuta med navn Libra. Med milliarder av brukere på Facebook, Whatsapp og Instagram var trusselen fra en parallell Facebook-valuta svært reell. 

Dataimperiet til Zuckerberg som utsteder av en ny global valuta? Det var i drøyeste laget for mange regjeringer.

På grunn av den omfattende mostanden har mer enn navnet på prosjektet endret seg. Viktige partnere trakk seg, blant dem Verifone og Visa – og PayPal, som nå følger sin egen strategi. Til slutt ble praktisk talt hele ledelsen også skiftet ut.

For å berolige kritikerne presenteres Diem nå som et veldedig prosjekt. Det handler om å hjelpe de om lag 1,7 milliarder menneskene i verden som ikke har en bankkonto. Den nye nettsiden reklamerer med at disse skal få en sikker måte å sende og oppbevare penger på. Også immigranter som sender penger hjem til sine familier tilhører målgruppen. For å kunne overføre selv små summer betaler disse i dag skyhøye gebyrer.

Slutt for Libra: Facebooks forsøk med den egne kryptovalutaen Libra er nå blitt erstattet av det nye prosjektet Diem. Foto: DADO RUVIC/Reuters/NTB

Som leder for den nye retningen har Diem ansatt Stuart Levey. Han kommer fra banken HSBC og bekjempet tidligere hvitvasking og terrorfinansiering for amerikanske finansmyndigheter. Den erfaringen gjør at han er jevnbyrdig når det gjelder å forhandle med politikere.

Men det er ingen enkel jobb, så mye er klart. Den tyske finansministeren har gjort det klart at det ikke er nok med en navneendring. – En ulv i saueskinn er fortsatt en ulv, sa han nylig på et videomøte for G7-landene. – Tyskland og Europa vil ikke akseptere en inntreden i markedet dersom det ikke blir gjennomført regulatoriske tiltak for å redusere risikoen. I Europa arbeides det knallhardt med nettopp dette.

En ulv i saueskinn er fortsatt en ulv.
Olaf Scholz, tysk finansminister

Spørsmålet er hva det betyr for kryptomarkedet.

For Bison-gründer Spankowski er en sikker rettsramme en absolutt forutsetning for videre vekst – og derfor også ønsket. I likhet med mange andre fra bransjen ser han også for seg en “tokenisering” av økonomien. Da kan det i tillegg til valutaer også kunne handles for eksempel eiendommer direkte på kryptobørser. Eller kunstverk. – Hva med å kunne kjøpe en liten del av en Picasso og få være med på verdistigningen takket være disse digitale andelene? spør han. 

Det er allerede mulig. I 2018 ble deler av et Warhol-bilde solgt på en krypto-auksjon. Men vil slike andelskonsepter slå igjennom? De som beveger seg inn i kryptoverdenen, er i hvert fall nysgjerrige og risikovillige, det beviser Bison-appen.

– De enkelte transaksjonene er også langt høyere enn opprinnelig forventet, sier Spankowski. Hver dag blir det gjennomført kjøp og salg med sekssifrede beløp. Og brukerne er eldre enn ventet. – Egentlig rettet appen seg mot millennials, nå ligger snittalderen på 37 år. Også pensjonister er interesserte. – Vår eldste aktive bruker er 92 år.

Tekst: Marcel Rosenbach, Der Spiegel

Oversatt og tilrettelagt: Hans Jørn Næss (hjn@kapital.no)

Reportasjer