Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken.
Til Kapital er Knut Røed kategorisk på at hans tilknytning til Arbeiderpartiet ikke er problematisk overhodet.
– Min historikk med Arbeiderpartiet er i dette tilfellet irrelevant. Forskningen styres ikke av sånt. Vi følger en forskningsstandard og det er den som har noe å si.
– Men kan du forstå at din tilknytning til Arbeiderpartiet oppfattes problematisk?
– Jeg ser at det kan oppfattes sånn, men etter mitt syn er det ikke det. I dette tilfelle er det uansett involvert fire ulike forskere med ulikt politisk ståsted. Dette burde uansett ikke være noe problem.
Røed mener dette heller undergraver hans kollegaers bidrag til arbeidet med rapporten.
– Antydning om at mitt forhold til Ap skulle ha noe å si er heller en fornærmelse mot mine medforfattere.
Selv om det ikke står oppført på CVen hans at han jobber som økonomisk rådgiver for Ap-leder Jonas Gahr Støre, poengterer Røed at hans politiske engasjement er åpent, og han følte ikke behov for å oppgi dette da oppdraget først kom.
– Det er ikke vanlig at man redegjør for politiske oppfatninger når man tar på seg et slikt oppdrag. For øvrig er mine oppfatninger så godt kjent at jeg ikke kan tenke med at dette er noe problem.
– Jeg syns generelt det er ryddig og være åpen om mine meninger.
Forskeren sier han ikke er kjent med at Frischsenteret har retningslinjer for politisk tilknytning. Han understreker også at han ikke har hatt betalte oppdrag fra Arbeiderpartiet siden han sluttet som ansatt i AP og AUF for over 20 år siden
– Kan ikke forlange apolitiske forskere
– Generelt vil jeg si at man kan gå ganske langt så lenge man er åpen om det og hvilken rolle man har. Det å tilsløre eventuelle roller er det mest problematiske.
May Thorseth er professor i filosofi ved NTNU og nestleder i forskningsetisk utvalg ved NTNU. Hun understreker at det er åpenheten som er det springende punktet.
– Generelt vil jeg si at man kan gå ganske langt så lenge man er åpen om det og hvilken rolle man har. Det å tilsløre eventuelle roller er det mest problematiske.
Thorseth problematiserer i større grad at man velger å gi oppdraget til noen med problematiske bindinger.
Risikabelt
– Hvem har man bedt om å lage en slik rapport? Lakmustesten på hvem man bør gi slikt oppdrag til er om det foreligger en risiko for at en kobling kan vekke mistillit. En som behandler en pasient er ikke nødvendigvis den som er best egnet til å forske på den.
På spørsmål om de visste om Røeds rolle som økonomisk rådgiver til Arbeiderpartiet, sier Torbjørn Røed Isaksen til Dagens Næringsliv at det ikke er noen hemmelighet at Røed har ønsket mer formuesskatt.
Thorseth understreker at hun ikke mistenker Frisch-forskerne for å ha latt politikk styre seg, men poengterer den potensielle risikoen.
– Det kan godt være at denne rapporten hadde vært likedan om det ikke forelå noen politiske koblinger, men det vet man ikke. Så lenge det er en kime til mistillit, vil det være en risiko.
NTNU professoren sier det også er en forskjell mellom og kun ytre en mening og det å ha konkrete verv eller gjort oppdrag for et parti.
– Det er helt åpenbart en stor forskjell mellom å ha et verv og å ytre en mening. Selv om han ikke ytrer seg på vegne at noen kan man være bundet av et mandat, eller at man allerede har bekjent seg til endel ideologi som forplikter. Å ha et verv eller være medlem av en politisk organisasjon forplikter mer, og man må trå enda mer forsiktig.
Ingrid Aarset Johannessen, Mediekontakt ved Norges Handelshøyskole, sier de, i likhet med NTNU, ikke har krav om at man må oppgi informasjon om politisk medlemskap.
I en epost til Kapital skriver hun:
– For NHH er åpenhet og transparens svært viktig. Alt av sidegjøremål, slik det er definert i NHHs retningslinjer, skal rapporteres. Unntak for meldeplikt er blant annet verv i fagforening og medlemskap i politisk parti. Retningslinjene gjelder for alle ansatte.
Hun sier NHH er positive til at deres forskere deltar offentlig også utover sin stilling ved høyskolen så lenge de er åpne på det.
–Vil det gjelde andre regler for forskning som leveres som offentlig utredninger og et arbeid som "kun" publiseres i akademiske tidsskrifter?
Retningslinjene er de samme.
Hatten av, hatten på
– En løsning mange velger er å si at nå har jeg den hatten på, nå har jeg den hatten på. De fleste tar dette som god fisk fordi forskeren gir uttrykk for at den er oppmerksom på sin rolle. Samtidig kan det bli for lettvint. Her gjelder det å være forsiktig.
Generelt understreker hun at samfunnet ikke kan forvente at forskere ikke flagger politiske meninger eller har politisk tilhørighet.
– Vi bør ikke forlange at forskere er apolitiske. De må ha kontakt med offentligheten de forsker på. Men her er det en hårfin balansegang. Det er måten man bruker informasjonen man blir til del som er avgjørende. Åpenhet er det springende punktet her.
Forskere må også kunne si sin mening, ifølge Thorseth.
– Vi skal ikke beskjære ytringsfriheten til forskere, samtidig som uavhengigheten må bevares. Dette er en vanskelig, men viktig balansegang.
Fornærmelsen
Røeds kollega, Simen Markussen, understreker at Røeds politiske historie ikke er et problem.
– Generelt så tenker jeg at det ikke er det. For det første så foregår det i åpenhet og så tror jeg de fleste forskere vil ha politiske oppfatninger uansett.
Han mener at å hindre at forskere med politiske tilknytninger ville gjort det problematisk å få utført denne type forskning da svært mange er politisk engasjerte.
– Det gjøres utrolig mange slike oppdrag hvert eneste år og på alle mulige felt med en politisk relevans. Det er jo alltid vanskelig å vite i hvilken grad ens egne meninger farger det man driver med, i alle yrker, men skulle vi nekte forskere å være medlem i politiske partier gjør vi det veldig vanskelig for oss selv.
– Røed sier det er en fornærmelse mot dere andre i gruppen at hans roller trekkes særlig frem?
– Nei jeg føler meg vel ikke fornærmet, men jeg er enig i at enhver personlig oppfatning vil naturligvis dempes når man jobber i en gruppe.
