Forsikringstrøbbel for fintech-selskaper

Flodbølgen det etablerte bank- og forsikringsvesenet så for seg skulle komme med innføringen av EUs betalingstjenestedirektiv (PSD 2), ser foreløpig ut til å la vente på seg. Flere år etter at direktivet ble varslet, og nærmere et halvt år etter at det trådte i full kraft i Norge, er det et heller begrenset antall norske selskaper som fullt ut kan benytte seg av mulighetene det gir.

Kort oppsummert åpner PSD 2 for at nye aktører kan levere blant annet betalings- og kontoinformasjonstjenester. Dette krever imidlertid konsesjon, og ifølge Finanstilsynet er det så langt kun to norske foretak som har sikret seg denne typen tillatelser. Ytterligere elleve søknader er til behandling.

Et avgjørende hinder flere markedsaktører trekker frem, er knyttet til forsikringsavtaler. Selskapene som ønsker å operere under PSD 2 er pålagt å ha enten ansvarsforsikring eller tilsvarende garantier, slik at de kan gjøre opp for seg dersom noe galt skulle skje.

I et av punktene i retningslinjene fra EUs tilsynsmyndighet for bank (EBA) fremgår det at disse forsikringene ikke bør inneholde egenandel, da det ikke er noen garanti for at selskapene kan dekke denne dersom en forsikringsutløsende hendelse inntreffer.

Kritisk: Advokat Silje Seljeseth Aase i PwC mener Finanstilsynets tolkning av PSD 2-regelverket kan gi en ulempe for norske aktører. Foto: Privat

– Derfor vil Finanstilsynet ha forsikringer uten egenandel, men dette har vist seg svært utfordrende å oppdrive, sier advokat Stine Seljeseth Aase i PwC til Kapital.

Strengt i Norge

En tilleggsutfordring er at retningslinjene tolkes ulikt fra land til land, samtidig som selskapene kan drive grensekryssende virksomhet. Flere aktører mener det norske Finanstilsynet har lagt seg på en strengere linje enn andre lands tilsynsmyndigheter. I praksis betyr dette at for eksempel et britisk selskap kan få tommelen opp der norske selskaper får tommelen ned, og så levere tjenester til norske kunder.

PwC er blant dem som mener dette kan være konkurransevridende for selskaper som søker konsesjon i Norge.

– Vi mener et krav om null egenandel ikke gir en god sammenheng i regelverket, da dette i praksis ikke er tilgjengelig for mindre foretak som ønsker å drive som fullmaktsforetak og ellers oppfyller kravene, sier Stine Seljeseth Aase.

Hun viser til at det i norske forarbeider fremgår at det skal være anledning til å etablere små foretak som fullmaktsforetak, og at kontoopplysningsforetak kan etableres som enkeltpersonforetak. PwC har derfor nylig sendt en henvendelse til EBA for å be om en uttalelse i dette spørsmålet.

– Mangelfullt lovverk

Det ene av de to norske selskapene som har fått PSD 2-konsesjon, Vipps, ble etablert av landets største bankkonsern, omsetter for hundrevis av millioner og faller uansett utenfor kategorien “små foretak”. Det andre, Neonomics, er imidlertid et mer typisk oppstartsselskap, om enn et som har nådd relativ anselig størrelse.

Grunnlegger Christoffer Andvig i Neonomics er forholdsvis diplomatisk når Kapital spør ham om hvordan konsesjonsprosessen har vært:

– Den har vært preget av at dette har vært veldig nytt også for Finanstilsynet, og det er klart at tilsynet i Norge har et relativt smalt mandat. Det gjør at de er nødt til å forholde seg hundre prosent til lovverket, som etter vårt syn er litt mangelfullt, sier Andvig.

Seriegründeren er godt kjent med utfordringene som beskrives i denne saken.

– Vi har nå tre forsikringer. Da vi også er betalingsforetak, har vi også på plass sikringer gjennom ansvarlig kapital og annet, sier han.

Ifølge Andvig er et av de springende punktene at mandatet til tilsyn i andre land – for eksempel i Storbritannia – er å tilrettelegge for gode tjenester innen bank og finans, mens det norske tilsynets mandat er å føre tilsyn med aktørene som driver på konsesjon. Selv om regelverket som ligger til grunn er det samme, oppstår det da forskjeller når det må utvises skjønn.

– Intensjonen bak direktivet var å fremme innovasjon og gi tredjeparter mulighet til å levere produkter oppå bankenes plattformer. Men dersom direktivet blir håndhevet for strengt, blant annet når det gjelder forsikringer og garantier, stenger man disse tredjepartene ute, sier Andvig.

– Lite interessert

Neonomics-sjefen mener heller ikke det er rett frem hvordan en egenandel vil påvirke en eventuell utbetaling til tredjepart. Og dersom utbetalingen til tredjepart ikke rammes av egenandelen, mener han det er i henhold til direktivets intensjon å også tillate forsikringer med slik egenandel.

– Målet er jo at skadelidte part ikke skal bli belastet for noe, og det finnes mange måter å løse det på. Men når teksten i retningslinjene tolkes bokstavelig, er det utfordrende å finne gode løsninger, sier Andvig.

Han har heller ikke sett noen stor pågang for å løse dette på forsikringssiden.

– Forsikringsselskapene har hengt etter med å komme med produkter som dekker dette, og er egentlig lite interessert i å levere det til små fintechselskaper. Selv for Vipps var det en utfordring å få en slik forsikring, hevder han.

Forsikringsselskapene har hengt etter med å komme med produkter som dekker dette, og er egentlig lite interessert i å levere det til små fintech-selskaper. Selv for Vipps var det en utfordring å få en slik forsikring.

Gründer Christoffer Andvig i Neonomics

Usikkerhet

Kommunikasjonssjef Christian Haraldsen i Gjensidige forteller at de ikke tilbyr denne typen forsikringer, selv om de er godt kjent med behovet.

– Vi har vurdert at dette er en type risiko vi ikke vil ta, sier han, uten å ville gå noe nærmere inn på vurderingene som er gjort.

Vi har vurdert at dette er en type risiko vi ikke vil ta.

Kommunikasjonssjef Christian Haraldsen i Gjensidige

Informasjonsdirektør Jon Berge i IF er mer meddelsom, og forklarer at det i hvert fall ikke står på vond vilje. Men ifølge Berge inneholder papirarbeidet som følger med konsesjonssøknadene et skjema selskapet foreløpig ikke har ønsket å signere.

– Vi er usikre på om dette egentlig er en forsikring eller en garanti. Og er det en garanti, er det problematisk for oss, da det ikke er innenfor vårt mandat. Vi har lov til å tilby forsikringer ut fra vår konsesjon, men garantier kan vi ikke stille, sier han.

I utgangspunktet mener IF at det å tegne ansvarsforsikring etter PSD 2 er greit, men at å dekke et betalingsforetaks erstatningsansvar overfor tredjepart etter PSD 2 er utfordrende av tre grunner:

Det er uklart hvor terskelen for ansvar ligger, hva slags tap man kan bli holdt erstatningsansvarlig for og hva som kreves av forsikringsdekningen med tanke på innhold, geografi og summer. If etterlyser også en klargjøring fra Finanstilsynet.

– Problemstillingen er ikke så stor, men vi har måttet si nei til et selskap gjennom de siste månedene på bakgrunn av dette. Det hadde vært fint å få klargjort hva som gjelder, for det er sikkert en problemstilling som vil dukke opp for flere, sier Berge.

Bekrefter ulikhet

Finanstilsynet viser til ordlyden i PSD 2 og retningslinjene fra EBA (se faktaboks i bunnen av saken) for å forklare sin praksis, og begrunner kravet om ansvarsforsikring eller garanti med behovet for å sikre kunder og kontotilbydere mot eventuelle tap som følge av feil hos tredjepartsaktører.

Viser til regelverket: Finanstilsynet, her ved tilsynsdirektør Morten Baltzersen, kjenner til at det er ulik praktisering av kravet om egenandeler i Europa. De mener EU må sørge for harmonisering på området. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

De bekrefter imidlertid at regelverket i dag praktiseres ulikt.

“Finanstilsynet er kjent med at noen europeiske tilsynsmyndigheter tillater egenandeler for disse forsikringene, mens andre (som Danmark) ikke gjør det. Det må antas at EBA vil ta initiativ til en harmonisering på området,” heter det i en e-post fra kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad til Kapital. 

Tilsynet mener for øvrig at PSD 2 “ikke utelukkende” har som formål å tilrettelegge for økt konkurranse.

“PSD 2 skal også styrke forbrukerbeskyttelsen og gjøre betalingstjenester sikrere, blant annet ved å underlegge kontoinformasjonstjenester og betalingsfullmakttjenester regulering,” skriver tilsynet videre.

Når det gjelder søknadene om konsesjoner og foretakene som står bak dem, holdes kortene svært tett til brystet. Men det bekreftes større pågang.

“Innføringen av PSD 2 har ført til økt interesse for betalingstjenester. Det er imidlertid helt naturlig at et område får økt interesse når det innføres nytt regelverk,” skriver Finanstilsynet i en separat e-post.

Måtte levere tilbake

Et norsk selskap som har hatt konsesjon – og så måttet levere den tilbake – er oppstartsselskapet Payr.

Gründer Espen Einn har tidligere anslått at selskapet brukte mellom 2.000 og 3.000 timer på å sikre seg ordinær betalingsforetakskonsesjon. Da selskapet så fikk nye eiere i fjor høst, ble den hardt tilkjempede tillatelsen forsøkt overdratt til fusjonspartneren Hudya. Men Finanstilsynet sa nei.

For å få gjennomført transaksjonen så man seg dermed nødt til å søke om å få levere konsesjonen tilbake. Dette ønsket ble innvilget av tilsynsmyndigheten, hvilket igjen medførte at selskapets betalingstjeneste ble stoppet.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Morten Kvam i Hudya er det ikke gitt at selskapet vil kjøre et nytt løp for å sikre seg PSD 2-konsesjonene.

– Payr var opptatt av å få konsesjon på egen kjøl, mens vi i Hudya er mer partnerorienterte og har et mer åpent økosystem. De konsesjonene det av forskjellige grunner er viktig for oss å ha internt, omsøker vi direkte på egen kjøl. Det som kan håndteres via partnerskap håndterer vi slik av forskjellige grunner, blant annet knyttet til “compliance”, kostnader og kompetanse, sier han.

Kvam sier at selskapet “enten er i en søknadsprosess eller i dialog om partnerskap” for å sikre konsesjonene som er nødvendige for å gjennomføre selskapets strategi.

Om de er blant de elleve selskapene som har inne søknader hos Finanstilsynet, vil han ikke si noe om. Men Hudya ble nylig notert på Nasdaq i Stockholm, og Kvam påpeker at de dermed ikke nødvendigvis trenger godkjenning fra det norske tilsynet.

– Hudya AS ble etablert i Norge, men Hudya AB er nå listet på svensk børs. Så for oss er det flere tilsyn og steder det kan være relevant å søke hos, sier han.

App Store for banker

En mulighet for aktører som ønsker å benytte seg av mulighetene som PSD 2 åpner for, men som fortsatt ikke har klart å skaffe seg sin egen konsesjon, kan være å benytte seg av Neonomics’ plattform. Dette gjelder spesielt betalinger, der Neonomics i praksis kan operere som en betalingstjenesteleverandør, men med betalingsinitiering som utgangspunkt.

– Men vi ønsker selvsagt at de som gjennomfører konsesjonsbelagte tjenester på vår plattform, søker egen konsesjon, sier Christoffer Andvig.

Neonomics fikk først konsesjon som betalingsforetak i 2018, siden de to PSD 2-konsesjonene. Basert på dette har de bygget det Andvig omtaler som “App Store for banker”. Selskapets forretningsmodell er langt på vei basert på innføringen av PSD 2 og åpningen av programmeringsgrensesnittet (APIer) som det medfører.

– Vi begynte å jobbe med “open banking” tilbake i 2016, og så da at det kommende direktivet ville skape en stor jobb når APIene til bankene skulle kobles sammen. Dermed fikk vi ideen om å lansere en applikasjonsplattform over disse APIene. Det vi har gjort, er å bygge et nettverk av banker. I dag har vi over 1.650 banker koblet opp, og gjennomfører både betalings- og datatjenester på dette nettverket, forklarer Andvig.

– Det er noen banker på kundelisten vår, men de fleste kundene er selskaper som ønsker å benytte seg av det PSD 2 tilrettelegger for – alt fra regnskapssystemer, til kontotjenester og -betalinger til uthenting av data for kredittvurderinger.

Vil hente penger

Neonomics har pr. i dag ca. 40 ansatte i Norge og seks utviklere i Ukraina. Planen er nå å hente rundt 200 millioner kroner for ekspansjon i utlandet.

– Vi er i en prosess der vi har tett dialog med investorer. Vi har skissert noen milepæler vi skal oppnå de neste månedene. Når disse nås, utløser det en prosess med investorene.

Andvig beskriver investeringsviljen som veldig bra.

– Det har definitivt tatt seg opp de siste seks månedene. Der vi tidligere måtte skrape på døren, har vi nå mest innkommende henvendelser fra potensielle investorer.

Der vi tidligere måtte skrape på døren, har vi nå mest innkommende henvendelser fra potensielle investorer.

Christoffer Andvig i Neonomics

– Hvem er det som tar kontakt?

– Det er stort sett utenlandske investorer som viser interesse. London, Berlin, Stockholm og USA.