Nordmenn slår rot i Piemonte
I årevis har regionen levd i skyggen av Toscana. Nå er det Nord-Italias tur.
Piemontes beliggenhet tilsier at den burde være et av Europas store reisemål: i umiddelbar nærhet av Middelhavet og Alpene, og nærmeste nabo til noen av Frankrikes og Sveits’ mest attraktive turistattraksjoner.
Regionen grenser både til Mont Blanc-massivet og friluftseldoradoet Gran Paradiso, med Torino som hovedstad ved kanten av den frodige Po-sletten.
Kapital Reise-fakta: Piemonte
Fly til storbyene Torino, Genova eller Milano. Det går også an å fly til Nice og leie bil (tre timers kjøring). Uansett trenger man bil for å bevege seg i Piemontes kuperte terreng, der offentlig transport tar tid.
Sesongen er lang; fra påske og ut november. I september er det innhøsting. I oktober og november foregår søken etter hvit trøffel.
Den berømte trøffelfestivalen i Alba varer fra starten av oktober til begynnelsen av desember (i år avsluttes den 5. desember).
Toppen av det lokale Barolo-museet er verdt et besøk, og gir god utsikt over det praktfulle landskapet.
Torino – “hovedstaden” i Piemonte – er verdt et besøk med sine vakre piazzaer, fine museer og Venaria Reale, Savoy-familiens fantastiske palass.
Nettsiden www.agriturismo.it gir en praktisk oversikt med mulighet til å velge region og lese omtaler.
Ikke rart at Piemontes historie er beretningen om invasjon utenfra. Det begynte med keltisk-liguriske grupper, etterfulgt av romerne, samt en rekke langveisfarende okkupanter i folkevandringstiden. Regionen ble flere ganger underlagt Savoias fyrster og habsburgske keisere, før det ble en del av kongedømmet Sardinia, inntil Italias uavhengighet i 1861.
For noen tiår siden viste mer vennligsinnede besøkende sitt ansikt, da turismen for alvor begynte å bidra til Nord-Italias økonomiske oppgang.
Først strømmet vinelskere og stadig større flokker av kulinariske feriegjester hit. “I de siste årene,” forteller norske Sissel Hanssen, bosatt her i 15 år, “dukket en ny bølge av Italia-frelste opp. Stadig flere av dem tilstrekkelig velbeslåtte til å kjøpe vingårder og ferieboliger.”
En plass i solen
Men ennå har ikke tilstrømningen kommet i nærheten av hva som forvandlet Toscana til et av verdens mest ettertraktede reisemål. “Og piemontesere ønsker seg heller ikke dithen,” legger den norske eiendomsmegleren til, som sammen med sin britiske mann har slått rot her, “hvor de risikerer å bli statister i sine egne liv. Piemonte fremstår fremdeles som et Italia for italienerne”.
Tross alt ble Slow Food-bevegelsen født her (Slow Food-universitet i Pollenzo ligger nær Alba), for å sette lys på og bevare de originale mattradisjonene som Piemonte og resten av Italia byr på. Dette har igjen ført til økt interesse, uten at ukontrollerbare horder av besøkende har invadert området. Dessuten klamrer mange seg til håpet om at det er turismen som skal komme bøndene til unnsetning, selv om naboregionen Lombardia var selve episenteret for pandemiens raske spredning.
Spise
Selv om ferske ingredienser og hjemmelaget husmannskost av beste kvalitet er en av grunnene til agroturismens popularitet, kan også vinregionen Piemonte by på restauranter, trattoriaer og osteriaer i toppklasse:
Bovio Ristorante i sjarmerende Barolo: Utmerket kjøkken, vinkjeller og utsikt.
Trattoria Antica Torre i hjertet av Barbaresco: Serverer autentiske retter fra regionen.
Ristorante Belbo di Bardon i San Marzano: Rustikk og herlig stemning i gammel vingård.
Piazza Duomo i Alba: Eksklusiv og Michelin-stjernebestrødd restaurant i toppklasse.
La Piola i Alba: Et av Ceretto-familiens beste steder; elegant og avslappet atmosfære.
Osteria di Boccondivino beliggende i Bra & Pollenzo, i Slow Food-hovedkvarteret. Ny meny daglig.
Lenge måtte regionen nord for Liguria nøye seg med å bli hensatt til en tilværelse i skyggen av Toscanas vinmarker hvis pittoreske landskap er blitt foreviget av berømte billedkunstnere i århundrer.
Men endelig har Piemonte fått sin plass i solen, en lillebror som har vokst opp og tiltrukket seg oppmerksomhet fra vineksperter verden over. Det har tatt sin tid, for partier av Piemontes topografi er robuste og maskuline, med høydedrag og bratte kløfter som krever større innsats fra vinbøndene.
En lang sesong
Nebbiolo-druen, som plantes på de beste vinmarkene, har fått sitt navn fra nebbe, som på italiensk betyr tåke. “Den ligger ofte tykk over vinmarker og dalsøkk når druene høstes i oktober,” forteller vår mesterkokk Bent Stiansen, som har sans for den kraftige vinen med sitt lange lagringspotensial.
Sesongen er lang i Piemonte. Etter innhøstingen i september og oktober, begynner jakten etter de gudbenådede, eksklusive hvite trøflene med sin intense, kraftige smak og duft, ti ganger sterkere enn svarte vintertrøfler. Begge artene finnes i skogene rundt Alba, det perfekte tilbehør, mener Bent Stiansen, til Piemontes tagliane-pasta, i eggerøre eller i risottoen som også er en lokal delikatesse, “importert” fra Po-slettens rismarker, øst for Piemonte.
Feriehus på den italienske landsbygda?
Sissel Hanssen, som eier og driver eiendomsmegler selskapet Case & Castelli i Agliano Terme, mellom Asti og Alba, mener at boligprisene, som fremdeles er interessante, har ført til økt etterspørsel både fra utlendinger og italienere. Hun forteller at hun i etterkant av coronakrisen “har sett en økt interesse fra italienere som heller vil bo landlig enn i en liten leilighet i sentrum av en storby.”
Mange har nå fått muligheten til å jobbe fra hjemmekontor: SmartWorking er et nytt fenomen i Italia. Spektret i Piemonte er bredt: fra gamle gårdsbygninger til landsbyhus og ultramoderne villaer; fra falleferdige oppussingsobjekter til nøkkelferdige hus med basseng.
Sissel Hanssen mener at “trenden nå er å finne et hus med karakter og plass for å bygge basseng i gangavstand til en liten by eller landsby. Et fullt beboelig hus med sentralvarme, nye vinduer og godt tak kan en få for rundt 2–2,5 millioner kroner. Og for samme pris som for en hytte på Geilo kan en få en fantastisk eiendom med basseng i gangavstand til sentrum av Barbaresco og med utsikt over verdenskjente vinmarker.”
Siden kjøpsprosessen er annerledes enn i Norge, vil det være en stor fordel å ha en lokal norsktalende megler å støtte seg til, som kan lose kjøper gjennom den byråkratiske prosessen. Kravet til dokumentasjon og kontroll i forbindelse med hussalg er strengt, noe som kommer kjøper til gode. “Spanske tilstander”, som statlig ekspropriasjon, eksisterer ikke her nede.
Men området er også et perfekt sted for de som vil ha en litt aktiv ferie; sykkel- og vandreturer, golf, kokkekurs og selvsagt, kjellerbesøk hos vinbønder og i slott som ruver i landskapet.
Også reisende fra nord har nå for alvor begynt å rette blikket i retning av Piemonte, kanskje fordi flere attraktive vingårder og agriturismo-er etter hvert drives av nordmenn.
Norsk vertskap
Først ute, allerede for 16 år siden, var Trond Malmer og Roald Noto, som først hadde gjort suksess i turistbransjen i Fort Lauderdale i Florida. Deres Cascina Desderi, i utkanten av Asti, har med rette tiltrukket seg gjester som ofte kommer i grupper til dette stedet som oser av profesjonalitet.
Vinrankene danner et naturens amfiteater bare noen få skritt utenfor gjesteværelsene, som hver har sin egen personlighet og stil. Med årene har også eiernes kunnskap om alt hva Piemonte-regionen kan tilby, ikke bare på kjøkkenet, men i form av utflukter og opplevelser, kommet besøkende – og omegnen – til gode.
“Vi glemmer ikke at agriturismo-bølgen opprinnelig ble til som et tiltak fra italienske myndigheters side,” forteller de, “for å sette en stopper for fraflyttingen fra landsbygda.”
Paret Hilde Berthung og Stein Thorbjørnsen, derimot, visste fint lite om vinproduksjon før de forlot Harstad for seks år siden, utover en dragning mot barbera-druen og et nytt liv på varmere breddegrader.
Vin, vin og atter vin
I Piemonte er det blitt dyrket vin i flere tusen år, og det er et av Italias mest berømte områder for vindyrking. Over halvparten av regionens 700 kvadratkilometer med vinmarker bærer kvalitetsklassifiseringen Denominazione di Origine Controllata (DOC), og regionen har i tillegg en tredjedel av alle Italias Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG) – den høyeste kvalitetsklassifiseringen i landet.
Blant de mest berømte vinene som produseres i Piemonte er den dyprøde og tanninrike Barolo og den mindre kraftige, silkemyke Barbaresco. Elleve kommuner har tillatelse til å produsere Barolo. Blant disse er Barolo, La Morra, Castiglione Falletto, La Morra, Monforte og Serralunga d’Alba de viktigste. Andre druetyper:
Nebbiolo: Vinen inneholder ofte mye tannin og derfor kjent for å kunne lagres over lengre tid, gjerne på eikefat.
Barbera: En mer fruktig og lettere druesmak som finnes i områdene rundt Asti og Alba. Dette kjennetegnes ofte som lettere enn nebbiolo. Kan lagres, men vinen er ofte drikkeklar med en gang.
Dolcetto: Selv om dolcetto betyr søt, er druen kjent for å lage tørr vin. Den finnes stort sett bare i Piemonte.
De må ha vært lærenemme, fordi flere av deres lokalproduksjon nå er å finne både hos Vinmonopolet og i flere norske restaurant-vinkjellere. Stedet deres, Cascina Collina, ligger i Nizza Monferrato, en del av Piemontes verdensarvområde. Som på de fleste vingårder har det vært vanskelig å finne arbeidskraft på gårdene under coronakrisen. “Ikke hos oss,” smiler de, “våre norske gjester står klare til å stille opp både når druene skal høstes inn, og tråkkes.”
En av de siste nyhetene på Piemonte-kartet over norske agriturismo-etablissementer er Tenuta Miranda, beliggende mellom Asti og Alba, litt i utkanten av Unesco-kartet, men det er også en av stedets attraksjoner: Fra terrassen og det elegante bassengområdet er utsikten flott, nesten uforstyrret av nabobygninger eller tegn til veitrafikk – prisen enkelte strøk i dette vinparadiset må betale for sin voksende popularitet.
Trude og Jon Haugan grep sjansen da muligheten åpnet seg for å bli vertskap for et sted restaurert med sans for eleganse både i detaljene og eksklusivitet i gjesteværelsene. Foreløpig er kun frokost inkludert, men ønskes en skyggefull middag, eller en hjemmelaget pizza, med utsikt til moscato-vinrankene og flotte åsrygger, ordner også dette seg – som det aller meste gjør i dette landet.