Skilegendenes langrennsfavoritter

Oddvar Brå har tilbrakt to-tre år av livet på Sjusjøen

– Hva er din favoritt-langrennsdestinasjon?

– Jeg har vært mye på Sjusjøen, ved Lillehammer. Den første gangen jeg var på landslagssamling var på Pellestova, og det er vel derfor jeg har en forkjærlighet for dette stedet. Den samlingen husker jeg som det var i fjor. Det var august 1968, på barmark. Det var helt spesielt siden jeg var junior og fikk være med sammen med de gamle gutta. Vi var tilbake på snø i november samme år. Jeg har nok tilbragt to til tre år av livet mitt der, alt sammenlagt.

– Hvorfor liker du å gå på ski her?

– Det er så mange muligheter, og hele området er forholdsvis lett å gå i. Det er stabilt vær, snøen kommer tidlig og ligger lenge. Terrenget er snilt, men ikke flatt. Da blir det kjedelig. Når jeg går på ski her, opplever jeg at jeg lever i og med naturen. Lyset i skumringstimen er flott. Jeg prøver å få gått på ski her hvert år.

– Hva er dine favorittruter?

– Det har utviklet seg litt etter hvert. Hvis jeg skal trene, vil jeg det skal være godt preparert med mulighet for å gå begge stilarter. Da vil jeg skøyte og leke litt. I området rundt Sjusjøen er det fantastisk flott sånn sett. Det er vanskelig å velge – det er så mange gode utgangspunkter. Jeg liker å gå fra Nordseter, Sjusjøen eller fra OL-stadion. Men det er én regel, og det er at jeg må legge ruten innom Pellestova. Jeg håper å få tatt en tur innom i år. Den holdt på å forfalle, men Gjelsten har gjort en fantastisk jobb med å løfte den tilbake.

Sove

Rustad Hotell & Fjellstue: I vannkanten av selveste Sjusjøen har familien Rustad drevet overnattingssted siden 1935. Den gang var det ti rom med egen ovn og potte på rommet. Nå leverer fjerde generasjon rustikk atmosfære og god mat, omtrent uten lokale konkurrenter.

Sjusjøen hytteutleie: Som Norges største hytteområde er utleiemarkedet stort. Sjusjøen hytteutleie tilbyr hytter og leiligheter med høy standard.

Pellestova: Oddvar Brå må alltid innom Pellestova når han går på ski i området. For vanlige dødelige kan det bli en lang dagstur fra Sjusjøen, men hvorfor ikke legge inn en overnatting?  Pelle Skalmstad (døpt Magnus Vladimir Illarionovich Sladnjev) var sønn av en ukrainsk flyktning. I 1946 åpnet han “Pellestova”, og solgte kaffe i sprukkent porselen gjennom vinduet. Pelle utvidet i takt med pågangen, og ble etter hvert kjent for å holde hus til verdens beste skiløpere. Etter omfattende restaurering gjenåpnet Pellestova i 2009, og er i dag et moderne fjellhotell i Øyerfjellet med en etter sigende imponerende vinkjeller. 

Spise og drikke

Hai på Graaten: Asian fusion-restauranten Hai på Graaten serverer nydelig mat i sentrum av Sjusjøen. De tilbyr også hyttekasser, catering levert på hyttedøren, eller hva med en egen kokk til å gjøre jobben? Familien Hang kom til Brumunddal som båtflyktninger i 1977, og har i likhet med Pelle skapt en favoritt blant nordmenn med ski på beina.

På Låven: Samlingsstedet “På Låven” midt i Sjusjøen sentrum har servert mat, drikke og afterski-stemning siden 1992.

Rustad Hotell & Fjellstue: Kjøkkenet på Rustad Hotell finner sin inspirasjon i det nordiske kjøkken og bruker lokale råvarer.

Rømåssetra: Her får du blant annet rømmegrøt, spekemat og vafler. Setra har høner og kyllinger, griser og kaniner. Åpningstider varierer, så sjekk ut dette på forhånd – men de lovet at de i hvert fall holder åpent i påsken. Nylig ble setra overtatt av Bellmanns hager, som bruker produkter fra lokale bedrifter som satser på økologi, miljøvern og dyrevelferd, og dermed kvalitet. Bellmanns hager tilbyr catering, så om dere er en stor gjeng på hyttetur, leverer de gjerne måltidene på døren.

– Kvalitet, godt dyrehold og heftige smaker står høyt hos meg. Jeg velger alltid økologiske alternativer og leverandører som prioriterer dyrevelferd. Jeg bruker kun villfisk, og laksen får jeg sendt fra onkel Håvard, som fisker den i Namsen og røyker den på gården sin, sierinnehaveren.

– Ingen som klager på skismøringen på Beitostølen

Odd-Bjørn Hjelmeset

– Hva er din favoritt-langrennsdestinasjon?

– Beitostølen. Jeg har hytte her oppe. Da du ringte tidligere, var jeg ute og jogget sammen med datteren min. Vi er her på høstferie, og jeg står og ser ut. Det er fantastisk. Første gangen jeg var her var på samling med Sogn og Fjordane skikrets i 1985. Jeg var 14 år, og ble mektig imponert over de lange løypene, både til klassisk og skøyting. For meg var det ekstremt stort. Jeg klarte ikke å gå rundt hele løypa, det var kanskje tre mil. Jeg var vant med en liten løype som mamma tråkket. Det setter store spor i en liten gutt. Da jeg tok med kona hit for første gang, var det ikke mye tvil om at vi skulle kjøpe hytte her. Det var i 2004. Det er så trivelig med skidestinasjoner, fordi da får vi gått lange turer. Siden det er så korte avstander til alt: baker, matbutikk, og løyper, har vi en målsetning om å ikke bruke bilen når vi er på hytta.

– Hvorfor liker du å gå på ski her?

– Terrenget er rolig og fint med muligheter for lange turer. Det er både opp og ned, men ikke stupbratt, dermed er det ingen som klager på smøringen heller. Hvis du vil gå hardt, går du ned til konkurranseløypene på stadion. Det er noe for enhver smak. Om du vil gå tre km, eller en runde på 45 km, er det preparert fantastisk bra. De setter ut løypestikkene i oktober, slik at de er klare ved det første snøfallet, og de har vinterlagret snø. Siste helgen i oktober er det bare å dra opp med skiene på taket. På Valdresflya ligger snøen til langt ute i juni, så sesongen her er lang.

– Hva er dine favorittruter?

– Klassikeren rød 1, og legger inn rød 3 når jeg har god tid. Da har du en ordentlig runde over Vinstervann, og en vanvittig utsikt over Jotunheimen. Legger du inn Rød 3, bør du har god tid. Den er for viderekomne. Det som er fint er at det er ruter som møter hverandre, og plutselig blir veldig lange. En kan gå mil på mil gjennom mektig natur som vi må skåne best mulig. Når du står i løypene, kan du slå deg selv på skuldra, og si: “Herregud, så heldig jeg er som får oppleve dette!”

– Hvor spiser du middag?

– Her er alt fra junk til ordentlig delikatessemiddager, så livet etter at du har gått på ski er veldig fint. Det fineste med en destinasjon er at her er det ikke noe brustadbu. Kiwi hadde åpent sent på julaften og åpnet tidlig første juledag. Du trenger ikke å planlegge. Det er litt deilig. Du har reist hit for å slappe av, ikke for å slite deg ut. Når du trener, må du kanskje følge litt rutiner med første og andre økt. Men innimellom kan du drikke en kopp kaffe og nyte utsikten. Det skal ikke være stress. 

– Er det andre ting på dette stedet som er verdt å få med seg?

– Det er kort vei til Besseggen, og hele Jotunheimen er et eldorado. Jeg har forøvrig skiskole her for 400 barn over to uker. Det er enormt mange barn. Det skjer noe med en elleveåring som er på tur for første gang når de kommer inn i en full matsal. De skal holde orden på rommet sitt, klare å få på seg utstyr og møte opp når de skal. Det er fantastisk moro. Men jeg må legge til.

– Ja?

– Jeg synes det er ekstremt mange fine plasser. Sjusjøen, Geilo, Røros, Tromsø, Senja og Bardufoss. Hovden er også en destinasjon som virkelig satser langrenn for å få med seg hele Sørlandet. Vi er et folkeslag som holder seg i form. Om det er å gå en liten runde med barna og sette seg på kafé, eller å gå hele dagen midt i 40-årskrisen. Lillomarka er et eventyr. Når du går over i Nordmarka, er det helt fantastisk. Du kan gjerne si at du ikke ser noe der. Neida, men det er jo så fint å gå!

Sove

Det beste overnattingstilbudet på Beitostølen finnes nok i leiemarkedet for hytter og leiligheter. Men to hoteller peker seg ut.

Bygdin Høifieldshotel: Hotellet ligger på 1.065 moh ved inngangen til Jotunheimen Nasjonalpark, 12 km nord for Beitostølen. Rundt hotellet er det milevis med oppkjørte skiløyper som er knyttet til Beitostølens løypenett. En litt større villmarksopplevelse for de mer erfarne er de kvistede løypene mot vest til Torfinnsbu og Yksendalsbu.

Den første delen av hotellet stod ferdig i 1897. I dame- og herresalongene er deler av interiøret originalt tilbake til 1930-tallet. De historiske rommene har beholdt sin atmosfære, med vask på rommet og dusj/toalett på gangen, med morgenkåpe og tøfler i garderobeskapet. Det tradisjonsrike overnattingsstedet er familieeid, og familien Oxhovd/Svalesen byr på god service og nydelig mat.

Herangtunet Boutique Hotel: Like ved Heggefjorden, 20 km før for Beitostølen, har ildsjeler samlet bygninger i tradisjonell Valdres-stil for å bevare områdets kulturarv. Et kreativt par fra Amsterdam tok med seg sønnen og flyttet hit i 2007. Siden den gang har de omdannet de tradisjonsrike bygningene til moderne og luksuriøse boenheter, men beholdt det historiske suset som preger Herangtunet. Hotellet består av ni rom, en leilighet og en særegen restaurant hvor det serveres norsk tradisjonsmat med en moderne vri, og av lokale råvarer. Hotellets gjester kan også benytte seg av saunaen og jacuzzien ute i skogen.

Herangtunet er innehaver av Olavsrosa som Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke for særegne opplevelser knyttet til den norske kulturarven. Hotellet er også medlem av “De Historiske”, en organisasjon bestående av Norges mest sjarmerende hotell og spisesteder, i tillegg til en rekke andre priser og utmerkelser.

Spise og drikke

Hytta Mat og Vinhus: Hytta Mat og Vinhus ligger på idylliske Jotnetunet like ved Beitostølen Camping. I de lune lokalene er det en avslappende atmosfære, med stigende stemning utover kvelden. Restauranten bruker de beste tilgjengelige råvarene, og legger seg i selen for å utvikle spennende menyer. Det er et populært sted, så det kan være lurt å bestille bord.

Lodge 900: Dette er ikke stedet for nasjonalromantikk i ullnikkers, men funker for deg som vil være litt urban på fjellet. Stedet byr på restaurant, bar og afterski midt i Beitostølen sentrum. Restauranten lager pizza i steinovn, og har en meny som varierer med årstider og sesong.

– Synd det er få østlendinger her

Liv Grete Skjelbreid

– Hva er din favoritt langrennsdestinasjon?

– Vestlandet er ikke alltid like snørikt, men det er få plasser som er så fine som her hjemme på Bygdastølen i Hålandsdalen. Det er hjembygda mi, og verdens vakreste sted når det er bra vær og gode snøforhold. Det er synd at det er så få østlendinger som drar hit for å gå på ski. Hadde de sett forholdene ville de blitt overrasket. Du kan stå i skiløypa og se utover fjorden. Det er noe annet enn bare skoger og trær. Når det har kommet et snøfall og løypene er preparert, er Bygdastølen destinasjonen der ingen kunne tru at nokon kunne gå på ski.

– Hva er dine favorittruter?

– Jeg går opp på småtopper, som Hornet og Åsasåto, og kjører ned igjen for å kjenne på frihetsfølelsen. Det er ikke så langt, og heller ikke oppkjørt, men du får utsikt over Fusafjorden. Jeg er glad i å trene, da liker jeg å gå i løypene som idrettslaget preparerer.

– Hva er det beste overnattingsstedet på denne destinasjonen?

– Nei, det er bare jeg som har “hotell” her.

– Hvor spiser du lunsj?

– Niste med kakao, det liker jeg.

– Er det andre ting på dette stedet som er verdt å få med seg?

– Dra til skianlegget i Hålandsdalen – der er det aldri kø.

Sove og spise

Selv om selve Hålandsdalen ikke kryr av tilbud, er du likevel midt i smørøyet når det gjelder norske perler. På andre siden av fjorden, mot øst, ligger Folgefonna, en time sør ligger særegne Baroniet Rosendal, sørvest finner du ærverdige Solstrand Bad, og bare en times kjøretur mot vest ligger Bergen – med alt byen har å by på.

Solstrand Bad

Etter en liten time i bil, og en fergetur over Fusafjorden, kommer du til vakre Solstrand Bad. Solstrand ble bygget i 1896 av Christian Michelsen, Norges første statsminister. Her skulle “de bergenske kjøpmenn” ha et sted å hente krefter. Sammen med arkitekt Jon Faaland, snekker Bjørn Aasen, Sælen smed og kunstneren Svein Rønning har Solstrand de siste årene skapt et prisvinnende spa og bad, og en nydelig sjøpromenade. I restauranten dekker de med hvite duker og tente lys. Ut av vinduet ser du Fusafjorden og fjellene. Maten bestemmes av sesongens lokale råvarer.