Sjødins store seier

“En betydelig rettsskandale”. Det er ikke Arvid Sjødins ord – det er riksadvokat Jørn Sigurd Maurud som sier det om saken.

Etter 20 år i fengsel ble Viggo Kristiansen frikjent. Arvid Sjødin har kjempet for gjenopptagelse og frikjennelse i 13 år. Til slutt lyktes han.

Advokat-Norge er ikke i tvil, viser avstemningen: Dette var årets juridiske prestasjon.

Vendepunkt per telefon

– Vendepunktet kom med Halvard Sivertsen, fastslår Sjødin. Sivertsen er sivilingeniøren med bakgrunn i TV 2 som påviste at Viggo Kristiansens mobiltelefon ikke kunne ha vært på åstedet da drapene i Baneheia skjedde.

Da det skjedde, hadde advokaten fra Sandnes allerede kjempet mot vindmøllene lenge. Han er ikke nådig mot Gjenopptakelseskommisjonen etter erfaringene med Baneheia-saken. Norsk rett ser ikke behov for å kunne endre feil i saker, mener han. Da viser han også til Birgitte Tengs-saken og til flere andre saker der kommisjonen har vært altfor lite villige – etter Sjødins mening – til å ta opp saker på nytt.

Flere kan komme: Arvid Sjødin sier han sitter på flere saker som han mener det er helt åpenbart at burde ha vært gjenåpnet. Foto: Lise Åserud/NTB

Mennesker i krise

– Det er ingenting som fungerer juridisk i Norge. Det ser vi blant annet på at vi har et justisdepartement som har opprettet en kommisjon og tror at folk som skal jobbe fra åtte til fire, skal klare å oppklare saker. Da må de ha engasjement og stå på, og da nytter det ikke med åtte til fire, sier han.

Etter gjennomslaget i Baneheia-saken har han hatt et hundretall henvendelser fra folk som ikke har fått gjenåpnet sakene sine og opplever det som en krise.

– Jeg har ikke tenkt å gi meg. Kanskje en ny leder i kommisjonen kan ha evnen til å se hva som er feil og hvor det har sviktet de siste årene, håper Arvid Sjødin.

Siden 2010

I saken mot Viggo Kristiansen mener han at det allerede lå en grunn til gjenåpning i 2010.

– Han ble felt av DNA og Jan Helge Andersens forklaring. Det DNAet som knyttet Viggo til åstedet, tilhører 54,6 prosent av den norske, mannlige befolkning. Ifølge utenforstatlige, engasjerte DNA-eksperter betydde DNA ingenting, sier han.

– Det viste seg etter etterforskningen som Oslo politidistrikt gjorde, at 28 av dem som hadde deltatt i etterforskningen, hadde samme DNA som det de hadde knyttet til Viggo. Retten drøftet ikke forurensning. Da går det ikke an å knytte det til en enkeltperson, ifølge Sjødin.

Det hjalp ikke i Gjenopptakelseskommisjonen. – Det jeg fant ut da jeg begynte å jobbe med dette, var at den eneste måten å få det til på, var å finne noen sakkyndige i telefonbruk. Jeg var så heldig at Halvard Sivertsen hadde tatt kontakt med Universitetet i Bergen. Han var pensjonist fra Telenor og hadde gått med uro i seg om telefonen, forteller han.

– Universitetet henviste til meg, jeg tok imot ham med åpne armer, og han laget en ny utredning på telefonbruk.

Det var der det ble klart at telefonen til Viggo Kristiansen ikke kunne ha vært i Baneheia da drapene skjedde. Telefonen var koblet til basestasjonen nærmest hjemmet hans.

Staten hindrer gjenåpning, for staten oppnevner alltid bistandsadvokater.

Kamp mot kommisjonen

Hvordan finner du motivasjonen til å gå inn i en sak der løsningen er mange år unna, hvis den er mulig å finne i det hele tatt? Hos Arvid Sjødin er det fordi han ser at det er en grunn til det:

– Når du begynner med en sånn sak, er det fordi du ser at det er en gjenopptagelsesgrunn. Jeg kan ikke forstå at ikke Gjenopptakelseskommisjonen har sett det. Dette er en kamp mot dem som staten har satt til å gjøre jobben, sier han.

Han vil absolutt ikke ha æren alene:

– Sigurd Klomsæt startet saken. I 2010 begjærte han den gjenåpnet ved hjelp av Eivind Pedersen. Etter det har det vært en rekke andre involvert som har hjulpet meg med å nå frem til resultatet. Det hadde jeg aldri klart alene. Alle disse skal også ha ære, sier Sjødin.

2021: Svein Kristiansen hentet Viggo Kristi­ansen etter at Høyesterett hadde avgjort at han kunne løslates. Foto: Heiko Junge/NTB

Bistand og motstand

Sjødin mener at den som prøver å få tatt opp en sak igjen, stiller med handikap allerede før arbeidet begynner.

– Staten hindrer gjenåpning, for staten oppnevner alltid bistandsadvokater. Vi som jobber med gjenåpning, får aldri betalt. Da Gjenopptakelseskommisjonen ble oppnevnt, skulle det ikke være nødvendig lenger at privatpersoner jobbet med noen ting, sier han.

Likevel er han overbevist om at han får betalt for arbeidet i Baneheia-saken til slutt:

– Jeg har jobbet med så mange gjenopptagelsessaker opp gjennom årene, og med etterforskningssaker som har endt i frifinnelse. Jeg har ennå aldri opplevd at noen domstol har brukt bestemmelser som ikke dekker advokater. Dette skal vi nok ordne, sier han.

Derimot er han svært kritisk til at andre eksperter som har arbeidet med sakene, ikke får timepris.

– Det pressen bør gjøre, er å spørre politikerne om dette er riktig. Gjenopptakelseskommisjonen får beholde lønnen sin selv om det er de som har gjort feilen, mens de som har avdekket feilene, ikke får betalt, sier Arvid Sjødin.

Takknemlig

Han setter stor pris på at kollegene har stemt frem arbeidet hans som årets juridiske prestasjon. Også Oslo-politiets etterforskere og Riksadvokaten fikk stemmer i kåringen.

– Jeg er veldig takknemlig. Det er kanskje et innblikk i det som jeg tror, at ikke så mange av mine kolleger ville ha gått igjennom det som jeg har gått igjennom. Fryktelig mye dreier seg om penger, og jeg har ikke fått inn mye penger på dette, sier han.

Dro utenlands: Etter seieren reiste Sjødin til Thailand. Foto: Carina Johansen/NTB

– Siden 2013 har timeprisen på å være forsvarer gått nedover hele tiden. Det opplever jeg når jeg reiser rundt og snakker med studenter: De er oppmerksomme på det og vil ikke begynne med det som jeg driver med – fri sakførsel og straffesaker. Studentene er nokså bevisste. Dette er politikerskapt. Det fører til at veldig mange av dem som sliter i Norge og som ikke har penger til å betale advokater, vil gå til grunne, mener Sjødin.

– Selv om det tar ti år å gjenåpne Viggo-saken, er det slik at det vanskeligste i sakene er å få betalt etterpå. Det samme er tilfelle i Birgitte Tengs-saken, sier han.

I den saken snakker han gjerne lenge og tydelig om falsk tilståelse, Strasbourg, fire ringpermer som aldri ble lest og hvordan hele saken forteller at domstolene ikke fungerer.

Taxisjåfør

Hele karrieren som ledet Arvid Sjødin til å kjempe for dem han mener at er utsatt for justismord, begynte med et drosjeløyve.

– Jeg kjørte taxi til 1979. Så fikk jeg beskjed om at jeg hadde kjørt så lenge at nå skulle jeg få løyve selv, forteller han.

– Da var det en kompis av meg som mente at jeg måtte sette meg ned og tenke på hva jeg skulle med livet mitt. Vi kjøpte en kasse øl og satt en hel natt og diskuterte. Resultatet var at jeg gikk opp og leverte nøklene til taxieieren dagen etterpå. To dager etterpå reiste jeg til Bergen og studerte jus, sier Sjødin.

Han arbeidet halvannet år i politiet før han begynte som privatpraktiserende advokat. Bevillingen fikk han i 1987, og siden 2000 har han samarbeidet med Brynjar Meling med hovedkontor i Stavanger.

– Men jeg bor i Sandnes. Det er helt utrolig hva de har fått til i byen. Sandnes har gode politikere, sier Arvid Sjødin.

Gir ikke opp

Han kunne ha gått av med pensjon. Det har han ingen ambisjoner om.

– Jeg blir flere år yngre bare av å være her, sier han. Akkurat nå er han på ferie i Thailand.

– Jeg har vært her i mange år nå, sier han. Kona er fra Thailand, og han omtaler hjemlandet hennes som et fantastisk land. – Nå er optimismen og festen tilbake her! sier han.

Og ikke minst sitter han på flere saker som han mener det er helt åpenbart at burde ha vært gjenåpnet. Han prøver å arbeide mindre og mindre, men det går i motsatt retning.

– Jeg får nye henvendelser nesten hver dag, sier han og lover å ikke gi opp.

– Jeg har en klient som tok livet sitt da han ikke fikk gjenåpnet en sak. Han klarte ikke å leve med å betale hundretusener i erstatning, miste alt og sitte i fengsel. Da forsvant han fra verden. Den saken har jeg aldri sluppet taket på, sier Arvid Sjødin.