The Monetizer

– Skal du spørre om big tech og personvern og sånn? Shocking! Skal du spørre om skatt også, eller?

Tine Austvoll Jensen ler. Det er ett år siden bodøværingen overtok som toppleder i Google Norge. Oppgaven hennes er å inspirere det norske samfunnet, bedrifter, organisasjoner og institusjoner til å digitalisere virksomhetene sine – med Googles hjelp.

– Nå skal Telenor flytte sine data opp i skyen, til Google Cloud, og sammen skal vi utvikle nye tjenester til deres kunder, sier Jensen, som et eksempel.

Google i Norge jobber mye med det offentlige, også.

– Vi samarbeider aktivt, og hjelper dem å digitalisere så bra og kjapt som mulig.

Forretningsmodell: annonser

Vi kjenner Google best gjennom tjenestene en av tre nordmenn sier de ikke klarer seg uten. Google Søk, Google Maps, Gmail, YouTube, Fitbit, Nest, Chrome, Meet. Globalt har de åtte største produktene mer enn en milliard brukere – hver.

Det amerikanske teknologiselskapet ble startet av Sergey Brin og Larry Page i California i 1998, og i 2021 omsatte Googles morselskap Alphabet for 2.200 milliarder kroner. Til sammenligning er Norges statsbudsjett for 2022 på vel 1.500 milliarder kroner. Rundt 90 prosent av pengene tjener selskapet gjennom annonsesalg på YouTube og i Google-søk. Selskapet har hatt 41 prosent økning i omsetning i 2021, og en margin på over 30 prosent.

– Vi er her for å tjene penger

Å tjene penger er noe Austvoll Jensen kan. 

Hun var 30 år da hun gikk fra Canal Digital til Modern Times Group, som blant annet huser Viasat, TV3 og radiokanalen P4. Det svenske mediekonsernet ble grunnlagt av Jan Stenbeck, som samlet sine virksomheter under den finansielle overbygningen Kinnevik. Der ble hun i ni år, blant annet som COO i Viasat, og hun satt både i den norske konsernledelsen og i styret til P4.

For Austvoll Jensen ble det en definerende del av arbeidslivet.

– I Kinnevik lærte jeg det helt rå kommersielle. Fokuset på hvordan en skal tjene pengene, og ha et knallhardt øye på det, sier hun.

I tillegg til å bygge det kommersielle genet utviklet hun en tosidighet.

– Jeg tror noe av det viktigste jeg har med meg er entreprenørånden som Kinnevik er kjent for. Aldri være redd for å gå på. Test produktet i markedet, se om det fungerer. Skaler deretter. Det at en skal være beinkommersiell betyr ikke at produktene ikke skal være bra. Jeg har et veldig fokus på at det skal være et godt produkt som kunden har nytte av. Men på den andre siden – vi er her for å tjene penger, sier hun.

Fallende tillit

Tilliten til teknologibransjen har aldri vært så lav i befolkningen som i 2021, ifølge Edelman-undersøkelsen som inkluderer 33.000 mennesker globalt. Tidligere har teknologi vært den sektoren amerikanere har hatt mest tillit til, nå ligger teknologiselskapene på niende plass. Årsakene er sammensatt. Frykt for jobbene sine, personvern og dannelsen av ekkokammer er viktige faktorer.

Den siste tiden har flere prominente ansatte i Google sluttet og kritisert selskapet, og i USA har det vært protester og walkouts relatert til metoo og samarbeid med forsvarsindustrien.

– Jeg tenker det er et sunnhetstegn at vi er et selskap som rommer et mangfold av meninger med takhøyde nok til at våre ansatte kan gi uttrykk for sine synspunkter, sier Austvoll Jensen.

Hun påpeker at 89 prosent av de ansatte sier de er stolte av å jobbe i Google.

Når det gjelder diskusjonen om hvorvidt Google skal skatte mer i landene de opererer, sier hun at de følger skattereglene i landene hvor de er til stede.

– Googles effektive skattesats de siste ti årene har vært på over 20 prosent av fortjenesten vår. Vi betaler omkring 80 prosent av inntektsskatten vår i USA, der Google ble startet, og de fleste av produktene våre er utviklet. Vi støtter sterkt arbeidet som gjøres med å oppdatere internasjonale skatteregler, og håper en balansert og varig avtale snart ferdigstilles. Her er det andre enn meg i Google som sitter ved forhandlingsbordet, sier hun.

I 2021 fikk Google en bot på 220 millioner euro av det franske konkurransetilsynet for misbruk av sin markedsposisjon innen nettreklame. Ifølge Austvoll Jensen jobber de med å finne en endelig enighet.

Fordeler og ulemper

De store teknologiplattformene er fulle av utfordrende paradokser.

YouTube blir omtalt som det største radikaliseringsmaskineriet i det 21. århundret, ved hjelp av anbefalingsmotorer, skriver Lena Lindgren i sitt Brageprisvinnende essay Ekko.

– Arbeidet med å holde plattformen trygg er et høyt prioritert område i Google, sier Austvoll Jensen. 

Samtidig er YouTube et sted hvor folk lærer, underholdes og finner positivt samhold med andre.

Facebook og Googles overlegne digitale annonseplattformer har gjort at redaktørstyrte medier verden over sliter med ressurser til å produsere blant annet undersøkende journalistikk. Samtidig sender Google 24 milliarder klikk gratis videre til nyhetsmedier hver måned via søk, og utvikler tekniske plattformer slik at mediene kan forbedre tjenestene sine, eksempelvis for nettavisene på mobil. Det har hatt noe å si for den digitale overgangen til avishusene.

Men Google er ikke bare annonser og informasjon.

Grunnleggeren av Google Venture, Bill Maris, mener mennesket kan bli 500 år. Et mål Google bruker store ressurser på å strekke seg mot, blant annet gjennom Google Calico, som forsker for å motvirke aldring. 

Google Venture er en av investorene i Neuralink, Elon Musks selskap som utvikler en chip som skal opereres inn i hjernen, og la oss kommunisere ved hjelp av telepati. 

Helt klart en fordel for mennesker som har mistet evnen til å kommunisere. Men hvordan vil slik teknologi påvirke verden? Det er en stor tematikk, synes Austvoll Jensen.

– Det er mange debatter og mye vi fortsatt skal lære. Det som er helt klart er at teknologien akselererer i mange dimensjoner, og vi må finne gode måter å mestre det på, sier hun.

Etterlyser samarbeid

Google sitter ikke bare rundt forhandlingsbordet når skattelover skal utarbeides. EU er i ferd med å etablere en lov som skal bidra til en mer åpen og rettferdig plattformøkonomi, og hindre adferd som er skadelig for konkurransen og forbrukerne. Her anser Google seg som en konstruktiv partner i den pågående utformingen.

I Norge ønsker Forbrukerrådet og Datatilsynet å forby sporingsbasert reklame – altså store deler av Googles forretningsmodell. Det engasjerer den norske Google-sjefen.

– Dette er et viktig spørsmål, som fortjener langt mer nyansering enn det har fått så langt. Annonser understøtter et åpent internett, men det er i fare hvis praksisen for digital annonsering ikke får utvikle seg, og møte folks forventninger. Endringer for personvern er nødvendig for å opprettholde et sunt internett. Men det er viktig at det skjer gjennom en samarbeidsprosess, sier Austvoll Jensen.

– Vi er bevisst ansvaret

I disse dager flytter en rekke norske selskaper og institusjoner alle sine data over til Google Cloud. Austvoll Jensen mener vi kan være trygge på at vi fortsatt eier og kontrollerer informasjonen vi legger inn.

– Det korte svaret er ja. Det er et grunnleggende prinsipp. Arbeidet med at uvedkommende ikke får tilgang er en av våre høyeste prioriteringer, sier hun.

– Hvordan opplever du å være leder i et av verdens mektigste teknologiselskaper når samfunnsdebatten er kritisk?

– Det er viktig og riktig at store selskaper ettergås i sømmene, og vi er svært bevisste på ansvaret vi bærer. Det gjelder både ned på produktnivå – hvor viktig det er for så mange mennesker at tjenestene våre fungerer optimalt, men også på samfunnsnivå, i form av hvilken rolle vi spiller. Hvordan skal internettet reguleres? Det er et stort spørsmål, som det er både interessant og utfordrende å ta del i, sier Google-sjefen.

Leverer på tallene

Tilbake på starten av 2000-tallet var ikke spørsmålene like store. 

I Modern Times Group (MTG) hadde Austvoll Jensen ansvar for alt fra tekniske øvelser som å bytte krypteringssystemet til satellittplattformen da den ble hacket, til å starte nye TV-kanaler.

– Jeg elsket forhandlinger med TV-leverandører, og finne ut hvordan vi pakketerer og distribuerer. Jeg elsket det, sier hun, og stråler.

Det var på denne tiden hun møtte sin svenske mann, Magnus Johansson, og fikk to døtre. Etter seks år i MTG tok hun studiepermisjon for å fullføre en MBA i Singapore, samtidig som mannen var utstasjonert for Telenor. Familien på fire tilbragte ett år i Kuala Lumpur, Malaysia og tre år i Bangkok, Thailand.

– Da vi kom tilbake fra Asia, gikk jeg inn i en rolle som direktør for mediehusutvikling i MTG.

Det var 2011, og helt i starten av at medieselskap forsøkte å tenke “helt mediehus”.

– Vi skulle ta ut det beste fra fri-TV, betal-TV, radio, Viaplay og få til et samspill. Programkonsept, talent, markedsføring og salg skulle benyttes på tvers. Jeg likte godt den kommersielle siden. Det var fart og fokus. Det var ikke et sted å jobbe om du var redd for å ikke levere på tallene dine, sier hun.

Lagspiller

Hun sitter fremoverlent med albuene hvilende på knærne. Av folk som kjenner henne godt blir hun beskrevet som litt “posh”, men samtidig en veldig jordnær nordlending. Alltid mild og i godt humør. I Bodø vokste hun opp med en storebror og foreldre som var lærere. De var en aktiv familie, og hun forsøkte seg på alle idrettene den lille storbyen hadde å tilby.

– Det er noe med å ha lærerforeldre. Vi har blitt motivert til å prøve ut, og finne vår egen vei, sier hun.

Storebror, Bjørnar Jensen, er i dag partner i McKinsey i Zürich. Han kan fortelle at søsteren var en av Norges beste håndballkeepere som tenåring.

– Hun jobber hardt med seg selv og med laget, og hun presterer for kollektivet like mye som for seg selv, skriver han i en tekstmelding.

Austvoll Jensen er kjent for å være en spesielt god lagbygger. Det skal vi komme tilbake til.

Monetizing

Det er ikke første gang hun blir hentet inn for å bidra til digitale inntektsstrømmer. 

Etter å ha identifisert synergier på tvers i MTG med mål om å maksimere inntektene ønsket hun å “bre seg ut litt”, som hun sier. Ikke bli fast i TV. Dermed tok hun kontakt med Schibsted.

– Etter noen måneder ringte de tilbake og var på leting etter en rolle som skulle jobbe med “monetizing”. Ja, tenkte jeg. Monetizing jobber vi mye med i TV-bransjen. Det er jo det vi lever av, sier hun.

I 2012 begynte hun i Schibsted. Først på konsernstrategi ved hovedkontoret i Oslo, hvor hun jobbet med avishusenes overgang til digital brukerbetaling, og med annonsørenes overgang fra print til desktop og mobil. 

Familien på fire hadde vært i Norge to vintre, og det var kaldt. De ville ut igjen, og begynte å se etter muligheter.

Pendlet Dubai/Barcelona

Mannen fikk et tilbud fra Du, en av de største mobiloperatørene i Emiratene, med hovedkontor i Dubai.

– Jeg gikk internt i Schibsted og spurte om det var en mulighet ute i Europa. Det var det, og jeg synes det var raust at de fant en løsning. Schibsted er så full av flotte og dyktige folk, at det er helt sjeldent, sier hun.

Austvoll Jensen ble ansatt som direktør for monetization i Schibsted Classified Media, i Barcelona.

– Så jeg pendlet.

Hun ler.

– Annenhver uke i Dubai og annenhver uke i Barcelona.

Schibsteds internasjonale rubrikkselskap, som nå heter Adevinta, lå den gangen, som nå, og vippet mellom å være nummer en og to på listen over verdens største selskaper for digitale markedsplasser.

– Det var kjempespennende å jobbe med det store spennet av selskaper og hvor de befant seg i vekstfasen. Noen var modne, som Finn.no og Blocket i Sverige. Når de blir så store, har du muligheter som åpner enda flere inntektsstrømmer. Også er det de som er helt i oppstartsfasen, og skal begynne å monetisere, altså tjene penger. Kjempegøy! sier hun.

På samme tid ble hun bedt om å legge Stockholm til pendlerruten for å sitte i styret til Svenske Dagbladet, og bidra til overgangen fra papir til digitalt. Noe hun, ifølge sin bror, gjorde uten å mukke.

– Jeg trenger ikke den alkoholen

Hun fløy til Barcelona søndag ettermiddag, slik at hun kunne forberede uken på flyet. Fredag ettermiddag satte hun seg på flyet tilbake til Dubai.

– Det var en kuriositet å observere de arabiske mennene som gikk ombord i flyet i Barcelona med vestlige klær og caps. En halvtime før vi landet i Dubai forsvant de på toalettet og kom tilbake i sine heldekkende hvite gevanter, sier hun.

Mange av mennene snakker ikke med kvinner. En gang hun satt langt fremme i flyet med god beinplass kom det en mann gående med bønneteppet under armen.

– Han kastet det ut der jeg satt, uten å se på meg. Jeg måtte trekke til meg beina. Han gjorde sitt ritual og gikk. Ikke noe takk for at jeg fikk låne plassen din. Hadde mannen min vært der, ville det nok ikke skjedd. Det har vært noen slike morsomme opplevelser.

Hun hadde bodd i Asia en stund, og visste hva hun gikk til. Malaysia og Thailand er også samfunn hvor likeverd for kvinner har kommet kortere enn i Norge.

– Dubai er en vestlig orientert storby i Emiratene, så det var ikke noe jeg gikk rundt og følte på til daglig.

Men da hun skulle opprette bankkonto, måtte mannen hennes gi sin tillatelse. Det samme da hun skulle få alkohollisens, et sertifikat ikke-muslimer kan få for å kjøpe alkohol.

– Da konkluderte jeg med at de kan drite i å få min bankkonto i dette landet, og jeg trenger ikke den alkoholen.

Disneyland

Ved første øyekast opplevde den lille familien Dubai som et Disneyland. Et veldig enkelt sted å oppholde seg, bygget opp fra intet.

– Det er en vibrerende by på den måten at den er sammensatt av nesten 200 nasjonaliteter, og det er alltid noe morsomt du kan ta med barna på. Samtidig er samfunnet preget av at folk bare bor der et par år for å jobbe, og skal videre.

Austvoll Jensen opplevde det å bo der som expat som hardt og transaksjonsorientert.

– Det er en jagete omgangstone. Hvis air conditioningen i leiligheten gikk i stykker, måtte du først betale for tjenesten, deretter kjempe for at de faktisk skal fikse den.

Men døtrene fikk mange gode venner i Dubai, og de har vært mye på besøk i ettertid.

– Vi fikk oppleve mye spennende sammen som familie, og jentene stortrivdes på skolen. Jeg synes naturligvis det var corny at de måtte spille fotball i rosa drakter, og starte et minutt tidligere enn guttene når de skulle løpe om kapp. Men nå som de har blitt litt eldre, kan jeg fortelle hvordan jeg reagerte, og vi kan reflektere rundt situasjoner som oppstod. Vi fleiper og ler mye av det.

– Vi må gi gass

I Dubai gjelder sharialoven for alle, og både hun og mannen har holdt på å bli tauet inn av politiet fordi de spiste tyggis eller drakk kaffe på åpen gate under fasten.

– Jeg har kastet meg ned bak en busk endel ganger med kaffekoppen min. Du går inn på Starbucks og kjøper deg en kaffe, og rusler ut på fortauet, og glemmer deg helt. Så kommer det en politibil kjørende. Da er det bare å håpe de ikke så deg. Det er beinhardt. Faster de, så faster de, sier hun lattermildt.

Hun har forståelse for at mange ikke vil feriere i Emiratene, og legge igjen penger i et land med sharialover. Men hun tror det er viktig å ikke være for kategorisk om en skal lære å forstå verden.

– Det er en historie bak det meste, sier hun.

Kontrasten mellom de to ukene var stor.

– Barcelona har en laidback og medmenneskelig kultur. De spanske kollegene mine var hardtarbeidende, men med en iboende balanse mellom jobb og privatliv som var viktig for dem. Det synes jeg var fint.

– Hvordan har årene i utlandet påvirket deg?

– På et relasjonelt plan har jeg lært å omgås og jobbe med ulike kulturer på deres premisser, og ikke bare våre egne. Den viktigste anerkjennelsen er at vi ikke kan sitte i Norge og være selvtilfreds – ute i verden skjer ting raskt, og vi er nødt til å gi gass.

Ble hentet hjem

Så tok Discovery kontakt. Hun var i Dubai, og tenkte ikke at hun skulle tilbake til TV.

– Jeg elsket rollen jeg hadde i Schibsted. Men for oss som jobber i TV-bransjen er Discovery som en stor, global aktør veldig interessant. Bransjen i Norge er liten, og det er ikke mange lederroller tilgjengelig, sier hun.

Discovery hadde kjøpt opp TVNorge-katalogen og SBS Broadcasting. I tillegg skulle de gå tungt inn i sport, og investere nesten tre milliarder kroner for rettighetene til Eliteserien i fotball og elleve milliarder kroner for OL-rettighetene. Ikke minst skulle de ut på reisen fra å være et lineært til et digitalt TV-selskap.

– Det er en drøm å få ha en lederstilling på en slik reise. De var ute etter en COO/CFO i Norge. Jeg tenkte at nå kan jeg kapitalisere på alt jeg kan og har lært, så da flyttet vi hjem.

Voldsom vekst

Austvoll Jensen hadde vært finansdirektør i Discovery i to år da administrerende direktør Harald Strømme og den nyansatte digitalsjefen Sindre Østgård forlot selskapet på dagen, da de ikke kom til enighet med den amerikanske toppledelsen om veien fremover, ifølge en rekke medieoppslag. 

Tine Austvoll Jensen ble Norges første kvinnelige TV-sjef. 

De første sendingene fra Eliteserien og OL lå like rundt hjørnet. Men den største utfordringen var trenden bort fra lineær TV til en digital og mer fragmentert hverdag for seerne.

– Jeg var veldig tydelig på at vi skal bli like sterke digitalt som vi var lineært. Det var ekstremt frustrerende for en organisasjon som bare hadde vært vant til å vokse, sier hun.

Espen Skoland, som overtok hennes stilling da hun gikk til Google, sa noen ganger at hun måtte bare gå på, så fikk verden se etterpå.

Ryktene sier at under hennes ledelse gikk Discovery fra 0 til 300.000 digitale abonnenter.

– Jeg ønsker ikke å kommentere tall. Men det var en voldsom vekst, og vi nådde målene våre, sier hun.

Tillitsbygger

– Hvordan gikk du frem?

– Det var viktig at alle i ledergruppen virkelig ville bli med på reisen, fordi den kom til å bli tøff. Jeg fikk satt en fantastisk ledelse hvor vi jobbet mye med å bygge stor takhøyde og en solid evne til å stole på hverandre. Tilliten måtte være så sterk at vi kunne tåle nesten hva som helst. Det fikk vi til.

Hun var opptatt av å være bunnløst ærlig og gi det realistiske bildet av hvor bransjen befant seg.

– Klarer vi ikke å omstille oss, har vi ikke denne posisjonen om tre til fem år. Det var en ubehagelig sannhet for organisasjonen, som gjerne vil vite hva som skjer til slutt. Men vi hadde ikke alle svarene. På den andre siden var det frigjørende for de som så mulighetene, sier hun.

– Raskere, billigere, mer effektivt

Nye TV-vaner gjør at mediehusene fortere går tom for innhold. Før kunne TV-sesonger strekke seg over tre måneder, i dag kan seerne “binge” ti episoder på en helg.

– Dette tvunget oss til å utvikle innhold raskere, billigere og mer effektivt – og i langt større volum, sier hun.

– Hva gjør utviklingen med medieinnholdet?

– Det norske markedet er så lite at det ikke er til å komme unna at det blir et spenningsfelt mellom kvalitet og kvantitet, sier Austvoll Jensen.

Hun måtte skape en interesse i Discovery-systemet for at norgeskontoret skulle få teste nye fremgangsmåter. Og hun knyttet til seg mange yngre talenter som kunne vise veien til nytt innhold og nye måter å produsere på.

– Vi jobbet mye med å skape et handlingsrom hvor vi fikk leke og lære. Da måtte vi tørre å gå på trynet. Og det gjorde vi. Det var utrolig gøy, og selvsagt krevende til tider. Men vi klarte å plassere oss i strømmeuniverset, for å si det sånn, sier hun.

Google-sjef

Austvoll Jensen kom til Google i januar 2021. Med et lite unntak i fjor høst har hun ledet fra hjemmekontor.

– Det har tidvis vært personlig utfordrende å bli kjent med kolleger digitalt, men samtidig sitter vi på vannhullet. Alle er digitalt komfortable, og enormt hjelpsomme. Også har jeg følt på kroppen det som var årsaken til at jeg kom hit, og det er teknologiens påvirkning på samfunnet. Å se kraften av internett under pandemien har vært kjempespennende, sier hun.

Fra starten har Googles visjon vært å systematisere all verdens informasjon, og gjøre den allment tilgjengelig.

– Helt konkret, når folk spør “Ka e det du rår over her, da, Tine?”, gjenforteller hun på klingende nordlending.

– Det ene av de to største tingene vi gjør i Norge er annonser og tekniske plattformer for markedsføring, hvor vi har de fleste store, norske på kundelisten vår. Når det gjelder annonser, var det noe bare store bedrifter kunne ta seg råd til, nå kan skomakeren på Stabekk annonsere på Google-søk. Det gir norske bedrifter mulighet til å ekspandere nasjonalt og internasjonalt, sier hun.

Det andre store benet til Google i Norge er skytjenester. I Alphabets årsrapport for 2021 skriver adm.dir. i Google og Alphabet, Sundar Pichai, at Cloud er et sterkt voksende forretningsområde.

– Halvparten av staben i Norge jobber innen Cloud. Vi hjelper bedrifter og institusjoner å flytte dataene opp i skyen. Tjenestene vi har på toppen av skytjenesten er enorme. Eksempelvis systematiserer og analyserer vi kundenes data for å gi dem større verdi.

– Vokser de, vokser vi

– Google har en veldig vekst- og endringskurve foran seg i det norske markedet. Hva vil det bestå i?

– Veldig godt spørsmål. Det offentlige Norge og bedrifter må digitalisere seg selv mye raskere enn de kanskje hadde planlagt for å møte brukerbehov og ta posisjoner i markedet. I det ligger det et stort vekstpotensial for skytjenestene våre. Hvis vi klarer å få våre kunder til å lykkes i sin digitale transformasjon, så vil vi vokse, sier Austvoll Jensen.

På annonsesiden har Google vokst i mange år.

– Norske virksomheter skal bli mer digitale, og mange flere norske virksomheter skal forhåpentlig ekspandere internasjonalt. Vi ser også at 83 prosent av all internettrafikk fra forbrukere er levende bilder. Det testamenterer et utrolig stort vekstpotensial i YouTube. Jobben nå er å ta opp kampen med de tradisjonelle mediehusene på videoreklame, sier hun.