Klassekampen mener forventningene står i taket med denne ministeren som kjenner alle saksfelt og er på fornavn med sentrale nøkkelspillere.
Ryktene sier at hun fikk rekord i antall blomsterbuketter på Slottsplassen. Bukettene kom fra aktører innen feltene hun nå har ansvar for: kultur, likestilling, idrett, frivillighet, medier og lotteri.
– Vil stille krav
Statsråden omtaler sitt nye verv som drømmejobben. Dette er porteføljen hun brenner for. Visjonen er at alle i Norge skal stille likt, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet.
I næringslivet mener hun likestillingen ligger for dårlig an.
– Jeg kommer ikke til å være en likestillingsminister som hviler på at Norge ligger høyt oppe på statistikken. Det er for få damer i toppen som har makt og myndighet. Jeg kommer til å stille flere krav, sier hun.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 37 prosent av alle ledere i Norge er kvinner. Andel kvinnelige toppledere i børsnoterte selskaper er åtte prosent, i aksjeselskaper generelt har 16 prosent kvinnelig toppleder.
– Og hva gjør vi med det? spør hun retorisk, og svarer på sitt eget spørsmål.
– Det er mye vi politikere kan gjøre med lovverket. Nå endrer vi arbeidsmiljøloven for å få slutt på unødvendige midlertidige stillinger, og øker folks rett til heltid. Vi vil vurdere krav om at selskaper der staten har eierandel, legger planer for å få flere kvinnelige sjefer, og at de skal ha minst 40 prosent kvinner i valgkomiteene sine. Vi skal ha som ambisjon at minst 40 prosent av selskapene der staten har eierandel, skal ha kvinnelig styreleder, sier hun.
Statsråden vil også jobbe for at ledergrupper i selskapene der staten har eierandel, direktorater og underliggende etater skal bestå av 40 prosent av begge kjønn, kreve begge kjønns deltagelse i anbudsoppdrag, og utvide statens eierprinsipper til også å inkludere mål om likestilling.
– Da Ansgar Gabrielsen i Høyre i 2003 fikk vedtatt loven om at det skal være minst 40 prosent av hvert kjønn i alle norske ASA-styrer, ble det ramaskrik. Det kom aldri til å gå, sa folk. I dag er andelen kvinnelige styrerepresentanter i ASA 42,5 prosent. Da vi i Arbeiderpartiet vedtok at vi skulle ha 50/50 kjønnsfordeling på listene våre, var folk skeptiske og sa “dere finner aldri så mange damer”. Men vi finner dyktige damer. De er der, sier Trettebergstuen.
Lik lønn for likt arbeid
Likelønn er også noe statsråden har arbeidet med i opposisjon i flere år.
Solberg-regjeringen innførte kartlegging av kvinner og menns lønn på arbeidsplassen som skal inngå i redegjørelsen for status og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette iverksettes på nyåret, kalles likestillingsredegjørelsen, og må leveres av alle offentlige virksomheter, samt private selskaper med over femti ansatte.
I 2016 uttalte LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er størst på arbeidsplasser med mange høytlønnede, og hvor de ansatte forhandler lønn individuelt, og mente finansnæringen var en versting.
– Jeg håper norske selskaper ønsker kartleggingen velkommen, fordi den gir oversikt over lønnsforskjeller mellom kjønn. Bedrifter som har urimelige forskjeller internt, og ikke ønsker å snakke om det, vil ikke være konkurransedyktige. Slik skal det også være, sier statsråden.
Men ved å redusere plikten til å rapportere på dette til å bare gjelde selskaper med over 50 ansatte mener Trettebergstuen at Solberg-regjeringen har utelatt kanskje 80 prosent av norske små og mellomstore bedrifter. Statsråden mener lønnskartleggingen som innføres for likelønn, ikke er nok.
– Hadia (Tajik, journ.anm.), som er arbeidsminister, og jeg ser på muligheten til å ta flere grep. Her henter jeg inspirasjon fra den islandske modellen, og jeg er utålmodig, sier hun.
Island var det første landet i verden til å lovpålegge arbeidsgivere å sikre lik lønn for kvinner og menn med arbeid av lik verdi. Verdivurderingen gjøres internt på arbeidsplassene etter fire kriterier: kompetanse, ansvar, anstrengelse og arbeidsmiljø.
– Aldri kjedelig
Av folk som kjenner henne blir hun omtalt som skikkelig rå, en tøffing. Morsom, genuin og direkte. Trettebergstuen fant seg selv i Europeisk ungdom som tolvåring. Da hun var 16, gikk hun i demonstrasjonstog hvis hun fant et.
– Jeg var veldig engasjert som ung, og likte aksjonismen. Vi hadde “våkn opp”-aksjon hvor vi kjørte rundt og vekket ordførere klokka fire om natta for å si fra om at det var rasisme i lokalsamfunnet. En annen gang sto vi tre personer og aksjonerte utenfor Hedmark fylkeskommune for å kreve at Ariel Sharon ble sendt til krigsdomstolen i Haag, forteller hun.
Statsminister Jonas Gahr Støre skriver til Kapital at Trettebergstuen var et opplagt valg som kultur- og likestillingsminister.
– Hun kan feltene bedre enn noen og har et ekte og brennende engasjement for et levende kulturliv og et likestilt samfunn. Jeg har fulgt Anette siden hun var veldig ung, og hun har imponert meg hele veien, nå sist med den naturlige autoriteten og tryggheten hun har tatt med seg inn rollen som statsråd. Og så må jeg legge til at det aldri er kjedelig å være sammen med Anette, det er alltid liv der hun er! skriver Støre.
Vil sette krav til tech-gigantene
I starten av november la kulturministeren frem sin mediepolitikk under Norsk redaktørforenings høstkonferanse. Sun Heidi Sæbø, redaktør i Morgenbladet, svarte fra scenen at “Vi setter vår lit til at du hjelper oss i kampen mot techgigantene”. Alexandra Beverfjord i Dagbladet fulgte opp med å gjøre det klinkende klart for ministeren at plattformene er den største utfordringen norske medier står overfor.
Dagen i forveien hadde Trettebergstuen vært i København, i Nordisk ministerråd.
– Jeg er helt enig med redaktørene, og derfor er det en av de første tingene jeg løfter frem som statsråd. Jeg har fått med meg mine nordiske kolleger på at vi skal ta en ordentlig oppvask med og ha en felles posisjon mot de store tech-gigantene som Facebook og Google, sier hun.
Oppvasken består i å stille krav om at de globale medie- og teknologiaktørene viser åpenhet om bruk av data, og betaler skatt og avgifter i de landene de opererer i. Statsråden tror ikke enkeltland kan løse disse utfordringene alene.
– Det pågår for tiden to viktige arbeider i EU som skal regulere ulike sider av tech-gigantenes virksomhet. Norge bidrar aktivt inn i disse prosessene hvor vi understreker at de frie redaktørstyrte mediene ikke kan sensureres av plattformer som Google og Facebook med henvisning til egne brukervilkår, slik det gjøres i dag, sier hun.
Direktivene det jobbes med skal etter planen vedtas av EU før neste sommer.
Innfører skatt på globale tech-selskaper
I København ble de nordiske kulturministrene enige om å bestille en rapport som skal se på plattformenes påvirkning på nyhetsmedienes forutsetninger i Norden og vurdere tiltak. Mandatet til den norske Ytringsfrihetskommisjonen berører også plattformenes rolle i flere sammenhenger.
– Med disse to utredningene som kunnskapsgrunnlag vil jeg invitere til en konferanse om dette temaet neste år når jeg har formannskapet i Nordisk ministerråd. I tillegg har Norge sammen med 135 andre land i OECD/G20 nettopp kommet til enighet om hvordan vi skal skattlegge de største globale teknologiselskapene og fordele skatteinntektene på en bedre måte, sier hun.
Etter planen skal blant annet en felles minste skattesats på 15 prosent innføres allerede fra 2023. For Norge har Finansdepartementet beregnet på tynt grunnlag at det kan utgjøre skatteinntekter på et sted mellom to og fire milliarder kroner.
– Der må vi i Norge være forberedt på å igangsette skattleggingen så fort som mulig. Pengene må brukes til å gi mediene her hjemme gode rammevilkår. Det er litt av vitsen med det hele, sier statsråden, og fortsetter:
– Mediepolitikken er et av de områdene jeg vil bruke mest tid på som kulturminister. Mediene er under enormt press, og utviklingen går enormt raskt. Det kan vi ikke sitte og se på. Jeg lover at ingen virkemidler skal være uprøvd. Når journalistikken og de frie mediene er trua, så er realiteten at hele demokratiet er trua. Dette er jeg veldig opptatt av.
Skjevt utgangspunkt: – Hvis valgkommiteene er skjevt sammensatt vil en også velge skjevt. Kvotering både når det kommer til valgkomiteer og foreldrepermisjon er omstridt, men det er også en løsning. Når noen deler av arbeidslivet gir gutta bonus for å ikke ta ut fedrekvoten, er de med på å opprettholde de strukturene som gjør at damene sakker akterut når vi får barn, sier Trettebergstuen. 62 prosent av nybakte fedre tar ut hele fedrekvoten, i følge SSB. Foto: Beate Oma Dahle/NTB
– Det kan stikke
– Du sa i talen til Norsk redaktørforening at det første og siste du tenker på i løpet av en dag er norske medier og deres journalister. Hvordan oppleves det å bli skrevet om og kritisert i offentligheten?
– I starten, da jeg først ble valgt inn på Stortinget, syntes jeg det var vanskelig. Nå har jeg hatt såpass mange år i politikken at det sitter i ryggmargen at det er rollen som får pes. Kjeft på meg for politikken, det gjør meg ingenting. Jeg står i debattene. Når det dreier over på meg som person, om at jeg er skeiv eller at jeg har barn, da blir det selvfølgelig litt annerledes, og jeg merker at det kan stikke, sier hun.
Rådgiveren ved enden av bordet ser på klokken og sier at det bare er et par minutter igjen. Klokka er 17.10 fredag ettermiddag. Statsråden skal videre i et internt møte før hun skal debattere to saker i Dax18 på NRK: dyre juleforestillinger og norsk spillmonopol. Rådgiveren må være hjemme til klokken 18, før han skal på konsert med et tyrkisk band på Cosmopolite. I følge ham en fantastisk booking av Oslo World-festivalen. Statsråden kommer til unnsetning og sier at vi kan prates på telefonen i løpet av helgen.
Åpenhet er en dyd
Hun ringer søndag formiddag, snart skal hun på et loppemarked – som statsråd. Kvelden i forveien drakk hun rødvin med to andre mødre fra barnehagen til sønnen.
– I en kronikk i VG nylig skrev du at “det en spesiell ære å bli kultur- og likestillingsminister. For det er i dette departementet, og på disse saksområdene, at politikken blir aller mest personlig.” Hvilket av dine saksfelt er mest personlig for deg?
– LHBTI-feltet, åpenbart. Nå har jeg fått ansvar for å bedre levekår for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner. Jeg tenker på meg selv som ung, usikker og uten forbilder. Jeg velger å være tydelig på min bakgrunn og min historie fordi det er viktig at det er tydelige skeive folk i maktposisjoner, sier hun.
Trettebergstuen har valgt å være åpen. Til den grad at en kan lese i VG hvordan hun og hennes homofile venn Christian Berg unnfanget deres felles barn. Gustav er nå fire år, og tilbringer omtrent 50 prosent av tiden hos mamma, og 50 prosent hos pappa og hans samboer.
– Instinktivt tenker jeg at det har ingen noe med. Men det private her er politisk. Og så lenge det er det, så føler jeg at jeg må by på det, også. Jeg mener at du har et stort ansvar for å gjøre det som kan hjelpe andre om du har makt og en mikrofon, sier hun.
Trettebergstuen hadde ønsket å få barn i ti år, og det at hun fikk sønnen sin på en utradisjonell måte anser hun som sin største seier.
– Da Christian og jeg bestemte oss for å få barn, ville vi forsøke det enkleste først. Vi kjøpte en sprøyte på apoteket og prøvde. Mange gjør det slik. Anniken Huitfeldt ringte da jeg ble gravid: “Har dere pult?” spurte hun. Det var visst noe alle på Stortinget lurte på. Hvis det kan hjelpe noen deler jeg gjerne at jeg er lesbisk, han er homofil, og vi skal oppdra barnet sammen som foreldre, men uten å ha sex. Det trenger ikke være så vanskelig.
Endret synspunkt
– Du var tydelig på familiepolitikk før du fikk barn. Også får man barn, og gjør seg noen nye erfaringer. Har du endret synspunkt på noe?
– Det kan jeg skrive under på. I 2012 var jeg og noen kolleger ute og krevde todeling av foreldrepermisjonen. Det mener jeg ikke lenger. Jeg har oppdaget hvor tøft det er å få barn. Det var et tøft svangerskap, en tøff fødsel og påfølgende barselperiode med kolikk og fødselsdepresjon. Jeg har fått et annet blikk på viktigheten av føde- og barseltilbud, oppfølging av gravide og nybakte foreldre.
Nå jobber hun for å innføre et helhetlig skoleløp med gratis SFO for alle.
– Vi vil ha mer fritidsaktiviteter og lekser inn i skolen, slik at når familien er ferdig på jobb og skole, så er det fri. Målet må være at folk kan komme hjem og sette seg ned ved middagsbordet. Puste og være litt sammen.
– Må på høring om NAV
– Noen har fortalt meg at du er den som takker nei til morsomme opplevelser hvis plikten kaller?
– Ja, det må man. Jeg har forresten en helt jævlig historie. Jeg var i New York på jobb i FNs generalforsamling i seks uker. Før jeg ble statsråd, satt jeg i styret i Harvey Milk Foundation. Det skulle være en sånn fluffy amerikansk charity-greie hvor du har betalt for et bord, og sitter der med kjendiser og viktige folk. Veldig unorsk konsept. Men jeg var der med Stuart Milk, nevøen til Harvey Milk, som leder stiftelsen. Der møtte jeg et homofilt ektepar, og vi fikk en veldig god tone. På slutten av kvelden inviterte de meg til en middag hjemme hos dem dagen etter i anledning at deres gode venn Uma Thurman var på besøk. Jeg så henne for meg i Kill Bill-outfit, og bare, ja, det hadde vært kult. Men jeg svarte: “Jeg må dessverre fly tilbake til Oslo i morgen, fordi jeg skal på høring om NAV.” Venninnene mine prøvde å overbevise meg om at jeg måtte droppe den høringen. Dagen etter satt jeg på flyet hjem til Oslo. Jeg tenker noen ganger på det. Pokker, altså.
Gjennomtenkt: I 2019 brukte Trettebergstuen et år på å vurdere om hun skulle fortsette i politikken. – Det var viktig for meg å sikre at jeg har det ekstra giret du trenger for å være en god politiker. Å ha en levende samtale med seg selv hvor jeg veide for og mot var nyttig, og noe jeg tror alle politikere jevnlig burde ha. Foto: Eivind Yggeseth
