+ mer
Ettertraktet: Jorunn Hancke Øgstads kunst befinner seg i flere profilerte private samlinger i Europa og Amerika og i samlingene til Henie Onstad Kunstsenter og Nasjonalmuseet. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

– Verkene hennes selger ufattelig godt

Møt kvinnen bak et av Norges mest attraktive kunstnerskap, som omfavnes av både museer og samlere i inn- og utland. Det beste av alt: Kunsten er fremdeles moderat priset.

Jorunn Hancke Øgstad fikk sitt virkelig kommersielle gjennombrudd i 2018 med utstillingen “Crocodile Tears” i Kunsthall Oslo ca. ti år etter hun gikk ut av akademiet i samme by. Kunstnerskapet ble plukket ut fordi Munchmuseet/Stenersenmuseet valgte kunstnere de mente den legendariske finansmannen og samleren Rolf E. Stenersen (1899–1978), en av datidens viktigste mesener og store Munch-samler, selv ville ha satset på.

Siden har det gått slag i slag med internasjonalt rettet galleri og innkjøp fra flere museer og samlere i inn- og utland for Hancke Øgstad.

– Selger ufattelig godt

Til tross for all denne suksessen, er prisene på kunsten hennes fremdeles moderate. Det er sjelden så mye stemmer for unge kunstnerskap hvis man skal tenke investering, selv om ung kanskje skurrer i noens ører når det er snakk om en kunstner som har fylt 42 år. Men i kunstsammenheng regnes det som yngre enn i næringslivet.

– Verkene hennes selger ufattelig godt, sier assisterende direktør Frederik Caspar Holst i Oslo-galleriet VI, VII, som representerer kunstneren. Galleriet er grunnlagt av den Oslo-bosatte New York-kvinnen Esperanza Rosales.

Verkene hennes selger ufattelig godt.
Frederik Caspar Holst, VI, VII

– Hancke Øgstads kunst befinner seg i flere profilerte private samlinger i Europa og Amerika og i samlingene til Henie Onstad Kunstsenter og Nasjonalmuseet, forteller han.

Det å bli kjøpt inn av et museum, og attpåtil Nasjonalmuseet, er et viktig kvalitetsstempel for en kunstner. Når man klarer å kombinere det med interesse hos private kunder, og internasjonalt salg, er det en virkelig höjdare.

Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Profil

Navn: Jorunn Hancke Øgstad (42)

Aktuell fordi: Hancke Østad ble trukket frem da Kapital laget en sak om unge kunsttalenter med investeringspotensial i vinter. Hun kom ikke da med fordi hun hadde passert aldersgrensen vi på forhånd hadde satt til 35 år. Kunstneren er representert av det norskbaserte galleriet VI, VII som også har mye aktivitet i utlandet. Før jul stilte Hancke Øgstad ut hos Formuesforvaltning.

Kunsten kjøpt av: Nasjonalmuseet kjøpte tre verk av henne i 2018 og Henie Onstad Kunstsenter to bilder i fjor. Hun blir også kjøpt inn av samlere i både inn- og utland.

Priser: Fra 29.000 (40x30 cm) til 140.000 (210x200 cm) kroner avhengig av format. Nylig ble et diptyk som målte 4x2,1 meter, solgt for 280.000 kroner. Et diptyk er to flater, eller bilder, som danner et par. Prismessig kan man derfor snakke om to ganger 140.000 kroner.

I viktig samling: Dette verket gikk til Henie Onstads samling for 100.000 kroner i fjor. Foto: Christian Tunge

Kunne vært på Kapitals liste

Hadde Hancke Øgstad vært syv år yngre, hadde Kapital tatt henne med som en av topp- anbefalingene i artikkelen vi hadde i vinter om lovende kunstnere under 35 år, hvor navnet hennes ble spilt inn av flere eksperter.

– Jorunn Hancke Øgstad er på en måte forløperen til Ragna Bley, sa en stor kunstsamler den gang.

Jorunn Hancke Øgstad er på en måte forløperen til Ragna Bley.
Samler

Bley var en av fire kunstnere Kapital særlig fremhevet i artikkelen, hvor kunsttalentene var plukket ut basert på samtaler med eksperter.

Bildene til Bley ligger på 55.000 til 170.000 kroner, mens Hancke Øgstads kunst selges i et noe lavere prissjikt fra 29.000 til 140.000 kroner. Men prisene er ikke helt sammenlignbare fordi formatene er noe ulike.

Hancke Østads kunst kan huke av på “alle” punktene man skal se etter når man skal tenke kunst som investering. Kunstnerskapet hennes fikk et ytterligere løft da galleriet solgte alt på samtidskunstmessen Frieze i London i 2019. Likeledes året etter da maleriene hennes ble vist hos Formuesforvaltning, finansselskapet som har 100 milliarder til forvaltning. Dermed ble kunsten hennes eksponert for et nytt, og ikke minst kjøpesterkt, publikum.

Kapital fikk komme på atelierbesøk i Groruddalen og møte kunstneren som også er alenemor. Hun hang på den legendariske Kalvøyafestivalen hver sommer som barn og kjøpte seg leilighet i Berlin mens det fremdeles var grisebillig, noe som har bidratt til at hun har hatt økonomi til å satse 100 prosent på kunstkarrieren.

“Faker” penselstrøk: – Jeg legger plast oppå og maler rundt. Det blir uberørt lerret. Av og til lar jeg plasten være på i det ferdige verket også, sier Jorunn Hancke Øgstad. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Atelier i gammelt Siemens-bygg

Dagen før vi skal møtes, tikker det inn en epost fra Hancke Øgstad.

“Lurte på om fotografen har tenkt å ha med lys? Jeg er nemlig helt nyinnflyttet på studioet, og lyssituasjonen er ganske ujevn og vanskelig ennå.”

Det er ikke lenge siden Bærumskvinnen, som nå er bosatt på Torshov i Oslo, begynte å pakke varebilen med bilder, lerreter, rammer, pensler og andre malesaker for å flytte fra Grünerløkka til Linderud, hvor det tyske industrikonsernet Siemens hadde hovedkontor i Norge i over 40 år.

I 2010 ble det tidligere kontorområdet solgt for 321 millioner kroner til eiendomsinvestor Lars Windfeldt, som for øvrig er en ivrig kunstsamler, og FG Eiendom. For to år siden ble den 76 mål store tomten fordelt på seks bygg, som eierne hadde begynt å utvikle, videresolgt til Stor-Oslo Eiendom, som skal lage en “by i byen” der. Underveis er deler av bygningsmassen gjort tilgjengelig for kunstnere og andre kreative aktører.

Del av Groruddalssatsningen

Vi møtes siste regnværsdag før sommervarmen setter inn. Etter en smidig kjøretur østover er det bare å velge og vrake parkeringsplass som attpåtil er gratis.

– Jeg liker å se ut på den nesten tomme parkeringsplassen, sier Hancke Øgstad.

– Men så er det også noe litt trist med å tenke på at området skal endres helt. Min tidligere kjæreste, som jeg har barn med, bodde i en del av Los Angeles hvor gentrifiseringen tvang alle hispanics som hadde bodd der i alle år til å flytte, sier Hancke Øgstad idet hun tar imot oss og galleristen Esperanza Rosales.

Vi går gjennom en hall i ‘80-tallsstil hvor noen spør om vi kommer fra Khio, Kunsthøgskolen i Oslo, hvor Hancke Øgstad har sin mastergrad fra.

– Noen av avgangsstudentene skal vise frem verkene sine her. Dette er en del av Groruddalssatsningen, forteller kunstneren med referanse til en av de større satsningene på et bydelsløft i nyere tid.

Selv kom hun over atelieret på Facebook via en side som heter Atelier i Oslo.

Tenkte først film: – Mens jeg gikk på filmskole i Danmark, ble jeg klar over at det fantes noe som het kunstakademier, sier Jorunn Hancke Øgstad. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Sirlig montering

Etter å ha gått opp en vindeltrapp og inn en smal dør, og passert en rekke tomme kontorer med grønt vegg-til-vegg-teppe, kommer vi til kunstnerens atelier. Hun disponerer noe som må ha vært en liten avdeling tidligere med to kontorer og et fellesområde på størrelse med et klasserom. Det er utsikt østover mot Selvaag-familiens vinter-hele-året-prosjekt, skiarenaen Snø.

– I det gamle atelieret hadde jeg ikke vinduer. Det er ganske deilig å kunne se ut, sier hun.

I det gamle atelieret hadde jeg ikke vinduer. Det er ganske deilig å kunne se ut.

Det henger bilder med abstrakte motiver og med ekspressiv energi i mange farger på veggene, gulvet og på et bord. Fargeprøver og pensler er sirlig montert på en vegg.

– Har du alltid så god orden?

– Nei, det er fordi jeg akkurat har flyttet inn. Det blir mer nok mer kaos etter hvert.

Orden i sysakene: – Det blir mer nok mer kaos etter hvert, sier kunstneren, som akkurat har flyttet til nytt atelier. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Bruker tekstilfarger

Hun har på seg en lyseblå T-skjorte som står til øynene og en av de mange fargeprøvene hun sirlig har malt på et lerret som henger på veggen.

– Det er for å huske de forskjellige fargene jeg har brukt tidligere, sier hun.

Mange av fargene har hun blandet selv. Noe litt særegent er at hun maler med en type tekstilmaling som oppfører seg annerledes på lerretet enn tradisjonell akryl og olje.

– Det farger lerretet og jobber innover i motsetning til akryl og olje som bygger utover. Det er en slags akvarellteknikk. Jeg har brukt tekstilfarge lenge. Nå ser jeg flere andre gjør det.

– Du er en slags pionér?

– Det vet jeg ikke, men det er litt gøy.

Vist i L.A.

Galleristen titter nysgjerrig rundt i lokalet og blir begeistret over en metallaktig stripe i en rosafarge på et nesten ferdig verk.

– Den er ny, tror jeg, sier Rosales på engelsk.

– Ja. Den er grå når du ser den fra siden og er akryl, som du ser. Jeg er usikker på om jeg liker den, sier Hancke Øgstad og fortsetter:

– Det merkes på Esperanza at hun er utdannet kunstner. Hun har et annet blikk. Jeg malte bildet under Black Lives Matter. Det er ikke bevisst, men jeg ser nå at det er mange amerikanske referanser i bildet med stjerner, eaglen, eller ørnen, og farger man assosierer med stranden i L.A, sier kunstneren, som selv også har bodd i filmbyen. Siden har galleriet VI, VII vist bildene hennes på kunstmessen Art Los Angeles Contemporary.

Full pott: Ti av ti verker galleriet VI, VII tok med til kunstmessen Frieze i London i 2019 ble solgt. Dette gikk for 90.000 kroner. Foto: Christian Tunge

Alt solgt i London

Noen av bildene på atelieret skal være med på en utstilling i august hos K.O.S.A, et nytt visningssted i Maridalen i et gammelt krutthus. Det er ekteparet Vera og Sverre Wyller står bak. Hun er arkitekt, han kunstner.

Andre skal trolig til samtidskunstmessen Frieze i London, som etter planen skal gå av stabelen til høsten. I fjor ble messen avlyst på grunn av corona.

– Det var stor suksess å ha med Jorunns kunst til Frieze i 2019, sier galleristen Rosales.

Det var stor suksess å ha med Jorunns kunst til Frieze i 2019.
Esperanza Rosales, VI, VII

Alle de ti verkene ble solgt. De minste, med målene 40x30 cm, og som for ett og et halvt år siden ble solgt for 19.000 kroner, selges nå for 29.000 kroner.

Doblet i pris på to år

– Prisene på Jorunns kunst har steget siden vi begynte å jobbe med henne, sier Rosales. – Noen har doblet seg i pris. Arbeider med målene 180x160 kostet 62.000 i 2018, men selges nå for 120.000 kroner.

– Siden da har galleriet vårt fått plass i hoveddelen av Frieze sammen med noen av de største galleriene i verden, sier Rosales.

Det betyr at Hancke Øgstads kunst vil bli eksponert for et enda større, internasjonalt publikum.

De siste årene har over 60.000 kjøpeglade og mange kapitalsterke besøkt messen, som regnes som en av de mest anerkjente for samtidskunst.

Lager og skulpturer: Disse skulpturene laget Jorunn Hancke Øgstad for noen år siden. De er “up for grabs”. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Gjennombrudd med krokodilletårer

Utstillingen som ble skjellsettende for Hancke Øgstad var i Kunsthall Oslo i Bjørvika i 2018. Den var et ledd i prosjektet Munchmuseet i bevegelse og som viste ung samtidskunst fra hele verden. 

Kunsthallen og museet hadde valgt ut noen unge kunstnere de mente den legendariske kunstsamleren og mesenen Rolf Stenersen ville ha satset på i dag. De gav sjansen til Ragna Bley, som vi har nevnt over i artikkelen, og nettopp Hancke Øgstad.

Utstillingen fikk navnet “Crocodile Tears”. Kunstkritiker Arve Rød i Dagbladet skrev: “En av kunsthøstens positive overraskelser så langt er Jorunn Hancke Øgstads malerier … Overraskelsen ligger i at hun er lite omtalt i norsk kunstpresse, og at hun derfor har gått litt under radaren som én i den etter hvert anselige mengden unge og relativt unge kunstnere som velger å uttrykke seg i et abstrakt og ny-modernistisk formspråk.”

Kunstkritikk fulgte opp med: “Jeg kan ikke tenke meg bedre bud på hvor maleriet kan gå videre i en postdigital virkelighet. Fra et slikt utgangspunkt har maleriet fortsatt en lys fremtid.”

Tidlig ute: – Jeg har brukt tekstilfarge lenge. Nå ser jeg flere andre gjør det, sier Jorunn Hancke Øgstad. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Kjøpt av Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet ble så begeistret at de kjøpte hele tre bilder på utstillingen.

– Hvordan feiret du det?

– Det var vel alenemoren som åpnet en champagne, sier hun og ler litt.

– Anna kom på døren med blomster. Det var veldig hyggelig, sier kunstneren.

Anna Haukeland er Hancke Øgstads nære venninne fra ungdommen. De møttes på musikklinjen på Rud videregående vest i Bærum.

Haukeland var allerede etablert som kunstformidler og jobbet med salg fra utstillingen på Kunsthall Oslo. Hun er, som navnet røper, i slekt med billedhugger Arnold Haukeland (1920–1983) som har laget den abstrakte figuren i Frognerkilen i Oslo. Barnebarnet forvalter stiftelsen etter bestefaren, hun har tidligere jobbet for kunstrådgiverne Brundtland & Krosby, og er nå seniorrådgiver for Kunst i offentlige rom, Koro.

New York, Colombia, Reykjavik

“Crocodile Tears”-utstillingen førte også til flere henvendelser fra anerkjente Oslo-gallerier som ville ha Hancke Øgstad i stallen. Kunstneren kjente til galleriet VI, VII.

Hun valgte galleriet på grunn av den internasjonale aktiviteten, som Hancke Øgstad selv assosierte seg med etter flere år i utlandet: Berlin, Los Angeles, New York, Colombia, Reykjavik og Danmark, hvor hun gjorde alt fra å studere film til å lage utstillinger med venner, knytte nettverk, og ikke minst oppsøke museer og gallerier for å se god internasjonal kunst. 

Kunstnerens gallerist: Amerikanske Esperanza Rosales startet galleriet VI, VII i 2012. Nå har hun fått med seg Frederik Caspar Holst på laget og flyttet til splitter nye lokaler i Bjørvika. Foto: Ronja Slar

New York-kvinne bak Oslo-galleri

Kunstneren Jorunn Hancke Øgstad er representert av galleriet VI, VII , som uttales “Sixes and Sevens”, i Bjørvika. Det ble startet av New York-kvinnen Esperanza Rosales i bydel Gamle Oslo i 2012 og fikk raskt høy status i kunstverdenen, ikke minst på grunn av den internasjonale profilen.

Hun er selv utdannet kunstner, men fant ut at hun passet bedre et annet sted i kunstverdikjeden og har siden vært både kurator og kunstskribent – og jobbet for det amerikanske rockebandet The Strokes i New York.

Til sammen har VI, VII 17 kunstnere i stallen, en liten overvekt er utenlandske. Med på laget har Rosales fått Frederik Caspar Holst etter jul. Han er nå assisterende direktør, mens hun er administrerende direktør.

Lesere vil kanskje kjenne igjen galleriet fra tiden det holdt til som nærmeste nabo til Blomqvist Kunsthandel i Tordenskiolds gate. Nå har VI, VII flyttet inn i splitter nye lokaler i Bjørvika. De to første kunstnerne de viser er amerikanerne Eva LeWitt, datter av Sol LeWitt, og Landon Metz i en salgsutstilling som åpnet 28. mai.

I 2019 lå driftsinntektene til VI, VII på 4,1 millioner kroner. Det ordinære resultatet endte på 430.000 kroner. Året før var tilsvarende tall 1,9 millioner og 30.000 kroner. 2020-tallene er ikke klare ennå.

Amerikanere i Oslo: Utstilling med Eva LeWitt og Landon Metz hos VI, VII. Metz' bilder på veggene er priset til 85.000–170.000 kroner, mens LeWitts skulpturer ligger på 300.000–456.000 kroner. En samler fra Paris var første kjøper og bladde opp usett. Foto: Ronja Slar

Rett etter akademiet hadde Hancke Øgstad riktignok en soloutstilling på Unge Kunstneres Samfund på Grünerløkka, men så fulgte en periode før utstillingen i 2018 hvor hun søkte mest mot kunstnerdrevne visningssteder, hvor prisene gjerne er lavere, og terskelen inn er en litt annen enn hos kommersielle aktører.

– Åpnet dørene til nytt marked

– Esperanza har veldig fin, internasjonal aktivitet. Så er det fint hun er utdannet kunstner. Det merker man i blikket og dialogen rundt kunst. Hun er businesskvinne, men kunstner i bunn.

– Noen kunstnere pleier tett relasjon til kjøperne. Hvordan er det med deg?

– Det gjør jeg ikke, selv om gode relasjoner og samtaler alltid er velkomment. Det er jo veldig hyggelig og givende at noen vil ha kunsten min i livet sitt, så verkene får et liv etter utstilling. Det er overraskende, sier Hancke Øgstad.

Det er jo veldig hyggelig og givende at noen vil ha kunsten min i livet sitt.

I fjor høst hadde Formuesforvaltning en egen utstilling med Hancke Øgstads bilder.

I privat hjem: Dette bildet ble solgt for 100.000 kroner til en samler i fjor. Foto: Christian Tunge

– Det har åpnet dørene til et nytt marked, vedgår hun.

Ni av elleve utstilte verk ble solgt.

I fjor ble hun også kronet med et innkjøp fra Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Bærum, ikke langt unna Stabekk, hvor hun vokste opp.

Mistet moren som 15-åring

Økonomien hennes har endret seg betydelig fra utstillingen i 2018.

– Jeg er vant til å klare meg på lite. Moren min døde da jeg var 15 år. Jeg arvet penger og kjøpte leilighet tidlig i Kreuzberg i Berlin mens prisene var lave. Derfor har jeg alltid vært heldig som har hatt et sted å bo og ikke trengt å ha andre jobber, selv om jeg ikke tjente så godt i mange år, sier Hancke Øgstad, men har fått spedd på inntekten med stipender.

Jeg er vant til å klare meg på lite.

– Hvorfor ble du kunstner?

– Jeg har alltid vært veldig kreativ, men ikke hatt kunnskap om moderne kunst. Jeg drev med teater og musikk, spilte mye piano, likte å skrive, og tenkte etter hvert at det var film jeg burde drive med. Mens jeg gikk på filmskole i Danmark ble jeg klar over at det fantes noe som het kunstakademier, og ble trigget av at man på slike skoler kunne stå friere i valget av medier og uttrykk, samtidig som man kunne lære om filosofi, historie og teori, sier hun og fortsetter:

– Jeg begynte ikke å male før på slutten av akademiet. Egentlig var jeg fremdeles rettet mot film. Mesteparten av tiden på akademiet jobbet jeg med video, lyd og installasjoner. Da jeg begynte å male, hadde maleriet en helt annen status enn i dag.

Jeg begynte ikke å male før på slutten av akademiet.

– “Ser” du musikk i verkene dine?

– Ja, det er relatert. Det er en musikalitet, en rytme, og et abstrakt rom jeg også finner i musikk.

– Relatert til musikk: – Det er en musikalitet, en rytme, og et abstrakt rom jeg også finner i musikk, sier kunstneren, som drev mye med musikk i ungdommen. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

– Faker egne penselstrøk

Fotografen vil ha noen actionbilder av Hancke Øgstad. Hun tar på en dress fra Felleskjøpet som hun bruker hun når hun maler.

– Du får kanskje få med at jeg faker egne penselstrøk?

– Faker?

– Ja, jeg legger plast oppå og maler rundt. Det blir uberørt lerret. Av og til lar jeg plasten være på i det ferdige verket også.

Portrett