+ mer
Historien gjentar seg: – På samme måte som det bare er syv egentlige historier i all litteratur, gir historie perspektiv. “Denne gangen er alt annerledes” er noe man sier om og om igjen. Man bør kunne lære av andre feil enn bare sine egne, sier Jon Gunnar Pedersen. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Slaget om fremtiden

Under maleriske skildringer av myrderier og blodige slag har Jon Gunnar Pedersen (58) samlet trådene fra ekspertutvalget for Norges nære fremtid.

Det var en gallerist som tipset Pedersen om at den svenske staten var i ferd med å selge ut mengder av kunst fra sine militære forlegninger. Praktfulle malerier av dramatiske krigshandlinger gikk under hammeren for en billig penge, og mange av dem havnet på veggene i murvillaen hans i Oslo sentrum, et drøyt steinkast fra Blitz.

– Slagmalerier er ikke så veldig “in” for tiden, men det passer meg, forklarer giganten da vi passerer gjennom spisestuen der man fint dekker til 40–50 personer.

Slagmalerier er ikke så veldig “in“ for tiden, men det passer meg.

– Har du hatt noen trefninger med naboene nede i gaten?

– Blitz fremstår som rolige og diskrete naboer. Men miljøet der er nok mer reaksjonært enn meg. Slagord og klesdrakt virker fastlåst i cirka 1980, svarer han.

Hvilken tidsepoke Pedersen har dekorert etter, er litt uklart, men britisk inspirasjon er tydelig. Det måtte kraftfulle tavler til på veggene for å matche mørke paneler, flere tusen bøker og chesterfieldinspirerte møbler som Pedersen har innredet “livsverket” sitt med. Forut for dette hadde han brukt fem år og et ukjent antall millioner kroner på å redde Justervesenets gamle bygg på 550 kvadratmeter som hadde stått tomt og forfalt i 13 år. Og han gikk som vanlig grundig til verks. Først fikk han fundamentert grunnen slik at bygget skulle slutte å sige. Deretter lempet man ut 300 kilo dueskitt, tettet taket og byttet alle gulvplanker, før han lot bygge et bibliotek i to etasjer og produserte en bok om prosjektet, “Mariannehus”, oppkalt etter kona, Marianne Røiseland, Erna Solbergs nære venninne fra Bergen, som han giftet seg med for seks år siden.

– Jeg har vært interessert i bøker helt siden jeg var liten. At jeg skulle ende opp med å bygge mitt eget bibliotek var egentlig ganske naturlig.

Jeg har vært interessert i bøker helt siden jeg var liten. At jeg skulle ende opp med å bygge mitt eget bibliotek var egentlig ganske naturlig.

– Men hvorfor i to etasjer?

Jeg hadde som barn sett at professor Higgins i My Fair Lady-filmen hadde det, så det var inspirasjonen, forklarer han. Dessuten har han samlet enormt mange bøker, så mange at ikke alle får plass i de enorme hyllene.

Folket seirer: – Kapitalisme er den beste demokratiske måten å ta beslutninger på. Den rikeste i verden er fortsatt fattigere enn millioner av mennesker sammen, sier Jon Gunnar Pedersen. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Og bare så det er nevnt: Gotisk skrift hindret ham ikke i å pløye igjennom verker i barneårene. Bibelen leste han allerede som 7-åring og fikk mye ut av det, selv om han syntes deler av den var drepende kjedelig. Spesielt oppramsingen av stamtavlene var visstnok et ork å komme igjennom.

– Vi snakker både gamle og nye testamentet?

Ja, jeg begynte på side en. Det er kanskje en svakhet jeg har at hvis jeg skal igjennom noe, så liker jeg å få med meg helheten i det, sier han og fortsetter:

Det er kanskje en svakhet jeg har at hvis jeg skal gjennom noe, så liker jeg å få med meg helheten i det.

– Øverst i bokhyllen står for eksempel bøkene av Søren Kierkegaard. Det er jo en du egentlig bare har bruk for fordi han har 10–12 sitater som er verdt å kjenne, men mange sitater er jo trukket ut av sin sammenheng, og da er det greit å vite hva som står foran og bak. Bare se på Margaret Thatchers sitat “There is no such thing as society”. Det trekkes jo ut av sammenhengen og brukes i gal betydning av folk som synes det er et veldig godt sitat å angripe henne på. På samme måte snakker vi om den franske revolusjonens “frihet, likhet og brorskap”, mens det egentlige slagordet ender med “eller døden”, så hvis du ikke er med oss, er du mot oss, og da havner du i giljotinen.

Ernas mann i Finansdepartementet

Om Pedersen gjorde kupp da han kjøpte svenske slagmalerier, mente endel at den norske staten gjorde et større varp da Høyre i 2013 fikk lokket Pedersen, medeier i meglerhuset Arctic Securities, til stillingen som statssekretær i Finansdepartementet. Han gikk ned rundt tre millioner i årslønn og fikk Formuesforvaltning til å passe på formuen hans mens han var statsansatt. I nær to år var han landets klart rikeste statssekretær og Ernas mann i det viktigste departementet, der Siv Jensen og FrP-dominerte i politisk ledelse. Senere vendte Pedersen tilbake til meglerhuset som han var med på å etablere i 2007 sammen med blant annet Mads Syversen og Petter Bakken.

For ett år siden ba regjeringen igjen om hans tjenester da man ville prøve å avdekke konsekvensene av de mest inngripende tiltakene i fredstid. Samt få råd om hvor veien skulle gå videre etter pandemien. I ekspertutvalget, bestående av 16 ressurspersoner, var det naturlig å be Pedersen ta plass ved enden av bordet.

– Min erfaring med ham som statssekretær for meg var utelukkende enestående bra. Han er kjempeflink, lynende intelligent, har godt overblikk og vil Norge og norsk økonomi vel, sa Siv Jensen til DN da utnevnelsen av Pedersen som leder av utvalget Norge mot 2025 ble kritisert av SV og Senterpartiet. Arctic-kunde Kjell Inge Røkke har hyllet ham som “en bauta”. Andre har kalt ham “den smarteste på to ben”, mens en vanlig karakteristikk er “Høyres menneskelige kalkulator”.

– Med et sånt rykte, får du prestasjonsangst?

– Ja, selvsagt, men det du nevner der er jo overvurderinger, for det finnes flinkere folk i min egen bransje enn meg. Men hvis du ser på hvilke alternative rykter man kan ha, så er jo dette bedre å leve med enn det motsatte, så jeg kan ikke klage.

Det finnes flinkere folk i min egen bransje enn meg.
Kombinerer næring og politikk: – Med hensyn til politiske prosesser så forstår jeg også de økonomiske sidene, og med hensyn til de økonomiske prosessene så forstår jeg de politiske, sier Jon Gunnar Pedersen. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

De aller mest intense årene som megler tilbragte han i London, som leder av Orkla Securities. Det ble såpass heftig at han etter tre år i City flyttet til idylliske Nevlunghavn i Larvik for å gjenvinne helsen og balansen i livet. Og der bor han fortsatt, i et hvitt hvalfangerhus med Land Roveren parkert utenfor, mens det under pandemien har vært mer praktisk å sitte på  hjemmekontor  i byvillaen i Oslo. Men som anglofil og ambisiøs finansmann fikk han med seg mange verdifulle erfaringer fra UK.

– Den følelsen, hvor det var flere hundre tusen i samme bransje som jobbet på samme sted, med fryktelig smarte og flinke mennesker overalt rundt en, var en veldig stimulerende opplevelse. Meglerbransjen består jo av veldig mange forskjellige ting. Du skal ha en analytisk tilnærming, du skal forstå folk, du skal være pågående og selge inn løsninger, og samtidig være samlende og forstå motstanderen. Det er masse forskjellige egenskaper som skal kombineres.

Meglerbransjen består jo av veldig mange forskjellige ting. Du skal ha en analytisk tilnærming, du skal forstå folk, du skal være pågående og selge inn løsninger, og samtidig være samlende og forstå motstanderen.

– Din svakeste side som megler?

– Jeg er nok ikke veldig pushy. Å prøve å fortelle noen at de skal gjøre noe, som ikke synes å være i deres umiddelbare interesse, det synes jeg er vanskelig.

– Og din beste egenskap?

– Jeg prøver alltid å være helt ærlig og si akkurat det jeg mener, og så kan jeg jo ta feil. Den erkjennelsen har blitt bedre med årene. Vi sier til våre ansatte: “Du skal aldri selv tro at du er den smarteste i rommet. Du skal heller aldri tro at de som er i det rommet du er i, er de smarteste i denne transaksjonen.” Å undervurdere andre menneskers og motstanderes kompetanse, har for mange brent seg på.

– Det sies at du også bringer en god del annet til bordet som meglere flest ikke byr på?

– Det kan nok være. Jeg har tenkt at “hvorfor i all verden passer jeg i denne bransjen?” Og kanskje er noe av svaret at jeg har en litt annen erfaringsbakgrunn. Med hensyn til politiske prosesser så forstår jeg også de økonomiske sidene, og med hensyn til de økonomiske prosessene så forstår jeg de politiske.

Jeg har tenkt at “hvorfor i all verden passer jeg i denne bransjen?“ Og kanskje er noe av svaret at jeg har en litt annen erfaringsbakgrunn.

Profil: Jon Gunnar Pedersen (58)

Aktuell fordi: Utvalgslederen for “Norge mot 2025“ har nylig levert sin rapport.

Beste investering: Å gifte seg. Sier han giftet seg “sent, men godt“.

Dårligste investering: En ubrukelig ministøvsuger. Har også gjort mange dårlige aksjeinvesteringer ved å gå inn og støtte selskaper som ikke har kastet noe av seg, men det forholder han seg til på en annen måte.

Best på: Tror han er ganske god på analyse, og han forsøker å forstå hvordan andre oppfatter ting.

Dårligst til: Ser ikke alltid at andre kan se verden på en helt annen måte enn ham selv. Prøver å unngå å dure frem uten å ta hensyn til andre, men lykkes ikke alltid.

Viktigste milepæl: I tillegg til bryllupsdagen; da Arctic Securities ble startet i 2007. Pluss da han kom hjem og hadde fått sine første bokstavkarakterer på ungdomsskolen. En fin respons på nedlagt arbeid.

Min hverdag: Kontorarbeid, for tiden på hjemmekontor. I Arctic Securities driver han rådgivning rundt oppkjøp, fusjoner, kapitalinnhentinger og omorganiseringer av bedrifter.

Hobby: Å lese. Og å lese mer.

I tax free-debatt

Det siste var nok, sammen med stor analytisk kraft, en av grunnene til at han ble satt til å lede “Norge mot 2025”. I slutten av mars leverte utvalget sin rapport, og plutselig stod vidunderbarnet, som langt på vei skyr offentlighet, i “Debatten” på NRK og diskuterte tax free-ordningen med blant annet bingovertinne Nina Ellevog fra Holmestrand, kjent fra TV 3s “Charterfeber”. Ifølge Pedersens utvalg er skroting av tax free-ordningen et åpenbart tiltak som bør iverksettes.

– Vi vet jo at norske journalister er hysterisk opptatt av sprit og tobakk, så vi visste at dette ville bli hovedoppslaget, men vi tok det med i rapporten likevel, mens vi på andre felter valgte å nøye oss med å si at dette er prinsippene man bør styre etter, sier han og holder frem:

– Kommer du med tiltak i et valgår, omtrent rett før partiene har landsmøte, så vil de enten bli omstridt, veldig populære eller absolutt avvist og dermed døde med en gang. Derfor har det vært bedre å konsentrere seg om å legge frem en analyse. Men det var mange ting vi hadde lyst til å skrive om, som ikke det er noe poeng å legge frem i en opphetet tid.

– Som hva da?

– Vi skriver mye om skatt, og på en rekke områder er vi er nødt til å se på skattesystemet på nytt. Det handler om nasjonalt eierskap, grønn omstilling, bolig og grunnrente. Men alt dette må sees i sammenheng. Grunnrente handler ikke bare om fiskeoppdrett, det er også grunnrenter på vill fisk og på tomtene i byene. Begrepet kommer jo fra det å ha en gunstig beliggenhet på eiendom. Det klassiske eksemplet er vertshuset som Kongen har gitt deg løyve til å sette opp ved vadestedet. Se på hva verdien av tomter i Oslo er, der staten har valgt å anlegge en by, sammenlignet med seks mil unna, der staten har valgt ikke å anlegge en by. Det er en åpenbar grunnrente-fordel å ha en tomt, bo og arbeide i et sentralt strøk med nærhet til kultur- og tjenestetilbud, offentlige beslutningstagere og kommunikasjoner. Folks flyttemønster forteller at mange er enige i det.

På en rekke områder er vi er nødt til å se på skattesystemet på nytt. Det handler om nasjonalt eierskap, grønn omstilling, bolig og grunnrente. Men alt dette må sees i sammenheng.

– Finnes det noe politisk parti som vil innlemme dette i sitt program?

– Ja, det var forslag oppe på KrFs landsmøte om tomteskatt, som man har i noen land. Vi anviser ikke løsninger på dette, fordi vi hadde ni måneder til disposisjon, og en skatteutredning krever lang tid. Og noe av poenget vårt er nettopp dette: Du må ikke plukke ut de enkelte tingene. Når det sist var snakk om grunnrenteskatt, så man bare etter hvor det fantes penger. Jo, hos fiskeoppdretterne, fordi de har tjent mye penger. Men så lot man ikke dette prinsippet bli anført på andre, tilsvarende situasjoner, og da blir det feil, svarer Pedersen før han begir seg ut i den hete debatten om formuesskatt. For på samme måte mener han det blir galt når man diskuterer formuesskatten alene. Denne skatten er ikke den eneste skatten man har på eierskap; det er utbytteskatt og bedriftsbeskatning også. Derfor foreslår utvalget en ny, stor skatteutredning.

Inspirert av klassiker: Biblioteket til professor Higgins i My Fair Lady, som går over to etasjer, inspirerte Jon Gunnar Pedersen da han bygget sitt eget i Justervesenets gamle villa i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Delvis for skrivebordsskuffen

– Så rapporten er skrevet for skrivebordsskuffen – i hvert fall frem til etter høstens valg?

– Ja, i noen grad, men den er også skrevet for at de som skal fatte beslutninger og ikke minst de som skal legge grunnlaget for beslutninger, har en referanse til ting det er enighet om. De kan henvise til at det foreligger en enstemmig ekspertrapport – på tvers av det politiske og på tvers av det faglige – som sier at “sånn henger ting sammen”.

De kan henvise til at det foreligger en enstemmig ekspert-rapport – på tvers av det politiske og på tvers av det faglige – som sier at “sånn henger ting sammen“.

Et annet argument for ikke å forhaste seg er, ifølge Pedersen, de raske endringene som skjer.

– Mange har ideer om at vi får endel varige endringer som følge av det grønne skiftet som er ønsket, villet og nødvendige, men også som følge av digitaliseringen, og folks valg om å leve, jobbe og kommunisere litt annerledes. Så la oss holde litt an, og se hva folk velger, mener Pedersen.

– Veldig ofte har politikk handlet om å bygge løsninger for det samfunnet som var, ikke det samfunnet som skal bli. Det er enda farligere nå enn for noen år siden, nettopp fordi vi på noen områder har tatt noen raske sprang og fått en annen erkjennelse i løpet av kort tid. Og da skal vi være spesielt forsiktige med å planlegge for 2019-samfunnet når vi skal inn i 2022 og frem mot 2025.

– Tror du at rapporten vil bli oppfattet som verdifull av en ny regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet?

– Det vet jeg ikke, og har heller ingen formening om, men sjeføkonomen i LO har sittet i utvalget og innestår for dette, på samme måte som alle de andre.

– Dere blir ikke avfeid som et politisk utvalg?

– Nei, for det har vitterlig ikke vært det. Nå er det ingen enkeltpersoner i utvalget som hadde skrevet utredningen akkurat slik den er skrevet hvis de hadde skrevet den alene, men vi har prøvd å skrive en konsensus hvor alle er enige i det som står i utredningen. Det er en viktig del av det utvidede tillitsbegrepet at vi har en vilje her i landet til fortsatt å søke konsensus om viktige ting. Det skulle bare mangle at ikke et viktig arbeid om pandemien og de umiddelbare virkningene også legger seg i denne tradisjonen.

Hemmelig rom: Alle bibliotek skal ha politisk ukorrekt litteratur, tre hemmelige rom og en rustning. Det siste elementet fikk Jon Gunnar Pedersen på plass med julegaven fra kona. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Himmel og helvete

Tillit har også stått på dagsordenen hos Pedersens meglerforetak, Arctic Securities, i det siste. På den ene siden førte høy aktivitet i kapitalmarkedene til en topplinje på hele 1,3 milliarder kroner og lønnsfest i fjor. På den annen side hadde meglerhuset besøk av Finanstilsynet, etter oppslag i Finansavisen om analysesjefens hamstring av aksjer i selskaper før meglerhuset publiserte analyser som spådde mangedobling av aksjekursen. Rapporten fra tilsynet konkluderte med at Arctic ikke har sørget for rutiner og prosedyrer når analytikere handler i aksjer de analyserer. En solid ripe i lakken for meglerhuset der Pedersen har en eierpost verdt om lag 62 millioner kroner.

– Er du blant dem som har kjøpt aksjer på bakgrunn av Arctics egne anbefalinger?

– Jeg har kjøpt aksjer, men ikke i den type selskaper. Jeg tror jeg har en aksje i ett notert selskap, ellers ikke noe i noen av de noterte. Jeg har aksjer i Arctic, i Formuesforvaltning og et datterselskap av Formuesforvaltning, og det er jo ikke aksjer som omsettes eller er notert.

– Har saken preget hverdagen din?

– Nei. Jeg er jo bekymret for om jeg selv har husket å rapportere alt, men jeg har så få investeringer at jeg tror ikke det har vært et problem.

Jeg er jo bekymret for om jeg selv har husket å rapportere alt, men jeg har så få investeringer at jeg tror ikke det har vært et problem.

– Hvor problematisk er denne saken for Arctic?

– Det må du spørre Arctic om, men det er klart det er ubehagelig. Det har jo skjedd feil, vi må gjøre noe og rette opp i systemer som ikke har fungert og ting som ikke har vært gjort på riktig måte, det må man jo.

– Og det skal dere gjøre?

– Ja, absolutt. Jeg har full tillit til at styret og administrasjonen vet hva de gjør, sier Pedersen.

For de store anledninger: Under maleriske skildringer av krigshandlinger dekker Jon Gunnar Pedersen lett til 40–50 personer i spisestuen. Men til hverdags spiser han og kona på et mindre bord. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

For tøft på toppen

Forskjellene i hvordan man håndterer feil, er en viktig grunn til at Pedersen valgte næringslivet og ikke politikken.

– I næringslivet er vi vant til at folk gjør noe galt og da prøver vi å rette opp i det, men vi ser fremover og prøver å gjøre det bedre neste gang. Mens politikken i motgangstider ofte blir tilbakeskuende. Det blir granskningskommisjoner – havarikommisjoner! Når gjorde vi noe feil? Når skulle vi ha gjort noe annet? Det er en av årsakene til at et liv i politikken ikke frister, i tillegg til de personlige belastningene.

I næringslivet er vi vant til at folk gjør noe galt og da prøver vi å rette opp i det, men vi ser fremover og prøver å gjøre det bedre neste gang.

– Men fortsatt har du vel et ord med i laget rundt Høyres veivalg?

– Jeg bruker ikke personlig bakgrunn som bakgrunn for politiske kontakter. Jeg er en utpreget konsekvensetiker, hvordan det blir til slutt avgjør om det er en god handling eller ikke. Jeg pleier å si at jeg står for 4 prosent-Høyre, mens Erna står for 30 prosent-Høyre. Jeg er den delen av Høyre som er enig med Finansdepartementet i de fleste analyser, men det blir jo av og til en veldig kald og kynisk verden, så jeg innser at dette ikke er politisk mulig eller riktig. Derfor er jeg glad i demokratiet som gir korreksjoner til regnearkene.

Jeg er den delen av Høyre som er enig med Finansdepartementet i de fleste analyser, men det blir jo av og til en veldig kald og kynisk verden, så jeg innser at dette ikke er politisk mulig eller riktig.

– Så med deg som partileder hadde Høyres oppslutning ligget rundt 4 prosent?

– Ja, men i tillegg kommer at jeg aldri ville ha vært sjef. Jeg har vært tett på politikere i mange sammenhenger og kjenner flere aktive politikere. Jeg synes de behandles både urettferdig og urimelig og har en veldig tøff hverdag. Å være i en stilling hvor man har så mye ansvar, med så liten belønning og så mye drittkjeft og personlige angrep, misunner jeg ingen. Jeg syntes det var ille på 1990-tallet da jeg første gang sluttet med politikk, og jeg synes det er blitt mye verre nå.

– Da Solberg-regjeringen ble innsatt i 2013, sa du at dere gikk for 12 år i regjering. Nå ser det ut som det blir med åtte år. Hva tror du om sjansene for en tredje periode med Erna?

– Jeg er grunnleggende optimist. Jeg synes Erna er en veldig god statsminister og at hun fortjener å fortsette å være statsminister.

Jeg er grunnleggende optimist. Jeg synes Erna er en veldig god statsminister og at hun fortjener å fortsette å være statsminister.

– Hvordan skal de borgerlige snu tendensen?

– Det er en oppgave som politikerne og mediene kan mer om enn meg. Men hvis folk setter seg ned og tenker på hvilket regjeringsalternativ som vil være best for Norge i de fire vanskelige årene vi skal inn i, så er jeg optimist med tanke på hva utfallet av en sånn vurdering kan bli. Samtidig kan det komme småsaker som kan tippe valgkampen både den ene og andre veien.

Portrett