<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Ikke helgrønn aura: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har fått mye pes i klimadebatten. Hans svar er at man må bruke hue. – Jeg liker ikke fanatisme uansett.   Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Ulv i fåreklær

Ifølge Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum (42) har utstrakt omgang med “lette“ kriminelle i oppveksten gjort ham til den han er i dag. Til høsten kan han stjele statsministerposten. Han vil bare ikke snakke om det.

I går ble Stortinget hacket igjen, stadig nye mutanter herjer, og vinteren har gjort comeback. Og kanskje ryker påskeferien for folk. Fine forhold for å skape politisk revolt. Geriljalederen bak distriktsopprøret hilser Kapital velkommen på FHI-tilpasset vis og forklarer at det er sosiale avbrekk som dette som gir ham energi gjennom lange arbeidsdager. Om han møter venner eller “fiender” spiller visst ingen rolle. For noen år siden traff han Trygve Hegnar på Løvebakken og dro ham med opp på kontoret sitt for en kaffe og en prat. At Kapitals ansvarlige redaktør, som eneste offentlige røst, har pisket norsk landbrukspolitikk gjennom 50 år betød ingenting. “Trygve og Trygve fant hverandre”, lød avisoverskriften etterpå.

– Det er ikke noe problem i det hele tatt. Han får ha sin penn og vi har hatt noen dueller om norsk landbrukspolitikk, slik er det. Men han har vært veldig vennlig når vi har møttes, selv om vi har hatt dueller underveis, forklarer Vedum.

Han får ha sin penn og vi har hatt noen dueller om norsk landbrukspolitikk, slik er det.

Folk som har bygget noe, enten et lite mediehus, en anleggsbedrift eller et flyselskap, fyller Sp-lederen med beundring. Å konfrontere sine meningsmotstandere har Vedum aldri fryktet, dessuten er han en rå debattant, som sjelden gir innrømmelser. Men som regel bruker han mest list og sjarm. Og naturligvis latteren. Mye av den.

Formet av fanger

Med tilforlatelig populisme, “kaffekopp-strategi“ samt jovial og folkelig fremtoning har tidenes yngste Sp-leder de siste årene fremstått som en vennlig folkeforfører. Få oppfyller teorien om at nordmenn stemmer på en de ser som “sin venn” bedre enn ham. Ifølge siste måling for VG vil 19 prosent ha ham som statsminister! Hva skapte så dette personifiserte valgskredet – regissert av bonden fra Ilseng i Stange kommune?

– Jeg hadde en oppvekst med veldig mange ulike typer mennesker hjemme hos oss. Alt fra straffedømte til kolleger av min far på lærerskolen. En blanding av teoretikere og praktikere. Min far hadde et stort sosialt engasjement. I hele min oppvekst jobbet det fanger, eller innsatte, på gården vår. Pluss ungdom og folk med innvandrerbakgrunn som hadde vanskelig for å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Mange forskjellige typer mennesker. Slik tror jeg at jeg fikk interesse for folk og lite hardhet overfor de som gjør feil, forklarer Vedum. Det samme tror han også formet hans syn på nærhet og hans aversjon mot byråkrati.

Jeg hadde en oppvekst med veldig mange ulike typer mennesker hjemme hos oss. Alt fra straffedømte til kolleger av min far på lærerskolen.

Pendlerliv: Trygve Slagsvold Vedum ved bålet foran gapahuken på gården sin på Ilseng i Stange kommune. Selv om han jobber på Stortinget i Oslo sentrum, bor han hjemme så mye han kan. Foto: Heiko Junge/NTB

– I møte med store statlige systemer ble disse guttene på 20 år umyndiggjort. Men faren min dro og vekket dem for å få dem på jobb om morgenen. Han tapte sikkert bare penger på det. Men guttene ble sett. Alt dette tror jeg har vært heldig på min vei inn i politikken, for også der …

– … møter man mange drop-outs og “gærninger” ?

– Ja, man møter både kriminelle, og man møter direktøren. Og så erfarer jeg at folk bare er folk hele gjengen. Én dag møter jeg Trygve Hegnar, den neste tar en gutt som har kommet helt skeivt ut i livet, kontakt når jeg er på vei ned til Oslo S. Da tenker jeg at det er ganske små marginer som avgjør for en del av oss. Hvordan det gikk som det gikk med hver og en av oss, sier Vedum og fortsetter:

Man møter både kriminelle, og man møter direktøren. Og så erfarer jeg at folk bare er folk hele gjengen.

– En annen heldig ting i min rolle er at jeg ganske fort skulle ha greid å kjøre en gravemaskin om du satte meg i en. Det er en styrke når jeg for eksempel kommer i en fiskebåt i Finnmark. At jeg forstår hvordan den dieselmotoren funker. At jeg alltid har vært glad i denne type ting gjør det lettere å diskutere når jeg besøker en liten industribedrift. Det blir ikke så teoretisk, jeg kommer nærmere.

Profil: Trygve Slagsvold Vedum (42)

 

Aktuell fordi: Klar for valgkamp etter å ha ført Senterpartiet helt til topps i flere politiske målinger.

Beste investering: Den beste er han usikker på, men den mest langsiktige er han sikker på. Det er å ha plantet mye skog som hans eventuelle barnebarn eller oldebarn skal høste gevinsten av. Akkurat som at han har høstet gevinsten av skogen hans bestefar og oldefar plantet i sin tid.

Dårligste investering: Kjøpte en aksje i Atna Øl for fem tusen kroner som en støtteinvestering, og det var en opplagt dårlig investering fra første stund, men han syntes det var gøy å eie en aksje i Atna Øl. Nå tror han den er null verdt.

Best på: I rollen som partileder tror han det er å møte folk og finne glede i det.

Dårligst til: Å sitte stille og jobbe konsentrert en hel dag, uten noen sosiale avbrekk, synes han er krevende. Skulle han for eksempel ha skrevet en doktorgrad alene, tror han ikke det hadde gått særlig bra.

Viktigste milepæl: At han giftet seg og fikk barn.

Min hverdag: Står opp mellom 05 og 06.45, også i helger. Aktiv og variert hverdag som består av en blanding av familieliv, jobben som partileder og stortingsrepresentant. For tiden har han altfor lite tid til å være bonde. Vanligvis reiser han veldig mye, men med corona blir det mindre reising. Legger seg rundt kl. 23.30 på ukedagene, i helgene er han såpass sliten at han ofte sovner før kl 21, i hvert fall på fredagene.

Reformkritikk

Det er slik han gjør det. Verdens enkleste og mest effektive politiske håndverk. Møte folk og lytte til deres hverdagslige utfordringer – på en måte som får dem til å føle at de blir respektert og forstått. Siden 2014 har han ledet an i Senterpartiet. I disse årene har han ført partiet fra et liv under sperregrensen – opprevet av bitre personkonflikter – til historisk høye nivåer på målingene. De siste årene har Vedum tilsynelatende drevet valgkamp kontinuerlig. Med Stange-bonden som tydeligste opposisjonspolitiker, evig hakkende på alle Solberg-regjeringens reformer, ser det dårlig ut for Erna & Co med tanke på en ny periode i regjering.

– Setter du inn et ekstra gir nå?

– Nei, men selvfølgelig blir det enda mer spenning og mer nerver inn i selve valgkampen. I hovedsak mener jeg at stemmer og tillit er noe du får over tid. Hvis jeg nå begynte å si noe helt annet, hvorfor skulle folk ha tillit til meg da? Jeg har veldig lite tro på stunts i valgkampen, at man skal finne på noe helt nytt og så tro at det går bra.

Jeg mener at stemmer og tillit er noe du får over tid. Hvis jeg nå begynte å si noe helt annet, hvorfor skulle folk ha tillit til meg da?

Sørpeføre: Vinteren gjorde comeback i Oslo, men bonden fra Stange forsetter å levere gode målinger og er skodd for sørpe. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Hva han kaller sin opptreden som syngende “Fugleskremsel” i NRK-suksessen Maskorama eller sin rolle i den nye musikkvideoen til Mysen-gruppa Hagle og Stian “Staysman” Thorbjørnsen, vet vi ikke. Men Slagsvold Vedum er utvilsomt rede til å by på seg selv. Og hans motstandere skal trolig få bryne seg på en ulv i fåreklær frem til valgdagen 13. september.

– Hva kan vi forvente i fortsettelsen?

– Jeg skal drive med det samme jeg har drevet med hele tiden, ler han.

– Hva er det?

– Hvis coronaen blir borte: reise rundt, drikke kaffe og snakke med folk. I et parti må du vise vei gjennom egne handlinger. Du kan ikke sitte og kommandere på toppen.

By mot land

Ingen politisk bevegelse har en sjanse uten tydelige fiender. Vedum sier det selv: “Til syvende og sist er politikk verdi- og interessekamp.” Ledende kommentatorer mener han surfer på en bølge av misnøye i distriktene og at Vedum bevisst egger til strid og mistro mellom by og land. I retorikken har han dessuten stjålet FrPs klær mens de var ute og badet i regjering med Høyre, Venstre og KrF.

– Bærer du bensin til bålet for å vinne tilhengere?

– Nei. Det er reelle konflikter. Noen har sagt at jeg “setter grupper opp mot hverandre”, men det er regjeringen som gjør det når de ikke lytter og overkjører lokal vilje. Det er der den reelle konflikten ligger, ikke at jeg sier det. Partiet er et verktøy for folks interesser. Hvis ikke vi som folkevalgte løfter frem reelle problemstillinger i folks liv, så gjør vi ikke jobben vår.

Det er reelle konflikter. Noen har sagt at jeg ‘setter grupper opp mot hverandre’, men det er regjeringen som gjør det når de ikke lytter og overkjører lokal vilje.

– I VG er du blitt sammenlignet med en vennlig utgave av Donald Trump. Hva synes du om det?

– Jeg tenker at jeg er for det frie marked og at journalister og kommentatorer må skrive noen overskrifter som gir klikk på forsiden.

– Finnes det et snev av sannhet i det?

– Nei, det orker jeg ikke bruke tid på. Når man er så privilegert at man får være partileder og folkevalgt på Stortinget, må man huske at det kommer en avisartikkel her og et ord der. Jeg har snart blitt kalt for absolutt alle statsledere: Stalin, Putin, Trump og Boris Johnson. Sistnevnte er jo en svært oppegående og meget belest fyr, sier Vedum og legger til:

Jeg har snart blitt kalt for absolutt alle statsledere: Stalin, Putin, Trump og Boris Johnson. Sistnevnte er jo en svært oppegående og meget belest fyr.

– I begynnelsen av min partilederperiode ble jeg kalt “gammeldags“. Noen år senere ble det samme kalt “populisme”. Det er bare ulike former for stemplinger. Det som er viktig er at man har en linje som står seg over tid, så vil det dukke opp ulike stemplinger. Det er sånn det er.

– Ser du på deg selv som en politisk stjerne som tar Senterpartiet til et nytt nivå?

– Jeg ser på meg selv som en lagleder. Det hadde vært en turbulent tid i partiet da jeg overtok som partileder i 2014. Det første jeg gjorde da jeg gikk på talerstolen var å løfte en kaffekopp. Noen syntes det var litt rart, men jeg lanserte hva jeg kalte “kaffekopp-strategien”. Det innebærer å snakke med hverandre, ikke om hverandre. Det gjelder både i en organisasjon og i et samliv. I tillegg handler den om å mobilisere til valgkamp gjennom å møte folk. Som parti må vi være nær folk, og det har vi vært. Så har vi fått økende tillit, men vi har jo ikke fått noen stemmer ennå. Jeg selger ikke noe skinn før bjørnen er skutt.

– Du har vært leder for landets største parti ved flere målinger. 

– Selvfølgelig blir jeg glad for å få økende tillit. Men jeg kjenner også på ansvaret, fordi jeg vet grunnen til at man får tillit. Politikk blir ofte fremstilt som et spill, men det er alvor for folk. Hver stemme du får innebærer også et stort ansvar.

– For at du en dag skal levere?

– Jeg liker ikke ordet levere. Dette handler om samfunnsstyring. Vi leverer ikke et produkt. Ting er i endring hele tiden. I utgangspunktet handler det om verdier som du tror er rett. Jeg er opptatt av stabilitet rundt privat eiendomsrett og muligheter til å drive næring. At vi skal beholde noen av de tingene som har bygget den velferden vi har her i landet.

Vil ut på veien: Trygve Slagsvold Vedum har drevet kontinuerlig valgkamp i flere år. Når coronaen letter, skal han ta opp sin favorittsyssel: møte folk og lytte. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Strid om statsministerkandidat

Når man hører Slagsvold Vedum dosere, lyder det ikke selvsagt at han vil styre landet sammen med Arbeiderpartiet og belage seg på støtte i Stortinget fra SV, MDG og Rødt. Dertil kommer at hans kjernevelgere består av 49.000 selvstendig næringsdrivende. Et verdikonservativt, “dieseldrevet” og rovdyrfiendtlig bondeparti skal altså gå til sengs med Audun Lysbakken, Bjørnar Moxnes og Lan Marie Berg! Her ligger det an til samlivsakrobatikk. Dessuten er veldig mye uklart rundt opposisjonens alternativ. Selv ikke statsministerkandidaten er det mulig å enes om – seks måneder før valget.

– Føler du ikke at folk fortjener å vite hvem som blir statsministerkandidaten?

Fra 2016 har jeg vært veldig tydelig på at jeg mener en Sp/Ap-basert regjering er rett. Så er det andre som mener noe annet.

– Men for folk er det jo viktig å vite hvem statsministeren er – så hvem blir det?

– Der har jeg vært opptatt av at det er sakene som er det viktige. Det kan også være en reaksjon på at det i perioder kan bli altfor mye fokus på det politiske spillet, posisjoner og alt det rundt. Senterpartiet – eller regjeringsposisjon – er ikke noe mål i seg selv, det er bare et middel for å få gjennomført saker.

Senterpartiet – eller regjeringsposisjon – er ikke noe mål i seg selv, det er bare et middel for å få gjennomført saker.

– Er det litt lettere å snakke om dette når dere nå har falt noe på målingene?

– Denne måneden har det vært fire målinger, og vi har vært størst på to. Men det varierer fra måling til måling. Det jeg tror på i all ledelse, enten politisk eller i næringslivet, er å følge en linje over tid, heller enn at du hver dag skal justere deg etter målinger eller annet.

– Arbeiderpartiet er det gamle styringspartiet, og Støre har jo mer erfaring enn deg, er det ikke naturlig at han blir statsministeren?

– Det får Arbeiderpartiet svare for selv. Jeg er ikke enig i tanken om at man fortjener stemmer bare fordi et parti har eksistert lenge. Senterpartiet har eksistert i over 100 år. Å si at et parti som har hatt mye makt og tidligere statsministere automatisk fortjener det samme i dag, er selvfølgelig ikke rett. Ingen kan ta tillit for gitt.

Å si at et parti som har hatt mye makt og tidligere statsministere automatisk fortjener det samme i dag, er selvfølgelig ikke rett. Ingen kan ta tillit for gitt.

Gir ikke ved dørene: Trygve Slagsvold Vedum er ikke klar for uten videre å gi statsministerposten til Jonas om Sp/Ap skal danne regjering til høsten. – Å si at et parti som har hatt mye makt og tidligere statsministere automatisk fortjener det samme i dag, er selvfølgelig ikke rett. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

“Somewheres” og “anywheres”

Den britiske forfatteren og journalisten David Goodhart har lansert begrepene “somewheres” og “anywheres” for å prøve å forklare grunnleggende motsetninger i befolkningen. Ifølge Forskning.no er somewheres mennesker som er knyttet til stedet og kulturen de har vokst opp i. De hører hjemme et sted og setter pris på trygghet, familie og tradisjoner. De bor oftere enn andre i utkantstrøk, og de føler seg truet av raske samfunnsendringer, som innvandring. Ofte har de lav utdannelse og lav sosial og økonomisk mobilitet. Mange føler at de raske endringene i samfunnet de siste tiårene ikke har tjent dem. Når de føler seg truet, reagerer de med populisme og nasjonalisme. Deres motsetning er anywheres; mennesker som har kompetanse til å klare seg hvor som helst. Men som gjerne bor i byer og fyller godt betalte jobber.

– Hva synes du om teorien?

– Jeg har ikke lest boken. Men jeg tror det er litt skummelt å kategorisere for mye, det kan variere fra år til år og fra tid til tid. Det siste året har jo alle vært somewheres forsåvidt. I tillegg handler dette om livsfaser også. I bunn og grunn tror jeg vi er ganske like.

– Sps fremgang tolkes inn i en større global trend der folk i distriktene reiser seg mot urbane eliter og gjør opprør mot skjev fordeling etter globalisering, hvilket har resultert i Brexit og Trump. Hvor bevisst er du på at Sp får sin del av opprøret her hjemme?

– Jeg mener det offentlige ordskiftet setter altfor mye likhetstegn mellom Norge og USA. Det blir helt fullstendig feil. Norge og enkelte stater i USA kan ha likhetstrekk, men USA er jo et helt kontinent. Det er veldig skummelt når man lager slike forenklinger. Eller at man sammenligner Storbritannia og Norge, det er så forskjellig historie. Men alle vi som er glade i historie vet hva som skaper uro i et samfunn: Når det er matkriser, blir det neste alltid revolusjon. Men også når det er økende forskjeller stiger konfliktnivået, mens tilliten synker. Og hvis for store grupper i samfunnet faller utenfor, blir det opplagt uro, sier Vedum.

For det første mener jeg det offentlige ordskiftet setter altfor mye likhetstegn mellom Norge og USA. Det blir helt fullstendig feil.

Fjerner seg fra Europa

Med Joe Biden på plass i Det hvite hus har verden nettopp trukket et lettelsens sukk, samtidig søker Europa tettere sammen i sikkerhetspolitikken. 75 millioner amerikanere stemte på Trump i fjor høst, og hvem vet hvilken kandidat USA velger om fire år. Vår største og viktigste allierte har brått vist seg uberegnelig. Samtidig brukte Storbritannia nesten fire kaotiske år på Brexit og likevel, i dette klimaet, vil Slagsvold Vedum utfordre Norges dyrebare EØS-avtale, prøve å erstatte den med ulike frihandelsavtaler.

– En farlig vei å gå?

– Norge skal ikke fjerne seg fra Europa. Men EU har ikke greid å gi velstandsvekst for sin befolkning det siste tiåret. Hvis du tar eurosonen, så har det vært utrolig dårlig økonomisk utvikling de siste årene. Vi kommer alltid til å ha gode avtaler med våre europeiske naboland, og EU, og ingen vil sette noe i spill før man har bedre avtaler, så enkelt er det.

Holder frem: Trygve Slagsvold Vedum er blitt sammenlignet med en rekke statsledere: Stalin, Putin, Trump og Boris Johnson. – Det som er viktig, er at man har en linje som står seg over tid, så vil det dukke opp ulike stemplinger. Det er sånn det er. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

– Men kanskje uklokt å utfordre dette nå?

– Nei, ikke i det hele tatt, husk at Storbritannia var EU-medlem og at Norge aldri har vært medlem, takket være det norske folk i 1972 og 1994. Vår økonomi har gått meget, meget bra, og det britene gjorde var å melde seg ut – for så å håpe på å få en bedre avtale etterpå. Den måten å gjøre det på er feil, men vi må se om vi for eksempel kan få ned tollsatsene for deler av fiskeindustrien, selvfølgelig må vi prøve å styrke norske interesser. Skal vi, på grunn av en avtale som Gro Harlem Brundtland inngikk i 1992, liksom aldri få til noen forbedringer? Det ligger tøffe interessekamper bak det som har skapt vår rikdom, poengterer han.

Skal vi, på grunn av en avtale som Gro Harlem Brundtland inngikk i 1992, liksom aldri få til noen forbedringer? Det ligger tøffe interessekamper bak det som har skapt vår rikdom.

Nå er han i gang. Den “servile” holdningen til EU som han mener man ser i Høyre og deler av Ap, får gjennomgå. Likeledes at når regjeringen bevilger 140 millioner kroner i coronatiltak for å bygge et forskningsskip, så ender man opp med at skipet skal bygges i Nederland. Men poenget om hvordan vi skal stå imot russisk aggresjon med potensielt svekket europeisk tilhørighet og vennskap, berører han ikke. Vedum er ikke redd, han, kanskje er han bare dumdristig?

Ei heller i bekjempelsen av pandemien, gjennom tilgang på smittevernsutstyr og vaksiner, har EU tjent oss og europeere vel, ifølge Vedum. I tillegg til samarbeidet med EU mener han at Norge burde inngått vaksinesamarbeid med for eksempel britene. Hva synes han så om regjeringens håndtering av pandemien? Hvilken karakter gir han Erna & Co? Og ville duoen Støre/Vedum ledet oss bedre gjennom kriseåret?

– Vi har vært veldig varsomme med å gjøre partipolitikk ut av dette. Vi skrev mange av innstillingene til Stortinget på dette, fordi Sp ble et “felles-multiplum”. Det blir altfor banalt å skulle gi en karakter. Alle skjønner at dette er vanskelig, og alle partier har felles mål her.

– Men hva synes du om regjeringens innsats?

– Uansett regjering vil man i en slik situasjon ta både rette og gale beslutninger, og så må man lære i etterkant. Nå må vi hjelpe hverandre med å håndtere smitten, men jeg mener Høyre hadde altfor stor markedstro i forkant av denne pandemien og at vi må ha bedre nasjonale lagre av smittevernutstyr. Markedet stopper dessverre delvis å fungere i store kriser. Før hadde staten flere beredskapsavtaler med visse deler av industrien, så hvis man trengte utstyr, så kunne man trykke på noen knapper og begynne å produsere selv. Den helt blinde troen på markedet blir feil, i krisesituasjoner er det makt, makt og makt som gjelder. I Norge har vi ingen matreserver i det hele tatt. Vi som kan det europeiske matmarkedet veldig godt, vet hvor små marginer det var i mars–april i fjor da ting stoppet opp.

Uansett regjering vil man i en slik situasjon ta både rette og gale beslutninger, og så må man lære i etterkant. Nå må vi hjelpe hverandre med å håndtere smitten.

Suksess i opposisjon: Under malerier av Per Borten og Nils Trædal samt et oksehode med horn av gull, arbeider en av Norges for tiden mest populære politikere. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Leier ut gården

Og dermed er Slagsvold Vedum brått inne på en av sine kjepphester: verdien av norsk matproduksjon, uansett hvor lite konkurransedyktige forhold norsk klima byr på. For odelsguttens egen del har karrieren som politiker medført at han leier ut deler av kapasiteten på gården på Ilseng sør for Hamar. Bjørby gård fra 1790 omfatter totalt 400 mål til kornproduksjon, noe honningproduksjon og skog. For å holde øvrig drift i gang må pendleren leie inn mye hjelp. I realiteten er han derfor lite bonde selv. Men han nekter å legge ned driften; en dag skal den opp igjen for fullt, og gården er viktig for ham – på flere vis.

– Jeg liker å dyrke, dessuten er det veldig nyttig jording for meg. Alt av skatte- og avgiftsregler blir så konkret, og jeg får dessuten veldig godt innblikk i generell drift, noe som for mange stortingsrepresentanter blir veldig teoretisk.

– Hva tjener du best på, gården eller millionlønnen som folkevalgt?

– Det er uten tvil jobben på Stortinget. Rent pengemessig burde jeg ha leid bort alt på gården, for det løper på endel faste kostnader. Men det kommer en dag i morgen, og politikken er bare noe man driver i fire og fire år av gangen, sier han.

Rent pengemessig burde jeg ha leid bort alt på gården, for det løper på endel faste kostnader. Men det kommer en dag i morgen.

Staten bidrar nok med litt mer til familieøkonomien enn bare stortingslønnen. Om man fordelte den årlige landbruksstøtten på 15–16 milliarder, kroner kunne man hvert år ha betalt hver norske bonde 300.000–400.000 kroner for ikke å jobbe, og deretter importert billig mat.

– Godt forslag?

– Det ville vært fullstendig meningsløst. Dessuten er det mye mer som ligger i jordbruksavtalen: forskning, utvikling og programmer for norsk næringsmiddelindustri, vår største fastlandsindustri. For å ta et sammenlignbart tall bruker den norske staten 12 milliarder i året på konsulenttjenester.

– Så 300.000-400.000 kroner i støtte pr. bonde er ikke all verdens mye?

– Det er ikke sånn man kan regne. Det er så mye annet som ligger innenfor disse pengene. Og hvis det blir uro rundt maten. Da blir det uro rundt alt. Derfor har alle vestlige land, jeg tror unntatt New Zealand, landbruksstøtte. Og det er det en grunn til. I all historie har mat vært en helt definerende del av makten, derfor er mat et av de områdene det er mest politikk rundt, fordi man vet hvor viktig det er, messer partilederen, som nå har satt seg ytterst på stolen.

Og hvis det blir uro rundt maten. Da blir det uro rundt alt. Derfor har alle vestlige land, jeg tror unntatt New Zeeland, landbruksstøtte.

– Maten vår er jo mye, mye dyrere enn i EU, hvor lenge kan det fortsette sånn?

– Det er et politisk valg om vi ønsker å ha en nasjonal matproduksjon eller ei. Og hvis vi ønsker dette i Norge og vil ha den industrien som henger med, så må vi bruke tollvern, og det gjør at prisene blir høyere, det ligger i sin natur. Størsteparten av utvalget er ikke omfattet av tollvern, og noe av grunnen er også at de som jobber i butikkene her heldigvis har høyere lønn enn de som jobber i Spania, butikkprisene er høyere og i Norge har vi flere butikker i antall, så det er mange grunner for dette.

Leier ut: Trygve Slagsvold Vedum leier ut deler av gården og leier selv inn mye hjelp for å holde hjulene i gang på Bjørby gård sør for Hamar. Foto: Heiko Junge/NTB

– For de som har jobb går det jo rundt, men lavinntektsgrupper føler jo at de blir flådd.

– Jeg tror mange føler det slik i alle europeiske land. Det er viktig at kostnadene for mat er lave, men det blir en altfor enkel analyse å si at høy toll på noen matprodukter er hovedårsaken til at matvarekurven vår er dyrere. Til syvende og sist er dette en kost/nytte-vurdering, den andre er beredskapsmessig.

– Landbruk er én ting, men i din idealstat finnes jo både tjenestetilbud, sykehus og jobber i nær sagt hver en grend. Har vi råd til det?

Partilederen tar sats på ny og sender ut en strøm av ord. I korthet går det ut på at Erna Solbergs reformer for regioner, kommuner og politi ikke har gitt besparelser og at pengene burde vært brukt på små, lokale enheter der folk bor. Og “sløseriet” har blant annet sendt milliarder i lomma på høyt gasjerte konsulenter i Barcode og på Aker Brygge. Han bruker ikke beskrivelsen selv, men det er nærliggende å tolke: Byfolk av verste sort.

God valgkamp!

Portrett