+ mer
Fikk gallerist tidlig: Komplekset Malling tidvis følte på da han studerte fordi han ikke hadde reist og sett verdensberømte kunstverk av Caravaggio og Tizian, som mange av sine medstudenter, ble fort visket ut. Her hjemme i Vika. Foto: Pernille Sandberg

– Vår tids Kittelsen

Sverre Malling var bare flink i tegning. Han fikk galleri før han var ferdigutdannet og ble hyret inn av Klassekampen for å tegne fra 22. juli-rettssakene. Nå åpner Malling sin første utstilling i utlandet. 

Lørdag 23. januar åpner Kristin Hjellegjerde Gallery i London en salgsutstilling med Sverre Mallings tegninger.

– Sverre har jobbet dedikert mot denne solo-utstillingen i to år. Det vises med helt fantastiske detaljer, tegninger og ideer som ingen kan matche, sier Hjellegjerde om de 25 tegningene.

– Tittelen på utstillingen er også helt i takt med tiden “Adieu to Old England”, sier Hjellegjerde.

The devil is in the details: Detalj fra verket “Stephen’s Dream” med prislapp på 150.000 kroner. Her har Malling brukt litt farger. Foto: Thomas Widerberg

Kunstverkene henger i ett av Hjellegjerdes London-gallerier. Det ligger i nærheten av rikmannsstrøket Chelsea.

– Dette er mitt første galleri. Faktisk er dette området et av de stedene som er minst rammet av krisen. Her bor det folk som jobber i City. Det andre galleriet er ved London Bridge, sier hun.

Kjøpt av amerikansk filantrop

I skrivende stund har galleriet solgt nesten halvparten av tegningene for til sammen en knapp million kroner. Og det i et sterkt coronaherjet London. Kunstverkene koster fra ca. 50.000 til 350.000 kroner. Til sammen tilbys kunst for ca. 2,5 millioner kroner.

– I takt med tiden: – Tittelen på utstillingen “Adieu to Old England” er helt i takt med tiden, sier gallerist Kristin Hjellegjerde. “Adieu to Old England” koster drøye 90.000 kroner. Foto: Thomas Widerberg

– Tegningene appellerer til folk som er nytenkende og innovative, både etablerte og nye samlere, sier Hjellegjerde.

Hun forteller at kjøperne er alt fra den amerikanske samleren og filantropen Beth Rudin DeWoody med privat museum i Palm Beach, til filmskapere og personer i musikkbransjen.

– Folk i finans som vil ha noe cutting edge er også tiltrukket av kunsten hans, sier galleristen.

Folk i finans som vil ha noe cutting edge er tiltrukket av kunsten hans.
Kristin Hjellegjerde
Ute og representerer: Gallerist Kristin Hjellegjerde på vei til gallamiddagen på Slottet i anledning prins William og hertuginne Catherines besøk i Norge i 2018. Foto: Lise Åserud/NTB

Hjellegjerde har bodd i utlandet i nesten 30 år. Det er snart ti år siden hun startet galleri i London som hun har utvidet til Berlin. I sommer skal hun få stilt ut kunst i et slott utenfor den tyske hovedstaden og i Nevlunghavn, hvor Hjellegjerde viser kunst i det som en gang var rekefabrikk.

Oppdaget av Haaken

Til vanlig er Mallings tegninger å få kjøpt hos Galleri Haaken i Oslo. Malling ble oppdaget av den legendariske galleristen Haaken Christensen da han gikk ut fra Statens kunstakademi i 2004. Det er de aller færreste forunt å få et galleri så tidlig.

Komplekset Malling tidvis følte på da han studerte fordi han ikke hadde reist og sett verdensberømte kunstverk av Caravaggio og Tizian, som mange av sine medstudenter, ble fort visket ut.

Mannen og modellen: Sverre Malling har brukt en fyr han møtte på Teddy's Softbar som modell til tegningen. Her er kunstneren i atelieret. Foto: Pernille Sandberg

Oppstod på gutterommet

Tegningene hans oppstod på gutterommet og er spekket med symboler og referanser. De har gått rett hjem både i museumsverdenen og hos kultureliten. I tillegg til kronprinsesse Mette-Marit, programleder og Turboneger-vokalist Thomas Seltzer, skuespiller og Game of Thrones-stjernen Kristofer Hivju har en lang rekke andre kjendiser Mallings verk på veggen: komikerne Einar Tørnquist og Morten Ramm, Exit-skuespiller Tobias Santelmann, black metal-vokalist Kristian “Gaahl” Espedal, den avdøde artisten Anne Grete Preus, psykolog Finn Skårderud og skiskytter Tarjei Bø. 

– Jeg har en relasjon til mange av kjøperne av kunsten min. De er ofte jevnaldrende. Vi har mange av de samme referansene og deler en pop-kulturell bakgrunn, sier Malling.

Fan forklarer: – Der Kittelsen brukte folkloren som tematisk palett, bruker Malling tingene han fant i denne barndommens eventyrskog, sier Thomas Seltzer om Mallings tegninger. Her fra utdelingen av Brageprisen på Dansens Hus i Oslo for noen år siden. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

– En Kittelsen på Skedsmo

Thomas Seltzer trekker paralleller til 1800-tallskunstnren Theodor Kittelsen for å beskrive Mallings kunst.

– Sverre Malling er vår tids Kittelsen. Han er en Kittelsen som har vokst opp i rekkehus bak Shell-stasjonen på Skedsmokorset, som en Kristoffer Robin med krattet langs motorveien som sin Hundremeterskog, sier musikeren.

– Der Kittelsen brukte folkloren som tematisk palett, bruker Malling tingene han fant i denne barndommens eventyrskog: en Ozzy Osbourne-kassett, en maispipe, en dårlig oversatt pocketbok om Charles Manson (amerikansk kultleder og massemorder, red. anm.) utgitt på Aktuell Rapport Forlag på Ensjø, sier Seltzer.

1800-tallskunstneren Kittelsen er mest kjent for å ha illustrert Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Kittelsens kunst er også den som oppnår de høyeste prisene på auksjon i Norge.

Relasjonen til Eiendomshuset Malling

Hvem er denne Sverre Malling, og hva tegner han som får en slik anerkjennelse? Kapital er invitert til kunstnerens atelier på Sinsen, ovenfor Carl Berners plass i Oslo.

Samme morgen får Kapital en sms. “Det var klokken 11, ikke sant?”. “Vi sa 10, men 11 er også helt fint,” svarer vi.

Når vi møtes, er det første Malling gjør å beklage misforståelsen.

– Jeg forsøker å være nøye på avtaler og er ellers en grundig person. Jeg må være veldig skjerpet for å få til tegningene mine, sier 43-åringen.

Til lesere som lurer på slektskapet til eierne av Eiendomshuset Malling, kan vi fortelle at de er relaterte. Men de pleier ikke omgang.

– En gang kom det en innom atelieret mitt som presenterte seg som en Malling, en hyggelig eldre herre. Jeg tror det var fetteren til han som startet eiendomsfirmaet.

– Veldig skjerpet: – Jeg må være veldig skjerpet for å få til tegningene mine, forteller Sverre Malling. Foto: Pernille Sandberg

Bergtatt

Malling skulle ha pakket kofferten nå og dratt til London. Men så kom streken i regningen, corona.

– Det er jo kjedelig. Min første utstilling i utlandet. Jeg har også fått laget en bok til utstillingen. Jeg er spent på hvordan det kommer til å gå. Som kunstner må man være fleksibel. Ellers går det ikke, sier han.

Malling byr på kaffe og stiller et høflig spørsmål. Men Kapital blir distrahert av en tegning og glemmer å svare. På et staffeli står et verk av en mann som fullstendig bergtar oss med blikket. Han er en lurvete, tidløs skikkelse, med en skade på det ene øyet.

Livaktig: Mannen i tegningen “Hurdy Gurdy Man” selges for 350.000 kroner. Foto: Pernille Sandberg

Høstutstillingen som 17-åring

– Hvordan klarer du å tegne noe sånt?

– Jeg bruker veldig lang tid på en tegning. Tre måneder. Noen ganger mer. Tegning var det eneste jeg var ordentlig flink til i oppveksten. Man følger gjerne opp det man er god til, sier Malling, som fikk antatt en tegning på Høstutstillingen allerede som 17-åring.

Tegning var det eneste jeg var ordentlig flink til i oppveksten.

– Håndverket er veldig viktig for meg, sier han.

Nederst på tegningen av mannen hvis blikk vi blir fanget av har Malling tegnet to løse kort fra en “snuskete” kortstokk med nakne kvinner på. En slags joker eller narr på en lapp på genseren til Malling finner man igjen på låret til “musikanten” på tegningen.

– Det var en greie allierte bombeflysoldater begynte med under krigen, sånne broderte sylapper med bisarre motiver. Det er litt humor, sier han.

Kunstneren tegner primært med kullstift, som gir volum, men også oljebaserte blyanter, i motsetning til grafitt, som de fleste har vokst opp med fra skolen. Ved nærmere øyesyn oppdager man svake felter med gult og turkis på tegningen.

En blyant er ikke en blyant: Kunstneren tegner primært med kullstift, som gir volum, men også oljebaserte blyanter. Foto: Pernille Sandberg

Modell fra Teddy’s

Tittelen på tegningen er “Hurdy Gurdy Man”.

– Modellen er en jeg pleier å møte på byen i Oslo, på Teddy’s Softbar i Brugata, sier han.

Malling forteller at modellen har vært i atelieret underveis i arbeidsprosessen.

– Det er veldig trivelig å bli kjent med nye mennesker og høre deres historier. Det er en fortelling i hver tegning. Dette er en historie om ting som ikke vinner plass i den kunsthistoriske kanon og som kanskje aldri finner veien til et museum. Jeg er opptatt av spennet og ambivalensen mellom det høy- og det lavkulturelle som jeg liker å sidestille, forteller Malling.

Dette er en historie om ting som kanskje aldri finner veien til et museum.
Fikk pris: I 2009 vant Malling Høstutstillingsprisen i Oslo. Foto: Terje Bendiksby/NTB

Miniprofil

Navn: Sverre Malling (43)

Aktuell: Åpner salgsutstillingen i Gallery Kristin Hjellegjerde i London 23. januar. Priser fra ca. 50.000 til 350.000 kroner.

Bakgrunn: Utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Institutt for Farge i Oslo og ved Einar Granum Kunstskole i Oslo.

Innkjøpt: Nasjonalmuseet for Kunst, Astrup Fearnley Museet, Sørlandets Kunstmuseum, Vestfold Haugar Kunstmuseum, Nordnorsk Kunstmuseum, Drammen Kunstmuseum, Nasjonalbiblioteket, Bunker Museum (Palm Beach, USA), Høgskolen i Innlandet og Equinor Art Programme og Tegnemuseet i Laholm i Sverige.

Priser: Høstutstillingsprisen i 2009, Aksel Waldemars Minnepris i 2010, Jakob Weidemann-stipendet i 2009. I 2014 ble Malling tildelt 10-års “Stipend for etablerte kunstnere” av Norsk Kulturråd.

Levende tegning

Tegningen skulle ha vært med til utstillingen i London. Men transport er også vanskeligere under corona. Dette verket ble ikke ferdig i tide.

– Hvordan vet at du en tegning er ferdig?

– Øynene mine må godkjenne bildet, men det finnes alltid partier og elementer som kan forbedres. Jeg forsøker å presse meg selv til å oppnå best mulig resultat så tegningen virker engasjerende og levende. En kollega fortalte meg en gang at man kan kun lage slike tegninger hvis man ikke har barn. Vi får se når jeg selv blir far, sier han.

Markering i Oslo

Malling har organisert en liten markering i Oslo på Norlis Antikvariat i Universitetsgaten vis-à-vis Nasjonalgalleriet samme dag som utstillingen åpner hos Hjellegjerde i London.

– Jeg syntes det passet å ha markeringen der, sier han.

For tiden er Malling opptatt av gatemusikanter og er inspirert av den franske barokkmaleren Georges de La Tour.

– Jeg har en bok om La Tour som jeg har kjøpt hos Norlis, sier han.

Tegningen i galleriet skal henges opp hos Norlis. Den er den største og dyreste med en prislapp på 30.000 pund, eller ca. 350.000 kroner.

Inspirert av bøker: For tiden er Malling opptatt av gatemusikanter og er inspirert av den franske barokkmaleren Georges de La Tour som han har en bok om. Foto: Pernille Sandberg

– Referanser i subkulturer

Kristin Hjellegjerde forteller at de har diskutert å samarbeide siden Malling kom på en åpning i London for noen år siden. 

– Vi pratet om det over en øl på Alma, vår lokale pub. Det var på tide for Sverre å få et bredere internasjonalt marked, men samtidig holde på det han allerede har skapt i Norge, sier hun.

Det var på tide for Sverre å få et bredere internasjonalt marked.
Kristin Hjellegjerde

I første omgang skulle Hjellegjerde ta med en tegning til Art Basel, den mest anerkjente samtidskunstmessen i verden. Den ble solgt, og flere skrev seg på liste.

– Jeg liker å tro at verkene mine ikke er altfor lokale og kan appellere til publikum utenfor Norge, sier Malling. – Jeg har mange referanser i subkulturer. Det er mye musikk og fellesskap på tvers av landegrenser og ulikheter.

Liker hverandre: – Det er ikke så lenge siden jeg snakket med Kristofer Hivju, en veldig hyggelig og jovial fyr, sier Malling om Game of Thrones-skuespilleren, som har Mallings tegninger. Her er Hivju under Screen Actors Guild Awards i Los Angeles i fjor. Foto: MONICA ALMEIDA

– Kanskje du kan dra nytte av den nordiske bølgen som “rir” verden, med musikk, litteratur og mat?

– Ja, kanskje. Det er ikke så lenge siden jeg snakket med Kristofer Hivju, en veldig hyggelig og jovial fyr, forresten. Det er helt utrolig hvor populært Game of Thrones har blitt og hvilket oppsving vikingene har fått. Det har blitt det Star Wars var da jeg var barn.

– Du ser jo litt ut som en viking selv?

– Hehe, ja, men sånn har jeg alltid sett ut. Det er ikke noe nytt.

Engasjert som 22. juli-tegner

Malling har kunnet leve av kunsten sin hele veien.

– Jeg gjorde litt oppdrag i starten, akter og kopier av kjente verk. Men det har jeg sluttet med. Jeg lever godt nok av kunsten jeg selger, sier han.

Tidkrevende: – Jeg bruker veldig lang tid på en tegning. Tre måneder. Noen ganger mer, sier Malling. Foto: Pernille Sandberg

Under 22. juli-rettssakene etter tragedien i 2011 tegnet han for avisen Klassekampen.

– Hvordan var det å tegne Anders Behring Breivik?

– Jeg tenkte det ville bli uhyggelig å gå inn i saken. Samtidig hadde jeg en viss prestasjonsangst. Å tegne umiddelbart og etter bevegelige modeller, å ha korte deadlines, å jobbe på oppdrag opp mot en redaksjon, alt dette var veldig forskjellig fra den måten jeg ellers pleier å jobbe på. Og så var det selvsagt ille å sitte i denne salen og få servert inngående detaljer fra alle grusomhetene, sier Malling.

Han prøvde å finne et alternativ til fotografiet. 

– En måte å betrakte terroristen på er å skildre ham nærgående med blyanten, prøve å komme inn på det som er menneskelig. Men å betrakte Breivik som fullverdig menneske er ikke ensbetydende med å åpne for en større sympatisering. Langt derifra. Men dette forholdet mellom “de” og “oss”, mellom “ham” og “oss” i samfunnet, er noe vi etter hvert må diskutere, mener han.

En måte å betrakte Behring Brevik på, er å skildre ham nærgående med blyanten, prøve å komme inn på det som er menneskelig.

Fast oppdrag til minnepris

Malling lager noe grafikk. Han har en fast avtale om å levere et trykk til Stig Sæterbakkens Minnepris, som Cappelen Damm deler ut hvert år.

– Stig var en venn. Jeg fikk en sms natten han tok livet sitt. Jeg visste han slet med depresjoner, men jeg oppfattet ikke at det var en siste avskjed. Stig var omtrent ti år eldre enn meg. Han var ganske streng og alvorlig, men løsnet opp etter hvert som vi ble kjent. Vi hadde mange fine samtaler. Han var en ressurssterk samtalepartner. Jeg er veldig takknemlig for at jeg ble kjent med ham, sier kunstneren.

Siste hånd på verket: Tegningen “The Hog of the Forsaken” er solgt. Her under arbeidet. Foto: Pernille Sandberg

Besøkene hos oldefar

Mallings far var ingeniør og moren regnskapsfører i mange år, før hun startet klesbutikk i Oslo.

– Det var ikke så mye kunst og kultur hjemme. Det jeg driver med har jeg tatt med videre fra gutterommet med plakater, bøker og musikk. Min oldefar Birger Malling var professor i øyesykdommer og overlege. Han bodde i et stort funkishus i Slemdalsveien, tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland. Det var en veldig kontrast å komme på besøk til ham fra Skedsmo. Han ble 105 år, sier han og tar en pause.

– Jeg liker spenningsfeltet mellom motsetninger. Jeg har alltid vært trukket mellom det høye og det lave, det gamle og det nye, det barnslige og voksne og det vulgære og kultiverte. Det jeg liker med kunstverdenen, er at den er åpen for paradokser og kan gi nyanser i en ellers polarisert verden, mener han.

Wongraven og Citröen SM

Malling bruker Instagram aktivt og har 34.000 følgere, et høyt antall i norsk kunstverden, også for museer. I september skrev han at han deltok på Kunstweekend på Geilo, på Pål G. Gundersens hotell Vestlia Resort. Malling var invitert av Blomqvist Kunsthandel.

Kunstneren legger også ut private bilder, som ett av ham og Satyricon-vokalist Sigurd Wongraven. Black metal-legenden har kjøpt kunsten hans. De deler også bilinteresse. Wongraven sverger til Porsche, mens Malling har en 1972 Citroen SM og 1965 Volvo P1800S. Han er mest opptatt av det estetiske ved bilene.

Kunst, vin og sang: Sigurd Wongraven er kjent som frontfigur i metal-bandet Satyricon. Han driver også med vin og er fan av Mallings kunst. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Skrevet bok om kunstner

Malling har også gjort sitt for å hylle en kunstner han mener er ufortjent glemt. Det er dansk-norske Louis Moe (1857–1945). Han lagde illustrasjonene til H.C. Andersens eventyr- og barnebøker. Kunstneren har skrevet en egen bok om Moe.

Malling har en av landets største samlinger av Moe og bildene til flere av studentene til gullaldermaleren Hans Fredrik Gude, som malte ikonbildet “Brudeferden i Hardanger” sammen med Adolph Tidemand.

– Amaldus Nielsen, Adelsteen Normann, Ludvig Munthe. Jeg har også kunstverk av nestorer som lever, Bjørn Ransve, Bjørn Carlsen, Odd Nerdrum, Håkon Bleken og Arne Bendik Sjur. Vi har byttet.

– Hvordan løser dere det verdimessig? Hvis ett verk er verdt mye mer enn et annet?

– Det er gjerne mindre verk, som grafikk, og det er mer en gest, sier han.

– Samboeren min har mer samtidskunst. Det er litt for tett på meg.

Haaken til høsten

Tegningene hans har knapt dukket opp i annenhåndsmarkedet. Det kan tyde på at kjøperne er glad i verkene sine. Når kunstneren bruker opptil måneder på tegninger, blir også produksjonen liten.

Den forrige mønstringen hos Galleri Haaken var i 2017. Haaken Christensen, som først spottet Mallings arbeider, takket for seg i 2008. Nå er det hans mangeårige ansatte Fredrik Nergaard og Line Obrestad som driver galleriet som har flyttet fra Frogner allé til Tjuvholmen. De har planlagt en ny utstilling allerede til høsten.

Oslo til høsten: – Jeg må jobbe veldig hardt for å komme i mål til utstillingen hos Haaken til høsten, sier Sverre Malling, som her jobber med en tegning til utstillingen i London. Foto: Pernille Sandberg

– Det er for tidlig å si noe konkret om innholdet for utstillingen, sier Malling.

– Jeg må jobbe veldig hardt for å komme i mål til det. Men det blir spennende, og jeg gleder meg.

Livsstil
Reportasjer
Portrett