+ mer
Jobber hele tiden: Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen har ansvar for næringer som skuffer inn milliarder. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Redningen er nær for Odd Emil Ingebrigtsen

Kanskje flere politikere burde gjort som fiskeri- og sjømatministeren: kjøpt en klokke med nødpeiler som sikrer umiddelbar redning med helikopter om han mister retningen og går seg vill?

– Hva betyr tid for deg?

– Å skape, og da gjerne sammen med andre. Tilfredsstillelsen av å få til noe, og veien dit, er veldig givende. Jeg takket nei til å stå på stortingslisten i Nordland, fordi jeg har mye mer lyst til å jobbe i den utøvende delen av makten, og ikke i den lovgivende. Det er en erkjennelse etter mange år i politikken. Skal en stille opp til Stortinget, må en ha brennende lyst til det.

– Hva bruker du tid på?

– De siste månedene har vært preget av å komme inn i ny og hektisk jobb. Jeg har brukt mye tid på å påvirke og bestemme. Politikk har vært en viktig del av livet mitt, men alltid i kombinasjon med jobb i egen eller andres bedrift. Noe av det triveligste jeg ellers vet, er å sitte rundt et bord med gode samtaler og god mat og drikke. Jeg får energi av å treffe mulighetsorienterte folk som får noe til, sier Høyre-statsråden.

Noe av det triveligste jeg ellers vet, er å sitte rundt et bord med gode samtaler og god mat og drikke. Jeg får energi av å treffe mulighetsorienterte folk som får noe til.

Alltid i privat næringsliv

Ingebrigtsen ble utnevnt til fiskeri- og sjømatminister i mars etter Geir Inge Sivertsen, som kun satt i drøyt en måned. Selv om pandemien har skapt en utfordrende markedssituasjon, håper Ingebrigtsen at Norge skal fortsette å sette nye eksportrekorder. Bare hittil i år har det vært eksportert norsk sjømat for over 90 milliarder kroner. Fiskeri- og sjømatministeren kom fra stillingen som statssekretær i Olje- og energidepartementet. Før det var han administrerende direktør i Indre Salten Energi.

– Forrige fiskeriminister satt i 30 dager. Hvor lenge sitter du?

– Denne jobben er ikke uten risiko, men den som intet våger intet vinner. Vi er i en mindretallsregjering, så i realiteten kan jeg allerede stå uten arbeid i overmorgen, men jeg fokuserer på å gjøre en så god jobb som mulig. Så får det skje det som skjer. Min livserfaring er at det går stort sett bra, og at det alltid finnes nye muligheter. Jeg er født optimist.

– Du har brukt mye tid på politikk?

– Ja. Jeg var 24 år i kommunestyret. Det å være med på å bygge opp sitt lokalsamfunn er veldig givende og viktig. En bedrift eller en kommune blir aldri bedre enn de folka som engasjerer seg. For øvrig fortjener politikere og lokalpolitikere mye mer ros for at de bruker tiden sin på engasjement for sin kommune.

– Hvordan er tiden som politiker kontra tiden i privat næringsliv?

– Politikk er blitt et krevende yrke, og det er mange ulike problemstillinger. Du må akseptere å bli kjeftet opp og ned – fortjent eller ufortjent. Rollen som minister er hektisk på en måte jeg ikke kunne ha forestilt meg. Som ukependler jobber jeg hele tiden, men det har jeg ingen problemer med. Har du drevet egen næringsvirksomhet, er du også som regel alltid på jobb. Å være minister føles også som å være en del av konsernledelsen i Norge med statsministeren som konsernsjef.

Rollen som minister er hektisk på en måte jeg ikke kunne ha forestilt meg. Som ukependler jobber jeg hele tiden, men det har jeg ingen problemer med.

– Eier du eller Erna tiden din?

– I en slik jobb er det mange andre som eier tiden din, men regien har jeg sjøl. Jeg kan velge å si ja eller nei til ting, bortsett fra til statsministeren.

– Tok det deg lang tid å takke ja til jobben?

– Nei, ikke på denne. Erfaringen innenfor regjeringsapparatet er veldig spesiell, og noe de fleste bare får spørsmål om én gang i livet. Tilbudet om å bli statssekretær brukte jeg derimot mye mer tid på. Da gikk jeg til og med over fristen, fordi jeg måtte akseptere både å gå ned i lønn, slutte i jobben og flytte til Oslo.

– Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

– Normalt reiser fiskeriministeren mye utenlands for å promotere norsk sjømat. Det er det ingenting av nå, men vi har reist langs norskekysten. Det er veldig viktig å treffe folk i næringen slik at vi kan legge forholdene best mulig til rette for at de kan skape enda mer verdier og flere arbeidsplasser. Disse flotte familiebedriftene investerer ikke bare i egen bedrift, men i utviklingen av sitt lokalsamfunn. Nå er havbruksnæringen og fiskeriindustrien lønnsom, noe som er et godt utgangspunkt for å skape enda mer. Verden vil ha sunn norsk sjømat!

Venn i nøden: Odd Emil Ingebrigtsen kjøpte Breitlingen etter at familiebedriften var solgt. Klokken har innebygget nødpeiler som kan redde ham ut av kritiske situasjoner. Foto: Lene Tangevald-Jensen

Diskriminerer norsk eierskap

Ingebrigtsen bruker mye tid på sitt hjertebarn: å avskaffe formuesskatten på arbeidende kapital.

– Ja, det er den største hemskoen Norge har. Det er helt skandaløst at vi diskriminerer norsk eierskap. Vi må få slutt på det der! Små og store familiebedrifter blir rammet. Disse må betale formuesskatt på arbeidende kapital, uansett om det går bra eller dårlig, istedenfor at pengene går til investeringer og nye arbeidsplasser. Jeg har selv blitt rammet av dette, og da på det verst tenkelige tidspunkt.

Det er helt skandaløst at vi diskriminerer norsk eierskap. Vi må få slutt på det der!

– Burde flere politikere brukt tid i privat næringsliv?

– Ja, absolutt! Jeg er vokst opp i en liten familiebedrift, og kjenner til den enorme arbeidsmengden som ligger bak. Mye av det som blir sagt fra enkelte politikere er respektløst i forhold til den innsatsen som private bedriftseiere bidrar med for verdiskapningen i samfunnet, og som velferdsstaten er avhengig av. Mange politikere har tilsynelatende ikke peiling på hvor viktig det er å skape verdier som gir arbeidsplasser, og det kan se ut som de tror at arbeidsplasser blir til gjennom vedtak og bevilgninger! Jo lenger til venstre du kommer, jo verre er det. Arbeidsplasser og verdiskapning burde undras fra politisk spill. Ekstra skuffende er det når det presumptivt kommer fra seriøst hold i Arbeiderpartiet – de vet bedre!

Rett etter andre verdenskrig startet Ingebrigtsens far bokhandel og salg av kontormaskiner i Bodø. Han drev svært godt i mange år. Så ble både han og kona syk, i tillegg kom finanskrisen, og bedriften stod på randen av konkurs.

– Jeg husker godt da moderen fortalte oss at kemneren hadde vært på døra og gått igjennom inventaret som skulle tvangsselges. Du blir preget av slikt.

– Er tid penger?

– Akkurat nå har jeg fastlønn uansett hvor mye jeg jobber, men det er mange som lever av å selge timene sine, så slik sett er tid penger. Tid er også det mest dyrebare vi har og verdens knappeste ressurs. Derfor passer jeg godt på den.

Tid er også det mest dyrebare vi har og verdens knappeste ressurs. Derfor passer jeg godt på den.

– Politikerne bruker andres penger på andre formål og personer. Blir man rausere av det?

– Ja, og et svært viktig kontrollspørsmål som jeg ofte bruker er følgende: Ville du brukt egne penger på dette?

– Er det politisk ukorrekt å snakke om penger?

– Nei, jeg er oppvokst med en kremmersjel og har en barnlig glede av kremmerskap. Kunne jeg kjøpe noe for en krone og selge det for ti, var det utrolig artig.

– Ser du mye på klokken?

– Ja, det gjør jeg.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Breitling Emergency. En klokke som jeg kjøpte i 2004, rett etter at vi hadde solgt vår familiebedrift, Odds Bokhandel til Ark Bokhandel. Vi hadde bygd opp vår bokhandelsvirksomhet til å bli Nord-Norges største, og hadde rundt 65 millioner omsetning pr. år. Jeg følte meg kjemperik med 10 millioner på konto. Klokka kostet 40.000 kroner. Den har en nød-peiler. Trekker jeg ut knotten på toppen, kommer et helikopter og henter meg. Forhistorien til klokken er fra elgjakt. Vi var på jakt i urskogene i Lierne, og en tåkefull dag forsvant en av kompisene mine fra jaktlaget. Han gikk seg bort. Batteriet på mobilen døde, og vi lette etter ham hele natten. Heldigvis var det åtte plussgrader, og han ble funnet av Røde Kors dagen etter. Da jeg ble oppmerksom på denne klokken tenkte jeg at “dette her er en billig forsikring”, og den virker visstnok over hele verden. Uansett hvor du er, blir du hentet.

– Skal vi prøve?

– Nei, nei! Drar du ut den uten god grunn, får du en bot på 250.000 kroner. Før Breitlingen gikk jeg med en Casio til 1000 kroner som jeg fikk til min 40-årsdag. Jeg er egentlig ikke så opptatt av klokker, men denne har vært med meg i tykt og tynt i 16 år.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av klokker, men denne har vært med meg i tykt og tynt i 16 år.

Trent på ikke å bekymre seg

– Dveler du ved tid?

– Jeg er ekstremt fokusert på det som skal skje fremover. Jeg kaster ikke bort tid på tap eller nederlag. Jeg har alltid blikket rundt neste sving, og er mulighetsorientert. Så har jeg trent i flere år på å ikke bekymre meg unødvendig.

– Når begynte den treningen?

– Jeg ble inspirert boken til Dale Carnegie som ble gitt ut i 1936 og som heter Lev livet uten bekymringer. Den handler om folk som havner i kriser, men som klarer å reise seg igjen. De fleste bekymringer inntreffer aldri, så det er ingen vits i å bruke tid på slikt. Når du slutter å bruke tid på å tenke på alt som kan gå galt, øker også sjansene for at ting rett og slett går bra, og så frigjør det veldig mye krefter. Mentalitet er undervurdert. Når du går på tap, kan du også gjøre et valg: sutre eller se på nye muligheter. Jeg velger det siste. Så følger jeg regelen om at du skal være mot andre slik du vil at de skal være mot deg. Det å være snill og grei er undervurdert.

De fleste bekymringer inntreffer aldri, så det er ingen vits i å bruke tid på slikt.

– Har du hatt kriser i livet?

– Jeg ble skilt og det var vanskelig, men jeg er glad for å ha tatt de valgene jeg har gjort og at jeg nå er gift med Grete. Finanskrisen var også ekstremt tung. Jeg hadde presumptivt tapt alt jeg hadde tjent i årene før. Kriser kommer ofte som lyn fra klar himmel.

– Har du hatt øyeblikk hvor du har hatt lyst å gi opp?

– Aldri. Det går seg alltid til. Det er bare å gyve laus og finne løsninger.

– Er du stresset på tid?

– Nei, men jeg liker å føle at jeg har kontroll på tiden, å være litt føre var. Jeg har alltid sovet dårlig og lite. Jeg legger meg ved to-tiden og står opp senest syv. Det gjør at jeg får mer tid.

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– Ikke nå lenger, men før kom jeg alltid for sent. På ungdomsskolen var jeg den som bodde nærmest, men kom for sent hver eneste dag.

Før kom jeg alltid for sent. På ungdomsskolen var jeg den som bodde nærmest, men kom for sent hver eneste dag.

– Hva om andre kommer sent til deg?

– Da blir jeg irritert, men sender de beskjed, går det greit.

Skape sin egen fremtid

– Tror du på Gud?

– Nei, jeg gjør ikke det.

– Hva med evig tid og et liv etter døden?

– Jeg tror man må skape fremtiden si sjøl, og tar jeg feil, ser jeg på det som ren bonus. Sa ikke han Kristian Adolfsen her i spalten, som var dau i 30 minutter, at det var svart og skjedde ingenting?

– Jo. Lever du i nuet?

– Det har jeg måttet trene meg på. Jeg er ofte der fremme og tenker på morgendagen.

– Hva irriterer deg mest?

– Unødig klaging og syting, og folk som leter etter problemer og ikke er løsningsorienterte.

– Er det noe du angrer på?

– Nei, det har jeg ikke tid til. Jeg er fornøyd med livet.

– Er det noen sjanser du skulle hatt på nytt som du ikke grep?

– Nei, jeg griper mulighetene som kommer.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Da jeg vokste opp, leste vi ofte dikt av Arne Paasche Aasen. Et av dem, “I Alles Øine” handler om å være seg sjøl. I barndommen hadde vi dårlig råd, og jeg arvet alle klærne mine fra jentesøskenbarna og måtte gå med jentebusker med glidelås på sida. Fordi jeg var trygg, brydde jeg meg ikke noe om det. Jeg har liggende en diktbok her på pulten som heter Ord langs veien. Da min mellomste sønn skulle studere i Frankrike, fant han seg ikke til rette. Så fant han et dikt i denne boken som heter “Storskridaren” av Olav H. Hauge. Diktet handler om å være bra nok, og ikke å sammenligne seg med andre. Det gav ham mot.

– Har du alltid vært så blid?

Det er jo et selvstendig valg om du vil være i godt eller dårlig humør, men er du mest mulig blid og fornøyd, og ikke minst deg sjøl, blir livet mye lettere.

Portrett