– Du har brukt over 35 år i finansmarkedet. Hva har vært de største endringene over tid?
– Vel, da jeg begynte i 1983, gikk vi jo på kino midt på dagen når det var stille. Det går ikke i dag. I tillegg har markedet blitt ekstremt mye mer regulert, og det er mer profesjonalitet på både kjøper- og selgersiden. Vi må ha betydelig mer fundamental kompetanse. Tidligere kunne man være en eller to i et team på et stort prosjekt. Nå er man derimot seks til åtte personer.
Danket ut Rolex’n: Etter at han begynte å trene kjøpte Mads Syversen denne Garmin-klokken, som måler alt. – De første fjorten dagene brukte jeg mye tid på å analysere det meste, og gikk ekstra trapper og skritt. Foto: Eivind Yggeseth
Rolex og Garmin
Mads Syversen har ingen formell utdannelse, og er blant de ytterst få som i dag har gått alle gradene i systemet.
– Ja, jeg tok den interne utdannelsen, og fikk muligheten til det i DNC. Jeg startet på postavdelingen, og gikk deretter over til fondsavdelingen hvor jeg arbeidet med ordreregistrering, så ble jeg meglerassistent/børsmegler og deretter megler for utenlandske aksjer.
– Kunne du ønske at du hadde brukt tid på utdannelse?
– Jeg har dvelt ved det, ja. Iblant har det vært et savn, men skulle jeg likevel oppsummert noe er jeg faktisk takknemlig for at jeg ikke brukte tid på studier. Jeg tror på godt og vondt at hodet mitt er blitt litt enklere av den grunn – jeg tror at alt er mulig. En av de virkelige tingene jeg har lært av Kjell Inge, som vi har arbeidet med i mange år, er at han starter alltid med målet, ikke prosjektet, for så å se hvordan det utvikler seg. Han bestemmer seg for at dit skal man! Så er spørsmålet heller hvordan kommer vi oss dit. Det er noen terskler som du da skal gå over og som kan være av en litt friskere og positiv karakter, enn hvis du har en lang økonomisk utdannelse og begynner med spørsmål som: Går det, går det, går det? forklarer han.
– Det var forresten helt tilfeldig at jeg traff på Kjell Inge Røkke. Han var kunde i Orkla Finans internasjonal. Livet består av sekunder og tilfeldigheter, som hvem du treffer.
– Man blir kanskje risikoavers med utdannelse?
– Jeg vil ikke si at det er galt å ha en utdannelse, men jeg er happy med mitt tankesett. Samtidig må jeg nå forte meg å si med hensyn til barna mine at i den tiden vi nå lever i, er det ekstremt viktig å nettopp ha en utdannelse.
– Enkelte av dine tidligere kolleger, som Arne Fredly og Harald Moræus Hanssen, valgte å gå over til å bli investorer.
– Det hadde jeg aldri passet til. For å gjøre aksjeinvesteringer eller forvalte kapital må det andre hoder til enn mitt. Jeg er ingen analytiker, men en kundemann.
– Ser du mye på klokken?
– Nei, jeg har ikke brukt klokke på mange år, men jeg liker klokker og har noen hjemme. For meg er klokke mannens “smykke”. Den klokken jeg liker best er en gammel, stor Rolex, som jeg har kjøpt selv og som passer til meg. Etter at jeg begynte å trene kjøpte jeg denne Garmin-klokken, som måler alt. De første 14 dagene brukte jeg mye tid på å analysere det meste, og gikk ekstra trapper og skritt for å nå målene. Jeg har jo trent veldig dårlig de siste tre årene – men nå har jeg tatt tak.
Lærte at livet kan snu
– Apropos tid og ta tak: Du brukte seks måneder i 1994 og gikk ned 50 kilo?
– Ja, alt til sin tid. Den gang røkte jeg 40 Teddy uten filter om dagen, drakk fire liter kaffe og veide 115 kilo. Dit skal jeg ikke igjen. Vi har treningsrom her på jobben, og nå har jeg trent mer på de siste to månedene enn jeg har gjort på de siste tre årene. Jeg blir tynnere i håret, og tykkere ellers. Det er kanskje en litt uheldig kombinasjon?
– Sløser du med tid?
– Jeg sløser ikke med tid, og lærte ganske tidlig at livet ikke varer evig. Da jeg var 24 år, mistet jeg min eldre bror på 29 i en bilulykke i Afrika, hvor han var for å forberede en TV-innsamlingsaksjon. Det var bare oss to, og det plutselig å bli enebarn – å miste min beste venn – forandret sjelen og livet mitt. Det var helt forferdelig, men man lærer seg å leve med det som en familie. Jeg ville ikke at foreldrene mine skulle bekymre seg for meg, og på en måte ble jeg mer målrettet etter ulykken. Jeg hadde jo valgt ikke å studere. Før jeg jobbet på posten i DNC, solgte jeg hagemøbler på CC Vest, og var fornøyd med det. Som ung var jeg ikke bevisst hvor eller hva jeg ville i livet, men ulykken endret meg, forteller Syversen.
Det har blant annet resultert i at hver gang han har fått muligheter, har han alltid grepet dem.
– Det er ekstremt viktig. For når mulighetene banker på, er det fortsatt du som må reise deg og åpne døren. Tapet av min bror gjorde meg både hard og ydmyk. Noen mener at hendelsen medførte at min underliggende diabetes slo ut for fullt. Og når vi snakker om tid, de ganger jeg får føling, forsvinner alt som heter tid. Jeg aner ikke hvor jeg er eller hvor lenge er jeg borte. Så blålyset har ofte vært på besøk hjemme hos oss, men med årene har diabetesen blitt bedre. Det første jeg gjør når jeg kommer inn på et hotellrom, er å åpne en colaboks. Ikke for å drikke, men for å ha den klar på nattbordet.
Tapet av min bror gjorde meg både hard og ydmyk. Mads Syversen
Droppet pappaperm
– Tok du ut pappapermisjon?
– Nei, det var aldri noe tema hjemme hos oss. Min kone er siviløkonom fra Bergen, arbeidet i Orkla Finans og var eiendomsanalytiker. Vi var helt enige om arbeidsfordelingen hjemme da barna var små, og uten hennes innsats den gang hadde det ikke vært mulig for meg å jobbe så mye. Hun er i dag i full aktivitet med ulike styreverv. Og jeg er veldig stolt av både henne og mine tre barn.
– Bruker du av andres tid ved å komme for sent?
– Aldri.
– Hva om andre kommer for sent til deg?
– Det er få som gjør det, så det er ikke noe problem.
– Hva vil du helst bruke tiden din på?
– Jeg burde helt sikkert hatt et mer variert liv enn det jeg har, men jeg har slått meg til ro med hvordan jeg må jobbe for å utføre den oppgaven jeg har. Det krever kanskje litt mer forberedelser. Jeg har alltid brukt god tid på å tenke igjennom de møtene jeg skal inn i. Det er sjelden jeg er på hæla og spør om temaet.
Jeg har alltid brukt god tid på å tenke igjennom de møtene jeg skal inn i. Det er sjelden jeg er på hæla.
– Hvordan tar du det å tape penger personlig?
– Jeg har tapt mye selv, og det tar jeg egentlig ganske bra, tror jeg. Jeg kan ha en grubleperiode på noen dager kanskje. Så går jeg i en beslutningsfase på hvordan skal jeg håndtere dette. Når jeg så har håndtert det, legger jeg tapet bak meg og får det ut av systemet. Da ser jeg meg ikke tilbake.
– Er investorer blitt for kortsiktige og tenker kun på profitt?
– Nei, det føler jeg ikke. Snarere motsatt, det er færre som er kortsiktige.
– Er det politisk ukorrekt å arbeide med penger og å være opptatt av penger?
– Det får folk mene hva de vil om. Jeg har ingen problemer med det.
Ingen stor drømmer
– Har målene dine endret seg over tid?
– Nei. Jeg fokuserer heller ikke så mye på alder. Det jeg er opptatt av er at Arctic, som har eksistert i 12 år og har mange dyktige mennesker, skal fortsette å være et ledende finanshus. Vi har gjort noen generasjonsskifter på enkelte avdelinger, og det er sikkert naturlig at det kommer noe rundt meg også en dag. Det får tiden vise. Uavhengig om jeg er CEO eller administrerende så kommer jeg alltid til å arbeide her.
– Hva frykter du mest?
– Det er ikke noe spesielt jeg frykter.
– Har du noen gang tvilt på deg selv?
– Mange ganger. Det går litt på det å være en uskolert røver, men livserfaringen min har gjort at jeg har blitt tryggere på meg selv.
– Tror du på Gud?
– Noe er det der.
– Hva med et liv etter døden?
– Jeg bruker ikke så mye tid på å tenke på det.
– Er det tid du skulle hatt på nytt og gjort annerledes?
– Nei. Jeg er ingen stor drømmer i den forstand at jeg gjerne skulle gjort det eller det, eller at jeg angrer på at jeg ikke var fire uker der og reiste dit eller dit. Jeg holder på med mitt. Dette holder for meg. Så er det noen som sikkert synes at jeg er blitt litt mindre sosial og kjedeligere, men jeg tror min personlighet kommer bedre frem i mindre settinger enn i store – uansett. Jeg er fornøyd med livet. Det eneste jeg kanskje kunne brukt mer tid på, er å være enda mer takknemlig.
Jeg holder på med mitt. Dette holder for meg.
– Hva tror du din suksess skyldes?
– At når vi sier at dette kan vi levere, da leverer vi! Mottoet mitt har også vært: Alt er mulig. Det holder jeg ved. Barna mine ler når jeg sier dette, og jeg vet selvsagt at alt er ikke mulig. Men hvis du vil oppnå noe, må du ha den tanken. ↔
Siden 2018 har Kapital hvert nummer invitert kjente mennesker til å fortelle hva tid betyr for dem og hva de bruker den til. Er tiden noe som kommer eller er tiden noe som går? Hvor ofte ser de på klokken og hva slags tidsmåler bruker de, et påkostet armbåndsur eller får mobilen duge?
Les alle artiklene i Min tid-serien her.