– Vi er veldig fornøyde! Jeg opplever at det er stor interesse og stort engasjement både fra ledelsen og i styret for å fremme investorsynet. Nemlig: Hvordan er det eierne våre tenker og hvilke forventninger de har til oss, sier IR-sjef i DNB, Rune Helland, til Kapital.
Banken vant prisen for “Beste IR-team” både i 2015 og 2018, men den mest prestisjefylte prisen, “Åpen klasse”, har latt vente på seg, selv om selskapet har vært i finaleheatet hele 17 ganger, og flere ganger har blitt slått på målstreken, ifølge leder for Stockman-juryen, Ann Kristin Brautaset.
– DNB er nominert til sluttrunden flest ganger av alle selskapene, og derfor er det ordentlig gøy at de vinner begge klasser i år, sier Brautaset, som til daglig er nestleder i aksjeavdelingen i Folketrygdfondet, som totalt har 315 milliarder kroner under forvaltning. Ifølge jurylederen scoret vinneren spesielt godt på rapportering, årsregnskap og noter samt åpen, troverdig og konsistent informasjon.
– Hvorfor vippet det DNBs vei denne gang?
– Gjennom fjoråret kom DNB med en ny bærekraftstrategi der de forpliktet seg til nullutslipp i 2050 og sa klart hvor mye de måtte redusere utslippene i sin portefølje. Det var veldig positivt og kan ha bidratt til at de tok topplassseringene i år, tror jurylederen, som ser en tydelig trend i markedet der flere selskaper lanserer strategiske mål knyttet til ESG – miljø, samfunnsansvar og eierstyring.
– Det blir mer og mer en integrert del av strategien til selskapene å fortelle om både risiko og muligheter knyttet til ESG, ifølge Brautaset. Jurylederen legger sammen med en komité bestående av ulike markedsaktører til rette for at markedet, dvs. meglerhus og forvaltere, kan kåre vinnerne av Stockman-prisen. Den ble i sin tid etablert av Norske Finansanalytikeres Forening, som nå har skiftet navn til Forening for finansfag Norge (FFN).
Ifølge FFN-leder Mette Lindbæk var det et bevisst og riktig valg å ikke skille ut dette feltet i en egen pris, men gjøre ESG-rapportering til en integrert del av Stockman-prisen.
– Vi diskuterte om vi skulle ha en egen ESG-pris, men vi fant ut at dette måtte integreres, slik at rapporteringen, både for ESG og de ordinære områdene, stemte overens. Dermed blir ESG en integrert del av hele virksomheten, og ikke noe man pynter seg med, for slik er det jo ikke lenger. Men det krever mye kompetanse og kapasitet å integrere ESG, for det er så mange nye standarder, så det er blitt et krevende farvann å bevege seg i, sier Lindbæk.
– Er det mange tilfeller av grønnvasking?
– Det har nok vært endel tilfeller av grønnvasking de siste årene, men integrerte rapporter er viktig nettopp for å unngå dette.
Tett samarbeid
Når DNB også vinner prisen for “Beste IR-team”, skyldes det at finanskonsernet har en god fremstilling av relevante faktorer og vesentlige verdidrivere, de er tilgjengelige og svarer raskt på spørsmål. Profesjonalisert IR-arbeid med konsistent og lik informasjon til alle, lyder juryens forklaring. Aksjonærene mener de har god dialog, og DNB ber om deres innspill og lytter til markedet, er blant rosen som tilfaller Rune Helland og hans kolleger på IR.
– Nåværende toppsjef i DNB, Kjerstin Braathen, kom fra jobben som finansdirektør, tror du det har hatt noe å si for at IR-arbeidet blir vektlagt?
– Kjerstin er meget interessert, men også tidligere ledere og styremedlemmer har lagt vekt på investorenes syn. Vi har jevnlig presentasjoner for hovedledelsen og styret, og vi vet at interessen der er stor for tilbakemeldingene vi får fra våre eiere og investorer, sier Helland.
– Hvordan skal dette feires?
– Det er viktig at dette blir feiret på en måte som motiverer til fortsatt fokus og god jobb på IR-området. I IR-avdelingen er vi tre ansatte, men vi jobber tett sammen med regnskap, økonomisk analyse, treasury, kommunikasjon og juridisk. Samarbeidet på tvers av organisasjonen er ekstremt viktig for at dette skal bli bra, sier Helland, som tidligere har jobbet med IR i Orkla som senest tok dobbeltseier i 2007 (“Åpen klasse” og “Beste IR-team”).
– Var det på tide at Norges største finanskonsern også vant den gjeveste klassen “Åpen klasse” i Stockman-sammenheng?
– Vår viktigste rolle er å bygge tillit i investormarkedet, men det jeg særlig har lært de siste årene, er viktigheten av å dele tilbakemeldingene vi får fra investorene med flere i organisasjonen. Derfor holder vi interne presentasjoner hvor vi forklarer hvordan investorene tenker og hvordan de verdsetter oss. Hvorfor er finansielle mål så viktige for våre eiere? Jo, fordi disse målene er delvis basert på eiernes forventninger, svarer Helland på sitt eget spørsmål.
Vant i første finale
Også vinneren av den andre hovedklassen, prisen for mindre og mellomstore selskaper, satser grønt. Kategorien omfatter alle børsens selskaper, minus de 30 største. Årets vinner, entreprenøren AF Gruppen, har aldri før blitt nominert til finalerunden, og vinner således i første forsøk. Ifølge juryen scorer vinneren best på finansielle mål og utbyttepolitikk, delårsrapporter samt tydelig og langsiktig strategi. Selskapet får også ros for sin informasjon om industriutvikling og markedssituasjon.
– Jeg blir veldig stolt, for jeg vet hvor mye arbeid som blir lagt ned i detaljer for å få høy kvalitet. Vi er opptatt av å formidle den finansielle informasjonen på en forståelig måte og legger stor vekt på kommunikasjonen i dette, sier Anny Øen, konserndirektør for finans i AF Gruppen. Selskapet omsatte for nesten 28 milliarder i 2021 og er nest største norske entreprenør etter Veidekke, som omsatte for om lag ti milliarder mer.
– Hvorfor vinner dere i år, tror du?
– Vi har jobbet jevnt og trutt med å forbedre den finansielle informasjonen, så det har ikke skjedd noe kvantesprang, forskjellen er kanskje at nå har vi blitt sett i markedet, sier Øen.
Hun forteller at et team på 5–6 personer i finansavdelingen gjør størstedelen av IR-jobben og at de også får hjelp av kommunikasjonsavdelingen.
– Noen spesielle hendelser som kan forklare seieren?
– Vi prøver å være åpne og tydelige i den finansielle kommunikasjonen. Vi har en bred virksomhetsredegjørelse, og jeg tror vi får frem det vi gjør innen miljø og energi, avslutter konserndirektøren.
Dette er Stockman-prisen
Forening for finansfag, Norge (NFF) , tidligere Finansanalytikerforeningen, har siden 1988 delt ut Stockman-prisen til det børsnoterte selskap i Norge som er best til å informere løpende om sin virksomhet overfor finansmiljø og aksjonærer, og som basert på finansanalytiske prinsipper anses for å ha utgitt de beste års- og delårsrapporter.
Stockman-prisen deles ut i to hovedklasser, der den “åpne” klassen omfatter alle børsnoterte selskaper, mens klassen for mindre og mellomstore selskaper – som omfatter alle utenom de 30 største på børsen – skal favne alle dem som ikke alltid er gjenstand for det store investorpublikums oppmerksomhet. I tillegg kommer prisen for beste IR-team. Prisvinnere de siste to år unntas fra årets avstemming.
Får kritikk
Hvert år deler Stockman-juryen ut et forbedringsbrev til et selskap som utmerker seg på negativt vis. I år er det to selskaper som har fått like mange stemmer fra markedet, og derfor får begge på pukkelen. Adevinta, som er Schibsteds internasjonale rubrikkselskap, gikk på Oslo Børs våren 2019. I fjor landet selskapet oppkjøpet av eBays online rubrikkvirksomhet, et av de største oppkjøpene i norsk næringslivshistorie, etter et års drakamp med konkurransemyndigheter. Dette kan, ifølge juryen, være en formildende omstendighet for at markedet oppfattet IR-arbeidet deres som kritikkverdig. Stockman har fått innspill på at tilgangen på IR- og nøkkelpersonell var for dårlig, at selskapet var for lite synlige på seminarer og at de hadde for lite åpenhet og vilje til å besvare spørsmål. Man etterlyser også markedskommunikasjon som stemmer bedre med forventningene, og mener at estimater i perioder ble for optimistiske. I tillegg pekes det på manglende rapportering av tall som gjør det mulig å sammenligne med andre selskaper i samme bransje.
Marie De Scorbiac, VP Investor Relations and Corporate Affairs i Adevinta, ønsker ikke å kommentere kritikken spesifikt. Hun sier imidlertid at selskapet i fremtiden vil ta hensyn til punktene som har blitt kritisert og at selskapet vil gjøre forbedringer så langt det er mulig.
– Noen forbedringer er allerede gjort, og vi har iverksatt tiltak som skal forbedre IR-arbeidet vårt ytterligere, sier De Scorbiac til Kapital.
Får kritikk etter topplederbytte
Også merkevaregiganten Orkla får kritikk for manglende åpenhet og vilje til å besvare spørsmål. I tillegg ønsker markedet seg mer aktuell rapportering, spesielt om råvareeksponering og selskapets kostnads- og marginutvikling. Mye av kritikken har gått på eierstyring og selskapsledelse, og kommentarene fra markedet går på begrunnelse og prosessen rundt skiftet av CEO i april, hvor konsernsjef Jaan Ivar Semlitsch ble erstattet av sjefen for Stein Erik Hagens investeringsselskap Canica, Nils K. Selte.
– Vi setter pris på å få tilbakemeldingen og skal selvfølgelig se på hvordan vi kan forbedre oss, sier Kari Lindtvedt, IR-direktør i Orkla.