Lederhonorarene sto bom stille

Det er ingen stor endring, og den skyldes i første rekke de nye selskapene som er blitt flyttet opp på hovedlisten de siste par–tre årene. Her er det sjelden at honorarene for både styreleder og styremedlemmer matcher gjennomsnittet.

Men bråstoppen i honorarutviklingen betyr også at det fortsatt er svært langt igjen før snittet på Oslo Børs matcher nivået i våre naboland. I Sverige har for eksempel ingen av styrelederne i de 30 største selskapene et honorar på under 1,7 millioner kroner.

Noen unntak er det selvfølgelig også i Norge, noen selskaper matcher de svenske – og vel så det. Men det var heller ingen store hopp i honorarene for de best betalte styrelederne på Oslo Børs. Helt øverst på listen finner vi enda en gang arbeidende styreleder Bijan Rahmani i DNO   og Riulf Rustad i NorecoNOR. For begge disse to var det ingen økning i den årlige godtgjørelsen på henholdsvis 7,1 og 4,5 millioner kroner. Kristian Siem i Subsea 7   hadde til gjengjeld en økning på seks prosent til 1,7 millioner kroner.

Det klart største løftet blant de best betalte styrelederne hadde Orla Noonan i AdevintaADE. Med et honorar på 1,45 millioner kroner – og en økning på nærmere 40 prosent – er hun dermed også den best betalte kvinnelige styrelederen i børsnoterte selskaper.

Styreleder Ole Eirik Lerøy i Mowi   økte honoraret fra 1,2 til 1,4 millioner kroner. Her merker vi oss at alle styremedlemmene i oppdrettsselskapet blir oppfordret til å bruke minst 100.000 kroner av honoraret til å kjøpe aksjer.

Tolv over millionen

I Sverige får styrelederne i både Ericsson, Volvo og Handelsbanken over tre millioner i årlig godtgjørelse. Til sammenligning er det nå et dusin selskaper på vår hjemlige børs som betaler sine styreledere over millionen.

Ett nytt selskap krøp over millionen for aller første gang. Tomras   avgåtte styreleder Jan Olof Svensson fikk nemlig også et løft på nærmere 40 prosent til nøyaktig en million kroner.

Alle tallene i våre beregninger er hentet fra den styreperioden som ble avsluttet ved årets generalforsamlinger. Det vil i hovedsak si perioden april/juni 2021 til april/juni 2022. Flertallet av børsnoterte selskaper praktiserer fortsatt en modell der generalforsamlingene vedtar styrehonorarer med tilbakevirkende kraft, og derfor må vi også bruke disse tallene for samtlige selskaper for å få sammenlignbare tall.

Blant børsens tungvektere er det bare DNB   som gir styrelederen et honorar på over millionen. Olaug Svarva fikk for to år siden nærmest en dobling til 1,05 millioner kroner, og dette honoraret var uendret i den styreperioden som nå er avsluttet.

I alle disse tallene holder vi honorarene for arbeidet i styreutvalg utenfor, vi tar bare med “grunnlønnen"” Børsnoterte selskaper har flere både lovpålagte og frivillige utvalg, og medlemmene betales ekstra for arbeidet her – også styrelederen.

Børslokomotivene holder igjen

I Sverige er det børslokomotivene, selskapene med størst markedsverdi, som også honorerer styrelederne best. En rask kikk nedover listen over de høyeste styrelederhonorarene her i landet viser derimot at det er helt andre selskaper som ligger på topp.

Schibsted   ligger riktignok også over millionen, men selskaper som Orkla   , Equinor   , Aker BP   , Storebrand   , Norsk Hydro   , Telenor   og Yara   opererer alle med styrelederhonorarer godt under denne grensen.

Økningen av honorarene i disse selskapene er også svært moderate. Av de nevnte hadde Orkla og Norsk Hydro de største løftene. Orkla ga Stein Erik Hagen en økning på ti prosent til 970.000 kroner, mens styreleder Dag Mejdell i Norsk Hydro fikk en økning på syv prosent til 731.000 kroner.

Jon Erik Reinhardsen i Equinor, Øyvind Eriksen i Aker BP og Trond Berger i Yara fikk alle et løft på tre prosent, mens Didrik Munch i Storebrand og Gunn Wærsted i Telenor måtte nøye seg med et lønnsoppgjør på to prosent.

En av kjepphestene til folk som arbeider tett på styrearbeid og styrehonorarer er at styrelederen bør ha et honorar som ligger opp mot halvparten av konsernsjefens. Med den lønnsutviklingen som har skjedd for toppledelsen i de største børsnoterte selskapene de siste årene, er det liten tvil om at utviklingen har holdt svært ulik hastighet. Lønnen for konsernsjefene i børslokomotivene ligger med svært få unntak på godt over fem millioner kroner – det er altså lang vei opp før styrelederne er i nærheten av å få halvparten.

Mens gjennomsnittet for styrelederhonoraret falt marginalt til 600.000 kroner, holdt medianen seg helt i ro på 500.000 kroner.

I vårt utvalg på 150 børsnoterte selskaper beholdt temmelig nøyaktig en tredjedel honorarene uforandret. Blant honorarvinnerne, med en økning på over 50 prosent i styrelederhonorarene, finner vi selskaper som Atea   , Elkem   og Panoro Energy   .

I Atea fikk styreleder Ib Kunøe en økning på 67 prosent til 500.000 kroner, men han ligger fortsatt godt under gjennomsnittet. Zhigang Hao representerer de dominerende kinesiske eierne i Elkem, og med en økning på 60 prosent til 775.000 kroner er han nå godt over snittet.

Panoro Energys styreleder Julien Balkany fikk en økning på 50 prosent til 710.000 kroner.

Firedobling i Rana Gruber

Blant honorarvinnerne finner vi også flere av de relativt ferske noteringene på Oslo Børs. Saga Pure   er Øystein Stray Spetalens investeringsselskap innenfor den grønne industrien, som ble tatt opp på børsens hovedliste i mars i fjor. Selskapets styreleder fikk et løft i styrehonoraret på 80 prosent fra 140.000 til 250.000 kroner.

Flere av de andre ferske noteringene på hovedlisten er også med blant honorarvinnerne, men de opererer nesten uten unntak med tall som  befinner seg solid under gjennomsnittet. Et av unntakene er Aker Carbon Capture   , der avgåtte styreleder Henrik O. Madsen fikk en 50 prosents økning i lederhonoraret til 600.000 kroner. 

Blant de ferske noteringene på hovedlisten er det bare KahootsKAHOT styreleder Andreas Hansson som med 700.000 kroner kommer over gjennomsnittet. I tillegg til Aker Carbon Capture la også Aker Horizons   og Aker Biomarine   seg på 600.000 kroner.

Notering på børsens hovedliste førte naturlig nok til hektisk arbeid for de aktuelle selskapene, inkludert arbeidet med å beholde og rekruttere både styreleder og styremedlemmer.

Styrehonorarer vil alltid være en del av dette, men hvilke erfaringer selskapene har gjort i denne prosessen varierer en hel del.

Rana Gruber   er en av de aller ferskeste noteringene, selskapet ble tatt opp på hovedlisten i mars i år. I den styreperioden der noteringen ble gjennomført, lå honoraret for styrelederen helt i bunnen av skalaen – på 150.000 kroner.

Men det nivået ble vurdert som altfor lavt av både selskap og av valgkomiteen. Årets generalforsamling firedoblet derfor honoraret til styreleder Morten Støver. Han får nå 600.000 kroner for jobben i den perioden styret nå er inne i.

Hvert år går noen selskaper over til å vedta honorarene for den kommende styreperioden – den som nå er i full gang. Argumentet for en slik ordning er naturlig nok at styremedlemmene – ikke minst de nyvalgte – får langt større oversikt over hva de kan vente seg i godtgjørelser.

– Styrehonorarene ble økt betydelig i forbindelse med noteringen på hovedlisten. Dette var nødvendig for å tiltrekke seg de ønskede kandidatene til styret, sier leder for valgkomiteen i Rana Gruber, Leif Teksum.

Han er selv styreleder i LNS Eiendom, den største eieren i Rana Gruber.

– Rana Gruber jobber innenfor en bransje hvor det er lite spesialkompetanse i det norske samfunnet. Valgkomiteen ser derfor at det er et begrenset antall personer som kan sikre tilstrekkelig med spesialkompetanse i styret.

Teksum forteller at det på sikt vil være en utfordring å finne kandidater med relevant bakgrunn fra det norske markedet. Og at dette også vil kunne påvirke honorarnivåene for alle styremedlemmene. – Valgkomiteen har derfor vurdert det slik at det er naturlig å finne kandidater til styret fra andre nordiske land, eller fra utlandet for øvrig, dersom det er nødvendig med supplering av styret på et senere tidspunkt.

Men det var ikke vanskelig å fylle opp det styret som nå sitter. – Kandidatene som de største eierne foreslo sa seg alle villige til å tre inn i styret eller å fortsette. Det var heller ikke vanskelig å tilfredsstille kravene om kjønnsbalanse, sier Teksum.

Salmon Evolution   ble notert på hovedlisten i juli i fjor, og selskapet opererte allerede da med et honorar for styrelederen på 500.000 kroner. Årets generalforsamling gjorde ikke noe vedtak om den perioden vi nå er inne i.

– Det har heller ikke vært noe fokus på godtgjørelser, hverken for de som satt i det tidligere styret eller de som sitter i det nåværende, sier leder av valgkomiteen i Salmon Evolution, Frode Kjølås.

Helseselskapet Gentian Diagnostics   ble også tatt på hovedlisten i fjor, det skjedde i juni. Styreleder Tomas Settevik hadde da et årlig honorar på 250.000 kroner, og dette ble økt moderat til 300.000 kroner for inneværende periode.

– Vi har et veldig lavt honorar, innrømmer valgkomiteens leder Andreas Berdal Lorentzen. Han representerer Storebrand/Delphi-fondene, den fjerde største eieren i Gentian Diagnostics. – Men det har heller aldri vært noe tema i hverken rekrutteringen av nye eller for å beholde eksisterende styremedlemmer.

Til gjengjeld har selskapet svært mange stoler rundt styrebordet, og antallet styremedlemmer ble økt fra syv til åtte ved årets generalforsamling. – Det stemmer at vi økte styrehonorarene for denne perioden, men nivået på godtgjørelsen har egentlig ikke vært noen diskusjon med noen. Motivasjonen for de aller fleste er å bli med på å utvikle Gentian. Et såpass lite selskap som oss har vært svært bortskjemte i å tiltrekke oss kompetanse, konstaterer Lorentzen.

Energi betaler best

Gentian Diagnostics har fortsatt det laveste honoraret av helseselskapene på Oslo Børs. Til sammen er det et dusin selskaper i denne kategorien, og de to med de høyeste honorarene har også samme styreleder. Jan H. Egberts leder styremøtene i både Photocure og Nordic Nanovector, der han får henholdsvis 625.000 og 600.000 kroner for jobben.

Snittet for styrelederne innenfor helse ligger på 435.000 kroner – og er det laveste sammenlignet med de øvrige bransjene.

Snittet for energiselskapene er det klart høyeste og ligger på knapt over millionen. Da har vi tatt med DNO-honoraret på 7,1 millioner kroner. Hvis vi eliminerer dette, ender vi med et snitt på 780.000 kroner.

Alle de øvrige bransjene har et honorarsnitt på mellom 500.000 og 600.000 kroner. Finans betaler fortsatt best av disse, men snittet ble faktisk redusert fra 605.000 til 585.000 kroner.

Snitt-styrelederen i de omfattende bransjene Industri og IT opplevde derimot et lite løft. I industri fra 490.000 til 510.000 kroner og i IT fra 470.000 til 505.000 kroner.

Styrelederne i et dusin selskaper i begge de to bransjene Forbruksvarer og Konsumvarer hadde et snitthonorar på henholdsvis 555.000 og 545.000 kroner.